Et vogtsk slektsvirus

Norsk Folkemuseum forbereder en storstilt utstilling med åpning i 2019, TidsRom 1600 – 1914, som vil ta for seg borgerskapet og embedsstanden i nevnte periode. Dette er jo et tema som treffer mitt interessefelt godt, selv om jeg skulle ønske jeg hadde enda bedre oversikt over de mest kjente slektene fra tidsperioden. Men noen av slektene har jeg jobbet en del med i forbindelse med forskjellige slekter, deriblant familien Vogt, som jeg kommer såvdt inn på i denne bloggartikkelen.

Magasinet Aftenposten Historie ved journalist og historiker Ulf Andenæs har publisert en serie med artikler basert på den kommende utstillingen, og det er selvsagt en artikkelserie jeg har lest med stor interesse og hatt utbytte av. Det er vel nesten umulig å unngå feil når man tar for seg borger- og embedsslekter – det blir mange navn og mange datoer å holde styr på. Og da kan man også komme i skade for å basere opplysninger på tidligere publiserte arbeider som inneholder feil. Dermed gjentas feilene, det er dette slektsforskerne gjerne kaller for spredning av slektsvirus. Det er et slikt slektsvirus jeg vil ta opp denne gangen.

I Aftenposten Historie nr. 8 skriver Ulf Andenæs i artikkelen «Norge før og etter 1814. Det gamle og det nye regime» blant annet om juristen, embetsmannen og politikeren Jørgen Herman Vogt (1784–1862). Han var i sitt andre ekteskap gift med grevinne Hedvig Lovisa Frölich (1787–1880), datter av grev Adolf Fredrik Frölich (Sveriges Riddarhus, Grevliga ätten Frölich nr. 49) og Hedvig Eleonora Hummelhjelm. De fikk tre barn sammen, deriblant datteren Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825–1904), som ble gift med den svenske grev Albert Karl August Lars Ehrensvärd (1821–1901). Gjennom denne datteren går en linje til fyrstehuset Liechtenstein og arveprinsesse Sophie, født prinsesse av Bayern. Det betyr at når sønnen Joseph Wenzel, f. 1995, en gang kommer på tronen – han er nå nr. 2 i arverekkefølgen – vil Liechtenstein altså ha en norskættet fyrste.

Ekteskapet mellom Jørgen Herman og Hedvig Lovisa gikk ikke så bra, og i 1837 ble paret separert (noen kilder skriver at de ble skilt, men jeg lar den problemstillingen ligge for nåværende). Andenæs skriver i ovennevnte artikkel s. 36:

«Fruen flyttet ut. Hun døde i sitt svenske fødeland. Vogt ble boende i huset han hadde kjøpt midt i Christiania, i Prinsens gate 8, […]»

Og det er her feilen ligger. Hedvig Lovisa døde nemlig ikke i sitt svenske fødeland, men i Kristiania, Norge. Feilen skyldes nok at noen har blandet sammen den svenske byen Kristianstad med det daværende navnet på den norske hovedstaden, Kristiania (eller Christiania). I den store sammenhengen er det vel ingen alvorlig feil (akkurat som da jeg tok opp den gjentatte feilen om daværende kronprins Olavs kjøp av Bloksberg på Hankø – korrekt år for den formelle eiendomsoverdragelsen var ifølge grunnboken 1949, ikke 1947). Men for slektsforskere er det en kardinalfeil å ikke sjekke primærkilder.

