Royal golden wedding in Norway

King Harald V and Queen Sonja of Norway celebrated their 50th wedding anniversery today. The golden wedding was among others marked by a special service in Oslo domkirke (Oslo Cathedral), the same church were they were married in 1968.

It is not easy to find photos from the 1968 wedding which are not copyrighted. But here is one photo (from a distance!) when the bridal couple came out of the church after the ceremony. Photo: Unknown/Oslo Museum (Attribution-ShareAlike 3.0 Norway (CC BY-SA 3.0 NO)).

In attendance were, besides the happy couple, also Crown Prince Haakon, Crown Princess Mette-Marit, Princess Ingrid Alexandra, Prince Sverre Magnus, Princess Märtha Louise, Maud Angelica Behn, Leah Isadora  Behn, Emma Tallulah Behn and Princess Astrid, Mrs. Ferner. Representatives of the official Norway, including the government, members of the court and staff as well as family and friends were also present. The king and queen had also invited 200 people on a first come, first served basis to attend. Just a day after the invitation was announced, more than 3500 people had shown their interest.

The ceremony was officiated by Bishop Kari Veiteberg. Bible texts were read by Princess Ingrid Alexandra, Maud Angelica Behn and Princess Märtha Louise.

I took some time off work to walk down to Karl Johans gate, the main street of Oslo, to see king and queen driving by on their way to the cathedral. The other members of the royal family drove in closed cars a few minutes before Their Majesties.

All four photos: © 2018 Dag Trygsland Hoelseth.  

See more photos at Kongehuset.no. Following the church service, the members of the royal family made a short appearance on the Palace balcony. The celebrations continue tonight with a family dinner. About 60 people have been invited.

Ingrid Bergman's grave, Norra begravningsplatsen, Solna, Sweden

Ingrid Bergman, the Swedish actress, was born in Stockholm on 29 August 1915 as the daughter of the artist Justus Bergman (1871–1929) and Friedel Adler (1884–1918). Ingrid died in London on her 67th birthday in 1982. In other words, today it is 36 years since she passed away.

Following cremation, the urn with parts of her ashes was interred in the grave of her parents and two other family members at Norra begravningsplatsen («The Northern Cemetery») in Solna outside Stockholm, Sweden. The remaining ashes were scattered in the sea at Danholmen outside Fjällbacka in Western Sweden.

Both photos: © 2017 Dag Trygsland Hoelseth.  

 

I will return with a longer article about my visit to Norra begravningsplatsen later on.

 

Ingrid Bergman was definitely one of the most famous Swedish-born women. It is worth mentioning in this regard that the book(-let) Svenska kvinnor. Pionjärer och förebilder («Swedish women. Pioneers and role models»), which will be released in connection with the Swedish Genealogy Convention 2018 in Växjö coming Saturday, includes a short biography of Bergman and her ancestry (three generations).

 

The booklet, which is written by Ted Rosvall and Mikael Hoffsten and published by The Federation of Swedish Genealogical Societies, also includes a short biography and ancestry table of 30 other Swedish women. The booklet will be sold at the genealogy convention and in the online bookshop Rötterbokhandeln.

Jordmor Anne Martha Ligaard, Stjørdal

Jeg fikk et avisutklipp av en kollega av meg i dag. Hun hadde funnnet det klemt inne i en bok, og trodde i utgangspunktet at artikkelen om Stortinget ville interessere meg, ettersom jeg jo lenge har vært opptatt av Grunnloven og dens historie. I artikkelen kan man lese at Stortinget for 1914 ennå ikke var formelt oppløst, og førstkommende fredag skulle man behandle et forslag om endring i Grunnloven § 75.

Men det var faktisk den andre siden av avisutklippet som interesserte meg mer. Artikkelen omhandler Anne Martha Ligaard, som den 10. samme måned kunne feire 25 års ansettelse som jordmor i Stjørdal. Det har vært flere jordmødre i min familie. De hadde en sentral og viktig funksjon i deres nærmiljø. Og slektshistorie og personbiografier fenger jo nesten alltid for min del, selv om jeg ikke nødvendigvis har noen kobling til personen som omtales.

