20 January 2021

King Harald V of Norway's congratulations to President Biden

King Harald of Norway has offered his congratulations to President Joe Biden on the occasion of his inauguration today:

20.01.2021

The Honorable
Joseph Robinette Biden Jr.
President of the United States of America
The White House
Washington D.C.

Your Excellency,

On the occasion of your inauguration as President of the United States of America, I wish to extend my warmest congratulations and my best wishes to you personally and to your family, and my hopes for the welfare and prosperity of the American people.

Harald R

Joe Biden took the oath just before noon today local time and became the 46th President of the United States, while Kamala Harris became the 49th Vice President.

13 January 2021

Norway: King Harald, Queen Sonja and Princess Astrid vaccinated against Covid-19

The Norwegian Royal Court announced in the afternoon today that King Harald and Queen Sonja were vaccinated against covid-19 earlier in the day. Their Majesties will receive the next vaccine in 3 weeks. NRK.no quoted assistant information director Sven Gjeruldsen as saying that the king and queen were in the risk group and that they were vaccinated following advice from the doctors and health authorities. Also King Harald's elder sister Princess Astrid, Mrs. Ferner received her first shot today.

At a press conference today the Minister of Health and Care Services, Bent Høie, stated that he was pleased that the king and queen had received the vaccine. Obviously an exception was made for Their Majesties, as they are only in the third priority group. Høie said: «– The Government has offered the royal family vaccination due to their role. We are pleased that they accepted the offer, that our royal couple today has got the first vaccination dose. This I think the Norwegian people will show an understanding for, and it was also something the government has offered the royal house.»

On Dagbladet's question on what it would take for individuals to get an exception from the ordinary order of vaccination, Høie answered: «– The fact that they are in the royal house, and it is not many people who are, but I think the Norwegian people will show an understanding for it. We have persons in the royal family who belong to a high risk group among others because of their age, so it is important, Høie explained.»

For the record, King Harald and Queen Sonja, both 83, belong to the royal house, while Princess Astrid, Mrs. Ferner, 88, is a member of the royal family. There will always be people who will complain about the royals receiving privileges, but if the various comments made in the social media today should be regarded as representative, the vast majority seem to accept the reasons why an exception was made.

Other royals who have been vaccinated are Queen Margrethe II of Denmark and Queen Elizabeth II and Prince Philip of the United Kingdom.

10 January 2021

Gjallarhorn nr. 67 - 34. årgang - desember 2020

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 67, desember 2020), medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, kom i posten denne uken. Jeg har ikke kommentert noen utgave av Gjallarhorn siden nr. 62 (juli 2018), men herværende utgave har jeg veldig lyst til å skrive noe om. Så får vi se om jeg kan være flinkere til å kommentere fremtidige utgaver. 

Jeg er medlem av Vestfold Slektshistorielag blant annet fordi jeg er oppvokst i Sandefjord og har dessuten aner fra Sandefjord, Stokke, Tjølling, Hedrum og Andebu, men jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye med vestfoldanene mine, først og fremst fordi jeg har jobbet mest med å kartlegge slekt med utgangspunkt i en av anene og så ta for meg etterkommerne, så anetavlen min på hjemmesiden ser veldig spinkel ut. Jeg har forsket frem mer av anene mine enn det som står der, men jeg klarer aldri å ta meg tilstrekkelig tid til å oppdatere siden.

Jeg kunne også ha vært medlem av Buskerud Slektshistorielag, da jeg har aner blant annet fra Modum, men det er jo grenser for hvor mange slektshistorielag (og historielag!) man kan være medlem av. Her til lands er jeg medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, Sør-Østerdal Slektshistorielag og Vestfold Slektshistorielag. Dessuten er jeg medlem av Marnardal Historielag, Sandar Historielag og Norsk Heraldisk Forening (genealogi og heraldikk går hånd i hånd, tross alt). Jeg burde kanskje også ha vært medlem av Ørskog Historielag på grunn av mine aner derfra, men som sagt, det er grenser for hvor mange kontingenter man skal ta seg råd til å betale i året.

Uansett, jeg har kost meg med utgave nr. 67 av Gjallarhorn. Her er innholdsfortegnelsen:

  • Innkalling til årsmøter i BSHL og VSHL, s. 4
  • Egil Theie: Folketellingen 1920, s. 5
  • Torgrim Redalen: Foreløpig prosjektrapport nr. 2. Nov. 2020, s. 6–10 og 52 (baksiden)
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 2: Mari Vemundsdatter Stangebys etterslekt, s. 11–19
  • John Harry Eriksen: Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum, s. 20–35
  • Kristian Hunskaar: Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets, s. 36–49
  • John Harry Eriksen: Øivind Georg Røsdærn [1945–2020] er død, s. 50
Jeg har lagt til Røsdærns fødselsår og dødsår i klammer.

