16 January 2022

Gjallarhorn nr. 69, desember 2021

Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021  kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. 

Innholdsfortegnelsen:

  • Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
  • VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
  • Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
  • Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
  • Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
  • Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
  • Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
  • Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
  • Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
  • Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.
Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.

Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.

Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart. 

Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.

I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren  til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.

Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann  Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius:
  1. Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
  2. Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
  3. Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
  4. Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.
*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line]. 

Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA. 

Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.

For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.

Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?

Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.

Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem  [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.

En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.

Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.

11 January 2022

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 4

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI (46), hefte 4, kom i samsending med Genealogen nr. 2 for 2021 like før jul. Forrige gang jeg skrev om NST var for omtrent 1 år siden, etter at hefte 3 hadde kommet i posten i romjulen 2020. Dermed ble det bare én utgivelse av NST i 2021, nemlig herværende hefte. Jeg har allerede lest korrektur på en av artiklene som skal inngå i bind 47, hefte 1, så forhåpentligvis er neste utgave ikke så langt unna.

Innholdsfortegnelse for hefte 4, bind 46:

  • Fra redaksjonen, s. 237.
  • Tor Weidling: Adelsårboka og dens norske venner, s. 239–336.
  • Johan Marius Setsaas: Til minne om Audun Dybdahl 1944–2021, s. 337.
  • Anders Bjønnes, Lars Løberg og Tor Weidling: Minneord om Halvard Bjørkvik 1924–2021, s. 338.
Tor Weidlings artikkel utgjør som innholdsfortegnelsen angir størsteparten av heftet denne gangen. Det er et historiografisk studie av Danmarks Adels Aarbog og samarbeidet mellom redaktør Anders Thiset og Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas 1883–1905. Artikkelforfatteren beskriver blant annet hvordan kontakten med medlemmer av adelsslektene i Norge (her referert i en historisk-genealogisk sammenheng - adelsprivilegiene ble avskaffet ved lov i 1821) ble etablert, hvordan man arbeidet for å finne opplysninger om adelsslekter i fortiden, herunder en studie av hvordan man fant opplysninger om medlemmene av de slektene som skulle inkluderes i kommende bind av adelsårboken. Videre får man innblikk i genealogenes arbeid av både praktisk og metodisk karakter. Man får også et svært godt inntrykk av Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834–1905) som historiker og genealog. De viktigste kildene er korrespondanse fra det norske Riksarkivet og diverse privatarkiver. Alt i alt en svært god og velskrevet artikkel som jeg håper også andre vil ha glede av.

Heftet inneholder også minneord om historikerne Audun Dybdahl (1944–2021) og Halvard Bjørkvik (1924–2021). Sistnevnte var bl.a. direktør for Norsk Folkemuseum 1975–1989 og dessuten medredaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1992–1995 og han virket som veileder for Adelsprosjektet fra oppstarten i 1989.

Redaktører for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. 

NST skal i utgangspunktet komme ut med to hefter i året. Ett bind inneholder 4 hefter, hvilket altså betyr at man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 4 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 4, vol. XLVI (46), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

10 January 2022

Genealogen nr. 2, 2021

Den andre utgaven av Genealogen for 2021 kom i samsending med siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind 46, hefte 4) like før jul, men for ordens skyld kommenterer jeg utgavene i hver sin artikkel.

Forsiden viser bilder fra slektsforskerkonferansen 2021, som ble avholdt på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen i Ullensaker kommune lørdag 16. til søndag 17. oktober 2021. På fredagen før selve konferansen ble det arrangert et grunnleggende 6-timers kurs av Peter Sjölund om autosomalt DNA og mer avansert triangulering. Jeg droppet DNA-delen og ankom Gardermoen lørdag morgen. Det ble en utbytterikt helg både faglig og sosialt, og jeg kan bare oppfordre alle som leser disse linjer til å melde seg på når invitasjonen til Slektsforskerkonferansen 2022, som arrangeres samme sted 22. til 23. oktober, en gang kommer.

Genealogen skriver om konferansen 2021 på sidene 53 til 64. Det er kanskje i meste laget, men når man i «Redaktørens hjørne» kan lese at tilfanget av artikler har vært lite, så må man uttrykke en viss forståelse for for omfanget av konferansestoff. Foruten korrekturlesing har jeg ikke bidratt med annet enn protokollen fra årsmøtet 2021 denne gangen, men jeg håper i det minste å få et par bokanmeldelser på trykk i neste utgave.

