Ari Behn (1972–2019)

 Ari Behn in Stockholm, June 2013. Photo: © 2013 Frankie Fouganthin, Wikimedia Commons (Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license). 

The author and artist Ari Mikael Behn, former husband of Princess Märtha Louise of Norway, died in his home in Lommedalen, Bærum on 25 December 2019. On behalf of Behn's family his manager Geir Håkonsund released the following statement in the evening on Christmas Day:

It is with great sorrow in our hearts that we, the very closest next of kin to Ari Behn, have to announce that he today has taken his own life. We ask for respect for our privacy in the future.

The Norwegian Royal Court released the following statements by the King and Queen and by the Crown Prince and Crown Princess later the same evening (in English):

The death of Ari Behn

In connection with the death of Ari Behn, His Majesty The King and Her Majesty The Queen have issued the following statement:

It is with great sorrow that the Queen and I have learned of the death of Ari Behn. Ari was an important part of our family for many years, and we will bring many warm, good memories  of him forward with us. We are grateful that we had the chance to know him. We grieve for our grandchildren, who have lost their beloved father, and extend our deepest sympathy to his parents and siblings, who have lost a dear son and brother. We ask that respect be shown for the privacy of Ari’s closest family in this difficult time.

His Royal Highness Crown Prince Haakon and Her Royal Highness Crown Prince Mette-Marit issued the following statement:

Ari was a good friend, a much-loved member of the family and a fabulous uncle with whom we shared many of life’s precious moments. It is with great sadness we have learned of his passing. We were all extremely fond of Ari. Our thoughts at this time are with Maud, Leah, Emma, Princess Märtha Louise and Ari’s closest family.

Prime Minister Erna Solberg said among others that «I would like to express my sincere sympathy with Ari Behn's family and bereaved in connection with his tragic death. My thoughts go to everyone who was fond of him». Condolences have also been expressed by the Swedish and Danish royal courts as well as by many of Ari's friends.

The funeral service will take place in Oslo domkirke (Oslo Cathedral) on Friday 3 January 2020 at 1 p.m. The service, which will be open to everyone who wishes to attend, will be officiated by the Bishop of Oslo, Kari Veiteberg.

Ari Mikael Behn, who changed his surname from Bjørshol to Behn in 1996, was born in Århus, Denmark on 30 September 1972 as the eldest son of Olav Bjørshol and Marianne Solberg (who later took the surname Behn). He had two younger siblings. After having lived in among others England and Lavangen, Northern Norway, the family settled in Moss when Ari was 6 years old. Ari attended the Waldorf School (Steinerskolen) in Moss and later took a bachelor’s degree in history and religion from the University of Oslo.

Behn made his break-through as an author in 1999 with his collection of short stories called «Trist som faen» («Sad as hell»), which has sold more than 100 000 copies. He later among others wrote 4 novels and published 2 more collections of short stories as well as a play. While he received great reviews for his first collection, the reviews of his later works were more mixed. In the last years he achived great success with his art.

Ari Behn married Princess Märtha Louise, elder child of King Harald V and Queen Sonja, in the Nidaros Cathedral in Trondheim in 2002. They had 3 children – Maud Angelica (2003), Leah Isadora (2005) and Emma Tallulah (2008). In August 2016 the couple's separation was made public and they got divorced one year later.

Many people have laid flowers and lit candles at the Karl Johan statue in the Palace Square in Oslo following the death of Ari Behn. Photo: © 2019 Dag Trygsland Hoelseth.

Photo: © 2019 Dag Trygsland Hoelseth.

I always thought that Ari Behn and Princess Märtha Louise were wonderful together as a couple, and I was really sad when they left eachother. Behn was a colourful man who brought more life to the royal family. I never met Ari Behn. But everyone I know who met him had only good things to say about him – he was always friendly, warm and generous and included everyone. It is sad to know that he struggled and it is terrible that he felt he couldn't go on anylonger. The many expressions of praise after his death shows that he was loved and will be missed by many, not only by his closest family and friends.

He was often ridiculed because of his big words and «Bohemian style» and was called «dandy» and a bit «self-centred» and other less flattering descriptions. If people could only be more generous to eachother and accept people for the way they are and appreciate their different personalities. I guess I had my reservations about him in the beginning, but over the years I respected him more and more. He might have put up a facade sometimes, but in general he was true to himself and his ideals.

