Genealogen nr. 2, 2025

Foto: Tormod Kjørstad, Kongsberg Historielag. Originalen er fra 1913.

Årets siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen denne uken. Jeg vet ikke nøyaktig hvilken dag bladet kom, for kulden hadde gjort det umulig å få åpnet postkassen flere dager på rad, så først torsdag fikk jeg fikset problemet ved å legge en pose med varmt vann inntil nøkkelhullet et halvt minutt. Og hvem er det egentlig som får med seg når postleveringene skjer i disse tider? 

Ikke bare er det årets siste utgave, men tidsskriftet legges ned etter 2025. Bladet ble opprettet i 1987 som Medlemsblad og fikk nåværende navn fra 1996. Det er altså snakk om 39 årganger med genealogiske artikler og foreningsstoff. Litt av historien til Genealogen kan du lese i Slektshistoriewiki. Jeg skal sørge for å få lagt inn omslagsbildene som mangler slik at oversikten blir komplett. Men det får bli til neste år en gang!

Styret informerer i herværende utgave om at redaksjonene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og Genealogen blir slått sammen fra 2026. Foreningen har av ulike årsaker i lengre tid slitt med å få ut NST, og styret håper at en styrket redaksjon skal kunne bøte på problemet. Omleggingen gjør at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som første gang ble utgitt i 1927, heretter igjen blir enerådende. NST er et fagfellevurdert tidsskrift, men det vil ikke endre seg. Det «nye» tidsskriftet vil dermed inneholde både fagfellevurderte artikler og artikler «av det lettere slaget» samt foreningsstoff. Formannen uttalte på medlemsmøtet i oktober at antallet utgivelser per år blir kun  2, men at hver utgivelse blir tykkere enn i dag. Og vi får NST med bilde på forsiden, dere! Jeg har for øvrig korrekturartikler til neste utgave av NST, så den siste utgaven «i gammel drakt» er i emning.

Innholdsfortegnelsen i nr. 2, 2025:

• Høsten og vinteren 2025–2026 (lederartikkel ved redaktør Rune Nedrud), s. 2–3.
• Nytt tidsskrift kommer i 2026, s. 4.
• DNA-prosjekt i Gudbrandsdalen, s. 6.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 21. mai 2025, s. 7–8.
• Kristen Rekdal: Nesje-ætta fra Romsdal til Sunnmøre med DNA-testing, s. 9–29.
• Finn Roaas: Slekten Romedal og dens forskjellige forgreininger. Hvorfor har jeg slektninger som har Romedal i navnet sitt?, s. 30–45.
• Odd Arne Helleberg: Evju i Sandsvær og Kopperud på Eiker. Tilfeldig sammentreff eller slektskap?, s. 46–52.
• Ivar Leveraas: Studiekurset Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker, s. 53–54.
• Dag Trygsland Hoelseth: Den første biografiske boken om Smith Petersen-dynastiet, bokanmeldelse av Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken/Mindrebø, Frode Eldegard. Smith Petersen-dynastiet, Gjeving, Tvedestrand: 2005, s. 55–56.

Norsk Slektshistorisk Forening flyttet fra Lørenskog til Skedsmokorset i sommer. I oktober ble det invitert til medlemsmøte i lokalene i Vestvollveien 54 - nærmere bestemt forpakterboligen på Skedsmo prestegård. Meningen er at det skal avholdes fysiske medlemsmøter den andre torsdagen hver måned. I tillegg vil skal det avholdes en del digitale møter/foredrag, og hittil høst har det vært avholdt to slike møter. Det er bare å følge med på aktivitetslisten på hjemmesiden. Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere) går av stabelen i Husebylåven på Skedsmokorset lørdag 24. og søndag 25. januar 2026. Det må dere ikke gå glipp av!

Det er nok av lesestoff i Genealogen denne gangen. Kristen Rekdal er en av mange som gjør bruk av DNA-testing for å finne ut av slektsgåter, og artikkelen han har levert er en god og metodisk gjennomgang av hvordan man kan bruke DNA som hjelpemiddel. Noen av illustrasjonene må dessverre leses med lupe, men det er nok ikke forfatterens ansvar. 

Finn Roaas har skrevet om sin Romedal-slekt med utgangspunkt i tippoldefaren Andreas Halvorsen Hellerud, som ble født på gården Hellerud i gamle (østre) Aker i 1834. Jeg synes det er artig når det kommer artikler som omhandler nærområdet der jeg selv bor.

Odd Arne Hellebergs artikkel er en drøfting av spørsmålet om det er tilfeldigheter eller slektskap som kan forklare gårdpartene, spesielt i Skinnes midtre i Komnes i Sandsvær, i den omtrentlige perioden fra 1600 til 1650 mellom barnebarna til Rasmus Hobbelstad på den ene siden og barna til Peder Toresson, Halvor Toresson og Ragnhild Toresdatter på den andre siden. Nedslagsfeltet for artikkelen er altså Evju i Sandsvær og Kopperud i Eiker (eller «på Eiker», om det skal være «i» eller «på» er en gjenganger i slektsforsker- og lokalhistorikermiljøene, og det gjelder langt fra bare Eiker!). Helleberg har tidligere skrevet om Bjerknes-Evju-slekten fra Sandsvær i Gjallarhorn nr. 34, 35 og 36, mens Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen skrev om Kopperud i Eiker i NST bind XXXI (31). Flere slektstavler presenteres i forbindelse med drøftingen. Gjallarhorn er for øvrig medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag.

Ivar Leveraas har vært student ved et nettbasert kurs ved Universitetet i Tromsø med tittelen «Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker». Bidraget er en nyttig anmeldelse av kurset.

Så får jeg selv avslutte den aller siste utgaven av Genealogen med en bokanmeldelse av Smith Petersen-dynastiet utgitt i Gjeving, Tvedestrand i 2025 med Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Frode Eldegard Mindrebø som forfattere. Jeg er i slekt med Frode langt ute – vi stammer begge fra Mindrebø i Bjelland nord for Mandal – og vi har vært Facebook-venner noen år, men jeg møtte ham første gang i forbindelse med boklanseringen i Norsk Maritimt Museum på Bygdøy tirsdag 23. september 2025 (denne datoen «forsvant» ut av artikkelen min, ser jeg nå, og det er ene og alene mitt ansvar). Så jeg mener bestemt at anmeldelsen er «fri og uhildet af et hvert baand» (sitat fra Camilla Colletts Amtmandens Døttre II, jf. NAOB)! Smith Petersen-slekten er for øvrig tysk opprinnelig, men Grimstad er hjemstedet for de tre viktigste generasjonene som boken omhandler. Så håper jeg at jeg får muligheter til å bidra med artikler – og gjerne mer enn bokanmeldelser og årsmøteprotokoller – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i årene fremover.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 1, 2025

 © Foto: Leif-Harald Ruud. Creative Commons BY-SA 3.0.

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen til medlemmene i løpet av den siste uken av mai. På forsiden av tidsskriftet er det et bilde av forpakterboligen på Skedsmo prestegård, der Norsk Slektshistorisk Forening flyttet inn 1. juli 2025.