Jeg har ikke Gustaf Elgenstiernas verk Svenska Adelens Ättartavlor 1925–1936 for hånden akkurat nå, men jeg har forstått det slik at den er kilden til feilen som er blitt gjentatt på side 141 i Samuel C. Dotsons bok Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544–1585), utgitt 2003, jf. bokens kildeoversikt. Kanskje finnes samme feil i en relevant utgave av den svenske adelskalenderen, men det har jeg ikke sjekket ennå. På nettet finner man samme feil i artikkelen om Frölich i Adelsvapen.com (TAB 13) og på nettsiden Lindeblad.org. Det finnes sikkert tilsvarende feil på andre nettsider. I en Geni-oppføring har man «utviklet» feilen en smule (skjermbilde tatt i dag, 4. september 2018):

Her er Kristianstad blitt til Kristiansand i Vest-Agder! Jeg vet ikke hvilken kilde Andenæs har brukt (en oversikt er gjengitt på side 37 i artikkelen). To arbeider som nevnes og som eksplisitt kan knyttes til Vogt-familien stammer fra tiden før Hedvig Lovisa døde. Jeg kunne selvsagt tråle meg gjennom all litteraturen som er oppgitt for å finne feilkilden, men jeg vet ikke om det er verdt bryderiet. Feil er det blitt uansett.

Men korrekt dødssted er altså Kristiania. Det vet jeg blant annet fordi jeg har funnet følgende dødsannonse i Aftenposten 8. januar 1880 nr. 6 s. 3:

Annonsen forteller altså at Hedvig Lovisa Vogt «afgik ved Døden i vort Has [sic!] igaar Middag i en Alder af 92 1/2 Aar». Annonsen er signert datteren Clara Gjerdrum og dennes ektemann, kammerherre C.F. [Carl Ferdinand] Gjerdrum. Samme annonse stod på trykk i Aftenposten to dager senere (10. januar 1880 nr. 8, s. 2). Og da må man jo spørre seg hvor kammerherren bodde i 1880? Jo, da sjekker man adressebøkene som ligger på Digitalarkivet. Ettersom 1880-utgaven gikk i trykken høsten 1879, har jeg sjekket både utgavene for 1880 og 1881, og begge forteller at adressen var «Youngs Gd. 13» (altså Youngs Gade 13, i dag Youngs gate 13).

Skjermbildet er hentet fra 1880-utgaven.

Statsraadinden selv finner man også på samme adresse i 1880-utgaven, s. 270:

Kuriøst nok kan man i adresseboken for 1879 lese at både Hedvig Lovisa og Clara og Carl Ferdinand bodde i Youngs gate 11. Om det betyr at familien faktisk flyttet til nabobygget i løpet av 1879 eller om oppføringen er en trykkfeil, kan man jo lure på. Men det er ikke så viktig. For også kirkeboken for Jacobs menighet i Oslo bekrefter at Hedvig Lovisa hadde bolig i Youngs gate 13 da hun døde 7. januar 1880 av marasme.

Hedvig Lovisa (eller Hedvig Louise) Vogt ble dessuten gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania (i dag Oslo) 12. januar 1880. Her er gravstøtten (felt 14):

Photo: © 2005 Dag Trygsland Hoelseth.

Hedvig Lovisa ligger gravlagt sammen med blant annet dattersønnen Albert Gjerdrum (1869–1954). Clara Gjerdrum, f. Vogt (1828–1911) og kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821–1902) ligger på et annet gravfelt på Vår Frelsers gravlund. (Her har for øvrig Gravferdsetaten i Oslo skrevet feil fødselsår for Clara, det skal være 1828, ikke 1822.)

Jeg har ikke klart å finne Hedvig Lovisa Vogt verken i den norske folketellingen 1865 eller 1875. Med forbehold om at jeg ikke har gjort gode nok søk er det jo fullt mulig at statsrådinnen en periode etter separasjonen bodde i sitt fødeland Sverige. Det får nærmere forskning ev. klargjøre. Men uansett er det sikkert og visst at hun i 1879–1880 bodde i Youngs gate 13 i Kristiania, og at hun døde der 7. januar 1880.

Se ellers tilhørende debatt i Digitalarkivets brukerforum.

Oppdatert onsdag 5. september 2018 kl. 9.30 (liten skrivefeil, lenke lagt til), sist gang onsdag 5. september 2018 kl. 14.45 (lenke til Digitalarkivets brukerforum tilføyd).