The tabloids and many royalty-watchers have described him as a controversial person. He certainly created headlines over the years – his political statements and his comments on a former royal staff member's working conditions come among others to mind – but I have always felt that his «controversial behaviour» has been exaggerated. Granted, I have myself been quoted in the press as saying – with the institution of the royal house in mind – that he sometimes created «a bit too much noise». In general I think the headlines have just been mild ripples on the water, as I have also said earlier. The king and queen welcomed Ari into their arms and have always said how fond they were of him. Naturally they gave him freedom to form his career independent of the royal family. Everyone who knows something about the royal house also know that Ari never spoke on behalf of the institution, only on behalf of himself. Obviously the king and queen and the royal family have been more generous than royalists and the royal-watching community, who tend to be more Catholic than the pope.

Ari Behn left behind his 3 children, his girl-friend Ebba, his parents, two younger siblings, other family members, his former wife Princess Märtha Louise and her family and many, many friends.

Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere (The Descendants of King Haakon VII and Queen Maud)

Foto: ©1910 Ernest Rude/Oslo Museum.

I forrige måned – 26. november nærmere bestemt – var det 150 år siden dronning Maud av Norge, født prinsesse Maud av Wales, ble født. I den anledning har jeg i høstnummeret av Genealogen – nr. 2, 2019 – bidratt med artikkelen Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere.

Jeg har i mange år forsket på og skrevet om kongelige temaer, men det er faktisk første gangen jeg selv har publisert en rent genealogisk artikkel om den norske kongefamilien. Området er dog langt fra ukjent for meg, for jeg har flere ganger hjulpet andre slektsforskere/slektsbokforfattere med diverse opplysninger om den norske kongefamilien og de inngifte familiene. Men stort sett har det vært snakk om spredte opplysninger, ikke hele kongefamilien samlet, så jeg har aldri systematisk gått igjennom hver genealogisk opplysning for Haakon og Mauds etterkommere og inngifte medlemmer. Nå har jeg laget en arbeidsfil med detaljerte kildeopplysninger – både primære og sekundære – og så vil jeg med arbeidsfilen som grunnlag utarbeide en publikasjonsfil hver gang det blir aktuelt. For jeg har planer om å oppdatere og publisere en ny slektsoversikt i forbindelse med et større kongelig-genealogisk prosjekt en gang i fremtiden. Derfor har jeg allerede oppdatert arbeidsfilen flere ganger etter at artikkelen i Genealogen ble levert, og har nylig fått flere nye opplysninger som snart vil bli lagt inn.

Den viktigste delen av artikkelen er selvsagt etterslektsoversikten. Men artikkelen inneholder også en innledning om hovedpersonene – Haakon VII og Maud – blant annet har jeg skrevet litt om deres fødsler og dåp. Videre har jeg to avsnitt om kilder, både primærkilder og de viktigste sekundærkildene. Jeg har dessuten redegjort for hvordan jeg har valgt å presentere etterslektsoversikten. Naturlig nok har jeg også en takkeliste tilegnet de som på ulik vis direkte eller indirekte har bidratt med opplysninger til artikkelen. En person i takkelisten har ikke bidratt til denne artikkelen spesifikt, men vedkommende ga meg i 2001 opplysninger som jeg ga videre til en annen forfatter, men da noen av disse detaljene ikke ble brukt den gangen, og derfor fant sin naturlige plass i min artikkel, så syntes jeg det var selvsagt å inkludere vedkommende.

Jeg understreker i presentasjonen at etterslektsoversikten langt fra er et resultat av nybrottsarbeid. Jeg har tatt utgangspunkt i slektsbøkene til Marlene Koenig og Ted Rosvall, men jeg har etter beste evne gjennomgått kirkebøker, lysingsprotokoller, dagspresse etc. for å ettergå opplysningene, og har dermed kunnet komme med noen rettelser og tilføyelser. Jeg har også fått med detaljer om fødsler i 2018 og 2019, så noe noe «nytt» har jeg også kunnet bidra med. Så har jeg av forskjellige årsaker ikke kommet helt i mål med alle detaljene jeg har forsøkt å finne innen deadline. En årsak er at jeg kom litt for sent i gang med prosjektet. Jeg foreslo artikkelen for redaktøren allerede i begynnelsen av juni, men likevel kom jeg ikke i gang før i august. I mellomtiden har det vært både travle tider på jobb og utenlandsferie har vært avviklet. I tillegg besøkte jeg for første gang Det kongelige mausoleum i sommer, og det ble det to artikler av på Slektshistoriewiki – Det kongelige mausoleum og Krypten, Akershus slottskirke. Kongelige temaer, om ikke annet.