Innholdsfortegnelsen:

• Klaus Johan Myrvoll: Når tipp-tipp-tipp-oldefar ikkje er den ein trudde. Um bruk av DNA i ættegransking, usætande bygdebøker og svikfulle barnefeder, s. 5–11.
• Jan Ivar Kristiansen: Så lite man vet, s. 12–14.
• Johan Marius Setsaas/Johs. Hansen Hammer: Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 - Men hvilken gård Myklebust, s. 15–20.
• Klaus Johan Myrvoll: Y-DNA-et i Aspa-ætti er fastslege, s. 21–25.
• Robert Stieglitz: Undersøkende genetisk slektsforskning. Sporing av en familiehistorie med hørselstap til Ringebu, Norge, s. 26–32.
• Arnvid Lillehammer: Kristiane Børresdatter. Kvakksalvar og sjølvstendig kvinne, s. 33–40.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2024, s. 41–42.
• Årsregnskap 2024 samt revisjonsberetning, s. 43–44.
• Norsk Slektshistorisk Forening FLYTTER 1. juli 25!, s. 45–46.

I tillegg kommer formannen og redaktørens kombinerte lederartikkel på sidene 1–2. Lederen denne gangen har overskriften DNA. bibliotek og flytting, der bakgrunnen for flyttingen forklares nok en gang, og i tillegg presenteres innholdet i bladet. Redaktøren forklarer mot slutten at «Genealogen er litt mindre omfattende denne gangen, og det handler om at artikler som var ventet inn i tidsskriftet ikke ble ferdig i tide, og dermed oppstod det som for en redaktør er «stoffmangel». Ingen redaktør er glad for stoffmangel og særlig ikke når tidsskriftet skal ut på en noenlunde fast tid. I slike tilfeller må antall sider reduseres noe, men likevel finner forhåpentlig de fleste noe stoff som er interessant».

Dette forklarer altså hvorfor Genealogen bare har 48 sider denne gangen, pluss omslagssider, mens tidsskriftet normalt sett er på 64 sider. Forrige utgave (nr. 2, 2024) var på hele 84 sider, så at det ble litt mindre stoff denne gangen er vel tilgivelig.

Jeg har ikke vært involvert med korrekturlesing denne gangen, noe som først og fremst skyldes at bladet var noe forsinket. Det kom altså i postkassen noen dager etter at årsmøtet ble avviklet 21. mai, men medlemmene fikk innkallingen med årsberetning m.m. per e-post og det ble også lagt ut på foreningens nettside (riktignok først 2 uker før, og ikke 3 uker før årsmøtet, som vedtektene krever, så jeg håper styret får papirene ut tidsnok neste år). Uansett er det bra at årsmøtedokumentene er med i bladet – da er det lettere å finne det igjen ved behov senere – e-poster og nettsideartikler har det med «å fordufte». Notoritet er viktig! Jeg førte protokollen for årsmøtet, og det kommer nok på trykk i neste utgave.

Det er flere DNA-relaterte artikler i denne utgaven, og Klaus Johan Myrvolls bidrag er forbilledlige i måten han presenterer problemstillingene og hvilket utmerket hjelpemiddel DNA kan være for å bekrefte eller avkrefte slektssammenhenger. Den første artikkelen omhandler slekt i Surnadal på Nordmøre, den andre dreier seg altså om Aspa-ætten. Den tredje DNA-relaterte artikkelen er det amerikanske Robert Stieglitz som står får. Han har jobbet med konas slekt der påfallende mange er døve og har forsøkt å koble de døves slektslinjer til et «døvesamfunn» i Ringebu. Konklusjonen var at han ikke lyktes med formålet. Artikkelen bærer dessverre preg av et veldig kunstig (KI-generert oversettelse?) språk og mange tabellillustrasjoner som var vanskelig å lese.

Jan Ivar Kristiansen tar utgangspunkt i sin 3xtippoldemor, Cathrine Christiana Ørum, f. 1733 i Kinn. I artikkelen tenker han seg til hvordan ting ble som de ble, men dessverre er ikke artikkelen av veldig stor slektshistorisk verdi.

Setsaas' og Hammers' artikkel Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 er derimot forbilledlig på alle måter. En god drøfting, med utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum, bind XI, Skattematrikkelen 1647, bind XII og annen litteratur, av spørsmålet om hvilken gård Myklebust som er nevnt i skiftet etter foreldrene til herr Sigurd Pederssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Skogn og hans søstre.

Og til slutt: Arnvid Lillehammer, som har spesialisert seg på reisende slekter, leverer alltid. En fin fremstilling av Kristiane Børresdatters liv og familie. Artikkelen omhandler Kristiane Børresdatter (1869–1832) som hadde 8 barn med Elias Johansen Palm (ca. 1765–1824).

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 2, 2024

Jeg har kommet litt på etterskudd i bloggingen om genealogiske tidsskrifter m.m. Jeg får skylde på slektsbokboblen jeg har vært inne i det siste året – og som jeg nok vil være inne i de nærmeste årene, da jeg ikke tror slektsboken jeg jobber med vil komme ut før i 2028 eller så. Jeg må med andre ord bli flinkere til å sette av tid til blogging og andre oppgaver slik at det ikke tar for lang tid å skrive kommentarartikler etter at tidsskriftet har kommet i postkassen, og dessuten sette av tid til å skrive artikler om andre emner slik at det ikke blir for store mellomrom mellom mine publiserte arbeider. Jeg fikk dessverre ingen artikler på trykk i 2024, men jeg leverte en artikkel til Norsk Heraldisk Forenings Våpenbrevet, og den er forhåpentligvis ikke så altfor langt unna.

Hvis jeg hadde fulgt kronologien skulle jeg først ha skrevet om Royalty Digest Quarterly (RDQ) nr. 3, 2024, men den utgaven ble forlagt, så jeg har ennå ikke fått lest den helt ferdig ennå. Jeg tar derfor Genealogen i dag, så får RDQ, Gjallarhorn og Tjukke Slekta komme senere.

Genealogen nr. 2, 2024 kom i postkassen i november en gang. Jeg har som sagt ingen bidrag denne gangen, bortsett fra at jeg førte protokollen fra årsmøtet i mai 2024, og den står på trykk på sidene 78 til 78. Her burde vel tradisjonen tro en skannet versjon med signaturene ha vært tatt inn i stedet for originalen. Ellers så hadde jeg ansvaret for korrekturlesingen av de fleste artiklene, men ikke alt fikk jeg gjennomgått på forhånd. På siste innbrettside er for eksempel ikke styreoversikten oppdatert etter årsmøtet. Det finnes vel verre feil enn dette, men det burde være mulig å ha en huskeliste som man fulgte ved hver utgivelse slik at unødvendige feil som denne kunne lukes ut.

Innholdsfortegnelsen:

• David Widerberg Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn», s. 3–10.
• Jan H. Nordstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903, s. 11–23.
• Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal, s. 24–36.
• Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – en adelig setegård i Vest-Agder?, s. 27–44.
• Johs. Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann Peder Jørgensen (f. ca. 1823–d. ca. 1685) etterkommere?, s. 45–76.
• Protokoll fra årsmøtet onsdag 22. mai 2024, s. 77–78.
• Tore S. Falch: Åpent brev til styret i Norsk Slektshistorisk Forening. Om avvikling av foreningens bibliotek, s. 79–81.
• Styret: Svar fra Norsk Slektshistorisk Forening, s. 81–82.
• Styret: Foreningen flytter i 2025, s. 82.
• Jan Myhrvold: Skogfinner på Hadeland, s. 83–84.