Første del av Steen-Karlsens artikkel om Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold stod på trykk i Gjallarhorn nr. 64, s. 10–17. Artikkelen har fortløpende fotnoter, blant annet med henvisninger til annen litteratur, skifteprotokoller, skattelister m.m. Jeg antar at han har brukt flere kilder, som kirkebøker, men at ikke alt av plasshensyn er tatt med her. Artikkelforfatteren kunne nok ha spandert en liten kildeoversikt til slutt også. Men det virker som et solid stykke arbeide.

Mens Steen-Karlsen har skrevet en innledning til slektsoversikten, går John Harry Eriksen rett løs på første generasjon i sin artikkel Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum. Det tas utgangspunkt i Gunder Jensen, født i Hedmark, død 1711 i Glitre. «Var nok av finneslekt fra Solør», får vi vite, uten at det er nærmere begrunnet. Men kona Karen Olsdatter, født 1651 «i Finnland», død 1726 i Bottegården, Modum, stod oppført i finnemanntallet, så at det er snakk om skogfinneslekt er det vel ingen tvil om, men det er bare Karen som kan anses som et sikkert utgangspunkt. Slektsoversikten går nesten helt opp «til vår tid», der den siste personen som er nevnt (side 35) er født i 1939 og fortsatt lever. Redaktør Egil Theie har i en fotnote lagt til at «Ytterligere ledd er utelatt av redaktør i artikkelen.» Man må kontakte artikkelforfatteren for å få ytterligere detaljer. Dog skulle det ikke være så vanskelig å fortsette oversikten selv med utgangspunkt i den siste generasjonen. John Harry Eriksen er en erfaren slektsforsker og har skrevet mange artikler opp gjennom årene, så jeg er trygg på at han har jobbet mye med primærkilder for å lage slektsoversikten. Men ingen kilder er nevnt, bortsett fra finnemanntall og en og annen kilde nevnt i løpende tekst. Skulle alle opplysninger vært gjengitt i noter ville artikkelen ha sprengt utgaven. Men en kildeoversikt på slutten artikkelen burde det vært gitt plass til. Så får vi se om jeg kan klare å koble personer i slektsoversikten til mine aner i Modum. Jeg tviler, men jeg får ta en ekstra gjennomgang for sikkerhets skyld.

Kristian Hunskaars artikkel Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets tar altså utgangspunkt i Antonius Jansen (ca. 1723–1762), som i bygdeboken er nevnt som lensmann 1760–1761. Hunskaar tar for seg hver enkelt av Antonius' søsken, «med mål om å knytte an til det som allerede er kjent fra bygdeboklitteraturen, samt å undersøke hvem som kan ha vært Antonius Jansens foreldre». Artikkelen er godt kildebelagt og diskusjonen er forbilledlig. Antonius' bror Nils Jansen (ca. 1734–1805) var bosatt på Nordre Trollsås i Kodal, men når min ane nr. 190, Tore Janssen Trollsås (f. 177---, d. 1841), ikke nevnes i artikkelen (han kan uansett ikke være sønn av Nils) så kan han neppe knyttes til lensmannens slektskrets. Man får lite gratis i slektsforskningen. Jeg må nok gå til primærkildene og se om jeg kan finne Tores foreldre selv.

Short English summary: My article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag (genealogical societies in the current counties of Vestfold and Telemark and of Viken).

9 January 2021

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 3

I romjulen 2020 fikk jeg Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind XLVI, hefte 3, i posten, og det bare rundt 3 uker etter forrige utgave. Det betyr at Norsk Slektshistorisk Forening i 2020 kom ut med 3 utgaver av tidsskriftet. Det er fortsatt et etterslep på utgivelser, men jeg vet faktisk ikke om etterslepet representerer 1, 2 eller 3 hefter. Problemet med etterslepet startet en god stund før jeg kom inn i styret i 2009, og det var fortsatt ikke løst da jeg gikk ut av styret i 2015. I mellomtiden har to nye redaktører tatt over, Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Forhåpentligvis klarere redaktørene å få ut ytterligere 3 hefter i 2021, men det vet jeg i grunnen lite om. Min rolle i redaksjonen består kun av korrekturlesing og jeg vet sjelden når tidsskriftet er planlagt utgitt.

