Genealogen nr. 2, 2017

Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, er nettopp kommet uit med en ny utgave (nr. 2, 2017). På forsiden pryder et kart over Orknøyene. Kartet, som er en håndtegnet versjon av historikeren P.A. Munch, er hentet fra Nasjonalbibliotekets kartsamling. Illustrasjonen er valgt fordi den lengste artikkelen i denne utgaven dreier seg om slekten Dishington, som kom fra Orknøyene og slo seg ned i Bergen. Fra innholdet gjengis:

• Formannens spalte: For deg som vil videre
• Are S. Gustavsen: Skoleholderen fra Gausdal. Tore Anderssøn Kvisberg – et 1700-talls eksempel fra den innenlandske migrasjon
• Rønnaug Hartz: En 13-årings dagbok fra 1850-tallet
• Petter Falch Vennemoe: Jacob Andersen Dishington
• Dag Trygsland Hoelseth: Mer om Rosenbaum og Rogg
• Lisbeth Løchen: 200-årsjubileum for skipet De Zee Ploegs havari utenfor Bergen

Det er gitt plass til to anmeldelser denne gangen. Are S. Gustavsen har gitt sine inntrykk av Rune Nedruds tobindsverk Sikt og sakefall 1612-1695 for Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres og Land, utgitt 2016, og Sikt og sakefall 1606-1695 for Gudbrandsdalen, utgitt i 2017, i artikkelen «Opplysende om livets mange skyggesider», mens undertegnede har gitt en presentasjon av The Central Iowa Norwegian Project og anmeldt første bind av Arlen Twedts The Central Iowa Norwegians, utgitt i 2017.

Videre inneholder Genealogen foreningsstoff slik som et medlemsblad skal ha, slik som protokoll fra årsmøtet 2017 og en oversikt over donerte bøker til NSFs bibliotek fra oktober 2016 til oktober 2017.

Mitt hovedbidrag denne gangen er altså artikkelen Mer om Rosenbaum og Rogg. Kanskje ikke den mest prosaiske tittelen, men den indikerer i hvert fall at jeg har fulgt opp artikkelen Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg, som ble publisert i Genealogen nr. 1, 2017. Artikkelen omhandlet brødrene Halvard, Karl Marius «Kalle» og Henry Conrad Rosenbaum, som i 1939 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Rogg. I artikkelen skrev jeg litt om navnebevillinger som kilde og litt om hva som motiverte brødrenes ønske om å skifte slektsnavn. I tillegg ga jeg en presentasjon av de tre brødrene og inkluderte samtidig en kort genealogisk oversikt over de tre brødrene og deres nærmeste slektskrets, som inkluderte to halvsøstre, en antatt halvbror samt brødrenes foreldre Henry Conrad Rosenbaum (d.e.) (1878–1949) og Harriet Rosenbaum, f. Kristensen (1881–1965). Jeg kom ikke helt i mål med genealogien – det var fortsatt noen uavklarte spørsmål som stod igjen ved deadline. Det skyldtes delvis at jeg kom litt for sent i gang med prosjektet – det var jo navnebevillingen jeg først og fremst hadde tenkt å fokusere på – og delvis at jeg ikke var kreativ nok i letingen etter kilder. Prosjektet ble også større enn jeg hadde opprinnelig planlagt. Etter at jeg leverte artikkelen, har jeg funnet ytterligere informasjon om slektskretsen, og som både utfyller og korrigerer artikkelen. Blant nyhetene er detaljer om farmoren og farmoren til Henry Conrad Rosenbaum (d.e.), som ble født i Edinburgh og deretter etterlatt hos fosterforeldre i Norge mens foreldrene Adolf Rosenbaum, f. ca. 1853, angivelig i Hamburg, og Helle Johanne Nilsen (Nilsdatter), f. 1855 i Sande, emigrerte til USA. Jeg har ennå ikke funnet spor etter dem, så det får eventuelt bli et senere prosjekt.

Men jeg kom endelig i mål med Henry Conrads datter med Anna Mathilde Ingebrigtsen, Magdalena Henriette Rosenbaum, som var født i Larvik i 1909, oppvokst i Tjølling og levde størsteparten av sitt voksne liv som gift og enke i Sandefjord, der hun døde i 1985. Underveis har jeg forsøkt å beskrive hvilke metoder jeg brukte for å komme frem til resultatet. Jeg sporet til slutt opp ett av Magdalenas barnebarn, som bidro med mange opplysninger. Jeg har dessverre ikke kommet til bunns i mysteriet om hvor det ble av Henry Odvar Rosenbaum, f. 1909, den antatte sønnen Henry Conrad Rosenbaum (d.e.) fikk med Olava Diderikke Stubberud (1876–1962). Men jeg har spor som jeg håper å kunne følge opp utover vinteren. Det fortelles for øvrig at Henry Conrad antagelig også ble far til et tredje utenomekteskapelig barn. Det er med andre ord mange tråder å nøste opp, men en spennende slekt å studere. Verken forrige eller herværende artikkel om Rosenbaum-Rogg-slekten gir en fullstendig oversikt over etterslekten. Det var heller aldri meningen. Men artiklene gir i hvert fall et godt utgangspunkt for videre studier. I tillegg er slektskretsen til Magdalena, med de mange halv- og stesøsknene i Holtan-slekten i Tjølling, også verdt å studere videre for de som vil ta utfordringen.

Oppdatert onsdag 1. november 2017 kl. 13.20 (tyrkleif rettet opp).