Selv om antallet personer det er snakk om foreløbig er forholdsvis liten, tar det tid å forske og systematisere alle opplysningene. Kvaliteten må være den samme uansett hvor stor eller liten oppgaven er. Jeg sendte mer eller mindre parallelt ut henvendelser til diverse institusjoner (Skatteetaten, Arkivverket, Slottet) og privatpersoner, og fikk svar av mange, men langt fra alle. Noen svar fra Skatteetaten, som bestyrer Folkeregisteret, kom først i desember, etter at bladet hadde gått i trykken. Disse opplysningene var ikke «avgjørende», men viktige nok. Som tidligere nevnt vil de komme til nytte ved en senere anledning. Så må man ellers respektere at ikke alle ønsker å svare. Selv om man kunne tro at også ikke-kongelige etterkommere vil ha interesse av både prosjektet og at opplysningene om dem blir korrekte, så må man ha forståelse for at de av ulike grunner ikke svarer. I så måte er det ikke noe annerledes med dette prosjektet enn med andre jeg har vært involvert i. I 2009 publiserte jeg eksempelvis slektsheftet Slekten Robertsen fra Lillehavn i Lindesnes i forkant av et slektsstevne for min kones farmors slekt, og det var langt fra alle som svarte. Noen av hullene fikk jeg riktignok dekket gjennom andre kilder, men ikke alle hull ble tettet, og de utgjør vel brorparten av «minusene» i slektsheftet. Artikkelen om kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere har ikke tilsvarende mangler, men et og annet fødested skulle gjerne ha vært på plass. I noen tilfeller har jeg jo en anelse om hva svaret vil være, men jeg legger ikke inn slike opplysninger uten kildedekning.

I artikkelen har jeg også skrevet om hva slags detaljer man ev. tar med i en slektsoversikt utover de rent genealogiske. Noen tar også med yrke, utmerkelser, adresse, dødsårsak, gravsted osv. Jeg har valgt å ta med navn på de inngiftes foreldre og hvor de kommer fra, blant annet for å vise hvilken «geografisk spennvidde» etterkommerne og de inngifte representerer, og fordi det kan være til hjelp for de som først og fremst forsker på de inngiftes slekter. Jeg har ellers valgt å standardisere detaljene slik at de som er født inn i familien står oppført med navn og ev. tittel de hadde ved fødselen og med endringer som ikke er ekteskapsrelaterte beskrevet i brødteksten, mens inngifte får oppført navnet de hade ved inngått ekteskap og med fotnote for ev. endringer mellom fødsel og giftermål. Et eksempel her er Johan Martin Ferner, som 4 måneder gammel fikk slektsnavnet Ferner ved bevilling. Ferner-navnet var jo farens fornavn (Ferner Jacobsen).

Jeg har også forsøkt å gjengi stedsnavn og navn på fødselsinstitusjoner slik de lød på hendelsestidspunktet, men her kan jeg ikke garantere at alle opplysningene er korrekte. I noen tilfeller har jeg bare stedsnavn og ikke fødselsinstitusjoner overhodet. Det er mangler de fleste kan leve med, skulle en tro, men de kan jo komme med i en senere oppdatering.

Jeg har også påpekt det faktum at de fleste kongelige genealogiene ikke inkluderer samboerskap hvis det ikke er født barn inn i forholdet. Samboerskap kan jo være utfordrende å tidfeste, med glidende overganger fra første gangen tannbørsten er på plass til ny adresse er folkeregistrert. Det er utfordrende nok å få med seg alle samboerskapene, da ikke alle har nådd offentligheten. Jeg har dog valgt å ta med opplysninger der etterkommerne har hatt samboere i en årrekke og selvsagt må regnes som en del av familien. De har også vært invitert til kongelige evenementer og vært kjent gjennom media også i andre sammenhenger.

En litteraturliste er lagt til etter etterslektsoversikten. I noteapparatet har jeg blant annet av plasshensyn ikke tatt med alle henvisninger til primær- eller sekundærkilder, korrespondanse etc., men stort sett nøyd meg med noter der jeg har følt behov for å forklare nærmere. Øvrige kilder til de enkelte opplysninger kan fås på forespørsel.

Et tlfelle hvor jeg har gitt mer detaljerte opplysninger gjelder stedet hvor dronning Maud døde i 1938, 18 Bentinck Street i London. Jeg gjengir for ordens skyld noten i sin helhet:

I Morgenbladet 21. november 1938 nr. 320, dagen etter at Maud døde, stod det: «Dronningen avgikk ved døden på The London Clinic, 20 Devonshire Place, W 1, London, den klinikk hvor hun var operert. Dødsfallet kom så plutselig at kongen ikke nådde frem til sykeleiet.» Samme adresse oppgis i andre aviser samme dag, som Adresseavisen med flere, jf. også Møller, Arvid. Dronning Maud. Et portrett, Oslo: Cappelen, 1992, s. 232. Men i Lokalhistoriewikis artikkel om dronningen står det at hun døde på en klinikk i 18 Bentinck Street, en gate som også ligger i Marylebone. Lokalhistoriewikis kilde er Bomann-Larsen, Tor. Æresordet. Haakon & Maud. V, Oslo: Cappelen Damm, 2011, s. 212 og 214ff. Bomann-Larsen på sin side henviser til «KSO/HD» (Det Kongelige Slott/Haakon VIIs dagbøker), jf. notene, s. 583. Videre står det på forsiden i Dagbladet 23. november 1938 og i Aftenposten samme dag, s. 2, et bilde av klinikken med henvisning til adressen «Bentinck Street 18». Tor Bomann-Larsen bekrefter, med henvisning til legepapirene, deriblant dødsattesten, i en e-post 17. november 2017 at dronning Maud ble operert og døde i klinikken i 18 Bentinck Street. Navnet på klinikken er dog ukjent. I dag ligger det en klinikk med navnet Fortius Clinic på samme adresse.

De fleste av opplysningene er også gitt i Glücksburg-artikkelen i Slektshistoriewiki. Årsaken til at jeg har gjort såpass mye ut av dette er at jeg – med utgangspunkt i førstnevnte Morgenblad-oppslag – har kommet i skade for å viderebringe opplysninger som har vist seg å ikke stemme. Disse opplysningene har i minst ett tilfelle endt opp i en trykt publikasjon. Jeg kunne ha unnskyldt meg med at jeg faktisk hadde en kilde, og at jeg på daværende tidspunkt ikke hadde dronning Mauds dødssted som forskningsoppgave, men egentlig hadde andre ærend og derfor tok med meg de opplysningene jeg tilfeldigvis kom over. Men jeg vet at dette ikke holder. Man skal alltid lete etter flere – og helst uavhengige kilder – og i dette tilfellet tok det ikke lang tid etter dødsfallet før avisene viste til korrekt adresse. Det gjaldt bare å søke gjennom flere aviser over et større tidsrom. Det er mange år siden feilen ble begått, og jeg vil tro at jeg er en bedre slektsforsker nå enn den gang, men det må likevel beskrives som et av mine mindre stolte øyeblikk som slektsforsker.

I en slektsartikkel med så mange detaljer er det for øvrig ikke lett å ikke begå feil, samme hvor mye man prøver for å unngå dem. Det skal ikke mer enn et tastetrykk til for at en dato blir feilskrevet. Jeg vil derfor som alltid sette pris på korreksjoner, tilføyelser og andre innspill slik at neste oppdatering forhåpentligvis blir enda bedre.

English summary: This blog article in Norwegian is a presentation of my article Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere («The Descendants of King Haakon VII and Queen Maud»), which was published in the latest issue (no. 2, 2019) of Genealogen, the bi-annual periodical of The Norwegian Genealogical Society, in connection with the 150th anniversary of Queen Maud's birth of 26 November.

Towards the end of my blog article I mention that I have been unfortunate enough to pass on details about Queen Maud's death place which turned out to be wrong. I have alleged that she died at The London Clinic in 20 Devonshire Place, while she in fact died in a private clinic in 18 Bentinck Street. Not too far from eachother, but still ... The incorrect details have been printed in at least one genealogical work. I could as an excuse stress that the information was based on a trustworthy source, and that I at the time was not searching for Queen Maud's place of death – it was just something I came over when I was working on something else – but I know it is not good enough. One should always look for more – and preferably independent – sources, and in this instance it didn't take too long after the death before the newspapers got the correct address. I should have searched through more newspapers for a longer period. This is all a long time ago, and I like to think that I have become a better genealogist since then, but it has to be said that this can only be described as one of my less proud moments as a genealogist.

Updated last time on Thursday 12 December 2019 at 10.40 (missing word in one sentence inserted).

Genealogen nr. 2, 2019

Siste utgave av Genealogen (nr. 2, 2019), medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom endelig i posten i går. Vanligvis kommer høstnummeret ut i månedsskiftet oktober/november, men denne gangen ble det noe forsinket, blant annet på grunn av utfordringer med stofftilgang. Men den som venter på noe godt ...