Den som klippet ut artikkelen i sin tid var nok mer opptatt jordmoren enn på Stortinget. Om min kollega er i slekt med jordmoren er ikke klarlagt ennå.

Noen har skrevet «1914» på avisutklippet. Det tror jeg er feil, for det nevnes i forbindelse med 25-årsjubileet at hun tiltrådte stillingen 10. januar 1890. Så da snakker vi om 1915. Jeg antar at avisutklippet er hentet fra Stjørdalens Blad, som ble grunnlagt i 1892. Konkurrenten Stjørdalingen kom først i 1924. En annen mulighet er Stjørdalens Avis, som gikk inn i 1915, men jeg vet ikke nøyaktig når det året.

For søkehensyn lyder artikkelen som følger:

Anne Martha Ligaard

Søndag den 10de ds. er det 25 aar siden Anne Martha Ligaard blev ansat som jordmor i Stjørdalen. Hun er født i Orkedalen, hvor hendes far var lærer og gaardbruker. 19 aar gammel gik hun ind paa jordmorskolen i Bergen. Hun dimittertes i april 1888, efter at ha gjennemgaat det 1 1/2-aarige kursus med bedste karakter. Hun var en tid ansat som underjordmor paa fødselsstiftelsen i Bergen, hvor hun av daværende overlæge N. Vogt fik den bedste attest for duelighet. Hun søkte høsten 1889 den ledige stilling som jordmor i Stjørdalen og blev av 15 ansøkere den foretrukne. Stillingen tiltraadte hun den 10de januar 1890. Her traf hun ogsaa sammen med sin skoleveninde fra Bergen, Marta Normann, som var blit ansat som jordmor et aars tid tidligere. Og det gode venskap som i skoledagene skaptes har siden holdt ved. De har behhe været flittig benyttet og de har med glæde ofret sig for den vigtige opgave som er dem betrodd.

Anne Martha Ligaard blev gift med garver John Ligaard i 1894 og har hat 6 barn.

Vi finner Anne Martha i folketellingen 1900 med navnet Anemarta Ingebr.dtr Ligaard, født i Ørkedalen i 1868 og bosatt på gården Ligaard (Ligård) i Stjørdal med ektemannen, garver John Johnsen Ligaard, og 3 barn – John Marius, Marie og Ivar. Hennes oppførte yrke var «Husstel og jordemoder».

Ti år senere er hun bosatt samme sted, da er 5 barn registrert bosatt sammen med Anne Martha og John. Man får flere treff på Digitalarkivet, blant annet som «heimedøypar» da Peder Eilert Olsen Voldsæt kom til verden i 1900. Merk at dåpsdatoen er transkribert til 1868-11-01, dvs. 1. november 1868. Det sjette barnet, Odd, ble for øvrig født i 1911.

Blar man litt i kirkebøkene, finner man ikke «vår» Anne Martha født 1. november 1868, men derimot 1. januar 1868, og døpt nøyaktig 2 måneder senere. Foreldre var Ingebrigt Erichsen Tronvaald (så langt jeg kan tyde skriften) og Martha Andersdatter. Skriften er litt enklere ved konfirmasjonen i 1882. Det var da også konfirmasjonsoppføringen som oppga korrekt fødselsdato 1. januar, slik at jeg til slutt fant dåpsoppføringen. Gårdsnavnet ser ut til å bli stavet Tronvoll i dag, etternavnet som oftest Tronvold. Videre finner man vielsen til Anne Martha og John Johnsen Ligaard i Værnes kirke i Nedre Stjørdal sogn 4. januar 1894. Førstefødte Jon Marius, som navnet da ble stavet, kom til verden 9. mai og ble døpt 3. juni samme år.

