Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021 – kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. Innholdsfortegnelsen:
- Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
- VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
- Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
- Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
- Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
- Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
- Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
- Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
- Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
- Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
- Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.
Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.
Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.
Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart.
Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.
I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.
Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius: - Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
- Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
- Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
- Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.
*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line].
Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA.
Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.
For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.
Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?
Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.
Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.
En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.
Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII (47), hefte 1, kom i posten forrige uke, og dermed kan Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skilte med to utgaver av tidsskriftet i 2021. Herværende utgave inneholder 3 artikler:
