Gjallarhorn nr. 74 (juni 2024)

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 74, juni 2024) kom som tittelbladet antyder ut i juni i år, men det har vært en travel sommer, så jeg har ikke fått så mye tid til blogging. Men nå skal jeg i hvert fall forsøke meg på flere artikler i nærmeste fremtid.

Det første som slår meg er tykkelsen på bladet. Sikkert ikke tykkere enn sist, men likevel, det er snakk om 68 A4-sider, og selv om man trekker fra forsiden og baksiden samt innholdsfortegnelse og lagsinformasjon på side 3, er det fortsatt mange sider med genealogiske artikler og medlemsstoff. Her er det valuta for pengene. Medlemskontingent for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, som sammen utgir medlemsbladet, er på hhv. kr 350 og kr 300. Akkurat denne forskjellen er kanskje litt pussig, men det er jo snakk om to selvstendige slektshistoriske foreninger, og det kan godt hende at utgiftene til slektssenteret på Nauen krever et større budsjett enn for Buskerud. Men akkurat dette har jeg ikke nok kunnskap om.

Uansett, her er innholdsfortegnelsen:

• Svein Åge Wærhaug-Mathisen: Leder, s. 2.
• Siri Lind Johannessen: Ole Christian Olsen Nauen 1939–2024 [nekrolog], s. 4.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Ikke ødelegg eller kast bildene deres, s. 5.
• Kristina H. Fonn. Tuberkulose – før og nå, s. 6–13.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Davidsen Rakkevikens slekt, s. 14–21.
• Torgrim Redalen: Sommerhilsen fra Leder i Buskerud Slektshistorielag, s. 21.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Slekten Teesen – Theesen – Tesen – Thesen – Teisen – Theisen, s. 22–31.
• Slekten Krog i Borre, s. 29–31 [underoverskrift til ovennevnte]
• Torbjørn Steen-Karlsen: Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32–48.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Navnet Jeppe, men ikke på Bjerget, s. 50–51.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Slekten Brath/Bratt/Bradt/Bratte fra Kongsberg, s. 51–52.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon og Ingri på Skog i Våle, bl.a. besteforeldre til Arne Eik og Jørgen Røre i Borre og Jon Bruserød i Nykirke, s. 53–55.
• Tove Andresen: Peder Amundsen Teye (1786–1839. Historie eller bog om mig selv, s. 56–57.
• Tove Andresen: Vanlig slektsforskning og DNA-slektsforskning er en god kombinasjon, s. 58–59.
• Buskerud Slektshistorielag. Årsberetning for 2023, s. 60–61.
• Buskerud Slektshistorielag. Referat/protokoll – Årsmøte 14.02.2024 Strømsfjerdingen, s. 61
• Buskerud Slektshistorielag. Protokoll – Ekstraordinært årsmøte 10.04.2024 Strømsfjerdingen, s. 62.
• Årsberetning for Vestfold Slektshistorielag, s. 63.
• Protokoll fra årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 64.
• Møtereferater [Vestfold Slektshistorielag], s. 65–67.

Ole Christian Olsen Nauen, som døde 24. mai 2024, representerte femte generasjon i ledelsen av familiebedriften Olsen Nauen Klokkestøperi AS. Samtidig utviklet han gårdsanlegget og landbruket på Nauen videre. Det er nettopp på Nauen gård hvor Vestfold Slektshistorielags slektssenter holder til. Han mente at «dette hadde vært et meget vellykket etablissement for begge parter».

Torbjørn Steen-Karlsen har som vanlig vært en særdeles produktiv bidragsyter til bladet, denne gangen kan han skilte med hele  6 artikler. Felles for de fleste artiklene er at de dekker slektshistorie fra 1600- og 1700-tallet, og dermed vil bidragene være til god hjelp for de som ikke klarer å ta slekten lenger tilbake enn begynnelsen av 1800-tallet. Jeg har i flere kommentarartikler tidligere påpekt at slektsoversiktene kunne være litt bedre organisert slik at man lettere kunne følge generasjonene. Dette har Torbjørn sagt seg uenig i, men det er vel en uenighet vi begge kan leve med. En del kilder, som for eksempel pantebøker og skifteprotokoller er nevnt, men kirkebøker etc. listes så å si aldri opp blant kildene. Dette har jeg også påpekt tidligere. Hvilke kirkebøker det dreier seg om er for så vidt ikke vanskelig å utrede, men de burde uansett ha vært listet opp slik at leserne lettere kan etterprøve opplysningene. Når det er sagt – du verden for et verdifullt arbeid Torbjørn legger ned! 

I artikkelen om Isak Davidsen Rakkeviken er utgangspunktet David Rakkevik (n. ca. 1620–1645). Her møter vi slektsnavn som Zimmerstrøm, Juel, Schaar, Mørch, Album, Kirsebom mfl. Når det gjelder sistnevnte, så står det at Kirsten Isaksdatter (Vogn)  (1740–1773) og Thomas Jensen Kirsebom (døpt 1741) ikke hadde barn. Men i Kielland, Axel. Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents, Kristiania: Jacob Dybwad, 1897, s. 201 står det faktisk at paret hadde datteren Inger Johanne, døpt i Tønsberg 16. november 1772. Det må legges til at Kielland tillegger Kirsten farsnavnet Jacobsdatter og ikke Isaksdatter. Kirkeboken bekrefter dåpen, men også at Isaksdatter er korrekt. Det virker kanskje urettferdig å trekke frem én mangel som dette når så mye annet åpenbart er på plass, men jeg gjør det for å minne om at litteratursøk kan hjelpe til med å tette igjen hull som dette når man  jobber med en slektsartikkel og dermed gjøre den enda bedre. Uansett så er artikkelen der Kirsten Isaksdatter opptrer svært nyttig for meg, da jeg nå har kunnet rette opp Slektshistoriewiki-artikkelen om Kirsebom-slekten. Det må her legges til at Kirsebom-artikkelen er veldig uferdig – i prosjektbeskrivelsen står det per dags dato at «Slektsoversikten tar utgangspunkt i Axel Kiellands slektsbøker Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier fra 1878 og Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents fra 1897 og må derfor leses med et kritisk blikk. Tanken er, som med flere andre slektsoversikter i Slektshistoriewiki, at oversikten skal bygges ut med henvisninger til primær- og sekundærkilder og føres frem til siste generasjon før vår tid.»

Utgangspunktet for Teisen-slekten (og mange andre stavemåter) er en Tees Lauridsen, begravet ca. 1654/55 fra St. Laurenti kirkesogn i Tønsberg. Også her støter man på mange interessante adressenavn og slektsnavn, deriblant Krog, Duus, von Rothe, Bull, Wessel mfl.