Anne Martha ble ikke gammel. Hun døde allerede 16. august 1917 av en hjertefeil og ble gravlagt en uke senere. Dødsannonse ble første gang publisert i Stjørdalens Blad 17. august 1917:

«Det blev vor tunge lod at meddele slegt og venner at min høit elskede hustru og vor snille mor jordmor Anne Martha Ligaard døde fra os idag i troen paa sin frelser, 49 1/2 aar gammel. Stjørdal den 16/8 1917.»

Annonsen var signert John J. Ligaard, John, Marie, Ivar, Gudbjørn, Arna og Odd. En kort omtale av dødsfallet ble publisert på foregående side («[…] er efter nogen tids sykelighet igaar avgaat ved døden», kan man lese), med det samme bildet som ble brukt i avisutklippet gjengitt over. Samme annonse ble publisert i Stjørdalens Blad 21. august, da med tillagt informasjon om begravelsen. Ifølge Disnorge.no/gravminner døde enkemannen først i 1944. Man kan finne et bilde av graven på Værnes kirkegård her (muligens du må dobbeltklikke for å få frem bildet). På gravstenen er etternavnet stavet Ligård, mens flere av barna brukte den opprinnelige stavemåten Ligaard.

Oppdatert onsdag 29. august 2018 kl. 08:15 (ortografisk feil rettet opp).

Vita Brevis: More ancestors of the Princess of Wales

Earlier this month I wrote a short blog article telling about Scott C. Steward's updates on the ancestry of Diana, Princess of Wales in the NEHGS blog Vita Brevis.

Now Steward has posted a follow-up, in which he has reached the late Princess’s great-great-great-grandparents.

DIZ nr. 3, 2018

Slekt og Data Vestfold kom ut med en ny utgave av medlemsbladet DIZ denne uken. Jeg er ikke medlem av Slekt og Data og har derfor normalt ikke tilgang til medlemsbladene til lokalforeningene, men denne gangen er min far Bjørn Hoelseth en av bidragsyterne, så jeg tenkte jeg kunne kommentere litt av innholdet.

For å ta begynnelsen først: Flott forside med bilde av «Førstereisgutten» ved Kanalbrua i Tønsberg, utført av billedhugger Carl E. Paulsen. Fotografen er Tor Gervin, som er redaktør for tidsskriftet.

Et medlemsblad skal helst inneholde informasjon om foreningens aktiviteter, og Slekt og Data Vestfolds leder John Ludvigsen tar innledningsvis leserne gjennom det som er nytt og det som er på trappene i høst.

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har i samarbeid med Larvik kommune og Slekt og Data for fjerde år på rad arrangert en slektsforskerkonkurranse for elevene. Konkurransen gir elevene mulighet til å jobbe med ulike kilder og lære kildekritikk. Dessuten får elevene god trening i å skrive en fagtekst og får mer bevissthet om betydningen av lokalhistorie. Vinneren av konkurransen i år ble Aasmund Haatveit, som har skrevet om sin tippoldefar av samme navn. Herværende utgave har intervju med vinneren, som også har fått artikkelen på trykk. Haatveit den eldre var for øvrig født på Groven i Vinje i Telemark i 1836 og vokste etter hvert opp hos fosterforeldre på gåren Tjønn. I 1869 kjøpte han gården Håtveit i Morgedal, men flyttet dit først 4 år senere. Han ble gift med Kriste Aslaksdatter Særend, f. 1848, også hun fra Vinje, i 1876, og de fikk 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp. Kriste døde i 1916, Aasmund i 1928. Det er en god og velskreven artikkel og forhåpentligvis gir seieren en oppmuntring til å gjøre mer slektsarbeid senere. Det er uansett et flott prosjekt som skolen har dratt i gang og som den forhåpentligvis vil fortsette med. Det kan vel ikke være den eneste skolen som har en slik konkurranse? Hvis ikke så går herved oppfordringen!

