For å ta begynnelsen først: Flott forside med bilde av «Førstereisgutten» ved Kanalbrua i Tønsberg, utført av billedhugger Carl E. Paulsen. Fotografen er Tor Gervin, som er redaktør for tidsskriftet.
Et medlemsblad skal helst inneholde informasjon om foreningens aktiviteter, og Slekt og Data Vestfolds leder John Ludvigsen tar innledningsvis leserne gjennom det som er nytt og det som er på trappene i høst.
Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har i samarbeid med Larvik kommune og Slekt og Data for fjerde år på rad arrangert en slektsforskerkonkurranse for elevene. Konkurransen gir elevene mulighet til å jobbe med ulike kilder og lære kildekritikk. Dessuten får elevene god trening i å skrive en fagtekst og får mer bevissthet om betydningen av lokalhistorie. Vinneren av konkurransen i år ble Aasmund Haatveit, som har skrevet om sin tippoldefar av samme navn. Herværende utgave har intervju med vinneren, som også har fått artikkelen på trykk. Haatveit den eldre var for øvrig født på Groven i Vinje i Telemark i 1836 og vokste etter hvert opp hos fosterforeldre på gåren Tjønn. I 1869 kjøpte han gården Håtveit i Morgedal, men flyttet dit først 4 år senere. Han ble gift med Kriste Aslaksdatter Særend, f. 1848, også hun fra Vinje, i 1876, og de fikk 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp. Kriste døde i 1916, Aasmund i 1928. Det er en god og velskreven artikkel og forhåpentligvis gir seieren en oppmuntring til å gjøre mer slektsarbeid senere. Det er uansett et flott prosjekt som skolen har dratt i gang og som den forhåpentligvis vil fortsette med. Det kan vel ikke være den eneste skolen som har en slik konkurranse? Hvis ikke så går herved oppfordringen!
Min far Bjørn Hoelseth, tidligere blant annet redaktør og journalist i Sandefjords Blad, har skrevet en rekke lokalhistoriske artikler opp gjennom årene, og han har denne gangen bidratt med artikkelen «En modig og rakrygget redaktør. Vestfold Fremtid – Norges første illegale avis» om Sverre Hjertholm (1887–1971) som trosset tyskernes sensur og som ble den første redaktøren som ble fengslet for det. Artikkelen ble første gang skrevet for Sandefjord Lokalhistoriske Senter og publisert i Sandefjords Blad (30. april 2016). Den eneste forskjellen mellom artiklene er at redaktør Gervin har lagt til et forsidebilde av Vestfold Fremtid 11. april 1940. Jeg bidro med noen få opplysninger til artikkelen, som ellers har lite slektshistorie å by på, men kan heller plasseres i kategoriene personhistorie, krigshistorie og pressehistorie.
Neste artikkel, «Kaksens kanne og litt til», er skrevet av Trygve Bruun og omhandler Kongsberg-slekten Bruun (stamektepar jernverkseier Jens Olufsen Brun, d. 1707, og Anne Dorthea Paulsdatter, d. 1709), og en sølvkanne fra ca. 1690 og en messehagel fra ca. 1700. Sølvkannen er inskribert med navnene til ekteparet og sønnen Ole/Olle og som nå er utstilt i Albert & Victoria Museum i London! Messehagelen ble donert av ekteparet til Kongsberg kirke. Disse kulturminnene forteller selvsagt mye om familiens status. Artikkelen sa ellers ikke så mye om det er en forbindelse mellom jernverkseierens slekt og en av de andre kjente Bruun-slektene (se Slektshistoriewiki og Lokalhistoriewiki), eller om det er snakk om enda en Bruun-slekt. Jeg har ikke tid til å sette meg inn i dette akkurat nå. Et (uleselig) slektstre er avbildet i bladet. Trygve Bruun nevner ellers en Aftenposten-artikkel som blant annet omtaler ovennevnte sølvkanne og daterer artikkelen til «1960-årene». Jeg finner ved søk i Aftenposten Arkiv en artikkel av Ada Polak i Aftenposten 10. april 1976. Den har tittelen «Mye fint gammelt norsk sølv i Storbritannia» og har ellers en underoverskrift «Kaksens kanne» som Trygve Bruun viser til, så det er kanskje denne artikkelen han mener? Uansett, jeg håper artikkelforfatteren gjør alvor av tankene om å forske mer på Bruun-slekten fra Kongsberg og etter hvert får publisert en slektsartikkel.
Morten Thorvaldsen ble i våres valgt til ny leder i Slekt og Data sentralt etter Tone Eli Moseid, og DIZ har i den forbindelse et intervju med ham.
Et slektshistorisk tidsskrift skal gjerne ha artikler om arkiver, slektshistoriske kilder og verktøy, og DIZ har denne gangen to slike – en om Lensmannens dødsfallsprotokoll i Digitalarkivet og en med nærmere informasjon om Arkivverkets nye skjemaer for å få hjelp til å finne kilder og opplysninger.
Alt i alt en utgave med variert innhold og som vitner om en lokalforening med mange jern i ilden.
No comments:
Post a Comment