Innledningen til artkikkelen Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32, er litt festlig. Steen-Karlsen skriver at han har forsøkt å bevise sammenhengen mellom middelalderens kilder og 1600-tallet og skriver videre:

«Are Gustavsen har allerede behandlet denne slekts kretsen [sic!], både med tanke på Andebugrenen og grenen som går til Sande gjennom Gjest Sebjørnson.[1] Jeg har sakset en del stoff derfra av praktiske grunner. Hans artikkel er utfyllende og har mange spennende vinklinger. Dog har jeg gått bort fra Ares mulige forklaring på hvem stamfaren Sebjørn var, og foreslått en annen kandidat. Mye i artikkelen min er sannsynliggjort innenfor den grad av mulig løsning jeg kan finne, og videre forskning vil vise om jeg hadde rett eller om flere versjoner finnes. Noen reagerer kanskje, men jeg har tatt meg den historiske frihet og bruke det gamle navnet på Ødegården, der det står i kirkeboka som var Kuken/Kucken/Kugen/kuggen.[2] Det er historisk riktig og har ikke noe å gjøre med de assosiasjoner vi får. Kan kirkeboka skrive det, så kan jeg. Uansett finnes Pisserød både i Andebu og Ramnes. Tidligere bygdebokforfattere har elegant valgt det vekk.»

Jeg overlater ellers til andre å vurdere Steen-Karlsens hypoteser.

Wærhaug-Mathisens slektsartikler omhandler gruvearbeiderslekten Bratt (Brath/Bradt/Bratte) fra Kongsberg, der utgangspunktet er Lars Brath født ca. 1647. Navnet går igjen både i agnatiske og kognatiske linjer. Det står i artikkelen at han «[k]an ha ryddet gården Bratt som ligger mellom Saggrenda og Meheia under gården Hedenstad i Hedenstad sogn.»

Tove Andresens artikkel omhandler utgivelsen Peder Amundsen Teye: Historie eller Bog om mig selv : dagboksopptegnelser og erindringer om livet som lærer og klokker i Fiskum og Vestfossen 1786-1819, utgitt i serien «Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt» ved Nasjonalbiblioteket i 2021.

Alt i alt er det mye verdifullt lesestoff i denne utgaven! Det er bare å melde seg inn i et av slektshistorielagene eller finne veien til nærmeste bibliotek.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Gjallarhorn nr. 73, desember 2023

Gjallarhorn nr. 73, desember 2023, kom i posten rett før jul 2023, og nå nærmer jeg meg endelig slutten av tidsskrifter mottatt i fjor og som jeg har planlagt å skrive en kommentar til. Gjallarhorn – tidsskriftet for amatørgenealoger i alle aldre, er felles medlemsblad for både Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Ettersom jeg har røtter i begge fylker passer det jo godt for meg med et felles tidsskrift. 

Hvis du lurer på hva som er avbildet på forsiden, så fortelles det på side 3 at bildet er av Lives gravsten, som lenge lå foran hovedinngangen til Efteløt kirke som dørhelle. Samme bilde er avbildet på side 40 i forbindelse med Torbjørn Steen-Karlsens artikkel Gunnes i Sandsvær, og den Live det er snakk om er Live Nilsdatter Skjerven, d. 1661, g1. Halvor Gunnes, g2. Laurits Nielsen Karth, d. 1664, sogneprest til Sandsvær 1642–1664. For øvrig ble gravstenen flyttet inn i kirken i 1905. For ordens skyld, Efteløt kirke fra ca. 1184 ligger i (Ytre) Sandsvær, nå en del av Kongsberg kommune.

Innholdsfortegnelse:

• Innkalling til årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 4.
• Innkalling til årsmøte i Buskerud Slektshistorielag, s. 4.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Gerd Norma Berntsen 18.5.1936 - 19.10.2023, s. 5.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Abrahamsen Nor(d)mand, s. 6–8.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Anund Østensson og Steinor Torsteinsdotter Kimestads etterslekt i Vestfold, s. 8–37.
• Tor Gervin: Lensmannsgården Fagertun, Nøtterøys flotte bygdetun, s. 37–38.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Gunnes i Sandsvær, s. 39–45.
• Ketil Firing Hanssen: Opphavet til Salomon Jonsen Nes, s. 46–48.
• Amund Gulsvik: Gårds- og bygdehistorie i Lunder på Ringerike, s. 49.
• Utnevnelse til æresmedlemmer i Buskerud Slektshistorielag, s. 50.
• Referater fra medlemsmøter Buskerud slektshistorielag. Referat fra arrangementer som Buskerud Slektshistorielag har deltatt på, stått som arrangør av høsten 2023, s. 51.
• Eli Ulriksen: Referater fra medlemsmøter Vestfold Slektshistorielag, s, 52-54.
• Eli Ulriksen: Begravelse, jordfestelse, jordpåkastelse - litt om bruk av begrepene, s. 55.

Det er med andre ord et fullpakket blad med både genealogiske artikler, foreningsstoff og annet. Jeg fokuserer som vanlig på de genealogiske artiklene. Den produktive Torbjørn Steen-Karlsen bidrar med tre artikler i dette tidsskriftet. Sjømannen Isak Abrahamsen Nor(d(mand var født i Eiker ca. 1685 og døde i Tønsberg i 1706. I artikkelen får vi først en oversikt over barna i første ekteskap og deretter en oversikt over moren Cathrines Trebsdorf/Trebsdorph-slekt med dennes barn og barnebarn (minus Isaks, som allerede er opplistet innledningsvis) og deretter følger onkelen (?) Hans Ernst Trebsdorph og dennes barn og noen barnebarn og oldebarn. Med forbehold om at jeg har forstått alt riktig. Vi møter på slekts-/adressenavn som Coldevin (Coldevej), Waager, Melcher og Køhler.

Den største artikkelen denne gangen omhandler Kimestad i Vestfold. Gården ligger i dagens Horten kommune like vest for Bakkenteigen, der dagens Universitetet i Sørøst-Norge ligger. Steen-Karlsen forteller at han ved besøk i Riksarkivet i 1999 ble gjort oppmerksom på at det fantes mange dokumenter om Kimestad, og «Ved gjennomgang av denne diplomsamlingen begynte en slekt å tre fram fra det ukjente og det kan bevises at i hvert fall satt samme slekta på gården fra 1575 fram til 1700, og det var grener flere steder i Vestfold. Det er svært gledelig at det endelig er kommet en artikkel med utgangspunkt i dette materialet etter så mange år. Som forfatteren selv skriver så tar han for seg alle eierne og brukerne av Kimestad fra 1503 til etter 1700, presenterer hvem de var  og hvor de hørte hjemme, og hvordan slekten fra Gyltesø i Sande giftet seg inn. Han skriver videre: "Godsovergangene ved minst to, kanskje tre arveganger og etterkommere gjennom 1600-tallet og ut på 1700-tallet, der de kan knyttes til bestående bygdebokslitteratur. Og salget av Kimestad ut av slekta. Jeg vil bevise og sansynliggjøre [sic] at det finnes etterkommere flere steder i Vestfold. Likeså en mulig forbindelse bakover på gården Kvån Søndre som kan gå via Steinor Torsteinsdotter.» Som jeg ofte skriver i forbindelse med disse slektsartiklene - klarer man selv å komme tilbake til de personene som er omtalt i artikkelen, kan man få mye gratishjelp til å komme seg enda lenger bakover, kanskje helt tilbake til 1500-tallet. Artikkelen tar leseren blant annet til Tjølling, så det er jo ikke umulig at jeg kan koble meg på jeg også. Men da må jeg få gjort noe seriøst med forskningen på egne aner først.