Min far Bjørn Hoelseth, tidligere blant annet redaktør og journalist i Sandefjords Blad, har skrevet en rekke lokalhistoriske artikler opp gjennom årene, og han har denne gangen bidratt med artikkelen «En modig og rakrygget redaktør. Vestfold Fremtid – Norges første illegale avis» om Sverre Hjertholm (1887–1971) som trosset tyskernes sensur og som ble den første redaktøren som ble fengslet for det. Artikkelen ble første gang skrevet for Sandefjord Lokalhistoriske Senter og publisert i Sandefjords Blad (30. april 2016). Den eneste forskjellen mellom artiklene er at redaktør Gervin har lagt til et forsidebilde av Vestfold Fremtid 11. april 1940. Jeg bidro med noen få opplysninger til artikkelen, som ellers har lite slektshistorie å by på, men kan heller plasseres i kategoriene personhistorie, krigshistorie og pressehistorie.

Neste artikkel, «Kaksens kanne og litt til», er skrevet av Trygve Bruun og omhandler Kongsberg-slekten Bruun (stamektepar jernverkseier Jens Olufsen Brun, d. 1707, og Anne Dorthea Paulsdatter, d. 1709), og en sølvkanne fra ca. 1690 og en messehagel fra ca. 1700. Sølvkannen er inskribert med navnene til ekteparet og sønnen Ole/Olle og som nå er utstilt i Albert & Victoria Museum i London! Messehagelen ble donert av ekteparet til Kongsberg kirke. Disse kulturminnene forteller selvsagt mye om familiens status. Artikkelen sa ellers ikke så mye om det er en forbindelse mellom jernverkseierens slekt og en av de andre kjente Bruun-slektene (se Slektshistoriewiki og Lokalhistoriewiki), eller om det er snakk om enda en Bruun-slekt. Jeg har ikke tid til å sette meg inn i dette akkurat nå. Et (uleselig) slektstre er avbildet i bladet. Trygve Bruun nevner ellers en Aftenposten-artikkel som blant annet omtaler ovennevnte sølvkanne og daterer artikkelen til «1960-årene». Jeg finner ved søk i Aftenposten Arkiv en artikkel av Ada Polak i Aftenposten 10. april 1976. Den har tittelen «Mye fint gammelt norsk sølv i Storbritannia» og har ellers en underoverskrift «Kaksens kanne» som Trygve Bruun viser til, så det er kanskje denne artikkelen han mener? Uansett, jeg håper artikkelforfatteren gjør alvor av tankene om å forske mer på Bruun-slekten fra Kongsberg og etter hvert får publisert en slektsartikkel.

Morten Thorvaldsen ble i våres valgt til ny leder i Slekt og Data sentralt etter Tone Eli Moseid, og DIZ har i den forbindelse et intervju med ham. 

Et slektshistorisk tidsskrift skal gjerne ha artikler om arkiver, slektshistoriske kilder og verktøy, og DIZ har denne gangen to slike – en om Lensmannens dødsfallsprotokoll i Digitalarkivet og en med nærmere informasjon om Arkivverkets nye skjemaer for å få hjelp til å finne kilder og opplysninger.

Alt i alt en utgave med variert innhold og som vitner om en lokalforening med mange jern i ilden.

Royalty Digest Quarterly no. 2, 2018

The latest issue of Royalty Digest Quarterly (no. 2, 2018) was waiting for me on my return from Australia 12 days ago. The cover is green and beautiful, and the family photo is from the christening of Prince Michel of Bourbon-Parma in 1926, third child of Prince René and Princess Margrethe, née Princess of Denmark and a brother of the late Queen Anne of Romania. Prince Michel died on 7 July this year.

The choice of cover photo signals which family has been rewarded with A Family Album article by the magazine's returning contributor and historical consultant, Charlotte Zeepvat. The readers are treated with the traditional introductory piece about The House of Bourbon-Parma and a large selection of photos and other illustrations – 99 in all, if I have got it right – a number which includes a map and a photo of the Ducal Palace (Palazzo del Giardino) in Parma. The family is large, so you will also find four pages with family tables as well.

