© Foto: Leif-Harald Ruud. Creative Commons BY-SA 3.0.
Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen til medlemmene i løpet av den siste uken av mai. På forsiden av tidsskriftet er det et bilde av forpakterboligen på Skedsmo prestegård, der Norsk Slektshistorisk Forening flyttet inn 1. juli 2025.
Innholdsfortegnelsen:
- Klaus Johan Myrvoll: Når tipp-tipp-tipp-oldefar ikkje er den ein trudde. Um bruk av DNA i ættegransking, usætande bygdebøker og svikfulle barnefeder, s. 5–11.
- Jan Ivar Kristiansen: Så lite man vet, s. 12–14.
- Johan Marius Setsaas/Johs. Hansen Hammer: Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 - Men hvilken gård Myklebust, s. 15–20.
- Klaus Johan Myrvoll: Y-DNA-et i Aspa-ætti er fastslege, s. 21–25.
- Robert Stieglitz: Undersøkende genetisk slektsforskning. Sporing av en familiehistorie med hørselstap til Ringebu, Norge, s. 26–32.
- Arnvid Lillehammer: Kristiane Børresdatter. Kvakksalvar og sjølvstendig kvinne, s. 33–40.
- Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2024, s. 41–42.
- Årsregnskap 2024 samt revisjonsberetning, s. 43–44.
- Norsk Slektshistorisk Forening FLYTTER 1. juli 25!, s. 45–46.
I tillegg kommer formannen og redaktørens kombinerte lederartikkel på sidene 1–2. Lederen denne gangen har overskriften DNA. bibliotek og flytting, der bakgrunnen for flyttingen forklares nok en gang, og i tillegg presenteres innholdet i bladet. Redaktøren forklarer mot slutten at «Genealogen er litt mindre omfattende denne gangen, og det handler om at artikler som var ventet inn i tidsskriftet ikke ble ferdig i tide, og dermed oppstod det som for en redaktør er «stoffmangel». Ingen redaktør er glad for stoffmangel og særlig ikke når tidsskriftet skal ut på en noenlunde fast tid. I slike tilfeller må antall sider reduseres noe, men likevel finner forhåpentlig de fleste noe stoff som er interessant».
Dette forklarer altså hvorfor Genealogen bare har 48 sider denne gangen, pluss omslagssider, mens tidsskriftet normalt sett er på 64 sider. Forrige utgave (nr. 2, 2024) var på hele 84 sider, så at det ble litt mindre stoff denne gangen er vel tilgivelig.
Jeg har ikke vært involvert med korrekturlesing denne gangen, noe som først og fremst skyldes at bladet var noe forsinket. Det kom altså i postkassen noen dager etter at årsmøtet ble avviklet 21. mai, men medlemmene fikk innkallingen med årsberetning m.m. per e-post og det ble også lagt ut på foreningens nettside (riktignok først 2 uker før, og ikke 3 uker før årsmøtet, som vedtektene krever, så jeg håper styret får papirene ut tidsnok neste år). Uansett er det bra at årsmøtedokumentene er med i bladet – da er det lettere å finne det igjen ved behov senere – e-poster og nettsideartikler har det med «å fordufte». Notoritet er viktig! Jeg førte protokollen for årsmøtet, og det kommer nok på trykk i neste utgave.
Det er flere DNA-relaterte artikler i denne utgaven, og Klaus Johan Myrvolls bidrag er forbilledlige i måten han presenterer problemstillingene og hvilket utmerket hjelpemiddel DNA kan være for å bekrefte eller avkrefte slektssammenhenger. Den første artikkelen omhandler slekt i Surnadal på Nordmøre, den andre dreier seg altså om Aspa-ætten. Den tredje DNA-relaterte artikkelen er det amerikanske Robert Stieglitz som står får. Han har jobbet med konas slekt der påfallende mange er døve og har forsøkt å koble de døves slektslinjer til et «døvesamfunn» i Ringebu. Konklusjonen var at han ikke lyktes med formålet. Artikkelen bærer dessverre preg av et veldig kunstig (KI-generert oversettelse?) språk og mange tabellillustrasjoner som var vanskelig å lese.
Jan Ivar Kristiansen tar utgangspunkt i sin 3xtippoldemor, Cathrine Christiana Ørum, f. 1733 i Kinn. I artikkelen tenker han seg til hvordan ting ble som de ble, men dessverre er ikke artikkelen av veldig stor slektshistorisk verdi.
Setsaas' og Hammers' artikkel Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 er derimot forbilledlig på alle måter. En god drøfting, med utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum, bind XI, Skattematrikkelen 1647, bind XII og annen litteratur, av spørsmålet om hvilken gård Myklebust som er nevnt i skiftet etter foreldrene til herr Sigurd Pederssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Skogn og hans søstre.
Og til slutt: Arnvid Lillehammer, som har spesialisert seg på reisende slekter, leverer alltid. En fin fremstilling av Kristiane Børresdatters liv og familie. Artikkelen omhandler Kristiane Børresdatter (1869–1832) som hadde 8 barn med Elias Johansen Palm (ca. 1765–1824).
Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society.