Artikkelen Gunnes i Sandsvær tar utgangspunkt i Halvor Olsen Gunnes, nevnt 1575, skifte 27. februar 1634. Vi får en oversikt over barna i Halvors to ekteskap og etterkommere, til dels til et stykke ut på 1700-tallet. Det er en del interessante slektskoblinger her, blant annet til presteslekten Friis.

Ketil Firing Hanssens artikkel Opphavet til Salomon Jonsen Nes (1735–1822) er god på flere måter. Ikke bare bringer han ny viten om Salomon Jonsens bakgrunn i Gausdal, men han viser også hvordan han søker i Digitalarkivet og FamilySearch for å komme frem til resultatet. Svært metodisk og lærerikt. For ordens skyld, losoldermannen Salomon Jonsen satte spor etter seg i Borre, Slagen og Nøtterøy, han hadde 13 barn og har sikkert mer enn tusen etterkommere i dag. Ifølge Hanssen er han omtalt i flere tidligere utgaver av Gjallarhorn, senest i nr. 69, desember 2021.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Gjallarhorn nr. 72, juni 2023

 

Jeg mottok Gjallarhorn nr. 72, juni 2023, i posten for en liten stund siden og tenkte jeg som vanlig skulle skrive noen ord. Tidsskriftet er som det fremgår av forsiden felles medlemsblad for Vestfold Slektshistorielag, som jeg er medlem av, og Buskerud Slektshistorielag, som jeg kunne ha vært medlem av, ettersom jeg har røtter blant annet i Skoger (men nå var jo Skoger opprinnelig et herred i Vestfold ...) og i Modum.

Innholdsfortegnelse:

• Protokoll fra årsmøtet i Vestfold Slektshistorielag den 8. februar 2023, s. 4.
• Referat fra Medlemsmøter. Vestfold Slektshistorielag, s. 5–9.
• Årsberetning for 2022 Buskerud slektshistorielag, s. 10–11.
• Protokoll fra årsmøtet i Buskerud Slektshistorielag den 8. februar 2023, s. 12.
• Referat fra Medlemsmøter. Buskerud slektshistorielag, s. 13.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Nes i Sandeherred & Mannsnavnet Timand, s. 14–24.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Vestre Nes i Sandeherred – Øvre Såtvedt i Sandsvær – Tarandrød i Andeby og Nordre Kverne i Arnadal, s. 24–36.
• Ketil Firing-Hanssen: Etterkommere av David Sinclair, fogd i Buskerud og Eiker, s. 37–47.
• Gro Hege Ødegård: Et tidsbilde fra barndom og oppvekst i Tønsberg-distriktet under og etter 2dre verdenskrig, s. 48–50.
• Eli Ulriksen: En grav i Swakopmund, s. 51–57.
• Erik Bjune: Hurum gårds- og slektshistorie utgitt i vinter, s. 58.
• Et lite dykk i Vestfold slektsenters bibliotek, s. 59.

Den første artikkelen til Torbjørn Steen-Karlsen tar utgangspunkt i Østre Nes i Sandeherred (Sandar), og det heter innledningsvis at gården i 1590 ble satt til 9 pund smør, herav 1 1/2 pund for Oksås. Ved et forlik på gården 17. juni 1590 med Jens Brønnum «ble enken Live Nes og hennes (umyndige) barn tilkjent hele denne parten.» Deretter følger en avskrift av forliket hentet fra Sandeherreds prestearkiv. På s. 16 stilles det opp en slektsoversikt over Tor Østre Nes' barn med Live, nemlig e N.N. Torsdatter, som  hadde sønnen Timand og Rolf Jonsen Hørtvedt, og Live (Torsdatter?) n. 1653-1661, som hadde barna Sebjørn og Gryte. Mye av artikkelen omhandler etterslekten til denne Timand. Artikkelforfatteren påstår her at de fleste med navnet Timand på Østlandet har sitt navn fra denne Timand, deriblant mange i USA. Artikkelen handler mye om etterslekt i Sandsvær. Man finner noen av disse Timand'ene (er Timand en versjon av Tidemand, forresten?) i Høeg, Hans. Sandsvær-slekten Bjerknes Evju gjennom 600 år, Høvik, 1953.

Torbjørn Steen-Karlsens neste artikkel tar utgangspunkt i Vestre Nes i Sandeherred (Sandar), med slektslinjer til Øvre Såtvedt i Sandsvær, Tarandrød i Andebu og Nordre Kverne i Arnadal. Som vanlig er det 1600- og 1700-talls materiale Steen-Karlsen jobber med, og kommer man seg tilbake til slektene som han tar for seg kan man få litt ekstra hjelp på veien. I artikkelen kommer man for øvrig innom slekts-/tilnavnene Pestel (Pestell, Pestil) i Holmestrand og Nibe (Niibe).

Ketil Firing Hanssens artikkel omhandler David Sinclair, som var fogd over Buskerud fogderi fra rundt 1652 til 1663. Hanssen skriver: «David Sinclair oppgis å være 46 år gammel i 1665, og dermed født ca. 1619. Hans etterslekt er beskrevet av E.A. Thomle i Personalhistorisk Tidsskrift i 1893, men denne framstillingen er mangelfull. 130 år senere kommer altså en oppdatering, men siste ord er nok ennå ikke skrevet. Selv om denne artikkelen inneholder en omfattende oversikt over etterkommere i 3–4 generasjoner, er det nok mangler i barneflokkene og mangelfulle opplysninger om flere av etterkommerne.» Thomles artikkel fra 1893 het for øvrig «Hans Jenssøn Grønbechs Slægtebok» (Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, 2. bind, s. 277–279). Det er mange (eldre) artikler i Personalhistorisk Tidsskrift, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som fortjener en ny gjennomgang og oppdatering, og Hanssen har gitt et verdifullt bidrag i så måte. Det er en del interessante navn i slektsoversikten, blant annet støter vi på slektsnavn som Finne, Faye, Blom, Moestue og Bjørn.

