Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i posten i begynnelsen av forrige uke. Det er en omfangsrik utgave på hele 80 sider + omslagssider. Det vanlige tallet er 64 sider. Redaktør Rune Nedrud har denne gangen gjort plass til 3 store artikler, i tillegg til foreningsstoff.
Innholdsfortegnelse:
- Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?, s. 2–23.
- Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser, s. 24–30.
- Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2023, s. 30–31.
- Revisjonsberetning, s. 31.
- Regnskap, s. 32.
- Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024, s. 33.
- Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet, s. 34–84.
Jeg har ventet lenge på at noen skulle ta fatt på de eldste generasjonene til Stenersen-slekten fra Gausdal. I fjor høst jobbet jeg en del med den andre store Stenersen-slekten, nærmere bestemt sørlandsslekten, og da kom jeg jo underveis borti en del medlemmer fra gudbrandsdalsslekten (gausdalslekten) og som det var viktig å holde fra hverandre. Jeg merket meg at det i diverse fora var en del kommentarer om feil i de eldre generasjonene til gausdalslekten. I tilfelle jeg også skulle gjøre noe ut av Stenersen-slekten fra Gausdal i Slektshistoriewiki håpet jeg at noen tok tak i de mange spørsmålene knyttet til tidligere publikasjoner. Ikke overraskende ble den mannen Ole Arild Vesthagen, og flere enn undertegnede, som for øvrig ikke har noen kobling til denne delen av Gudbrandsdalen, burde takke ham for det! Jeg siterer likeså godt ingressen til artikkelen:
Noen av de eldre utgreide slektslinjene fra Gudbrandsdalen behøver uten tvil å gjennomgås ved bruk av kilder som har blitt adskillig mer tilgjengelige enn de var på den tiden disse slektslinjene ble beskrevet av slektsforskere som var aktive for omkring 50 og 100 år siden. En av disse slektene er slektskretsen på Vålen i Gausdal. I denne artikkelen vil det bli framlagt beviser for at Svend Stenersen Vålens forfedre ikke kan ha vært de samme som ble beskrevet i utgitte publikasjoner i 1828 og 1924 og dermed også har blitt spredd til utallige slektstavler på nett og på private slektstavler rundt om i hele landet og utlandet.
Feil i slektstavler på nett er dessverre seiglivede, så det skal bli spennende å se hvor raskt den nye forskningsstatusen vil gjøre seg gjeldende. Jeg er redd for at det vil ta sin tid. Helt borte vil nok feilene aldri bli.
I artikkelen «Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde» i Genealogen nr. 2, 2023 var det enkelte feil, og en del oppdateringer og segl kom ikke med. Dette har Lisbeth Løchen bøtt på i artikkelen Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser.
Trond H. Bergstrøms artikkel En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet er på hele 51 sider, noe som til dels forklarer hvorfor utgaven er blitt utvidet med 16 sider. Redaktøren skriver: «Den siste artikkelen er såpass lang at redaksjonen har blitt nødt til å dele den i to deler.» Men så langt jeg kan se fremkommer det ikke av artikkelen at det kommer en del 2. Hvis det er tilfelle at artikkelen er delt i to så lurer jeg på hvor lang den var i utgangspunktet! Uansett, det er en god og svært detaljert artikkel som tar utgangspunkt i skiftet etter Ellef Ellefsen (Moksnes Ytre) på Frosta datert 2. januar 1769. Ellef ble begravet 25. juni 1768 og etterlot seg kona Mali Kristoffersdatter, 3 helbrødre, 2 helsøstre, 3 halvbrødre og 3 halvsøstre, hvis jeg har telt riktig. Forfatteren gjør rede for alle hel- og halvsøsknene, i tillegg til foreldrene til søskenflokken, og kartlegger også noen av de inngiftede i søskenflokken, herunder slekter som Heins/Heintz, Hiermin(d) og Wendelbo samt Balch.
