19 September 2018

UK: Lady Gabriella Windsor and Thomas Kingston engaged to marry

Buckingham Palace announced earlier today the engagement of Lady Gabriella Windsor and Thomas Kingston:
Prince and Princess Michael of Kent are delighted to announce the engagement of their daughter Lady Gabriella Windsor to Mr Thomas Kingston.

The engagement took place in August; Mr Kingston proposed on the Isle of Sark.
The wedding will take place in spring of 2019. 
Lady Gabriella, b. 1981, who is normally called just Ella, is the second and youngest child of Prince and Princess Michael of Kent. She is a senior director at Branding Latin America, which according to its website is «Specialising in brand positioning, digital communications, networking, events and trade (B2B) for Latin American governments, brands and individuals looking to position themselves overseas» and speaks of their vision to «bridge business and promotional interests between Latin America, the United Kingdom and the rest of the world».

Her husband to be, Thomas «Tom» Kingston, is a director of Devonport Capital, which according to its website «provides companies operating in frontier economies, difficult or post-conflict environments with access to expansion finance and liquidity-bridging solutions».

According to the website Companies House, his full name is Thomas Henry Robin Kingston, he is born in 1978 and his parents are William M Kingston and Jill M. Bache. (Thanks to Netty Leistra, who provided the link in a message at Nobiliana earlier today and was also the first to provide genealogical details in a posting at Nobiliana in 2015.)

The quote above is based on various Twitter postings and The Telegraph. At the time of writing this article, the press release has not been made available at the official website of the British Royal Family. Obviously the announcement was sent to all the major newspapers and press agencies. Still I think it is strange that the announcement was not also tweeted by its official account or published on the official website. And why not give a few more details about Mr. Kingston while you are at it?

More details about Mr. Kingston's family can be found on the above-mentioned royal and noble genealogy website Nobiliana. Marlene Koenig has also provided a few details in her blog earlier today.

Vita Brevis: Further ancestors of the Princess of Wales

Scott C. Steward's third article about the ancestry of Diana, Princess of Wales was published in the blog Vita Brevis on 12 September 2018.

Since the publication of Richard K. Evans' book The Ancestry of Diana Princess of Wales in 2007, new sources have come available, and Steward have made several updates and corrections to the book.



Articles so far:

4 September 2018

Et vogtsk slektsvirus

Norsk Folkemuseum forbereder en storstilt utstilling med åpning i 2019, TidsRom 1600 – 1914, som vil ta for seg borgerskapet og embedsstanden i nevnte periode. Dette er jo et tema som treffer mitt interessefelt godt, selv om jeg skulle ønske jeg hadde enda bedre oversikt over de mest kjente slektene fra tidsperioden. Men noen av slektene har jeg jobbet en del med i forbindelse med forskjellige slekter, deriblant familien Vogt, som jeg kommer såvdt inn på i denne bloggartikkelen.

Magasinet Aftenposten Historie ved journalist og historiker Ulf Andenæs har publisert en serie med artikler basert på den kommende utstillingen, og det er selvsagt en artikkelserie jeg har lest med stor interesse og hatt utbytte av. Det er vel nesten umulig å unngå feil når man tar for seg borger- og embedsslekter – det blir mange navn og mange datoer å holde styr på. Og da kan man også komme i skade for å basere opplysninger på tidligere publiserte arbeider som inneholder feil. Dermed gjentas feilene, det er dette slektsforskerne gjerne kaller for spredning av slektsvirus. Det er et slikt slektsvirus jeg vil ta opp denne gangen.