Det er positivt at tidsskriftet dekker flere tidsperioder og ikke bare omhandler rene slektsartikler, men også selvbiografisk stoff. Mange i min foreldres generasjon har vært flinke til å skrive ned minner som vil være av interesse også for andre enn den nærmeste slekts- og vennekretsen. Tidsbildet fra Tønsberg-distriktet under og etter 2. verdenskrig er Gro Hege Ødegårds bearbeidede manuskript ført i pennen av søsteren Tove Gunn Gulliksen (1942–2021). Vi kan være glade for at Tove fikk skrevet ned sine minner fra barndommen før hun så brått gikk bort i september 2021.

Artikkelen «En grav i Swakopmund» av Eli Ulriksen forteller historien til sjømannen og hvalfangeren  Alf Sverre Fredriksen (1883–1925), som var bestefar til artikkelforfatterens ektemann. Fredriksen døde av tyfoidfeber i Swakopmund i dagens Namibia. Ulriksen har gjort en solid innsats med å finne frem til informasjon om Fredriksen gjennom sjømannsruller, kontakt med museet i Swakopmund m.m., og det var en god avslutning på artikkelen å få vite at graven fortsatt eksisterer og at gravstenen er i god stand.

I våres ble endelig de to første bindene av Hurums gårds- og slektshistorie lansert. Dette er et prosjekt i Hurum historielag som har pågått i 17 år og med Torunn Haug, Svein Becken, Tale Eriksen, Håvard Kilhavn og Erik Bjune i redaksjonen. De to første bindene dekker 57 gårdsnumre i gamle Hurum kommune, mens det tredje bindet vil komme ut i løpet av 2024 og vil inneholde de eldste tettstedene (Rødtangen, Holmsbu, Verket/Bogen og Filtvet) samt utfyllende navne- og stedsregistre. Jeg gleder meg til å se nærmere på utgavene når jeg får anledning!

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Gjallarhorn nr. 71, desember 2022

Gjallarhorn nr. 71, 2022 havnet så vidt jeg husker i min postkasse en gang i romjulen, så utgaven er relativt sett «rykende fersk». Omslagsbildene av blant annet ribbe og karamellpudding synes å være hentet fra Vestfold Slektshistorielags julebord senhøstes 2022. Gjallarhorn er felles medlemsblad for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Bladet inneholder artikler med temaer fra begge de to tidligere fylkene (som gjenoppstår fra 1. januar 2024), men når det gjelder rent slektsforeningsstoff så dominerer Vestfold. Fra innholdsfortegnelsen:

• Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 4: Rasmus Vemundsensen Kimestad/Snekkestads etterslekt, s. 6–11.
• Liv Julsrud Pedersen: Fra svensk bergverksindustri til slekter i Svelvik i Vestfold, s. 12–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Slektsforbindelser Lier-Eiker-Sande-Ramnes, del 4: Søndre Hassum i Slagen, Markebo, Pauli i Nykirke, Kongsberg, Liersund ved Drammen, s. 17–23.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Horntvet i Lardal. Den mystiske Birgitte Nilsdatter, hennes 3 ektemenn og opphav, s. 24–35.
• Laila Hynne: Fra Fredrikstad til Larvik, s. 36–37.
• Kåre Torgersen: Felttoget i Norge 1940. Fortalt av Arnt Torgersen på kassett til Arne Torkildsen hjemme på Gml. Drammensveien 52 i 1994, ordrett avskrift, del 1, s. 41–47 og del 2, s. 47–54.
• Erik Bjune: «Herstad-bokens mor» – Ingeborg Bjerknes (1891–1971), s. 55–57.
• A. Kjær: Fortegnelse over Hartvig Krummediges norske Jordegods (Cod.AM. 880, 4to), s. 58–71.

I tillegg er det en del foreningsstoff, blant annet om grunnkurs i slektsgranskning avholdt av Buskerud Slektshistorielag samt referater fra medlemsmøter i Vestfold Slektshistorielag. Jeg var til stede på det siste medlemsmøtet avholdt 10. november 2022, da Tor Gervin holdt foredraget «Frelsesarméoffiseren og nr. 91 Stomperud». Frelsesarméoffiseren var foredragsholderens farfar Karl Martinius Hansen (1877–1948), mens faren Ernst Anker (Ancher) Hansen (1908–1978) var redaktør av Norsk Ukeblad, som utga Stomperud fra 1937. Ernst byttet ut Hansen med etternavnet Gervin i 1948. 

Torbjørn Steen-Karlsen bidrar nær sagt som vanlig med 3 omfattende artikler. Han beskjeftiger seg mest med kilder og slekt fra 16- og 1700-tallet, så har man aner fra Vestfold og Buskerud og ved egen forskning har kommet tilbake til der Steen-Karlsens artikler slutter så får man gjennom artiklene god hjelp til å komme seg videre. Arbeidet må selvsagt kontrolleres opp mot kildene, men artiklene danner et godt utgangspunkt. I Horntvet-artikkelen rydder Steen-Karlsen opp i sammenblandinger som Gullik Horntvet, bruker 1611–1622, som på grunn av Gullik-navnet har vært feilaktig koblet til Brønnumslekta i Sandar (Sandeherred) og Beganslekta i Lardal i diverse litteratur. Steen-Karlsens artikkel er derfor et ekstra viktig bidrag til ny slektsviten.

Overskriften til Laila Hynnes artikkel kunne kanskje ha vært mer detaljert. Artikkelen omhandler boktrykkeren Julius Anton Marentius Johansen (Fredrikstad 1857–Sandefjord 1940). Hynne har forbilledlig gått metodisk gjennom en rekke kilder for å kunne fremstille Johansens biografi og nærmeste slektskrets. Johansen jobbet blant annet for Østlands-Postens trykkeri i Larvik, men på sine eldre dager bodde han hos en av sine døtre i Sandefjord og det var der han altså døde i 1940. Han fikk 13 barn med 3 koner og det er etterkommere etter 6 av dem.

Fortegnelsen over Hartvig Krummediges norske jordegods burde nok ha vært ledsaget av en innledning som satte fortegnelsen i sin rette kontekst. 