Vanligvis er en utgave av Genealogen på 64 sider + omslag og innbrettsider. Det er med andre ord nok av lesestoff denne gangen, inkludert hele 5 forskningsartikler. Det åpnes sterkt med DNA-eksperten Howdens konklusjon om at forfatteren Alexander Lange Kielland umulig kunne ha vært far til Bernhard K. Aarre (1871–1937), slik blant andre Tor Obrestad har hevdet. Et såkalt DNA-bevis, som ble omtalt i Stavanger Aftenblad 9. november 2013, har blitt overtolket. Howden avslutter: «Slik DNA-resultatene ser ut nå, er det liten tvil om at ryktene om Alexanders farskap til Bernhard ikke kan stemme, og at både DNA-resultater og skriftlige kilder har blitt både misbrukt og overtolket av flere. Men flere undersøkelser og dykk i kildene er på vei, så kanskje er det flere rykter som kan avsløres? Det planlegges en artikkel til med fokus på større deler av slekten». Jeg går ikke i detalj her, den som vil vite mer om hvorfor Kielland ikke kan ha vært far til Bernhard må lese artikkelen selv. Det hadde vært interessant om Stavanger Aftenblad hadde fanget opp artikkelen og skrevet noe om det. For det bør avisen så absolutt.

Artikkelforfatteren Jan H. Nordstrøm presenteres ikke med en liten biografi på slutten som de andre artikkelforfatterne. Jeg vet altså ikke så mye om ham og ev. tidligere arbeider, men uansett er artikkelen Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903 en god debut i Genealogen. Artikkelen handler om forretningsmannen og investoren Jan von der Velde (litt pussig, forresten, at navnet ikke var van der Velde, som høres mer hollandsk ut, men det er en annen sak), død 1755 i Bergen, som hadde etterlatt seg noen offentlige rettigheter i Sunnfjord som han hadde kjøpt av danskekongen. Rettighetene gikk under navnet «Svanøy birks herligheter». I testamentet hadde ha bestemt at bare etterkommere kunne eie andeler i rettigheten. Etter 1814 ble rettighetene etter hvert opphevet eller kjøpt tilbake av staten, og i 1903 ble de siste rettighetene innløst. De etterkommerne som da var andelseiere fikk utbetalt til sammen over 63 000 kroner. Da hadde rettighetene gått i arv blant etterkommerne i fem generasjoner. Gjennomgangen av arvegangen gir altså en god slektsoversikt.

I forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2024) fikk Ole Arild Vesthagen på trykk en utmerket artikkel om Svend Stenersen Vålens foreldre. Artikkelen ryddet opp i feil i tidligere utgitte arbeider om Gausdal-slekten. Konklusjonen var at Stener Olsen var for ung til å ha vært far til Svend Stenersen, og forfatteren mente samtidig at faren må ha vært Stener Einersen, sønn av Einar Vålen. Denne gangen har Vesthagen bidratt med en ny artikkel om samme slektskrets, der han presenterer i fulltekst et dokument fra tidlig på 1800-tallet og som er en avskrift av en slektsoversikt skrevet i 1652 på Sønsteli i Gausdal. Dokumentet gir altså innsikt i de eldste slektsleddene på Kråbøl. Vi blir servert en kort skjematisk oversikt (ved bruk av en variant av d'Aboville-systemet) over de eldste slektsleddene på side 26.

I sin artikkelserie om slekter i Spangereid har Jørn Middelborg kommet til gården Stokke. Artikkelen handler blant annet om Asgaut Steinnes artikler i Ætt og Heim (1965) og Årsskrift for Agder Historielag (1964) der han argumenterer for sin hypotese om at Peder Claussøn Friis' farsslekt kanskje kom fra Stokke. Artikkelforfatteren har gransket dokumenter fra Stokkes gårdsarkiv i Statsarkivet i Kristiansand og har ikke funnet en eneste referanse til Friis «som på noen som helst måte kan tolkes som at Peder C. Friis var en del av familien på Stokke». Han konkluderer derfor med at Friis ikke var av Stokke-slekt.

Johs. Hansen Hammers artikkel er som Middelborg omfattende, grundig og godt kildebasert. Som svar på spørsmålet i artikkeltittelen om lensmannen på Skrova, Peder Jørgensen (f. ca. 1623, d. ca. 1685) hadde etterkommere velger jeg å sitere ingressen: «Høsten 2016 skrev Lars Østensen i Debattforumet på Digitalarkivet at lensmann i Skrova, Peder Jørgensen hadde hatt etterkommere. I min omtale av Peder i artikkelen om Skagstad-Lund-slekta fra Steigen skrev jeg «Etter det jeg kjenner til, var han uten livsarvinger». Opplysninger som ble lagt fram i debatten, sammen med andre opplysninger, gir et godt belegg for å hevde at Peder Jørgensen virkelig etterlot seg livsarvinger. Pga. de for tiden store begrensninger i kapasiteten til redaksjonen i NST, har jeg tilbudt Genealogen å publisere suppleringen, i stedet for NST, som ellers ville vært det naturlige valg for et supplement.» Forholdet mellom NST og Genealogen og hva som mer naturlig hørte hjemme hvor kommenterte jeg i forbindelse med forrige utgave av Genealogen. Det er kjedelig at foreningen fortsatt sliter med å få ut NST (i 2024 kom det kun én utgave, etter 2 1/2 års «pause»).

Norsk Slektshistorisk Forening sliter med økonomien – antallet medlemmer går stort sett ned år for år – og foreningen kan ikke lenger ta seg råd til å ha et så stort lokale med bibliotek som det nå har i Lørenskog. Til sommeren er foreningen på flyttefot igjen, denne gangen til Skedsmokorset. Jeg siterer fra protokollen: «I forbindelse med gjennomgangen av regnskapet holdt formannen en generell orientering om foreningens økonomiske tilstand. Det ble fremholdt at det ikke var økonomisk grunnlag for å beholde et så stort lokale og bibliotek pga. høy husleie og at man tok sikte på å finne nye og mindre lokaler. Man ønsket derfor å avhende størsteparten av boksamlingen og fortsette digitaliseringsarbeidet slik at kildesamlinger og utvalgte bøker kunne bli tilgjengelig for alle medlemmene. Det ble bemerket at spørsmålet om boksamlingen, som representerer store verdier, burde vært tatt opp som egen sak på årsmøtet slik at foreningen kunne ta stilling til det og gi styret ryggdekning for ev. avhending. Da årsmøtet ikke hadde fått forelagt spørsmålet om lokaler og boksamling som sak til behandling, besluttet årsmøtet å be styret om å gi en nærmere orientering om lokalene og boksamlingen i kommende periode.»