I Aftenposten Historie nr. 8 skriver Ulf Andenæs i artikkelen «Norge før og etter 1814. Det gamle og det nye regime» blant annet om juristen, embetsmannen og politikeren Jørgen Herman Vogt (1784–1862). Han var i sitt andre ekteskap gift med grevinne Hedvig Lovisa Frölich (1787–1880), datter av grev Adolf Fredrik Frölich (Sveriges Riddarhus, Grevliga ätten Frölich nr. 49) og Hedvig Eleonora Hummelhjelm. De fikk tre barn sammen, deriblant datteren Ingeborg Hedvig (Hedda) Vogt (1825–1904), som ble gift med den svenske grev Albert Karl August Lars Ehrensvärd (1821–1901). Gjennom denne datteren går en linje til fyrstehuset Liechtenstein og arveprinsesse Sophie, født prinsesse av Bayern. Det betyr at når sønnen Joseph Wenzel, f. 1995, en gang kommer på tronen – han er nå nr. 2 i arverekkefølgen – vil Liechtenstein altså ha en norskættet fyrste.

Ekteskapet mellom Jørgen Herman og Hedvig Lovisa gikk ikke så bra, og i 1837 ble paret separert (noen kilder skriver at de ble skilt, men jeg lar den problemstillingen ligge for nåværende). Andenæs skriver i ovennevnte artikkel s. 36:
«Fruen flyttet ut. Hun døde i sitt svenske fødeland. Vogt ble boende i huset han hadde kjøpt midt i Christiania, i Prinsens gate 8, […]»
Og det er her feilen ligger. Hedvig Lovisa døde nemlig ikke i sitt svenske fødeland, men i Kristiania, Norge. Feilen skyldes nok at noen har blandet sammen den svenske byen Kristianstad med det daværende navnet på den norske hovedstaden, Kristiania (eller Christiania). I den store sammenhengen er det vel ingen alvorlig feil (akkurat som da jeg tok opp den gjentatte feilen om daværende kronprins Olavs kjøp av Bloksberg på Hankø – korrekt år for den formelle eiendomsoverdragelsen var ifølge grunnboken 1949, ikke 1947). Men for slektsforskere er det en kardinalfeil å ikke sjekke primærkilder.

Jeg har ikke Gustaf Elgenstiernas verk Svenska Adelens Ättartavlor 1925–1936 for hånden akkurat nå, men jeg har forstått det slik at den er kilden til feilen som er blitt gjentatt på side 141 i Samuel C. Dotsons bok Genealogie des Fürstlichen Hauses Liechtenstein seit Hartmann II. (1544–1585), utgitt 2003, jf. bokens kildeoversikt. Kanskje finnes samme feil i en relevant utgave av den svenske adelskalenderen, men det har jeg ikke sjekket ennå. På nettet finner man samme feil i artikkelen om Frölich i Adelsvapen.com (TAB 13) og på nettsiden Lindeblad.org. Det finnes sikkert tilsvarende feil på andre nettsider. I en Geni-oppføring har man «utviklet» feilen en smule (skjermbilde tatt i dag, 4. september 2018):

Her er Kristianstad blitt til Kristiansand i Vest-Agder! Jeg vet ikke hvilken kilde Andenæs har brukt (en oversikt er gjengitt på side 37 i artikkelen). To arbeider som nevnes og som eksplisitt kan knyttes til Vogt-familien stammer fra tiden før Hedvig Lovisa døde. Jeg kunne selvsagt tråle meg gjennom all litteraturen som er oppgitt for å finne feilkilden, men jeg vet ikke om det er verdt bryderiet. Feil er det blitt uansett.

Men korrekt dødssted er altså Kristiania. Det vet jeg blant annet fordi jeg har funnet følgende dødsannonse i Aftenposten 8. januar 1880 nr. 6 s. 3:

Annonsen forteller altså at Hedvig Lovisa Vogt «afgik ved Døden i vort Has [sic!] igaar Middag i en Alder af 92 1/2 Aar». Annonsen er signert datteren Clara Gjerdrum og dennes ektemann, kammerherre C.F. [Carl Ferdinand] Gjerdrum. Samme annonse stod på trykk i Aftenposten to dager senere (10. januar 1880 nr. 8, s. 2). Og da må man jo spørre seg hvor kammerherren bodde i 1880? Jo, da sjekker man adressebøkene som ligger på Digitalarkivet. Ettersom 1880-utgaven gikk i trykken høsten 1879, har jeg sjekket både utgavene for 1880 og 1881, og begge forteller at adressen var «Youngs Gd. 13» (altså Youngs Gade 13, i dag Youngs gate 13).