Fra innholdsfortegnelsen for Genealogen nr. 2, 2021:

  • Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – Del 3, s. 5–20.
  • Anne Sofie Hval: Min formoders grusomme skjebne, s. 21–35.
  • Lars Ove Wangensteen og Trond Øivindsson Lunde: Hvem var far til Loa-Wilhelm?, s. 36–42.
  • Inge Armann Ramberg: Angående Tamlaget Smeltehytte Lønningslister, s. 43–47.
  • Bjørn J. Rosenberger: Rettelser til artiklene om Tordenstjerne, s. 48.
  • Slektsforskerkonferansen 2021, s. 53–64.
I den tredje delen av Benkestokk-artikkelen tar forfatteren for seg Kirstin Trondsdatter Benkestokks datterdatter Elsebe Mogensdatter og mulige etterkommere etter henne. Det gis en fin oppsummering av alle tre delene mot slutten av artikkelen, samt to slektstavler. Alt i alt en god og kritisk gjennomgang av foreliggende kildemateriale og god drøfting.

Anne Sofie Hval debuterer i Genealogen med en artikkel om hennes 9 x tippoldemor Ingeborg Stensdatter (Kjøsterud) fra Lier utenfor dagens Drammen, som ble brent på bålet for hekseri i 1627. Forfatteren setter hovedpersonen og hekseriet i en historisk sammenheng og gir til slutt en kort presentasjon av koblingen mellom Ingeborg og henne selv. Hovedkilden for historien om Ingeborg er for øvrig lensregnskapet, som forfatteren gir en avskrift av.

Lars Ove Wangensteen holdt en foredraget Kriminalsaker og passprotokoller som kilde på slektsforskerkonferansen, og da ble «Loa-Wilhelm» – Wilhelm Christian Larsen (1856–1932) og født i Veblungnes – brukt som eksempel. Herværende artikkel bygger på foredraget og bruken av DNA-testing for å avklare hvem som var Loa-Wilhelms far. Lunde har bidratt til å å gjennomføre testingen og analysere resultatene.

Inge Armann Rambergs artikkel om listene over arbeidstakerne i Tamlagets smeltehytte (Gaula i dagens Holtålen i Trøndelag) kan ses på som en introduksjon til selve listene som etter det jeg forstår av Rune Nedruds lederartikkel etter hvert vil bli tilgjengelig på foreningens nettside.

Når det gjelder konferansen, så vil opptak av foredragene etter hvert bli lagt ut på NSFs nettside. Foreløbig kan man se og høre Johan Marius Setsaas' foredrag Slektskretsene i middelalderens bispeseter (1 time og 10 minutter langt) og Kilder til slektskap før kirkebøkenes tid (nesten 30 minutter langt) her.

Arrangementskalenderen for 2022 gir bud om mange aktiviteter utover våren, deriblant det planlagte lan-partyet siste helg i januar. Dessverre har smittesituasjonen endret seg drastisk etter deadlinen, så vi får vel nesten bare vente å se hva som faktisk kan bli gjennomført. Mye blir vel avklart – i hvert fall for Genea-LAN sin del – i slutten av inneværende uke når de nåværende covid-19-tiltakene, som ble vedtatt i statsråd 14. desember 2021, ventelig skal justeres.

Lørdag 12. februar arrangeres et seminar om navneskikker og normering av navn – Hva het forfedrene? – med Frode Myrheim, Klaus Johan Myrvoll og Terje Gudbrandson som foredragsholdere. Det tror jeg også blir en spennende dag, hvis smittesituasjonen tillater at seminaret faktisk kan gå av stabelen! 

Lørdag 11. juni er det planlagt sommertur til Finnskogen med foredrag og guiding ved Jan Myhrvold. Det gleder jeg meg også til!

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society

5 January 2022

Royalty Digest Quarterly no. 3, 2021

I received the third issue of Royalty Digest Quarterly ages ago, and as the fourth issue is just around the corner, I thought it was on time to write a few words. I have several periodicals in line to be commented on, so stay tuned for the next few weeks ...

My first impression: What a beautiful cover! Both the greyish-blue cover and the photo – of the coronation of Emperor Dom Pedro I of Brazil on 1 December 1822 in the Old Cathedral of Rio de Janeiro – look great. The photo is followed up by Charlotte Zeepvat's article  The Imperial House of Brazil  A Family Album. Besides the introduction to the Brazilian imperial family the readers can enjoy nearly 100 illustrations of various family members and residences. There are many reasons why I would like to visit Brazil one day – the imperial summer palace at Petrópolis is one of them – it just looks splendid! In addition to the illustrations there are also four pages of genealogical tables.