Etterslep eller ei, det er alltid en glede i foreningen når en ny utgave kommer i posten, og det er sjelden noe å si på innholdet. Hefte 3 kan skilte med følgende artikler:
  • Jon Nygaard: Ibsens slekt fra Bergen, s. 159–188.
  • Atle Steinar Langekiehl: Strålsund- og Lundeslekten på Kråkerøy, s. 191–229.
  • Anders Bjønnes: Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum?, s. 231–236.
Dette er det tredje bidraget som Jon Nygaard har gitt til genealogien om dikteren Henrik Ibsen og hans slekt.  Han skrev i 2013 «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien, Acta Ibseniana 8-2013, som ble anmeldt av undertegnede i Genealogen 1/2014, s. 62–63. Hans neste artikkel, «Ibsens slekt på Kongsberg», ble publisert i NST, bind 44, s. 195–227. 

Langekiehl presenterer to jordeiende slekter på 1600-tallet – Strålsund og Lunde – og bruker som sentrale kilder lensregnskapenes opplysninger om gårdens oppsittere og landsskyldforhold, jordebøker og tingbøker.

Anders Bjønnes skriver en interessant artikkel om en seglstamp som ble funnet på et jorde på gården Søndre Sørum i 2016. Bjønnes skriver med utgangspunkt i det inngraverte navnet og det heraldiske innholdet (delt loddrett med nedvendt vinge til venstre og halv rose omgitt av en bølget bord til høyre) at stampen fra Sørum kan ha tilhørt ridderen og sysselmannen i Gudbrandsdalen, Guttorm Eiriksson (d. ca. 1349), men utelukker ikke at stampen kan ha tilhørt en annen, men ikke kjent mann med samme navn, men som nødvendigvis må ha tilhørt samme slektskrets.

For ordens skyld: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 3 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 2

Siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – bind XLVI, hefte 2, 2020 – kom samtidig med Genealogen nr. 2, 2020 i begynnelsen av desember 2020. Det inneholdt 2 hovedartikler skrevet av Sten Høyendahl og Lars Løberg samt en minneartikkel. 

  • Sten Høyendahl: En Bragernes-slekt med sagbruk ved Hønefossen, s. 91-118
  • Lars Løberg: Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder, s. 119–153
  • Terje Gudbrandson: Til minne om Thorleif Solberg 1924–2020, s. 154-155
I Høyendahls artikkel nevnes slektsnavn/kallenavn eller gårdsnavn som Temte (Eiker), Riber, Blom, Hvidt, Karre, Holst og Biørn.

Løberg tar in sin artikkel for seg odelsretten i middelalderen. Han analyserer hva bevarte kilder til eiendomshistorikken til Giske på Sunnmøre kan fortelle om odel til gården, deretter en metodisk testing av alternative hypoteser om odelen i Giske og oppsummerer til slutt nyere forskning på Bjarkøyættens genealogi. 

Veterinæren Thorleif Solberg, som døde 3. februar 2020, var sentral i slektsforskningsmiljøet i Ringerike i mange årtier. Terje Gudbrandson skriver fine og velfortjente ord om både mannen og slektsforskeren. Solberg burde omtales med egen artikkel i Slektshistoriewiki, men det får jeg komme tilbake til senere.

Jeg ser elles at jeg aldri skrev en omtale av NST bind XLVI hefte 1, som kom ut i februar 2020, men det velger jeg å la ligge nå.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift utgis av Norsk Slektshistorisk Forening og kommer ut 2 ganger i året. Redaktører er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaaas.

Short English summary: This article covers issue 2, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 2, 2020

Genealogen nr. 2, 2020 kom i posten i begynnelsen av desember 2020, men da hadde jeg ingen mulighet til å skrive noen linjer om utgaven. Genealogen kom i samme sending som Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 46, hefte 2, men det får jeg presentere i en egen artikkel.

Jeg har allerede nevnt i en tidligere bloggartikkel i år at jeg ikke hadde muligheten til å bidra med artikler i Genealogen denne gangen heller. Men jeg bidro med 6 bilder til utgaven, deriblant forsidebildet, som viser tidligere formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Rune Nedrud, samt den nye formannen, Grete Singstad Paulsen (hun har siden droppet Paulsen som etternavn), under årsmøtet i NSF i august 2020. Forresten, jeg bidro også med protokollen fra årsmøtet ... dessuten  var jeg som vanlig korrekturleser.