Uansett, nok av lesestoff i herværende utgave. Litt bedre språkkorrektur og innledninger til artiklene vil nok gjøre bladet enda bedre. Nå gjenstår det for min del bare å fornye kontingenten for 2023.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Gjallarhorn nr. 70, juni 2022

I 2022 er det 35 år siden Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud ble stiftet. I 1997 skilte Vestfold og Buskerud lag og ble selvstendige slektshistorielag, men medlemsbladet Gjallarhorn fortsatte å fungere som et felles slektshistorisk tidsskrift. Redaksjonen markerer det lille jubileet med dobbeltnummer, som kom i posten i midten av juni 2022. Selve stiftelsesdatoen i 1987 var 24. april, men Vestfold Slektshistorielag, som jeg er medlem i, hadde jubileumsfeiring i lokalene på Nauen utenfor Tønsberg onsdag 15. juni. Jeg har faktisk ennå ikke besøkt lokalene og hadde opprinnelig tenkt meg å ta turen, men familielogistikken kom i veien. Jeg får forsøke å ta en tur en gang til høsten i stedet. I mellomtiden skal jeg altså forsøke å kommentere noe av innholdet i jubileumsutgaven. Fra innholdsfortegnelsen kan vi lese: 

Del 1

• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Æresmedlemmer Vestfold, s. 4–5.
• Are S. Gustavsen: En gammel bok om Selvik på Hurum (1902), og noen nye funn om den gamle slekten, s. 6–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Tarald Brekke og Tarald Brekke. To forskjellige personer, s. 17–28.
• Erik Borge: Mine Besteforeldre Fra Ramnes, s. 29–40.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 3: Mathis Vemundsen Nordre Sørbys etterslekt, s. 41–49.
• Grete Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell. Tilfeldighetene råder, s. 50–52.
• Kåre Torgersen: Kravik og hendinger både i og utenfor Norge mellom 1066–1550, s. 53–67.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Protokoll fra årsmøtet i Vestfold Slektshistorielag den 10. februar 2022, s. 68
• Borgine Nilsen: Buskerud Slektshistorielag. Referat/protokoll - Årsmøte 09.02.2022 Strømsfjerdingen, s. 69

Del 2

• Torbjørn Steen-Karlsen: Horgen i Slagen, s. 2–12
• Torgrim Redalen: DNA-forskning i regi av Buskerud Slektshistorielag, s. 13–22
• Svein Davidsen: DNA og YDNA-testing. Min Hedrum Hg N-Y17416 slekt, s. 23–33.

Det er mange i Vestfold Slektshistorielag som fortjener honnør for innsatsen, så en oversikt over æresmedlemmene er på sin plass. Laget må dog passe seg for at det ikke går inflasjon i utnevning av æresmedlemmer – 14 på 35 år er kanskje vel mange. Litt morsomt at lagets leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har skrevet alle presentasjonene av æresmedlemmene, tilsynelatende også det lille stykket om seg selv. For balansens skyld burde det vel vært en tilsvarende artikkel for Buskerud Slektshistorielag, men det er mulig at laget ikke har æresmedlemmer?

Are S. Gustavsen, en av de mer eller mindre faste bidragsyterne i Gjallarhorn, skriver om sin egen slekt fra Selvik i Hurum. Han tar utgangspunkt i Haagen Krog Steffens' slektsbok Selvig i Hurum fra 1902 og både korrigerer og bringer ny viten til torgs, deriblant flere nye funn til ukjente kvinnelinjer med utgangspunkt i Selvig. En nokså typisk – og fremfor alt grundig – Gustavsen-artikkel, dette.

En annen fast bidragsyter er Torbjørn Steen-Karlsen, som har tre artikler denne gangen, fordelt på de to heftene. Han har skrevet mange artikler opp gjennom årene og burde vel få en egen bibliografi på Slektshistoriewiki snart. Tarald Brekke x 2-artikkelen tar utgangspunkt i Vestre Brekke i Sem. Det er vel nr. 2 som var bruker fra 1633 artikkelen først og fremst handler om. Den første Tarald døde ca. 1629–1630. Nummereringssystemet i artikkelen er ikke helt lett å holde oversikt over, her kunne det vært alternert litt mellom bokstaver og tall for å gjøre det lettere for leserne å følge med. Eller kanskje det bare er problematisk for undertegnede. Ikke alle setninger er fullstendig her, det står blant annet på side 19 for nr. 5 Peder Hansen Berg i Ramnes «Vi vet at alle disse fire» og så kommer det ikke noe mer. Så kommer det for nr. 6 Halvor Hansen Langemyr i Ramnes «Er barn av Hans», men det er ikke godt å si hvem denne Hans var. Det er åpenbart mange slektsforbindelser mellom de ulike brukerne. Men Tarald Brekke nr. 2 hadde sønnen Jørgen Taraldsen som i det minste hadde to sønner og tre døtre. Tarald hadde (side 20) sønn nr. 2 Kristoffer Taraldsen Haugtuft (stadig hvis jeg forstår sammenhengene her), født ca. 1614, og dennes barn nr. 2, Berte Kristoffersdatter, død 1725, 73 år gammel, var gift med kappelan Mads Nielsen Worm i Sem, født ca. 1654 og død 1717. Sønnen Daniel Madsen Worm hadde blant annet datteren Anna Margreta Danielsdatter Worm (1715–1739), som var gift med Hans Lorentzen (1703–1741) i Holmestrand. Og da snakker vi altså om Lorentzen-slekten som Erling (1923–2021) var medlem av. Så nå kan jeg legge inn litteraturhenvisning i Lorentzsen-artikkelen til Tarald x 2. Alt i alt så kommer Steen-Karlsen innom mange gårder og slekter over hele Vestfold i sine artikler. Han tar først og fremst for seg 1600- og 1700-tallet, så hvis man har Vestfold-aner og kan komme tilbake til 1700-tallet vil man ofte ha nytte av hans artikler.

Erik Borges artikkel om besteforeldrene og deres slektskrets var fin. Her var det mye Stokke-slekt med koblinger til Sandefjord. Historien om forliset med skuta Errol ved Middleton Reef omkring 300 nautiske mil sørøst for Brisbane i Queensland var sterk lesing.

Middelaldergenealogi er ikke min sterkeste side, så jeg kommer ikke til å skrive så mye om artikkelen om Kravik, men jeg tillater meg å si at jeg ikke er helt overbevist om at artikkelen bringer så mye ny viten og om den egentlig hører hjemme i et slektstidsskrift som Gjallarhorn. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift hadde kanskje vært et mer passende sted, men ville den passert fagfellevurderingen?

Kort oppsummert: Redaktøren kunne nok ha spandert mer tid på korrekturlesing, men alt i alt inneholder heftene mange slektsartikler som er verdt å lese. Jeg har som nevnt noen ganger tidligere i bloggen mye Vestfold-slekt (og også slekt fra Buskerud) og har flere ideer til artikler med utgangspunkt i Stokke. Men minst én annen slektsartikkel knyttet til Østerdalen må komme først i køen.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Gjallarhorn nr. 69, desember 2021

Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021 – kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. 

Innholdsfortegnelsen:

• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
• VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
• Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
• Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
• Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
• Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
• Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
• Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
• Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
• Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
• Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.

Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.

Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.

Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart. 

Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.

I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren  til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.

Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann  Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius:

1. Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
2. Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
3. Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
4. Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.