Charlotte Zeepvat's second contribition is the article A Long Chain of Persecutions. Princess Luise Sophie of Schleswig-Holstein and Prince Friedrich Leopold of Prussia. Part I: A Divided Family. The couple in question is Princess Luise Sophie (1866–1952), the sixth child of Duke Friedrich of Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenburg (1829–1880), by his wife Princess Adelheid of Hohenlohe-Langenburg (1835–1900). Luise Sophie married in 1889 Prince Friedrich Leopold of Prussia (1865–1931). Her elder sister Auguste Viktoria (1858–1921) was the first wife of Emperor Wilhelm II (1859–1941), and who caused the long chain of persecutions. It is almost unbelieveble how badly treated the princess and her husband were. I look forward to reading the second part.

Other articles:

  • Memorials to Princess Alice, Grand Duchess of Hesse by Elizabeth Jane Timms
  • A Devoted Servant – Albert Latapie by Alberto Penna Rodrigues
  • Tombs, Graves and Monuments in Thurungia. V: Schwarzburg-Sondershausen by Ove Mogensen
  • Little-Known Royals. Prince Peter of Greece by Coryne Hall
  • The World Wide Web of Royalty. Births, marriages, deaths and other events in the Royal Families of Europe
The latter column includes news from Austria, Bentheim-Steinfurt, Liechtenstein. Schaumburg-Lippe and Bourbon-Two Sicilies. The aforementioned Albert Latapie (b. 1877) was employed by Princess Isabel of Brazil and her husband Count d'Eu and their children. The article contains extracts of his memoirs.

All in all the issue had several most readable articles and fortunately I don't have to wait long for the fourth and last issue of 2021 to arrive.

Information about Royalty Digest Quarterly can be found at its editor's website Royalbooks.se. See earlier presentations of RDQ here. See also its Facebook page.

3 January 2022

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2021

I open my blog account of 2022 with a short survey of my «accomplishments» as an historian and genealogist in the previous year. 

Published articles in 2021

  • «Praktverk om Heftye-slekten», review  of Heftye, Rolf Erik, Kapitalsterke innvandrere. Christianiaslekten Heftye fra 1769, Bærum: [Private], 2020, in Genealogen no. 1, 2021, pp. 42–43.
  • «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien» [«Announcing [acts and] regulations during a pandemic», Lovdatas årsmelding 2020 [The Lovdata Foundation's Annual Report 2020], published 29 July2021, pp. 8–10.
Genealogen is the bi-annual newsletter (periodical) of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. I didn't make any contributions to Genealogen's second issue in 2021, but I was responsible for the proof-reading as well as writing the minutes of Norsk Slektshistorisk Forening's annual meeting, which was printed on pp. 50–51.

I have also written many new articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, during 2021 – genealogies, biographies and other articles.  Here is a survey of my most important contributions at Slektshistoriewiki during 2021:

Genealogies
Others
I spent a lot of time researching for and writing the Lorentzen article above. I commented on it in a blog article published in November 2021. I have also made some updates to the article about the Lorentzen family from Holmestrand, but far more has to be done in 2022. The number of older articles being updated is in the hundreds. As editor of Slektshistoriewiki, I have also edited contributions made by other wiki users, including helping out with images etc. I have also helped out with genealogical research for a few articles published in Lokalhistoriewiki.

In March 2021 I delivered my work in connection with the Cappelen family project. I have also done more research on the Cappelen genealogy, which I hope will lead to a book, but that is a project that will take years to finish.

I have also worked on several other genealogical projects and plan to at least publish something on the Hoelseth family during 2022.

Concerning the blog, I wrote 41 articles in 2021, which was one less than in the previous year. The blog year started well with 9 articles in January, but I was too busy in November and December to write much. I hope to increase the number of blog articles in 2022, but will not make any promises!

3 November 2021

The shipping family Lorentzen of Drammen, Norway

Last week I published an article about the shipping family Lorentzen of Drammen, Norway at Slektshistoriewiki, the Norwegian genealogy wiki. I started on the project in June this year after I had received an interesting question to my blog article Erling Sven Lorentzen (1923–2021). The question was: "In "Underwater Saboteur", Max Manus mentions "James Lorentzen" who directed work on underground newspapers and propaganda. Gunnar Sonsteby, in "Report from No 24" mentions Erling Lorentzen, the youngest member of the Oslo gang. Is "James Lorentzen" a code name for Erling Lorentzen? Is James Lorentzen a relative of Erling Lorentzen?" 