Palazzo del Giardino, Parma. Photo: © 2007 Szeder László/Wikimedia Commons.

The first article in this issue, Duchess Marie of Mecklenburg-Strelitz, is written by Marlene A. Eilers Koenig. The duchess, b. 1878, d. 1948, who was the daughter Grand Duke Adolf Friedrich (1848–1914) and Grand Duchess Elizabeth, née Princess of Anhalt (1857–1933), had quite a challenging life, having among others an illegitimate child with a footman named Hecht and a rather sad marriage to a Count George Jamatel. Koenig gives a good account of it all. The baby was adopted, and naturally I keep wondering if he or she has ever been identified.

100 years ago this summer, Emperor Nicholas II of the Russias and his family as well as many other members of the Romanov dynasty were murdered. Coryne Hall has contributed with the excellent article Caught in Revolution – Miss White and the Paley Family. Annie Mary White (1873–1940s) was in 1914 employed by Grand Duke Paul Alexandrovich (1860–1919) and Olga Countess of Hohenfelsen, née Karnovitz (1866–1929), later created Princess Paley. Miss White played the role as a companion to their daughters. If you only have time for one article in the current issue, this is the one! The genealogist in me of course wonders if it is possible to find the exact date of death for Miss White. A common name, yes, but her death is of course registered somewhere. I had no immediate success when searching for it on Ancestry.com and Findmypast.co.uk, though. I guess I will leave it to someone else ...

The next one out, the article Double Wedding. Two Princesses and Their Different Destinies by Alberto Penna Rodrigues, covers the weddings in 1802 of Princess Maria Antonia of Bourbon-Two Sicilies (1784–1806) to the then Prince of Asturias, later Fernando VII (1784–1833) and Infanta Maria Isabel (1789–1848) to the then Duke of Calabria, later King Francis I (Francesco I)  of Bourbon Two-Sicilies (1777–1830). An interesting read, but a bit heavy, packed with details and with so many names that a little family table of the two most important families had been in place.

In the series  Little-Known Royals Coryne Hall pays attention to Princess Eugenie of Greece and Denmark (1910–1989), daughter of Prince George (1869–1957) and Princess Marie Bonaparte (1882–1962), and a first cousin to Prince Philip, Duke of Edinburgh. She made two marriages, the first to Prince Dominic Radziwill, the second to Prince Raymundo della Torre e Tasso, Duke of Castel Duino, and divorced both of them. She is described as a talented writer, but did she ever publish anything?

Finally, The column The World-Wide Web of Royalty brings news from the royal or princely families of Isenburg, United Kingdom, Denmark, Mecklenburg-Strelitz, Saxony, Saxony-Weimar, Sweden, Waldeck and Pyrmont and Württemberg.

Information on Royalty Digest Quarterly can be found at its editor's website Royalbooks.se. See earlier presentation of RDQ here. See also its Facebook page.  

Princess Märtha Louise's Hankø property for sale

This week the Norwegian newspaper VG, based on a Se og Hør article, published the news that Princess Märtha Louise of Norway's holiday home Bloksberg at Hankø outside Fredrikstad, has been put on the (private) market. The property has been in the royal family since the then Crown Prince Olav bought it in 1949.

When King Olav V died in 1991 the holiday home was inherited by King Harald V. Before the the changes of the financing of the royal family came into force on 1 January 2002, which among others meant that Princess Märtha Louise had to start paying taxes, the property was transferred on 28 December 2001 to Princess Märtha Louise as an advance on her inheritance. At the time the property was valued to about NOK 20 millions.

The spokesperson of Princess Märtha Louise, Carina Cheelde Carlsen, has confirmed to VG that Bloksberg has been put on the market. The Princess has only given a short comment on Instagram, writing «Will miss this view» attached to a photo taken from the cottage. It is not known why she wants to sell, but Se og Hør speculates that the property has become «too big, expensive and complicated to own».  She doesn't have to pay tax on the sale, as she has owned the holiday home for more than 5 years and have also used it for at least 5 of the last 8 years, as the taxation act demands.