Her er innholdsfortegnelsen:

  • Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – Del 1, s. 6-24
  • Finn Roaas: Hvordan var forholdene på farfars arbeidsplass? Del 2, s. 25–36
  • Leif Biberg Kristensen: En snekkerfamilie i Skien, s. 37–40
  • Rune Nedrud: Metodisk forskning og leting i rettskildene, s. 41–46
  • Arnvid Lillehammer: Anna Helene Olsdatter. Ei brikke i puslespelet - genealogen som detektiv, s. 47–49
  • Odd Arne Helleberg: Jordebokverket fra 1624, s. 50–51
  • Frode Myrheim: I gamle Daagaa – Forteljingo og BygdaMinne fraa Vaagaa, bokanmeldelse av Kleiven, Ivar. I gamle daagaa. Forteljingo og bygda-minne fraa Vaagaa, nyutgivelse ved Gudmund Harildstad og Kristoffer Kruken, Novus Forlag, 2020, s. 56–57.
I tillegg inneholder utgaven foreningsstoff, deriblant protokollen fra årsmøtet 2020, samt presentasjon av Slektsforskerkonferansen 2021, som var ment å gå av stabelen 5. til 7. februar 2021. Nylig ble det bestemt at konferansen er blitt utsatt enda en gang på grunn av den pågående pandemien, men forhåpentligvis vil det la seg gjøre å arrangere konferansen til høsten en gang i stedet. Det er et flott initiativ som jeg håper lar seg gjennomføre.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2020, Part II

In my article Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2020 published last Saturday, my intention was to write an account of my «accomplishments» as an historian and genealogist in the previous year. However, the article was incomplete because Slektshistoriewiki, the Norwegiean Genealogy Wiki, was stored, was not accessible at the moment becuase of server problems. Now Slektshistoriewiki is up and going again, so I thought it was best to write a survey of my most important contributions during 2020 before I move on to other matters.

Genealogies

Biographies

Book presentations

Others

The articles above come in addition to the updating of many articles which I have initiated earlier. The role as (head) administrator also involves lots of other work, including categorization, image uploading and other editing. The many conbtibutions to the  Norsk prestehistorie («History of the Norwegian clergy») project are not included in the survey above.

2 January 2021

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2020

It has become a tradition for me to start the new year with an account of my «accomplishments» as an historian and genealogist in the previous year. 

Unfortunately the article this time will be rather short, as I have not got published any (printed) articles during 2020. The main reason for this is not that I have been short of ideas or opportunities, but because my work at the Lovdata Foundation, where I started the year as acting editor of The Norwegian Legal Gazette (Norsk Lovtidend) and continued as editor (without the «acting» part) from 17 December, has taken so much time, mainly because of the pandemic. It has proven too difficult to make promises of contributions to various genealogical newsletter, especially Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society (Norsk Slektshistorisk Forening), because I would never know what would happen at work the next day or week. I did proof-read the second edition of Genealogen this year, though, in addition to the three issues of the flagship periodical Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. I had 6 photos published in Genealogen no. 2, 2020, by the way, it that counts ...

I have also written many new articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, during 2020 – genealogies, biographies and other articles. The Norsk prestehistorie project («History of the Norwegian clergy») has progressed extensively with many new articles. Unfortunately the website is down at the moment because the server was recently replaced, so at present it is not possible to give a survey of the most important contributions. From what I recall I was quite satisfied with my biographical article about Magnus Sødem (1897–1985), who was my great-grandmother Anne Sofie Ramstad's brother-in-law, and I was also content with my article about Olav O. Haugen, who was mayor of Stokke in Vestfold from 1946 to 1959. I might return with a survey when Slektshistoriewiki returns.

When my time allowed it, I worked on several short-term and long-term genealogy projects during 2020, but as said above I have nothing to show up for it. The little exception is perhaps my genealogical contribution to the article about Knut Borge at Lokalhistoriewiki.no.

Towards the end of the year I also got involved with a large project on the Cappelen family, and I hope to get it done (can any genealogy projects «get done», though?) in early 2021. The short-term goal is to publish a family tree to be printed and sold to the many members of the Cappelen family. But I think the family deserves a new book as well, but that would definitely take a few more years.

In early December I learnt that my great-great-grandfather Ole Tollefsen Hoelseth (1856–1940) had a son born out of wedlock. This son got married and had several children, which means that as soon as I have finished the work on the Cappelen family (for now), I will enjoy working on this "new" Hoelseth line. The son didn't carry the Hoelseth name, but there will be both agnatic and cognatic lines to explore! 

In other words, there is a lot to look forward to in 2021, and I hope that I will be able to publish a few printed articles in addition to other work.

Concerning the blog, I wrote 42 articles during 2020, which was 2 more than in the previous year. I hope that I can improve that number in 2021.