Bakgrunnen her var en e-post tidligere NSF-formann Tore S. Falch i januar 2024 hadde sendt til foreningen angående den planlagte avviklingen av biblioteket, der han hevdet at styret ikke hadde fullmakter fra medlemmene «til å foreta slike drastiske og irreversible skritt» og at «Boksamlingen utgjør en stor del av foreningens verdier, og dersom Styret ønsker å foreta seg noe med den, MÅ de ha ryggdekning fra medlemmene». Han foreslo at spørsmålet ble godt utredet og tatt opp som egen sak på årsmøtet. Dessverre fikk han ikke noe svar før årsmøtet, og hans ønske om biblioteket som egen sak på årsmøtet ble altså ikke etterkommet. Falch har fulgt opp dette i det åpne brevet, og foreningen har svart. Det er jo en diskusjon for seg om hvordan vedtektene skal tolkes med tanke på biblioteket, men jeg er ikke enig med styret i at boksamlingen ikke er en årsmøtesak. Rettere sagt, jeg tolker ikke vedtektene dithen at spørsmål om avviklingen av boksamlingen må årsmøtebehandles (§ 8 gjelder ved ev. avvikling av foreningen), men vedtektene gir ingen begrensninger i så måte heller. Jeg synes nok at styret kunne ha håndtert denne saken bedre. Biblioteket utgjør såpass store verdier at det burde vært behandlet på årsmøtet. Men konklusjonen ville uansett blitt, uansett hvor sårt det føles, at biblioteket må nedskaleres. Foreningen har ikke råd, og det er en dårlig prioritering av midlene at så få medlemmer har muligheten til å benytte det. Og det er få av disse igjen som faktisk bruker boksamlingen. Da er det bedre at foreningen fremover prioriterer digitaliseringsarbeidet til nytte for alle medlemmene uansett hvor de er bosatt.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert 16. februar 2024 kl. 19:15 (liten feil i siste avsnitt).

Genealogen nr. 1, 2024

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i posten i begynnelsen av forrige uke. Det er en omfangsrik utgave på hele 80 sider + omslagssider. Det vanlige tallet er 64 sider. Redaktør Rune Nedrud har denne gangen gjort plass til 3 store artikler, i tillegg til foreningsstoff.

Innholdsfortegnelse:

• Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?, s. 2–23.
• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser, s. 24–30.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2023, s. 30–31.
• Revisjonsberetning, s. 31.
• Regnskap, s. 32.
• Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024, s. 33.
• Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet, s. 34–84.

Jeg har ventet lenge på at noen skulle ta fatt på de eldste generasjonene til Stenersen-slekten fra Gausdal. I fjor høst jobbet jeg en del med den andre store Stenersen-slekten, nærmere bestemt sørlandsslekten, og da kom jeg jo underveis borti en del medlemmer fra gudbrandsdalsslekten (gausdalslekten) og som det var viktig å holde fra hverandre. Jeg merket meg at det i diverse fora var en del kommentarer om feil i de eldre generasjonene til gausdalslekten. I tilfelle jeg også skulle gjøre noe ut av Stenersen-slekten fra Gausdal i Slektshistoriewiki håpet jeg at noen tok tak i de mange spørsmålene knyttet til tidligere publikasjoner. Ikke overraskende ble den mannen Ole Arild Vesthagen, og flere enn undertegnede, som for øvrig ikke har noen kobling til denne delen av Gudbrandsdalen, burde takke ham for det! Jeg siterer likeså godt ingressen til artikkelen:

Noen av de eldre utgreide slektslinjene fra Gudbrandsdalen behøver uten tvil å gjennomgås ved bruk av kilder som har blitt adskillig mer tilgjengelige enn de var på den tiden disse slektslinjene ble beskrevet av slektsforskere som var aktive for omkring 50 og 100 år siden. En av disse slektene er slektskretsen på Vålen i Gausdal. I denne artikkelen vil det bli framlagt beviser for at Svend Stenersen Vålens forfedre ikke kan ha vært de samme som ble beskrevet i utgitte publikasjoner i 1828 og 1924 og dermed også har blitt spredd til utallige slektstavler på nett og på private slektstavler rundt om i hele landet og utlandet.

Feil i slektstavler på nett er dessverre seiglivede, så det skal bli spennende å se hvor raskt den nye forskningsstatusen vil gjøre seg gjeldende. Jeg er redd for at det vil ta sin tid. Helt borte vil nok feilene aldri bli.

I artikkelen «Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde» i Genealogen nr. 2, 2023 var det enkelte feil, og en del oppdateringer og segl kom ikke med. Dette har Lisbeth Løchen bøtt på i artikkelen Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser.

Trond H. Bergstrøms artikkel En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet er på hele 51 sider, noe som til dels forklarer hvorfor utgaven er blitt utvidet med 16 sider. Redaktøren skriver: «Den siste artikkelen er såpass lang at redaksjonen har blitt nødt til å dele den i to deler.» Men så langt jeg kan se fremkommer det ikke av artikkelen at det kommer en del 2. Hvis det er tilfelle at artikkelen er delt i to så lurer jeg på hvor lang den var i utgangspunktet! Uansett, det er en god og svært detaljert artikkel som tar utgangspunkt i skiftet etter Ellef Ellefsen (Moksnes Ytre) på Frosta datert 2. januar 1769. Ellef ble begravet 25. juni 1768 og etterlot seg kona Mali Kristoffersdatter, 3 helbrødre, 2 helsøstre, 3 halvbrødre og 3 halvsøstre, hvis jeg har telt riktig. Forfatteren gjør rede for alle hel- og halvsøsknene, i tillegg til foreldrene til søskenflokken, og kartlegger også noen av de inngiftede i søskenflokken, herunder slekter som Heins/Heintz, Hiermin(d) og Wendelbo samt Balch.

Jeg har ikke så mye å legge til her, men lurer på om i hvert fall to av artiklene mer naturlig hadde hørt hjemme i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i stedet. Spørsmålet om hva som hører best hjemme hvor har jeg tatt opp tidligere i min omtale av Genealogen nr. 1, 2022. NST er et fagfellevurdert tidsskrift og skal inneholde genealogisk forskning, mens Genealogen i utgangspunktet skal være et medlemsblad. Det har dog spesielt under Nedrud utviklet seg til et NST «light», et genealogisk tidsskrift der terskelen for å få ting på trykk er lavere enn i NST. Men det er ikke alltid lett å se forskjellen på de to tidsskriftene, da det er artikler som like naturlig kunne vært publisert i NST eller omvendt. (En annen forskjell, og nå er jeg kanskje litt slem, er at Genealogen alltid kommer ut til fastsatt tid, mens det nå har gått over 2 år siden forrige utgave av NST.) Hva som kommer på trykk i Genealogen er selvsagt redaktørens gebiet, men selv tenker jeg at det – i tillegg til medlemsstoffet, som det gjerne kunne vært mer av – burde vært flere artikler som omhandler kilder og metode som leserne kan lære mer av. Et naturlig forbilde i så måte er NGS Magazine, medlemsbladet til den amerikanske foreningen National Genealogical Society. Denne foreningen utgir også National Genealogical Society Quarterly, som danner parallellen til NST. En annen parallell er New England Historic Genealogical Society, som utgir tidsskriftene American Ancestors Magasine og The New England Historical and Genealogical Register (gjerne forkortet til The Register). Men selvsagt gjenstår jo utfordringen: noen må jo skrive disse artiklene om metodiske problemstillinger og bruk av ulike (og gjerne mindre kjente) kilder! Redaktøren skriver som en fortsettelse av kommentaren til Bergstrøms artikkel: «Det hadde vært ønskelig med noen mindre artikler og kortere type stoff, men vi får se om det kan bli mer slikt stoff i kommende numre. Det er i alle fall gode bidrag også denne gangen og det ser ut til at tilgangen på stoff ikke blir mindre selv om medlemstallet i foreningen dessverre blir litt mindre år for år.»