Skjermbildet er hentet fra 1880-utgaven.

Statsraadinden selv finner man også på samme adresse i 1880-utgaven, s. 270:

Kuriøst nok kan man i adresseboken for 1879 lese at både Hedvig Lovisa og Clara og Carl Ferdinand bodde i Youngs gate 11. Om det betyr at familien faktisk flyttet til nabobygget i løpet av 1879 eller om oppføringen er en trykkfeil, kan man jo lure på. Men det er ikke så viktig. For også kirkeboken for Jacobs menighet i Oslo bekrefter at Hedvig Lovisa hadde bolig i Youngs gate 13 da hun døde 7. januar 1880 av marasme.

Hedvig Lovisa (eller Hedvig Louise) Vogt ble dessuten gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania (i dag Oslo) 12. januar 1880. Her er gravstøtten (felt 14):

Photo: © 2005 Dag Trygsland Hoelseth.

Hedvig Lovisa ligger gravlagt sammen med blant annet dattersønnen Albert Gjerdrum (1869–1954). Clara Gjerdrum, f. Vogt (1828–1911) og kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821–1902) ligger på et annet gravfelt på Vår Frelsers gravlund. (Her har for øvrig Gravferdsetaten i Oslo skrevet feil fødselsår for Clara, det skal være 1828, ikke 1822.)

Jeg har ikke klart å finne Hedvig Lovisa Vogt verken i den norske folketellingen 1865 eller 1875. Med forbehold om at jeg ikke har gjort gode nok søk er det jo fullt mulig at statsrådinnen en periode etter separasjonen bodde i sitt fødeland Sverige. Det får nærmere forskning ev. klargjøre. Men uansett er det sikkert og visst at hun i 1879–1880 bodde i Youngs gate 13 i Kristiania, og at hun døde der 7. januar 1880.

Se ellers tilhørende debatt i Digitalarkivets brukerforum.

Oppdatert onsdag 5. september 2018 kl. 9.30 (liten skrivefeil, lenke lagt til), sist gang onsdag 5. september 2018 kl. 14.45 (lenke til Digitalarkivets brukerforum tilføyd).


29 August 2018

Royal golden wedding in Norway

King Harald V and Queen Sonja of Norway celebrated their 50th wedding anniversery today. The golden wedding was among others marked by a special service in Oslo domkirke (Oslo Cathedral), the same church were they were married in 1968.

It is not easy to find photos from the 1968 wedding which are not copyrighted. But here is one photo (from a distance!) when the bridal couple came out of the church after the ceremony. Photo: Unknown/Oslo Museum (Attribution-ShareAlike 3.0 Norway (CC BY-SA 3.0 NO)).

In attendance were, besides the happy couple, also Crown Prince Haakon, Crown Princess Mette-Marit, Princess Ingrid Alexandra, Prince Sverre Magnus, Princess Märtha Louise, Maud Angelica Behn, Leah Isadora  Behn, Emma Tallulah Behn and Princess Astrid, Mrs. Ferner. Representatives of the official Norway, including the government, members of the court and staff as well as family and friends were also present. The king and queen had also invited 200 people on a first come, first served basis to attend. Just a day after the invitation was announced, more than 3500 people had shown their interest.

The ceremony was officiated by Bishop Kari Veiteberg. Bible texts were read by Princess Ingrid Alexandra, Maud Angelica Behn and Princess Märtha Louise.

I took some time off work to walk down to Karl Johans gate, the main street of Oslo, to see king and queen driving by on their way to the cathedral. The other members of the royal family drove in closed cars a few minutes before Their Majesties.




All four photos: © 2018 Dag Trygsland Hoelseth.  