King Olav spent time at Bloksberg every summer, as it was a good place to reside during his sailing activities. His royal grandchildren also spent time there, although I believe they spent more time at the Haraldsen holiday home at Tjøme on the other side of the Oslofjord. The property has been used by Princess Märtha Louise and her family almost every year since she inherited it, and her middle daughter Leah Isadora Behn was born there in 2005.

According to a local estate agent (realtor), the current market value of the property could be as much as NOK 70 millions. But the realtor and lawyer Torbjørn Ek, who has been engaged to sell the property, tells in VG today that the property has been valued at NOK 35 millions. But of course the holiday home could be sold for more than that. The property will not be sold on the open market. Interested parties need to contact the real estate company for viewing.

Se og Hør writes that the then Crown Prince Olav bought the property at Hankø in 1947 (then a part of Onsøy municipality, which from 1994 was merged into Fredrikstad municipality) and VG adds that he also rented the place before WW2. The year of transfer is not correct, however. According to Grunnboken, the Land Registry, the deed was dated 31 October 1949 with the price of NOK 91.000. The same information was also published in the local newspaper Demokraten 12 December 1949. It should be added that according to Morgenbladet 22 June 1949, the Crown Prince family was going to spend Sankthansaften (St. John's Eve) at Bloksberg that year, which means that the property was rented by Crown Prince Olav also after the war and up to the formal transfer later the same year.

The Royal Court insists of using the old spelling Bloksbjerg as the name of the property. See for instance Princess Märtha Louise's biography at Kongehuset.no. The official name is, however, Bloksberg without the j, cf. Statens kartverk (the Norwegian Mapping Authority) as well as Seeiendom.no.

Updated on Thursday 16 August 2018 at 22.05 (more details in second last paragraph were added).

Graves of The Monroes (Tombstone Tuesday)

Both photos: © 2018 Dag Trygsland Hoelseth. 

The Monroes were a Norwegian pop duo which made their breakthrough in 1983 with their debut album «Sunday People», followed up with the album «Face Another Day» two years later. Both albums sold well. All in all The Monroes gave out four albums and one CD collection.

The duo was formed by Lage Fosheim and Eivind Rølles in 1982, after their band Broadway News had been disbanded. They continued to be involved with music also after The Monroes were disbanded in 1993, Fosheim was among others also a promo director for Universal Music as well as manager of the artist Jahn Teigen.

They made great music together and made great contributions to Norwegian music life in general. Unfortunately we lost them far too early. Eivind Rølles died of cancer on 18 March 2013, 54 years old. The funeral service took place in Vestre Aker Church in Oslo on 4 April and he was later interred at Vestre Aker Cemetery. Lage Fosheim (55) died on 19 October 2013 in his holiday home outside Nice, France. Cancer had taken yet another life. The funeral service took place in Uranienborg Church in Oslo on 12 November 2013, followed by interment at Vestre Cemetery.

Vita Brevis: Revisiting the Princess of Wales

In 2007 the New England Historic Genealogical Society in Boston, USA published the book The Ancestry of Diana Princess of Wales for Twelve Generations by Richard K. Evans (ISBN 978-0-88082-208-4).

It is an impressive piece of work, but of course not without errors. More sources have also been made available since it was published. Earlier this month Scott C. Steward, who edited the book and who has been NEHGS’ Editor-in-Chief since 2013, published in the blog Vita Brevis the article «Revisiting the Princess of Wales», in which he corrects errors and adds information which were not available at the time of publishing. The article is worth reading for anyone interested in royal and/or noble genealogy or genealogy in general for that matter.

Gjallarhorn nr. 62 (Juli 2018)

Siste utgave av Gjallarhorn, medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, lå og ventet på meg i postkassen da jeg returnerte fra utenlandsferie sent søndag kveld. Utgaven er på 48 sider og har mange spennende artikler å by på. Jeg har ikke fått lest alt ennå, men tillater meg likevel en liten presentasjon av innholdet og noen få kommentarer.