Årsberetningen gir et godt innblikk i foreningens aktiviteter det siste året, og de viktigste prosjektene har vært digitalisering av biblioteket og i tilknytning til dette utviklingen av nettsiden, avholdelsen av en foredragsserie om bruk av DNA i slektsforskning og arbeidet med ny slektsforskerkonferanse høsten 2024. Når det gjelder medlemstallet, så er det oppgitt til 1378 per 31. desember 2023, som «er en nedgang fra xxx året før». Det er lett å glemme å søke ut alle xxxx-ene! Men tallet skal så langt jeg erfarer være 1404.  

I tillegg til ovennevnte inviterer foreningen til medlemstur til Toten, med innlagte stopp ved Balke kirke, Hoff kirke og amtmannsgården Steinberg. Turen anbefales! Jeg besøkte Hoff kirke og Steinberg samt andre steder rundt Mjøsa i fjor og blir derfor ikke selv med på årets medlemstur. Konfirmasjonen til en nevø er dog hovedgrunnen til at jeg ikke kan bli med denne gangen.

Ikke glem Slektsforskerkonferansen 2024, som finner sted i Oslo kongressenter 16.–17. november 2024, og som kan skilte med foredragsholdere som Peter Sjölund, Yngve Nedrebø og Kristian Hunskaar med flere. Bli med, bli med!

Jeg har for øvrig bidratt med korrekturlesingen av hovedartiklene og foreningsstoffet. Det som står igjen av feil tar jeg selvsagt delvis ansvaret for – det er ikke mulig å få med seg alt. Derfor er flere korrekturlesere ønskelig! Og selvsagt hender det også at redaktøren overser en og annen av mine kommentarer, sånt kan jo skje når det haster med å få sendt bladet av gårde til trykkeriet, eller velger å ikke ta hensyn til alt jeg har hengt meg opp i. 

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert tirsdag 14. mai 2024 kl. 07:55 (tyrkleif rettet opp), onsdag 21. august 2024 kl. 10:40 (flere tyrkleifer m.m.).

Genealogen nr. 2, 2023

Siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), kom i posten en gang i slutten av november 2023, men jeg har ikke hatt så mange anledninger til å skrive om utgaven før nå. Jeg har rett og slett kommet på etterskudd med mine tidsskriftspresentasjoner (en særdeles hektisk høst i Lovdata samt diverse genealogiprosjekter får ta skylden), så egentlig burde Tjukke Slekta (medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag) fra 2023, og Royalty Digest Quarterly nr. 3, 2023 komme først, men ettersom det er NSF jeg jo er mest aktiv i – som redaktør i Slektshistoriewiki (for tiden tatt ned på grunn av sørverbytte og diverse oppdateringer), korrekturleser for og bidragsyter til Genealogen og korrekturleser for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – føles det mest naturlig å ta Genealogen først, så får vi se om jeg får tatt igjen etterslepet i løpet av januar måned. Det å blogge skal uansett ikke føles som en tvangstrøye, jeg skriver når jeg har lyst og har tid og overskudd.

Hvis noen lurer så er bildet av Konsmo i Audnedal i dagens Lyngdal kommune. Originalen finnes på Wikimedia Commons «Kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune i 1966. Bakerst i bildet Konsmo kirke fra 1802. Til høyre for den røde låven foran kirken står i dag Konsmo bedehus».

Innholdsfortegnelse:

• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde, s. 5–28.
• Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene, s. 29–32.
• Per Otto Ask: Maren Larsdatter Sagen, s. 33–35.
• Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere., s. 36–55.
• NYHET: Norsk Slektshistorisk forening legger om fra et fysisk til et digitalt bibliotek, s. 56.
• Foreningen fyller snart 100 år, s. 57.
• Samlivet i middelalderen, s. 58–60.
• Dag Trygsland Hoelseth: Solid slektsbok om Skågset i Frosta, bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. Slekta fra Skågset i Frosta, Steinkjer: [Privat], s. 61.
• Rune Nedrud: Viktig bok for de som har slekt i Jemtland i norsketiden, bokanmeldelse av Hansson, Georg/Holm, Olof. Gårdar och arrenden. Jämtlands och Härjedalens bygsellängder 1601-1645, Jämtlands läns fornskriftsällskap, 2023, s. 62.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 23. mai 2023, s. 63–64.

I tillegg inneholder bladet redaktør Rune Nedruds lederartikkel s. 3–4 og en arrangementskalender på side 2. Her inviteres det blant annet til foreningens tradisjonsrike Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), som i 2024 går av stabelen den siste helgen i januar (27.–28. januar). 

I denne utgaven har jeg foruten ovennevnte bokanmeldelse bidratt med korrektur på brorparten av artiklene (men ikke alle). Dessuten var jeg som vanlig protokollfører på årsmøtet i mai 2023.

Jeg kommenterer bare et utvalg av artiklene denne gangen. Bjarne Hollunds artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i stod på trykk i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) og har fått nokså hard medfart i den etterfølgende diskusjonen, noe jeg oppsummerte i forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2023). Da skrev jeg etter Hollunds sluttkommentar: «Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.» Så har Lars Løberg levert nok et bidrag til debatten, denne gangen var det kanskje i krasseste laget. Ja, debatt skal vi ha, og kritikk må alle forfattere tåle, men nå føler jeg at selv om Løberg forsøker å ta ballen og ikke mannen, kakker han Hollund unødvendig ofte på leggen. Hollund har da også kommentert dette i Facebook-gruppen Norsk Slektshistorisk Forenings Forum 29. november 2023. Hollund ble for øvrig invitert til å gi et tilsvar på hjemmesiden genealogi.no, men jeg kan ikke se at han har gjort det ennå. Så får vi se om det dukker opp et tilsvar i neste utgave av Genealogen eller ikke. Jeg håper at debatten legges død nå, jeg kan ikke se at de involverte har så mye mer å legge til. De som har lest artiklene og satt seg inn i den etterfølgende debatten har vel for lengst konkludert.

Per Otto Ask skriver om sin oldemor Maren Larsdatter Sagen. Ettersom artikkelens tittel var litt snau så kan jeg jo legge til at Maren var født 24. desember 1844 på småbruket Ner-Sagen i Sørum, som ble besvangret under etter opphold i Kristiania og ble reddet fra skammen det var å få et barn utenfor ekteskap ved å gifte seg med en Lars Larsen Torgunrud fra Skedsmo, f. 1839. Han var altså ikke far til sønnen Ludvig som ble født senhøstes 1870. Maren og Lars fikk 8 barn sammen, deriblant forfatterens bestefar Martin. Forfatteren gjør kort rede for historien videre. Maren døde på Mellom Asak i Skedsmo i 1903.