See more photos at Kongehuset.no. Following the church service, the members of the royal family made a short appearance on the Palace balcony. The celebrations continue tonight with a family dinner. About 60 people have been invited.

Ingrid Bergman's grave, Norra begravningsplatsen, Solna, Sweden

Ingrid Bergman, the Swedish actress, was born in Stockholm on 29 August 1915 as the daughter of the artist Justus Bergman (1871–1929) and Friedel Adler (1884–1918). Ingrid died in London on her 67th birthday in 1982. In other words, today it is 36 years since she passed away.

Following cremation, the urn with parts of her ashes was interred in the grave of her parents and two other family members at Norra begravningsplatsen («The Northern Cemetery») in Solna outside Stockholm, Sweden. The remaining ashes were scattered in the sea at Danholmen outside Fjällbacka in Western Sweden.


Both photos: © 2017 Dag Trygsland Hoelseth.  
 
I will return with a longer article about my visit to Norra begravningsplatsen later on.
 
Ingrid Bergman was definitely one of the most famous Swedish-born women. It is worth mentioning in this regard that the book(-let) Svenska kvinnor. Pionjärer och förebilder («Swedish women. Pioneers and role models»), which will be released in connection with the Swedish Genealogy Convention 2018 in Växjö coming Saturday, includes a short biography of Bergman and her ancestry (three generations).
 
The booklet, which is written by Ted Rosvall and Mikael Hoffsten and published by The Federation of Swedish Genealogical Societies, also includes a short biography and ancestry table of 30 other Swedish women. The booklet will be sold at the genealogy convention and in the online bookshop Rötterbokhandeln.

28 August 2018

Jordmor Anne Martha Ligaard, Stjørdal

Jeg fikk et avisutklipp av en kollega av meg i dag. Hun hadde funnnet det klemt inne i en bok, og trodde i utgangspunktet at artikkelen om Stortinget ville interessere meg, ettersom jeg jo lenge har vært opptatt av Grunnloven og dens historie. I artikkelen kan man lese at Stortinget for 1914 ennå ikke var formelt oppløst, og førstkommende fredag skulle man behandle et forslag om endring i Grunnloven § 75.

Men det var faktisk den andre siden av avisutklippet som interesserte meg mer. Artikkelen omhandler Anne Martha Ligaard, som den 10. samme måned kunne feire 25 års ansettelse som jordmor i Stjørdal. Det har vært flere jordmødre i min familie. De hadde en sentral og viktig funksjon i deres nærmiljø. Og slektshistorie og personbiografier fenger jo nesten alltid for min del, selv om jeg ikke nødvendigvis har noen kobling til personen som omtales.

Den som klippet ut artikkelen i sin tid var nok mer opptatt jordmoren enn på Stortinget. Om min kollega er i slekt med jordmoren er ikke klarlagt ennå.
Noen har skrevet «1914» på avisutklippet. Det tror jeg er feil, for det nevnes i forbindelse med 25-årsjubileet at hun tiltrådte stillingen 10. januar 1890. Så da snakker vi om 1915. Jeg antar at avisutklippet er hentet fra Stjørdalens Blad, som ble grunnlagt i 1892. Konkurrenten Stjørdalingen kom først i 1924. En annen mulighet er Stjørdalens Avis, som gikk inn i 1915, men jeg vet ikke nøyaktig når det året.

For søkehensyn lyder artikkelen som følger:
Anne Martha Ligaard

Søndag den 10de ds. er det 25 aar siden Anne Martha Ligaard blev ansat som jordmor i Stjørdalen. Hun er født i Orkedalen, hvor hendes far var lærer og gaardbruker. 19 aar gammel gik hun ind paa jordmorskolen i Bergen. Hun dimittertes i april 1888, efter at ha gjennemgaat det 1 1/2-aarige kursus med bedste karakter. Hun var en tid ansat som underjordmor paa fødselsstiftelsen i Bergen, hvor hun av daværende overlæge N. Vogt fik den bedste attest for duelighet. Hun søkte høsten 1889 den ledige stilling som jordmor i Stjørdalen og blev av 15 ansøkere den foretrukne. Stillingen tiltraadte hun den 10de januar 1890. Her traf hun ogsaa sammen med sin skoleveninde fra Bergen, Marta Normann, som var blit ansat som jordmor et aars tid tidligere. Og det gode venskap som i skoledagene skaptes har siden holdt ved. De har behhe været flittig benyttet og de har med glæde ofret sig for den vigtige opgave som er dem betrodd.