Jeg har ikke så mye å legge til her, men lurer på om i hvert fall to av artiklene mer naturlig hadde hørt hjemme i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i stedet. Spørsmålet om hva som hører best hjemme hvor har jeg tatt opp tidligere i min omtale av Genealogen nr. 1, 2022. NST er et fagfellevurdert tidsskrift og skal inneholde genealogisk forskning, mens Genealogen i utgangspunktet skal være et medlemsblad. Det har dog spesielt under Nedrud utviklet seg til et NST «light», et genealogisk tidsskrift der terskelen for å få ting på trykk er lavere enn i NST. Men det er ikke alltid lett å se forskjellen på de to tidsskriftene, da det er artikler som like naturlig kunne vært publisert i NST eller omvendt. (En annen forskjell, og nå er jeg kanskje litt slem, er at Genealogen alltid kommer ut til fastsatt tid, mens det nå har gått over 2 år siden forrige utgave av NST.) Hva som kommer på trykk i Genealogen er selvsagt redaktørens gebiet, men selv tenker jeg at det – i tillegg til medlemsstoffet, som det gjerne kunne vært mer av – burde vært flere artikler som omhandler kilder og metode som leserne kan lære mer av. Et naturlig forbilde i så måte er NGS Magazine, medlemsbladet til den amerikanske foreningen National Genealogical Society. Denne foreningen utgir også National Genealogical Society Quarterly, som danner parallellen til NST. En annen parallell er New England Historic Genealogical Society, som utgir tidsskriftene American Ancestors Magasine og The New England Historical and Genealogical Register (gjerne forkortet til The Register). Men selvsagt gjenstår jo utfordringen: noen må jo skrive disse artiklene om metodiske problemstillinger og bruk av ulike (og gjerne mindre kjente) kilder! Redaktøren skriver som en fortsettelse av kommentaren til Bergstrøms artikkel: «Det hadde vært ønskelig med noen mindre artikler og kortere type stoff, men vi får se om det kan bli mer slikt stoff i kommende numre. Det er i alle fall gode bidrag også denne gangen og det ser ut til at tilgangen på stoff ikke blir mindre selv om medlemstallet i foreningen dessverre blir litt mindre år for år.»
Årsberetningen gir et godt innblikk i foreningens aktiviteter det siste året, og de viktigste prosjektene har vært digitalisering av biblioteket og i tilknytning til dette utviklingen av nettsiden, avholdelsen av en foredragsserie om bruk av DNA i slektsforskning og arbeidet med ny slektsforskerkonferanse høsten 2024. Når det gjelder medlemstallet, så er det oppgitt til 1378 per 31. desember 2023, som «er en nedgang fra xxx året før». Det er lett å glemme å søke ut alle xxxx-ene! Men tallet skal så langt jeg erfarer være 1404.
I tillegg til ovennevnte inviterer foreningen til medlemstur til Toten, med innlagte stopp ved Balke kirke, Hoff kirke og amtmannsgården Steinberg. Turen anbefales! Jeg besøkte Hoff kirke og Steinberg samt andre steder rundt Mjøsa i fjor og blir derfor ikke selv med på årets medlemstur. Konfirmasjonen til en nevø er dog hovedgrunnen til at jeg ikke kan bli med denne gangen.
Ikke glem Slektsforskerkonferansen 2024, som finner sted i Oslo kongressenter 16.–17. november 2024, og som kan skilte med foredragsholdere som Peter Sjölund, Yngve Nedrebø og Kristian Hunskaar med flere. Bli med, bli med!
Jeg har for øvrig bidratt med korrekturlesingen av hovedartiklene og foreningsstoffet. Det som står igjen av feil tar jeg selvsagt delvis ansvaret for – det er ikke mulig å få med seg alt. Derfor er flere korrekturlesere ønskelig! Og selvsagt hender det også at redaktøren overser en og annen av mine kommentarer, sånt kan jo skje når det haster med å få sendt bladet av gårde til trykkeriet, eller velger å ikke ta hensyn til alt jeg har hengt meg opp i.
Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society.
Oppdatert tirsdag 14. mai 2024 kl. 07:55 (tyrkleif rettet opp), onsdag 21. august 2024 kl. 10:40 (flere tyrkleifer m.m.).