Utgaven inneholder blant annet følgende artikler:

• Egil Theie: Vi har fått flere kilder på Nauen! (s. 4–5)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Slektsforbindelser Lier – Eiker – Sande – Ramnes. Del 1: Justad i Lier, Stokke og Teien i Sande, Krokstad på Eiker, Berg i Ramnes (s. 6–18)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Angrimslekta i Tønsberg. Gården Duerød (s. 19–20)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Tveiten i Sem ( s. 20–23)
• Maureen Ann Mathisen: VSHL's tur til Vestfoldarkivet (s. 23).
• Odd Arne Helleberg: Når en må hjelpe fakta (s. 24–27)
• Svein Davidsen: Nye DNA testresultater tillater sammenkopling av genetisk og tradisjonelle anetre (s. 28–33)
• Jonn Harry Eriksen: Glasspustere. Wentzel-slekta – En del etterkommere (s. 34–40)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Ulabrand (s. 41–42)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jan H. Anthonisen 28. oktober 1944 – 18. juni 2018 (s. 43)

I tillegg finner man sedvanlig foreningsstoff, deriblant årsberetning og regnskap for Vestfold Slektshistorielag. Jeg har røtter både i Vestfold (først og fremst Sandefjord, Sandar, Tjølling, Stokke, Andebu og Hedrum) og Buskerud (Skoger og Ringerike), men er bare medlem av Vestfold Slektshistorielag. Det er vel uansett tilstrekkelig når medlemsbladet er felles for begge foreningene.

Det drives godt i Vestfold Slektshistorielag. Aktivitetene er mange på slektssenteret Nauen, og de nye kildene som listes opp – blant annet annonser og kunngjøringer fra Tønsbergs Blad og kilder fra Borre – er spennende. Jeg har ennå til gode å besøke slektssenteret på Nauen. Det bør jeg få gjort noe med.

Medlemsbladet har flere faste bidragsytere. Denne gangen er det først og fremst Torbjørn Steen-Karlsen som har fått boltre seg. I artiklene Slektsforbindelser Lier – Eiker – Sande – Ramnes og  Tveiten i Sem er kildene oppgitt enten i noter eller løpende tekst. Jeg antar at han også har benyttet kirkebøker, men disse nevnes ikke. Det samme gjelder vel også for artikkelen Angrimslekta i Tønsberg. Gården Duerød (jeg har for øvrig skrevet et ytterst kort sammendrag på Slektshistoriewiki). Det er også oppgitt henvisning til skifteprotokoll i to fotnoter.

Jonn Harry Eriksens artikkel om glasspusterslekten (glassblåserslekten) Wentzel er spennende. Det antydes at det vil komme flere artikler om glassblåserslekter med tilknytning til glassverkene i Sandsvær og Hokksund. De fleste glassblåserne kom fra Tyskland, men det kom også noen fra England og Frankrike. Glasshåndverkerne flyttet gjerne på seg fra det ene glassverket til det andre rundt om i landet og gjennom flere generasjoner var giftermål mellom glassblåserfamiliene snarere regelen enn unntaket.

Anne Minken er vel den som har best oversikt over slektene. I 2000 leverte hun masteroppgaven Innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres (1741–1865). En undersøkelse av etnisk identitet.

Svein Wiborg, som selv stammer fra flere glassblåserslekter, ga en god oversikt over slektene i artikkelen «Kompetansemotivert innvandring til de norske glassverkene på 1700-tallet. Slekter fra Tyskland, England og Frankrike», som ble publisert i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen nr. 2, 2003, s. 20–26. Odd Wentzel har også jobbet mye med glassblåserslektene, men etter å ha søkt på Oria kan jeg ikke se at han har utgitt noe. Det er ellers skrevet mye litteratur om glassverkene og om glassblåserne der, og jeg har, sterkt inspirert av artikkelen om Wentzel-slekten, begynt på en oversikt i Slektshistoriewiki. Der har jeg, og gjerne andre, åpenbart et stort lerret å bleke.