Høstnummeret kan by på flere interessante artikler. Min egen artikkel kan jeg selvsagt ikke bedømme selv, men jeg tenker å presentere den i en egen bloggartikkel senere. Uansett, her er innholdsfortegnelsen:

• Ibsen-forskning og genealogi av Leif B. Kristensen
• Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere av Dag Trygsland Hoelseth
• Kapellan Bersvend Joensen Hexem og hans ukjente hustru av Inge A. Ramberg
• Matrosen fra Bergen. En beretning om Jacob De Lange 1799–1811 av Ingrid B. Nielsen, Jette Bøgvad og Torger Børresen
• Universitetet i Rostock 600 år (1419–2019) av Are S. Gustavsen
• Jakten på Durek David Verretts norske aner av Elin Galtung Lihaug
• RootsTech London 24.–26. oktober 2019 av Gyrid Jørgensen og Grete Singstad Paulsen
• Mysteriet Josefine av David Widerberg Howden
• Renovering av slektstreet av Rune Nedrud
• Slektsforskning med DNA – på norsk med norske eksempler av Are S. Gustavsen (bokanmeldelse av Peter Sjölunds bok Slektsforskning med DNA, oversatt og tilrettelagt av Rune Nedrud og David Widerberg Howden).

I tillegg kan man som vanlig finne medlemssider. Foreningen ønsker blant annet flere frivillige til ulike oppgaver. Leserne får også med seg en aktivitetskalender for perioden november til februar. På grunn av forsinkelsen er det dog bare arrangementene i januar og februar som fortsatt er aktuelle. Men alle disse arrangementene tidligere i høst har jo vært godt markedsført på hjemmeside og Facebook. Foreningen informerer ellers at det tradisjonelle høstmøtet i foreningen ikke lenger vil bli avholdt, blant annet fordi NSF nå har så mange foredrag i løpet av året, i tillegg til blant annet Genea-LAN, kurs m.m., slik at man anser at foreningen har nok av tilbud til medlemmene. På de siste par sidene har også protokollen fra årsmøtet i mai 2019 funnet sin plass.

Ibsen-artikkelen har sin bakgrunn i debatten som fulgte utgivelsen av Sverre Mørkhagens biografi Ibsen ... den mærkelige Mand (Gyldendal 2019), der han ga nytt liv til den gamle påstanden om at Henrik Ibsen som 15-åring hadde satt barn på en 2 år yngre jente. Se også Digitalarkivets brukerforum om dette.

I artikkelen Mysteriet Josefine redegjør David Widerberg Howden om sin slektsforskning og DNA-analyser i forbindelse med TV2-programmet «Åsted Norge» tidligere i høst. Han vil fortelle mer om dette i et foredrag i NSFs regi i februar. Se ellers TV2s pressemelding om programmet samt MyHeritage blog.

Ellers er det positivt at det ikke bare er gjengangere blant artikkelforfatterne denne gangen. Både Leif B. Kristensen, David Widerberg Howden og såvidt jeg vet også Inge A. Ramberg samt trekløveret bak Matrosen fra Bergen-artikkelen debuterer med bidrag til Genealogen.

Rojale temaer er faktisk sjelden vare i NSFs medlemsblad. Denne gangen er det to artikler – foruten mitt bidrag så har Elin Galtung Lihaug skrevet om de norske anene til sjamanen Durek Verrett. Han er langt fra rojal, men er godt kjent som kjæresten til prinsesse Märtha Louise. Mye av jakten på de norske anene foregikk for øvrig i Digitalarkivets brukerforum. Lihaug har også holdt foredrag om samme emne i NSFs regi tidligere i høst.

Jeg er vanligvis korrekturleser for medlemsbladet, hvilket betyr at det er lite nytt for meg når bladet endelig kommer i postkassen. Men denne gangen har jeg kun lest igjennom min egen artikkel samt forhåndslest artiklene til Lihaug, Nedrud Jørgensen og Paulsen. Mye reising i oktober er hovedårsaken til at jeg ikke fikk bidra så mye denne gangen. Jeg overser jo skrivefeil etc. jeg også – ingen er ufeilbarlige – men jeg ser jo at enkelte deler kunne ha vært gjennom en korrekturrunde eller to til. Jeg har tidligere bedt om at redaktøren skaffer til veie minst én korrekturleser til, og håper at noen lar seg kalle. At forfatterpresentasjonen i min egen artikkel har falt ut kan jeg kanskje skylde på meg selv for siden jeg ikke la merke til det under den siste gjennomlesingen ...

Men småfeilene forstyrrer etter min mening ikke leseopplevelsen. Alt i alt synes jeg det er mye godt lesestoff denne gangen, og jeg håper øvrige lesere synes det samme. Og kanskje er det flere som kunne tenke seg å bidra med en artikkel eller to i fremtidige utgaver?

Short summary in English: The aticle presents the contents of the latest issue of Genealogen, the bi-annual periodical of The Norwegian Genealogical Society.

Updated last time on Wednesday 11 December 2019 at 23.10 (link added).