Gjallarhorn nr. 74 (juni 2024)

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 74, juni 2024) kom som tittelbladet antyder ut i juni i år, men det har vært en travel sommer, så jeg har ikke fått så mye tid til blogging. Men nå skal jeg i hvert fall forsøke meg på flere artikler i nærmeste fremtid.

Det første som slår meg er tykkelsen på bladet. Sikkert ikke tykkere enn sist, men likevel, det er snakk om 68 A4-sider, og selv om man trekker fra forsiden og baksiden samt innholdsfortegnelse og lagsinformasjon på side 3, er det fortsatt mange sider med genealogiske artikler og medlemsstoff. Her er det valuta for pengene. Medlemskontingent for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, som sammen utgir medlemsbladet, er på hhv. kr 350 og kr 300. Akkurat denne forskjellen er kanskje litt pussig, men det er jo snakk om to selvstendige slektshistoriske foreninger, og det kan godt hende at utgiftene til slektssenteret på Nauen krever et større budsjett enn for Buskerud. Men akkurat dette har jeg ikke nok kunnskap om.

Uansett, her er innholdsfortegnelsen:

• Svein Åge Wærhaug-Mathisen: Leder, s. 2.
• Siri Lind Johannessen: Ole Christian Olsen Nauen 1939–2024 [nekrolog], s. 4.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Ikke ødelegg eller kast bildene deres, s. 5.
• Kristina H. Fonn. Tuberkulose – før og nå, s. 6–13.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Davidsen Rakkevikens slekt, s. 14–21.
• Torgrim Redalen: Sommerhilsen fra Leder i Buskerud Slektshistorielag, s. 21.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Slekten Teesen – Theesen – Tesen – Thesen – Teisen – Theisen, s. 22–31.
• Slekten Krog i Borre, s. 29–31 [underoverskrift til ovennevnte]
• Torbjørn Steen-Karlsen: Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32–48.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Navnet Jeppe, men ikke på Bjerget, s. 50–51.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Slekten Brath/Bratt/Bradt/Bratte fra Kongsberg, s. 51–52.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon og Ingri på Skog i Våle, bl.a. besteforeldre til Arne Eik og Jørgen Røre i Borre og Jon Bruserød i Nykirke, s. 53–55.
• Tove Andresen: Peder Amundsen Teye (1786–1839. Historie eller bog om mig selv, s. 56–57.
• Tove Andresen: Vanlig slektsforskning og DNA-slektsforskning er en god kombinasjon, s. 58–59.
• Buskerud Slektshistorielag. Årsberetning for 2023, s. 60–61.
• Buskerud Slektshistorielag. Referat/protokoll – Årsmøte 14.02.2024 Strømsfjerdingen, s. 61
• Buskerud Slektshistorielag. Protokoll – Ekstraordinært årsmøte 10.04.2024 Strømsfjerdingen, s. 62.
• Årsberetning for Vestfold Slektshistorielag, s. 63.
• Protokoll fra årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 64.
• Møtereferater [Vestfold Slektshistorielag], s. 65–67.

Ole Christian Olsen Nauen, som døde 24. mai 2024, representerte femte generasjon i ledelsen av familiebedriften Olsen Nauen Klokkestøperi AS. Samtidig utviklet han gårdsanlegget og landbruket på Nauen videre. Det er nettopp på Nauen gård hvor Vestfold Slektshistorielags slektssenter holder til. Han mente at «dette hadde vært et meget vellykket etablissement for begge parter».

Torbjørn Steen-Karlsen har som vanlig vært en særdeles produktiv bidragsyter til bladet, denne gangen kan han skilte med hele  6 artikler. Felles for de fleste artiklene er at de dekker slektshistorie fra 1600- og 1700-tallet, og dermed vil bidragene være til god hjelp for de som ikke klarer å ta slekten lenger tilbake enn begynnelsen av 1800-tallet. Jeg har i flere kommentarartikler tidligere påpekt at slektsoversiktene kunne være litt bedre organisert slik at man lettere kunne følge generasjonene. Dette har Torbjørn sagt seg uenig i, men det er vel en uenighet vi begge kan leve med. En del kilder, som for eksempel pantebøker og skifteprotokoller er nevnt, men kirkebøker etc. listes så å si aldri opp blant kildene. Dette har jeg også påpekt tidligere. Hvilke kirkebøker det dreier seg om er for så vidt ikke vanskelig å utrede, men de burde uansett ha vært listet opp slik at leserne lettere kan etterprøve opplysningene. Når det er sagt – du verden for et verdifullt arbeid Torbjørn legger ned! 

I artikkelen om Isak Davidsen Rakkeviken er utgangspunktet David Rakkevik (n. ca. 1620–1645). Her møter vi slektsnavn som Zimmerstrøm, Juel, Schaar, Mørch, Album, Kirsebom mfl. Når det gjelder sistnevnte, så står det at Kirsten Isaksdatter (Vogn)  (1740–1773) og Thomas Jensen Kirsebom (døpt 1741) ikke hadde barn. Men i Kielland, Axel. Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents, Kristiania: Jacob Dybwad, 1897, s. 201 står det faktisk at paret hadde datteren Inger Johanne, døpt i Tønsberg 16. november 1772. Det må legges til at Kielland tillegger Kirsten farsnavnet Jacobsdatter og ikke Isaksdatter. Kirkeboken bekrefter dåpen, men også at Isaksdatter er korrekt. Det virker kanskje urettferdig å trekke frem én mangel som dette når så mye annet åpenbart er på plass, men jeg gjør det for å minne om at litteratursøk kan hjelpe til med å tette igjen hull som dette når man  jobber med en slektsartikkel og dermed gjøre den enda bedre. Uansett så er artikkelen der Kirsten Isaksdatter opptrer svært nyttig for meg, da jeg nå har kunnet rette opp Slektshistoriewiki-artikkelen om Kirsebom-slekten. Det må her legges til at Kirsebom-artikkelen er veldig uferdig – i prosjektbeskrivelsen står det per dags dato at «Slektsoversikten tar utgangspunkt i Axel Kiellands slektsbøker Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier fra 1878 og Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents fra 1897 og må derfor leses med et kritisk blikk. Tanken er, som med flere andre slektsoversikter i Slektshistoriewiki, at oversikten skal bygges ut med henvisninger til primær- og sekundærkilder og føres frem til siste generasjon før vår tid.»

Utgangspunktet for Teisen-slekten (og mange andre stavemåter) er en Tees Lauridsen, begravet ca. 1654/55 fra St. Laurenti kirkesogn i Tønsberg. Også her støter man på mange interessante adressenavn og slektsnavn, deriblant Krog, Duus, von Rothe, Bull, Wessel mfl.

Innledningen til artkikkelen Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32, er litt festlig. Steen-Karlsen skriver at han har forsøkt å bevise sammenhengen mellom middelalderens kilder og 1600-tallet og skriver videre:

«Are Gustavsen har allerede behandlet denne slekts kretsen [sic!], både med tanke på Andebugrenen og grenen som går til Sande gjennom Gjest Sebjørnson.[1] Jeg har sakset en del stoff derfra av praktiske grunner. Hans artikkel er utfyllende og har mange spennende vinklinger. Dog har jeg gått bort fra Ares mulige forklaring på hvem stamfaren Sebjørn var, og foreslått en annen kandidat. Mye i artikkelen min er sannsynliggjort innenfor den grad av mulig løsning jeg kan finne, og videre forskning vil vise om jeg hadde rett eller om flere versjoner finnes. Noen reagerer kanskje, men jeg har tatt meg den historiske frihet og bruke det gamle navnet på Ødegården, der det står i kirkeboka som var Kuken/Kucken/Kugen/kuggen.[2] Det er historisk riktig og har ikke noe å gjøre med de assosiasjoner vi får. Kan kirkeboka skrive det, så kan jeg. Uansett finnes Pisserød både i Andebu og Ramnes. Tidligere bygdebokforfattere har elegant valgt det vekk.»

Jeg overlater ellers til andre å vurdere Steen-Karlsens hypoteser.

Wærhaug-Mathisens slektsartikler omhandler gruvearbeiderslekten Bratt (Brath/Bradt/Bratte) fra Kongsberg, der utgangspunktet er Lars Brath født ca. 1647. Navnet går igjen både i agnatiske og kognatiske linjer. Det står i artikkelen at han «[k]an ha ryddet gården Bratt som ligger mellom Saggrenda og Meheia under gården Hedenstad i Hedenstad sogn.»

Tove Andresens artikkel omhandler utgivelsen Peder Amundsen Teye: Historie eller Bog om mig selv : dagboksopptegnelser og erindringer om livet som lærer og klokker i Fiskum og Vestfossen 1786-1819, utgitt i serien «Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt» ved Nasjonalbiblioteket i 2021.

Alt i alt er det mye verdifullt lesestoff i denne utgaven! Det er bare å melde seg inn i et av slektshistorielagene eller finne veien til nærmeste bibliotek.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).