*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line]. 

Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA. 

Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.

For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.

Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?

Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.

Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem  [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.

En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.

Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.

Gjallarhorn nr. 68, juni 2021

Jeg mottok siste utgave av Gjallarhorn (nr. 68, juni 2021), som er felles medlemsblad for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, tidligere denne uken. Og takk og lov for det! Når så mange aktiviteter er blitt lagt på is i så lang tid på grunn av pandemien er det godt at vi kan kose oss med medlemsblader og masse godt lesestoff. Gjallarhorn skuffer ikke denne gangen heller. Her er det lagt ned mye arbeid for å presentere spennende slekter for medlemmene. Fra innholdsfortegnelsen:

• Steen-Karlsen, Torbjørn. Gjedde, Makrell, Ørret, Laks og Sild i byen. Gjedde – Giedde – Gedde, s. 4–10.
• Steen-Karlsen, Torbjørn. Slektsforbindelser Lier  – Eiker – Sande – Ramnes. Del 3: Berg og Tuft i Ramnes, Krokstad på Eiker, Våle, Nøtterøy, Larvik, Tønsberg, Vivestad, Andebu, Høyjord, s. 11–25.
• Helleberg, Odd Arne. Sandsværs første kjente bergmann, s. 26.
• Steen-Karlsen, Torbjørn. Hammersmedmester Jakob Pedersen Tives slekt, s. 27–31.
• Fagerli, Torkel. Anthonsen-slekten ved Jarlsberg Verk i Skoger. En gren av Skott-slekten fra Røros, s. 32–35.
• Davidsen, Svein. DNA og DNA-testing – en oppdatering, s. 36-42.
• Redalen, Torgrim. Bobrødrene fra Gulsvik - med støtte av DNA-testing i slektsforskning, s. 43–50.
• Ulriksen, Eli. Årsmøte 2021 Vestfold Slektshistorielag Protokoll, s. 51.
• Wærhaug-Mathisen, Svein-Åge. Årsrapport 2020 Vestfold Slektshistorielag, s. 52–53. (regnskap, s. 54).
• Gustavsen, Are S. Bygdebokforfatter Terje Østro (1949–2020) – ved det endelig punktum, s. 55–57 (artikkelen kommer også på trykk i Norsk Slektshistorisk Forenings Genealogen nr. 1, 2021).
• Møteoversikt høsten 2021, s. 58 (for både Vestfold og Buskerud).

Nok en gang står slektsforskeren Torbjørn Steen-Karlsen for brorparten av artiklene, som han også har gjort i tidligere utgaver. Man må la seg imponere både av produktiviteten og kvaliteten over forskningen. Her er det lagt ned mange timers arbeid. Jeg håper det er flere enn meg som verdsetter dette. 

Det er mange Gjedde-slekter i Skandinavia. Jeg har laget en liten, men langt fra endelig, oversikt i Slektshistoriewiki, den norske wikien for slekter og slektsforskning generelt. Nå er også herværende slekt, som etter alt å dømme stammer fra «Vigsiden» (Bohuslen), lagt inn i oversikten. Muligens jeg lager et kort sammendrag av slekten senere. 3 sønner av en Peder Gjedde – Anders (ca. 1689–1750), Ole (ca. 1691–1741) og Gjøde (ca. 1693–1733) slo seg ned i Tønsberg og omegn i første halvdel av 1700-tallet. Steen-Karlsen hadde et innlegg om disse 3 brødrene i Digitalarkivets brukerforum i 2018. I tillegg har Steen-Karlsen i artikkelen lagt inn referanser til andre Gjedder, samt til slekter med tilnavnet Machrel (Makrell, Makreel), Ørret, Laks og Sild (!). Torbjørn har da humoristisk sans også.

Del 3 av artikkelen «Slektsforbindelser Lier – Eiker – Sande – Ramnes» er omfattende. Den er som tittelen antyder av interesse for nedslagsfeltet til begge slektsforeningene, og mange interessante slektsnavn/tilnavn berøres.

Artikkelen «Hammersmedmester Jakob Pedersen Tives slekt» inneholder egentlig flere Tive-slekter, så tittelen er kanskje litt misvisende, uten at man trenger å gjøre for mye ut av det. Steen-Karlsen starter med en presentasjon av generasjon 1, Jakob Pedersen Tive (født i Sverige ca. 1667, d. 1740 i Hof). Han hadde minst fire barn. Jakobs forlover i andre ekteskap var hammersmedmester Lars Jakobsen Tive (ca. 1676–1744), som ganske sikkert er i slekt, uten at det blir forklart nærmere. Muligens en nevø? Lars hadde i hvert fall minst 4 barn med første hustru Elen Christensdatter Scheen (ca. 1700–1732) og 6 barn med andre hustru Marthe Dorthe Jørgensdatter Fyhn (ingen datoer nevnt). Artikkelen inkluderer også «En Tiveslekt i Østfold – Sverige og Saltverket i Slagen», der det innledningsvis fortelles om soldaten Jakob Jakobsen Tive som 11. september 1723 i Østre Fredrikstad gifter seg med Elin Iversdatter (d. 1738) og andre gang i 1738 med Helena Maria Christensdatter Rask. Familien flytter til Strömstad og senere til Glemmen og etter alt å dømme til Strömstad igjen, men det er etterkommere her som havnet i Slagen. Man kan jo gruble over mulige slektsforbindelser til hammersmedmesterne nevnt over, men når Steen-Karlsen ikke nevner det selv, så betyr det vel at ingen forbindelse (foreløbig) er påvist.

Torkel Fagerlis artikkel «Anthonsen-slekten ved Jarlsberg Verk i Skoger. En gren av Skott-slekten fra Røros» er fin. Den innledes med omtale av tre søsken som i andre halvdel av 1700-tallet levde ved Jarlsberg Verk på Konnerud. De var barn av en ukjent Anthon. Takket være Astrid Ryens enorme arbeid med Røros-slekter har det lykkes i å koble søskenflokken til Skott-slekten på Røros. Med dette som utgangspunkt har Fagerli laget en fin oversikt over søsknenes etterkommere i Skoger. Jeg stammer selv fra Skoger (Lars Leivsen (1838-1899)), men det er liten grunn til å tro at min Skoger-slekt har koblinger til Skott-slekten, Men det vet man jo ikke sikkert før jeg ev. arbeider mer med anene til min tipptippoldefar Lars.

Jeg stanser presentasjonen min her. Men vil gjerne oppfordre alle med interesse for slektsforskning og med røtter i de gamle fylkene Vestfold og Buskerud til å melde seg inn i en av de to slektsforeningene. Da får dere et fremragende medlemsblad med mange gode slektsartikler. Og finner du ikke din slekt der, så oppfordres du herved til å skrive en artikkel selv. Ja, oppfordringen går også til meg selv ... Oversikt over tidligere utgaver av Gjallarhorn finnes på foreningens nettside. Tidligere utgaver kan for øvrig kjøpes fra foreningens butikk.