Wentzel-slekten er med andre ord omtalt både i trykte kilder og diverse sider på nettet, deriblant her. Slekten er også diskutert i flere tråder på Digitalarkivets tidligere og nåværende brukerforum. John Harry Eriksen gjør dessverre ikke rede for hva han ev. har gjennomgått av tidligere utgitt litteratur, og han oppgir heller ikke kilder overhodet for slektsartikkelen. Selvsagt har han gjennomgått kirkebøker m.m., men hvorfor nevnes de ikke? Jeg kan forstå at man av plasshensyn ikke tar med henvisning til hver eneste primærkilde man har funnet, men en liten oversikt over litteratur og kirkebøker etc. hadde vært på sin plass.

Eriksen skriver ydmykt nok at «Her er det helt sikkert mange mangler og mye historie å skrive som jeg håper det er andre som kan legge til og evt. rette på.» Men likevel: Eriksen gjør ikke et forsøk på å fortelle hvor i Tyskland slekten kommer fra. Han oppgir ellers kun to barn av Frantz Wentzel (f. 1710), nemlig Hans Henrik Wentzel, f. 1735, og Joacim Jørgen Frantzen Wentzel, f. 1747. Frantz giftet seg i 1753 i Haug kirke med Karen Mortensdatter. Men Anne Minken oppga allerede i 2005 følgende barn med Karen, nemlig Fransiscus Henricus, f. 1757, Christiane Marie, f. 1760, Augustin Wilhelm f. 1762, Søren døpt 29. oktober 1767 og Christian Fredrik, døpt 8. juni 1770. Disse nevner Eriksen ikke, ei heller dødsåret til Frantz, som ifølge Minken var 1772. Det må da være et minstekrav at man søker i brukerforumet til Digitalarkivet når man gir seg i kast med en slik slektsartikkel? Uansett, det er et spennende initiativ, og jeg ser frem til å lese om flere av glassblåserslektene i senere utgaver.

Det går mange historier om losen Ulabrand, som egentlig het Anders Jacob Johansen. Han var født på Lille Eftang i Tjølling i 1815 og omkom under et forlis i 1881. Steen-Karlsen har oppført en fem generasjoners anetavle, dessverre uten å oppgi hvilke kirkebøker m.m. han har gjennomgått. Han siterer også Wikipedia-artikkelen om Ulabrand. Det er vel og bra, men ettersom artiklene på Wikipedia jevnlig oppdateres, burde versjonsdatoen ha vært oppgitt. Steen-Karlsen har valgt å begrense artikkelen til å omhandle Ulabrands aner, men jeg hadde gjerne sett at han også tok med barna. Sønnen Lars døde for øvrig i samme forlis i 1881.Kanskje kommer det en etterslektsartikkel ved en senere anledning? Det skal for øvrig ikke utelukkes at jeg selv kan kobles til Ulabrand, eller kanskje mer sannsynlig til kona Maren Katrine Thorsdatter fra Bjønnes, men jeg har hittil gjort for lite forskning på Tjølling-anene mine til å kunne si noe sikkert.

Alt i alt er det mye og variert lesestoff i denne utgaven, og jeg gleder meg til å lese artiklene mer inngående. Førsteinntrykket er godt, men jeg ser allerede ved en rask skumlesning at redaktøren kunne ha spandert litt mer tid på korrekturlesing, noe som ville gitt bladet ytterligere et løft.

Short English summary: The article is about the latest issue of Gjallarhorn (no. 62, July 2018), the newsletter of Vestfold Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society) and Buskerud Slektshistorielag (Buskerud Genealogical Society). Bsides a short presentation of the newsletter's contents I have made a few comments, first of all concerning the article about the glass-blower family Wentzel.

Updated on Thursday 9 August 2018 at 07.40 (typo corrected).