Min kones farsslekt stammer fra Spangereid i Lindesnes kommune, og jeg har forsket en del på slekten hennes, så Jørn Middelborgs artikkel Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere er absolutt av interesse for egen del. Spørsmålet er jo som alltid om slektskretsen som beskrives kan kobles til fruens aner bare jeg kommer langt nok tilbake i egen forskning. Middelborg skriver: «Jeg har tatt utgangspunkt i arveoppgjøret som er beskrevet i Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 hvor Nils er nevnt, og arvesaken som foregikk i 1663 er beskrevet basert på et skiftebrev etter Nils og Siri fra 1604, som nok er tapt. De viktigste kildene jeg har brukt har vært Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, manntall, skattelister, tingbøker, skifter og bygdebøker.» Middelborgs artikkel viser etterkommere i 2–4 generasjoner etter Nils og Siri. Det er så langt jeg kan se en solid artikkel som vil være av interesse for mange med røtter i området.

NSFs fysiske bibliotek vil etter hvert bli avviklet, fortelles det på side 56. Biblioteket er kostbart å drifte, og ettersom foreningen er landsdekkende er det bare et begrenset antall medlemmer som har adgang til det. Jeg har forståelse for avgjørelsen, selv om det føles sårt. Jeg elsker dette biblioteket og er vel blant dagens medlemmer som bruker det mest. Men det er en tid for alt. Digitaliseringsarbeidet har pågått i flere år og en god del av materialet vil altså bli tilgjengelig digitalt, til glede for alle medlemmene landet over. Dette vil forhåpentligvis føre til flere medlemmer også, for en del av materialet er som det står «helt unikt».

I 2026 fyller foreningen 100 år, så det kommer nok en del artikler i anledning jubileet i forestående utgaver. Herværende artikkel inneholder et utklipp av byåsjef Henrik Beers artikkel om foreningen fra Aftenpostens aftenutgave 17. desember 1926.

Det står for øvrig ikke oppført noen forfatter til artikkelen Samlivet i middelalderen, men jeg mistenker at det er redaktøren som står bak. 

Jeg har lest mange slektsbøker opp gjennom årene – noen gode og andre mindre gode. Arvid Skogseths slektsbok kommer utvilsomt i den første kategorien. Den var en fryd å lese og som jeg skriver avslutningsvis i anmeldelsen, «Kort oppsummert så har Skogseth levert et solid og forbilledlig tilskudd til slektslitteraturen.», selvsagt først og fremst for de med tilknytning til Frosta.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Sist oppdatert søndag 12. mai 2024 kl. 21:10 (tyrkleif rettet opp i siste avsnitt om Skogseths slektsbok).

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 1

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII (47), hefte 1, kom i posten forrige uke, og dermed kan Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skilte med to utgaver av tidsskriftet i 2021. Herværende utgave inneholder 3 artikler:

• Cecilie Simon: Om Peder Nielssøn Lund, fogd over det rosenkrantzke gods sønnafjells – og litt om oberstløytnant Peder Olssøn Brun, s. 3–44.
• Anders Bjønnes: Seglstampen fra Sørum - et tillegg, s. 47–53.
• Johan Marius Setsaas: Bokmelding: Reformasjon uten folk: det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, s. 55–60.

Hovedartikkelen er altså om fogd Peder Nielssøn Lund (d. 1666) og oberstløytnant Peder Olssøn Brun (d. 1679) og er Cecilie Simons debut i NST. I del 1 argumenterer forfatteren for at det var Peder Nielssøn Lund som var gift med en datter (fornavn ikke kjent) av Laurits Gram og ikke som tidligere antatt Peder Olssøn Brun. Men to av Lunds døtre samt en datterdatter ble gift med sønner av Brun, og dermed er det en stor felles etterslekt etter disse. Forfatteren gir en god oversikt over Lunds 9 kjente barn. I del 2 gjennomgår forfatteren nye funn om Peder Olssøn Bruns familie og gir en kort oversikt over hans liv, hans kone og hans 10 kjente barn.

Anders Bjønnes gir som artikkelnavnet antyder et tillegg til artikkelen Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum? som han publiserte i NST bind 46, hefte 3. Etter innspill fra middelalderhistorikeren Geirr I. Leistad argumenterer Bjønnes for at det er Gjardar Smidssons segl («et avflådd og utbrettet skinn av en ørn og fjær med vinger») som vi finner halvert i sørumstampens ene halvdel. Forfatteren diskuterer hvordan segleieren Guttorm Eiriksson kan være beslektet med Sørum (Sudrheim)-ætta, og artikkelen inkluderer to oversiktstavler.

Redaktør Johan Marius Setsaas' bokmelding er en anmeldelse av Henning Laugeruds bok Reformasjon uten folk. Det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, Institutt for sammenlignende kulturforskning, Serie B. Skrifter, 172, Oslo: St. Olavs forlag, 2018, ISBN 978-82-7024-351-8.

Som tidligere nevnt: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 1 i hefte XLVII (47). 

Short English summary: This article covers issue 1, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Gjallarhorn nr. 69, desember 2021

Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021 – kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. 

Innholdsfortegnelsen:

• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
• VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
• Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
• Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
• Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
• Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
• Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
• Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
• Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
• Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
• Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.

Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.

Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.

Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart. 

Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.

I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren  til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.

Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann  Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius:

1. Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
2. Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
3. Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
4. Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.

*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line]. 

Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA. 

Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.

For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.

Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?

Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.

Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem  [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.

En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.

Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 4

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI (46), hefte 4, kom i samsending med Genealogen nr. 2 for 2021 like før jul. Forrige gang jeg skrev om NST var for omtrent 1 år siden, etter at hefte 3 hadde kommet i posten i romjulen 2020. Dermed ble det bare én utgivelse av NST i 2021, nemlig herværende hefte. Jeg har allerede lest korrektur på en av artiklene som skal inngå i bind 47, hefte 1, så forhåpentligvis er neste utgave ikke så langt unna.

Innholdsfortegnelse for hefte 4, bind 46:

• Fra redaksjonen, s. 237.
• Tor Weidling: Adelsårboka og dens norske venner, s. 239–336.
• Johan Marius Setsaas: Til minne om Audun Dybdahl 1944–2021, s. 337.
• Anders Bjønnes, Lars Løberg og Tor Weidling: Minneord om Halvard Bjørkvik 1924–2021, s. 338.

Tor Weidlings artikkel utgjør som innholdsfortegnelsen angir størsteparten av heftet denne gangen. Det er et historiografisk studie av Danmarks Adels Aarbog og samarbeidet mellom redaktør Anders Thiset og Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas 1883–1905. Artikkelforfatteren beskriver blant annet hvordan kontakten med medlemmer av adelsslektene i Norge (her referert i en historisk-genealogisk sammenheng - adelsprivilegiene ble avskaffet ved lov i 1821) ble etablert, hvordan man arbeidet for å finne opplysninger om adelsslekter i fortiden, herunder en studie av hvordan man fant opplysninger om medlemmene av de slektene som skulle inkluderes i kommende bind av adelsårboken. Videre får man innblikk i genealogenes arbeid av både praktisk og metodisk karakter. Man får også et svært godt inntrykk av Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834–1905) som historiker og genealog. De viktigste kildene er korrespondanse fra det norske Riksarkivet og diverse privatarkiver. Alt i alt en svært god og velskrevet artikkel som jeg håper også andre vil ha glede av.