Short English summary: My article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (genealogical societies in the current counties of Vestfold and Telemark and of Viken).

Oppdatert lørdag 3. juli 2021 kl. 18.20 (kom i skade for å skrive «Genealogen» i stedet for «Gjallarhorn» innledningsvis).

Gjallarhorn nr. 67 - 34. årgang - desember 2020

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 67, desember 2020), medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, kom i posten denne uken. Jeg har ikke kommentert noen utgave av Gjallarhorn siden nr. 62 (juli 2018), men herværende utgave har jeg veldig lyst til å skrive noe om. Så får vi se om jeg kan være flinkere til å kommentere fremtidige utgaver. 

Jeg er medlem av Vestfold Slektshistorielag blant annet fordi jeg er oppvokst i Sandefjord og har dessuten aner fra Sandefjord, Stokke, Tjølling, Hedrum og Andebu, men jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye med vestfoldanene mine, først og fremst fordi jeg har jobbet mest med å kartlegge slekt med utgangspunkt i en av anene og så ta for meg etterkommerne, så anetavlen min på hjemmesiden ser veldig spinkel ut. Jeg har forsket frem mer av anene mine enn det som står der, men jeg klarer aldri å ta meg tilstrekkelig tid til å oppdatere siden.

Jeg kunne også ha vært medlem av Buskerud Slektshistorielag, da jeg har aner blant annet fra Modum, men det er jo grenser for hvor mange slektshistorielag (og historielag!) man kan være medlem av. Her til lands er jeg medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, Sør-Østerdal Slektshistorielag og Vestfold Slektshistorielag. Dessuten er jeg medlem av Marnardal Historielag, Sandar Historielag og Norsk Heraldisk Forening (genealogi og heraldikk går hånd i hånd, tross alt). Jeg burde kanskje også ha vært medlem av Ørskog Historielag på grunn av mine aner derfra, men som sagt, det er grenser for hvor mange kontingenter man skal ta seg råd til å betale i året.

Uansett, jeg har kost meg med utgave nr. 67 av Gjallarhorn. Her er innholdsfortegnelsen:

• Innkalling til årsmøter i BSHL og VSHL, s. 4
• Egil Theie: Folketellingen 1920, s. 5
• Torgrim Redalen: Foreløpig prosjektrapport nr. 2. Nov. 2020, s. 6–10 og 52 (baksiden)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 2: Mari Vemundsdatter Stangebys etterslekt, s. 11–19
• John Harry Eriksen: Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum, s. 20–35
• Kristian Hunskaar: Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets, s. 36–49
• John Harry Eriksen: Øivind Georg Røsdærn [1945–2020] er død, s. 50

Jeg har lagt til Røsdærns fødselsår og dødsår i klammer.

Første del av Steen-Karlsens artikkel om Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold stod på trykk i Gjallarhorn nr. 64, s. 10–17. Artikkelen har fortløpende fotnoter, blant annet med henvisninger til annen litteratur, skifteprotokoller, skattelister m.m. Jeg antar at han har brukt flere kilder, som kirkebøker, men at ikke alt av plasshensyn er tatt med her. Artikkelforfatteren kunne nok ha spandert en liten kildeoversikt til slutt også. Men det virker som et solid stykke arbeide.

Mens Steen-Karlsen har skrevet en innledning til slektsoversikten, går John Harry Eriksen rett løs på første generasjon i sin artikkel Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum. Det tas utgangspunkt i Gunder Jensen, født i Hedmark, død 1711 i Glitre. «Var nok av finneslekt fra Solør», får vi vite, uten at det er nærmere begrunnet. Men kona Karen Olsdatter, født 1651 «i Finnland», død 1726 i Bottegården, Modum, stod oppført i finnemanntallet, så at det er snakk om skogfinneslekt er det vel ingen tvil om, men det er bare Karen som kan anses som et sikkert utgangspunkt. Slektsoversikten går nesten helt opp «til vår tid», der den siste personen som er nevnt (side 35) er født i 1939 og fortsatt lever. Redaktør Egil Theie har i en fotnote lagt til at «Ytterligere ledd er utelatt av redaktør i artikkelen.» Man må kontakte artikkelforfatteren for å få ytterligere detaljer. Dog skulle det ikke være så vanskelig å fortsette oversikten selv med utgangspunkt i den siste generasjonen. John Harry Eriksen er en erfaren slektsforsker og har skrevet mange artikler opp gjennom årene, så jeg er trygg på at han har jobbet mye med primærkilder for å lage slektsoversikten. Men ingen kilder er nevnt, bortsett fra finnemanntall og en og annen kilde nevnt i løpende tekst. Skulle alle opplysninger vært gjengitt i noter ville artikkelen ha sprengt utgaven. Men en kildeoversikt på slutten artikkelen burde det vært gitt plass til. Så får vi se om jeg kan klare å koble personer i slektsoversikten til mine aner i Modum. Jeg tviler, men jeg får ta en ekstra gjennomgang for sikkerhets skyld.

Kristian Hunskaars artikkel Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets tar altså utgangspunkt i Antonius Jansen (ca. 1723–1762), som i bygdeboken er nevnt som lensmann 1760–1761. Hunskaar tar for seg hver enkelt av Antonius' søsken, «med mål om å knytte an til det som allerede er kjent fra bygdeboklitteraturen, samt å undersøke hvem som kan ha vært Antonius Jansens foreldre». Artikkelen er godt kildebelagt og diskusjonen er forbilledlig. Antonius' bror Nils Jansen (ca. 1734–1805) var bosatt på Nordre Trollsås i Kodal, men når min ane nr. 190, Tore Janssen Trollsås (f. 177---, d. 1841), ikke nevnes i artikkelen (han kan uansett ikke være sønn av Nils) så kan han neppe knyttes til lensmannens slektskrets. Man får lite gratis i slektsforskningen. Jeg må nok gå til primærkildene og se om jeg kan finne Tores foreldre selv.

Short English summary: My article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag (genealogical societies in the current counties of Vestfold and Telemark and of Viken).

Gjallarhorn nr. 62 (Juli 2018)

Siste utgave av Gjallarhorn, medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, lå og ventet på meg i postkassen da jeg returnerte fra utenlandsferie sent søndag kveld. Utgaven er på 48 sider og har mange spennende artikler å by på. Jeg har ikke fått lest alt ennå, men tillater meg likevel en liten presentasjon av innholdet og noen få kommentarer.