My first reply was that James Lorentzen was James Stove Lorentzen (1921–1998), son of Axel B. Lorentzen (1884–1952). My source regarding James' grandfather was wrong, but I corrected this in my second reply, where I gave more details. I had heard about the said James Stove Lorentzen (one of several members of the family who had this name) and his son, who is an active member of the Conservative party here in Oslo, before, but I had not paid much attention to him. Because the Lorentzen family of Holmestrand is large, I had just assumed that Erling and James Stove belonged to the same shipping family, but from different branches. Now I know that the two shipping families with the same name and who both come from Denmark originally, have no connection to each other.

At least two books have been published about the Lorentzen of Drammen family, but so far I had not seen any genealogical work that covered all the branches. Because I wanted to know for sure which people belonged to the Holmestrand family and which people belonged to the Drammen family, I decided to do the research and set up a survey myself. The Drammen family has many interesting connections to other well-known Norwegian families, including Gude, Tidemand, Bache, Bruun, Ditlev-Simonsen and Lange. The oldest branch is still involved in shipping.

It was the Danish-born Jørgen Lorentzen (1788–1861) who settled in Drammen in the early years of the 19th century, who is the family's progenitor here in Norway. In 1828 he married Jean «Jane» Campbell of Leith, Scotland (1798–1878), widow of Arthur Stove (d. 1828), and adopted her son James, who took the name James Stove Lorentzen. Jørgen and James had 3 sons together. There are today agnatic descendants of James (1821–1901) and Thomas (1829–1890).

The project gradually changed from only containing genelogical details to also including short biographies, some larger than others. Of course the biographies depend on how much information it has been possible to gather. It has been a challenge to find details about some of the female members. Some of them surely have interesting stories to tell, but I haven't found much about them in print. Another challenge has been to find photos which are not copyrighted. I hope to add more later, but I guess I would have to ask some of the famili members directly. But I have found two free-licensed photos and also received permission to publish two photos of Ragna Gundersen, née Lorentzen (1904–1995) and Oscar Christian Gundersen (1908–1991). The latter was among others Miniser of Jusstice in the second and fourth Gerhardsen government and was a Supreme Court Justice in two periods. In the article the living members are excluded for privacy reasons.

I am already working on a larger update to include more details about Jørgen Lorentzen's Danish ancestors, and have also updated a few minors errors, one of the advantages of the wiki format. The article can be updated and improved whenever deemed necessary.

It always give me pleasure to compile genealogies like thios one, even if I have no personal connections to the family. Then Lorentzens of Drammen have been among the major shipping families in Norway for generations and I am sure the genealogy will also be of interest to others. And of course I am already thinking about new genealogy projets. I hope, among others, to publish an article about the Hoelseth family some time next year (in a genealogical periodical, not Slektshistoriewiki), and I have several ideas for genealogies at Slektshistoriewiki as well.

Photo: Portrait of Aage Blom Lorentzen (1891–1920), 1911. © Ernest Rude/Oslo Bymuseum.

3 October 2021

Heir to the Imperial throne of Russia marries

The religious wedding of the Tsesarevich of Russia, Grand Duke George, and the former Rebecca Virginia Bettarini, who took the name Victoria Romanovna following her conversion to the Orthodox faith in July 2020, took place in the St. Isaac Cathedral in St. Petersburg, Russia on 1 October 2021. The civil wedding took place on 24 September 2021 in the Moscow City Hall. 

Grand Duke George Mikhailovich is the only son of the head of the Russian Imperial House, Grand Duchess Maria Vladimirovna and her former husband Prince Franz Wilhelm of Russia. Victoria Romanovna, b. Rome 18 May 1982, is the daughter of Roberto Bettarini and Carla Virginia Bettarini, née Cacciatore. The wedding was announced on 21 january 2021. As far as I understand it the head of the Russian Imperial House has declared the union not to be dynastic.

The wedding was attended by about 1500 people, while 500 attended the gala dinner afterwards. The wedding progran can be viewed at the website of the Russian Legitimist. Please see the blogs Netty Royal and Royal Musings for more details.