Heftet inneholder også minneord om historikerne Audun Dybdahl (1944–2021) og Halvard Bjørkvik (1924–2021). Sistnevnte var bl.a. direktør for Norsk Folkemuseum 1975–1989 og dessuten medredaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1992–1995 og han virket som veileder for Adelsprosjektet fra oppstarten i 1989.

Redaktører for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. 

NST skal i utgangspunktet komme ut med to hefter i året. Ett bind inneholder 4 hefter, hvilket altså betyr at man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 4 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 4, vol. XLVI (46), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 2, 2021

Den andre utgaven av Genealogen for 2021 kom i samsending med siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind 46, hefte 4) like før jul, men for ordens skyld kommenterer jeg utgavene i hver sin artikkel.

Forsiden viser bilder fra slektsforskerkonferansen 2021, som ble avholdt på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen i Ullensaker kommune lørdag 16. til søndag 17. oktober 2021. På fredagen før selve konferansen ble det arrangert et grunnleggende 6-timers kurs av Peter Sjölund om autosomalt DNA og mer avansert triangulering. Jeg droppet DNA-delen og ankom Gardermoen lørdag morgen. Det ble en utbytterikt helg både faglig og sosialt, og jeg kan bare oppfordre alle som leser disse linjer til å melde seg på når invitasjonen til Slektsforskerkonferansen 2022, som arrangeres samme sted 22. til 23. oktober, en gang kommer.

Genealogen skriver om konferansen 2021 på sidene 53 til 64. Det er kanskje i meste laget, men når man i «Redaktørens hjørne» kan lese at tilfanget av artikler har vært lite, så må man uttrykke en viss forståelse for for omfanget av konferansestoff. Foruten korrekturlesing har jeg ikke bidratt med annet enn protokollen fra årsmøtet 2021 denne gangen, men jeg håper i det minste å få et par bokanmeldelser på trykk i neste utgave.

Fra innholdsfortegnelsen for Genealogen nr. 2, 2021:

• Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – Del 3, s. 5–20.
• Anne Sofie Hval: Min formoders grusomme skjebne, s. 21–35.
• Lars Ove Wangensteen og Trond Øivindsson Lunde: Hvem var far til Loa-Wilhelm?, s. 36–42.
• Inge Armann Ramberg: Angående Tamlaget Smeltehytte Lønningslister, s. 43–47.
• Bjørn J. Rosenberger: Rettelser til artiklene om Tordenstjerne, s. 48.
• Slektsforskerkonferansen 2021, s. 53–64.

I den tredje delen av Benkestokk-artikkelen tar forfatteren for seg Kirstin Trondsdatter Benkestokks datterdatter Elsebe Mogensdatter og mulige etterkommere etter henne. Det gis en fin oppsummering av alle tre delene mot slutten av artikkelen, samt to slektstavler. Alt i alt en god og kritisk gjennomgang av foreliggende kildemateriale og god drøfting.

Anne Sofie Hval debuterer i Genealogen med en artikkel om hennes 9 x tippoldemor Ingeborg Stensdatter (Kjøsterud) fra Lier utenfor dagens Drammen, som ble brent på bålet for hekseri i 1627. Forfatteren setter hovedpersonen og hekseriet i en historisk sammenheng og gir til slutt en kort presentasjon av koblingen mellom Ingeborg og henne selv. Hovedkilden for historien om Ingeborg er for øvrig lensregnskapet, som forfatteren gir en avskrift av.

Lars Ove Wangensteen holdt en foredraget Kriminalsaker og passprotokoller som kilde på slektsforskerkonferansen, og da ble «Loa-Wilhelm» – Wilhelm Christian Larsen (1856–1932) og født i Veblungnes – brukt som eksempel. Herværende artikkel bygger på foredraget og bruken av DNA-testing for å avklare hvem som var Loa-Wilhelms far. Lunde har bidratt til å å gjennomføre testingen og analysere resultatene.

Inge Armann Rambergs artikkel om listene over arbeidstakerne i Tamlagets smeltehytte (Gaula i dagens Holtålen i Trøndelag) kan ses på som en introduksjon til selve listene som etter det jeg forstår av Rune Nedruds lederartikkel etter hvert vil bli tilgjengelig på foreningens nettside.

Når det gjelder konferansen, så vil opptak av foredragene etter hvert bli lagt ut på NSFs nettside. Foreløbig kan man se og høre Johan Marius Setsaas' foredrag Slektskretsene i middelalderens bispeseter (1 time og 10 minutter langt) og Kilder til slektskap før kirkebøkenes tid (nesten 30 minutter langt) her.

Arrangementskalenderen for 2022 gir bud om mange aktiviteter utover våren, deriblant det planlagte lan-partyet siste helg i januar. Dessverre har smittesituasjonen endret seg drastisk etter deadlinen, så vi får vel nesten bare vente å se hva som faktisk kan bli gjennomført. Mye blir vel avklart – i hvert fall for Genea-LAN sin del – i slutten av inneværende uke når de nåværende covid-19-tiltakene, som ble vedtatt i statsråd 14. desember 2021, ventelig skal justeres.

Lørdag 12. februar arrangeres et seminar om navneskikker og normering av navn – Hva het forfedrene? – med Frode Myrheim, Klaus Johan Myrvoll og Terje Gudbrandson som foredragsholdere. Det tror jeg også blir en spennende dag, hvis smittesituasjonen tillater at seminaret faktisk kan gå av stabelen! 

Lørdag 11. juni er det planlagt sommertur til Finnskogen med foredrag og guiding ved Jan Myhrvold. Det gleder jeg meg også til!

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2021

I open my blog account of 2022 with a short survey of my «accomplishments» as an historian and genealogist in the previous year. 

Published articles in 2021

• «Praktverk om Heftye-slekten», review  of Heftye, Rolf Erik, Kapitalsterke innvandrere. Christianiaslekten Heftye fra 1769, Bærum: [Private], 2020, in Genealogen no. 1, 2021, pp. 42–43.
• «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien» [«Announcing [acts and] regulations during a pandemic», Lovdatas årsmelding 2020 [The Lovdata Foundation's Annual Report 2020], published 29 July2021, pp. 8–10.

Genealogen is the bi-annual newsletter (periodical) of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. I didn't make any contributions to Genealogen's second issue in 2021, but I was responsible for the proof-reading as well as writing the minutes of Norsk Slektshistorisk Forening's annual meeting, which was printed on pp. 50–51.

I have also written many new articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, during 2021 – genealogies, biographies and other articles.  Here is a survey of my most important contributions at Slektshistoriewiki during 2021:

Genealogies

• Sandefjord-slekter
• Ringerikske slekter (bokserie)
• Lorentzen (fra Drammen) (slekt)

Biographies

• Olaus Heinrich Moller

Others

• Lappekodisillen
• Slektsforskerkonferansen 2021
• Herr Jon Darris Slægte-Linnie (slektstre) 
• Samiske flaggdager
• Godfar
• Ættlegg
• Konungatal
• Reidemeister
• Slektsforskning i New Zealand

I spent a lot of time researching for and writing the Lorentzen article above. I commented on it in a blog article published in November 2021. I have also made some updates to the article about the Lorentzen family from Holmestrand, but far more has to be done in 2022. The number of older articles being updated is in the hundreds. As editor of Slektshistoriewiki, I have also edited contributions made by other wiki users, including helping out with images etc. I have also helped out with genealogical research for a few articles published in Lokalhistoriewiki.