Anne Martha Ligaard blev gift med garver John Ligaard i 1894 og har hat 6 barn.
Vi finner Anne Martha i folketellingen 1900 med navnet Anemarta Ingebr.dtr Ligaard, født i Ørkedalen i 1868 og bosatt på gården Ligaard (Ligård) i Stjørdal med ektemannen, garver John Johnsen Ligaard, og 3 barn – John Marius, Marie og Ivar. Hennes oppførte yrke var «Husstel og jordemoder».

Ti år senere er hun bosatt samme sted, da er 5 barn registrert bosatt sammen med Anne Martha og John. Man får flere treff på Digitalarkivet, blant annet som «heimedøypar» da Peder Eilert Olsen Voldsæt kom til verden i 1900. Merk at dåpsdatoen er transkribert til 1868-11-01, dvs. 1. november 1868. Det sjette barnet, Odd, ble for øvrig født i 1911.

Blar man litt i kirkebøkene, finner man ikke «vår» Anne Martha født 1. november 1868, men derimot 1. januar 1868, og døpt nøyaktig 2 måneder senere. Foreldre var Ingebrigt Erichsen Tronvaald (så langt jeg kan tyde skriften) og Martha Andersdatter. Skriften er litt enklere ved konfirmasjonen i 1882. Det var da også konfirmasjonsoppføringen som oppga korrekt fødselsdato 1. januar, slik at jeg til slutt fant dåpsoppføringen. Gårdsnavnet ser ut til å bli stavet Tronvoll i dag, etternavnet som oftest Tronvold. Videre finner man vielsen til Anne Martha og John Johnsen Ligaard i Værnes kirke i Nedre Stjørdal sogn 4. januar 1894. Førstefødte Jon Marius, som navnet da ble stavet, kom til verden 9. mai og ble døpt 3. juni samme år.

Anne Martha ble ikke gammel. Hun døde allerede 16. august 1917 av en hjertefeil og ble gravlagt en uke senere. Dødsannonse ble første gang publisert i Stjørdalens Blad 17. august 1917:
«Det blev vor tunge lod at meddele slegt og venner at min høit elskede hustru og vor snille mor jordmor Anne Martha Ligaard døde fra os idag i troen paa sin frelser, 49 1/2 aar gammel. Stjørdal den 16/8 1917.»
Annonsen var signert John J. Ligaard, John, Marie, Ivar, Gudbjørn, Arna og Odd. En kort omtale av dødsfallet ble publisert på foregående side («[…] er efter nogen tids sykelighet igaar avgaat ved døden», kan man lese), med det samme bildet som ble brukt i avisutklippet gjengitt over. Samme annonse ble publisert i Stjørdalens Blad 21. august, da med tillagt informasjon om begravelsen. Ifølge Disnorge.no/gravminner døde enkemannen først i 1944. Man kan finne et bilde av graven på Værnes kirkegård her (muligens du må dobbeltklikke for å få frem bildet). På gravstenen er etternavnet stavet Ligård, mens flere av barna brukte den opprinnelige stavemåten Ligaard.

Oppdatert onsdag 29. august 2018 kl. 08:15 (ortografisk feil rettet opp).

24 August 2018

Vita Brevis: More ancestors of the Princess of Wales

Earlier this month I wrote a short blog article telling about Scott C. Steward's updates on the ancestry of Diana, Princess of Wales in the NEHGS blog Vita Brevis.

Now Steward has posted a follow-up, in which he has reached the late Princess’s great-great-great-grandparents.