In March 2021 I delivered my work in connection with the Cappelen family project. I have also done more research on the Cappelen genealogy, which I hope will lead to a book, but that is a project that will take years to finish.

I have also worked on several other genealogical projects and plan to at least publish something on the Hoelseth family during 2022.

Concerning the blog, I wrote 41 articles in 2021, which was one less than in the previous year. The blog year started well with 9 articles in January, but I was too busy in November and December to write much. I hope to increase the number of blog articles in 2022, but will not make any promises!

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 3

I romjulen 2020 fikk jeg Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind XLVI, hefte 3, i posten, og det bare rundt 3 uker etter forrige utgave. Det betyr at Norsk Slektshistorisk Forening i 2020 kom ut med 3 utgaver av tidsskriftet. Det er fortsatt et etterslep på utgivelser, men jeg vet faktisk ikke om etterslepet representerer 1, 2 eller 3 hefter. Problemet med etterslepet startet en god stund før jeg kom inn i styret i 2009, og det var fortsatt ikke løst da jeg gikk ut av styret i 2015. I mellomtiden har to nye redaktører tatt over, Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Forhåpentligvis klarere redaktørene å få ut ytterligere 3 hefter i 2021, men det vet jeg i grunnen lite om. Min rolle i redaksjonen består kun av korrekturlesing og jeg vet sjelden når tidsskriftet er planlagt utgitt.

Etterslep eller ei, det er alltid en glede i foreningen når en ny utgave kommer i posten, og det er sjelden noe å si på innholdet. Hefte 3 kan skilte med følgende artikler:

• Jon Nygaard: Ibsens slekt fra Bergen, s. 159–188.
• Atle Steinar Langekiehl: Strålsund- og Lundeslekten på Kråkerøy, s. 191–229.
• Anders Bjønnes: Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum?, s. 231–236.

Dette er det tredje bidraget som Jon Nygaard har gitt til genealogien om dikteren Henrik Ibsen og hans slekt.  Han skrev i 2013 «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien, Acta Ibseniana 8-2013, som ble anmeldt av undertegnede i Genealogen 1/2014, s. 62–63. Hans neste artikkel, «Ibsens slekt på Kongsberg», ble publisert i NST, bind 44, s. 195–227. 

Langekiehl presenterer to jordeiende slekter på 1600-tallet – Strålsund og Lunde – og bruker som sentrale kilder lensregnskapenes opplysninger om gårdens oppsittere og landsskyldforhold, jordebøker og tingbøker.

Anders Bjønnes skriver en interessant artikkel om en seglstamp som ble funnet på et jorde på gården Søndre Sørum i 2016. Bjønnes skriver med utgangspunkt i det inngraverte navnet og det heraldiske innholdet (delt loddrett med nedvendt vinge til venstre og halv rose omgitt av en bølget bord til høyre) at stampen fra Sørum kan ha tilhørt ridderen og sysselmannen i Gudbrandsdalen, Guttorm Eiriksson (d. ca. 1349), men utelukker ikke at stampen kan ha tilhørt en annen, men ikke kjent mann med samme navn, men som nødvendigvis må ha tilhørt samme slektskrets.

For ordens skyld: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 3 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 2

Siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – bind XLVI, hefte 2, 2020 – kom samtidig med Genealogen nr. 2, 2020 i begynnelsen av desember 2020. Det inneholdt 2 hovedartikler skrevet av Sten Høyendahl og Lars Løberg samt en minneartikkel. 

• Sten Høyendahl: En Bragernes-slekt med sagbruk ved Hønefossen, s. 91-118
• Lars Løberg: Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder, s. 119–153
• Terje Gudbrandson: Til minne om Thorleif Solberg 1924–2020, s. 154-155

I Høyendahls artikkel nevnes slektsnavn/kallenavn eller gårdsnavn som Temte (Eiker), Riber, Blom, Hvidt, Karre, Holst og Biørn.

Løberg tar in sin artikkel for seg odelsretten i middelalderen. Han analyserer hva bevarte kilder til eiendomshistorikken til Giske på Sunnmøre kan fortelle om odel til gården, deretter en metodisk testing av alternative hypoteser om odelen i Giske og oppsummerer til slutt nyere forskning på Bjarkøyættens genealogi. 

Veterinæren Thorleif Solberg, som døde 3. februar 2020, var sentral i slektsforskningsmiljøet i Ringerike i mange årtier. Terje Gudbrandson skriver fine og velfortjente ord om både mannen og slektsforskeren. Solberg burde omtales med egen artikkel i Slektshistoriewiki, men det får jeg komme tilbake til senere.

Jeg ser elles at jeg aldri skrev en omtale av NST bind XLVI hefte 1, som kom ut i februar 2020, men det velger jeg å la ligge nå.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift utgis av Norsk Slektshistorisk Forening og kommer ut 2 ganger i året. Redaktører er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaaas.

Short English summary: This article covers issue 2, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 2, 2020

Genealogen nr. 2, 2020 kom i posten i begynnelsen av desember 2020, men da hadde jeg ingen mulighet til å skrive noen linjer om utgaven. Genealogen kom i samme sending som Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 46, hefte 2, men det får jeg presentere i en egen artikkel.

Jeg har allerede nevnt i en tidligere bloggartikkel i år at jeg ikke hadde muligheten til å bidra med artikler i Genealogen denne gangen heller. Men jeg bidro med 6 bilder til utgaven, deriblant forsidebildet, som viser tidligere formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Rune Nedrud, samt den nye formannen, Grete Singstad Paulsen (hun har siden droppet Paulsen som etternavn), under årsmøtet i NSF i august 2020. Forresten, jeg bidro også med protokollen fra årsmøtet ... dessuten  var jeg som vanlig korrekturleser.

Her er innholdsfortegnelsen:

• Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – Del 1, s. 6-24
• Finn Roaas: Hvordan var forholdene på farfars arbeidsplass? Del 2, s. 25–36
• Leif Biberg Kristensen: En snekkerfamilie i Skien, s. 37–40
• Rune Nedrud: Metodisk forskning og leting i rettskildene, s. 41–46
• Arnvid Lillehammer: Anna Helene Olsdatter. Ei brikke i puslespelet - genealogen som detektiv, s. 47–49
• Odd Arne Helleberg: Jordebokverket fra 1624, s. 50–51
• Frode Myrheim: I gamle Daagaa – Forteljingo og BygdaMinne fraa Vaagaa, bokanmeldelse av Kleiven, Ivar. I gamle daagaa. Forteljingo og bygda-minne fraa Vaagaa, nyutgivelse ved Gudmund Harildstad og Kristoffer Kruken, Novus Forlag, 2020, s. 56–57.

I tillegg inneholder utgaven foreningsstoff, deriblant protokollen fra årsmøtet 2020, samt presentasjon av Slektsforskerkonferansen 2021, som var ment å gå av stabelen 5. til 7. februar 2021. Nylig ble det bestemt at konferansen er blitt utsatt enda en gang på grunn av den pågående pandemien, men forhåpentligvis vil det la seg gjøre å arrangere konferansen til høsten en gang i stedet. Det er et flott initiativ som jeg håper lar seg gjennomføre.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society.