Utgaven inneholder blant annet følgende artikler:

• Egil Theie: Vi har fått flere kilder på Nauen! (s. 4–5)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Slektsforbindelser Lier – Eiker – Sande – Ramnes. Del 1: Justad i Lier, Stokke og Teien i Sande, Krokstad på Eiker, Berg i Ramnes (s. 6–18)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Angrimslekta i Tønsberg. Gården Duerød (s. 19–20)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Tveiten i Sem ( s. 20–23)
• Maureen Ann Mathisen: VSHL's tur til Vestfoldarkivet (s. 23).
• Odd Arne Helleberg: Når en må hjelpe fakta (s. 24–27)
• Svein Davidsen: Nye DNA testresultater tillater sammenkopling av genetisk og tradisjonelle anetre (s. 28–33)
• Jonn Harry Eriksen: Glasspustere. Wentzel-slekta – En del etterkommere (s. 34–40)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Ulabrand (s. 41–42)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jan H. Anthonisen 28. oktober 1944 – 18. juni 2018 (s. 43)

I tillegg finner man sedvanlig foreningsstoff, deriblant årsberetning og regnskap for Vestfold Slektshistorielag. Jeg har røtter både i Vestfold (først og fremst Sandefjord, Sandar, Tjølling, Stokke, Andebu og Hedrum) og Buskerud (Skoger og Ringerike), men er bare medlem av Vestfold Slektshistorielag. Det er vel uansett tilstrekkelig når medlemsbladet er felles for begge foreningene.

Det drives godt i Vestfold Slektshistorielag. Aktivitetene er mange på slektssenteret Nauen, og de nye kildene som listes opp – blant annet annonser og kunngjøringer fra Tønsbergs Blad og kilder fra Borre – er spennende. Jeg har ennå til gode å besøke slektssenteret på Nauen. Det bør jeg få gjort noe med.

Medlemsbladet har flere faste bidragsytere. Denne gangen er det først og fremst Torbjørn Steen-Karlsen som har fått boltre seg. I artiklene Slektsforbindelser Lier – Eiker – Sande – Ramnes og  Tveiten i Sem er kildene oppgitt enten i noter eller løpende tekst. Jeg antar at han også har benyttet kirkebøker, men disse nevnes ikke. Det samme gjelder vel også for artikkelen Angrimslekta i Tønsberg. Gården Duerød (jeg har for øvrig skrevet et ytterst kort sammendrag på Slektshistoriewiki). Det er også oppgitt henvisning til skifteprotokoll i to fotnoter.

Jonn Harry Eriksens artikkel om glasspusterslekten (glassblåserslekten) Wentzel er spennende. Det antydes at det vil komme flere artikler om glassblåserslekter med tilknytning til glassverkene i Sandsvær og Hokksund. De fleste glassblåserne kom fra Tyskland, men det kom også noen fra England og Frankrike. Glasshåndverkerne flyttet gjerne på seg fra det ene glassverket til det andre rundt om i landet og gjennom flere generasjoner var giftermål mellom glassblåserfamiliene snarere regelen enn unntaket.

Anne Minken er vel den som har best oversikt over slektene. I 2000 leverte hun masteroppgaven Innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres (1741–1865). En undersøkelse av etnisk identitet.

Svein Wiborg, som selv stammer fra flere glassblåserslekter, ga en god oversikt over slektene i artikkelen «Kompetansemotivert innvandring til de norske glassverkene på 1700-tallet. Slekter fra Tyskland, England og Frankrike», som ble publisert i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen nr. 2, 2003, s. 20–26. Odd Wentzel har også jobbet mye med glassblåserslektene, men etter å ha søkt på Oria kan jeg ikke se at han har utgitt noe. Det er ellers skrevet mye litteratur om glassverkene og om glassblåserne der, og jeg har, sterkt inspirert av artikkelen om Wentzel-slekten, begynt på en oversikt i Slektshistoriewiki. Der har jeg, og gjerne andre, åpenbart et stort lerret å bleke.

Wentzel-slekten er med andre ord omtalt både i trykte kilder og diverse sider på nettet, deriblant her. Slekten er også diskutert i flere tråder på Digitalarkivets tidligere og nåværende brukerforum. John Harry Eriksen gjør dessverre ikke rede for hva han ev. har gjennomgått av tidligere utgitt litteratur, og han oppgir heller ikke kilder overhodet for slektsartikkelen. Selvsagt har han gjennomgått kirkebøker m.m., men hvorfor nevnes de ikke? Jeg kan forstå at man av plasshensyn ikke tar med henvisning til hver eneste primærkilde man har funnet, men en liten oversikt over litteratur og kirkebøker etc. hadde vært på sin plass.

Eriksen skriver ydmykt nok at «Her er det helt sikkert mange mangler og mye historie å skrive som jeg håper det er andre som kan legge til og evt. rette på.» Men likevel: Eriksen gjør ikke et forsøk på å fortelle hvor i Tyskland slekten kommer fra. Han oppgir ellers kun to barn av Frantz Wentzel (f. 1710), nemlig Hans Henrik Wentzel, f. 1735, og Joacim Jørgen Frantzen Wentzel, f. 1747. Frantz giftet seg i 1753 i Haug kirke med Karen Mortensdatter. Men Anne Minken oppga allerede i 2005 følgende barn med Karen, nemlig Fransiscus Henricus, f. 1757, Christiane Marie, f. 1760, Augustin Wilhelm f. 1762, Søren døpt 29. oktober 1767 og Christian Fredrik, døpt 8. juni 1770. Disse nevner Eriksen ikke, ei heller dødsåret til Frantz, som ifølge Minken var 1772. Det må da være et minstekrav at man søker i brukerforumet til Digitalarkivet når man gir seg i kast med en slik slektsartikkel? Uansett, det er et spennende initiativ, og jeg ser frem til å lese om flere av glassblåserslektene i senere utgaver.

Det går mange historier om losen Ulabrand, som egentlig het Anders Jacob Johansen. Han var født på Lille Eftang i Tjølling i 1815 og omkom under et forlis i 1881. Steen-Karlsen har oppført en fem generasjoners anetavle, dessverre uten å oppgi hvilke kirkebøker m.m. han har gjennomgått. Han siterer også Wikipedia-artikkelen om Ulabrand. Det er vel og bra, men ettersom artiklene på Wikipedia jevnlig oppdateres, burde versjonsdatoen ha vært oppgitt. Steen-Karlsen har valgt å begrense artikkelen til å omhandle Ulabrands aner, men jeg hadde gjerne sett at han også tok med barna. Sønnen Lars døde for øvrig i samme forlis i 1881.Kanskje kommer det en etterslektsartikkel ved en senere anledning? Det skal for øvrig ikke utelukkes at jeg selv kan kobles til Ulabrand, eller kanskje mer sannsynlig til kona Maren Katrine Thorsdatter fra Bjønnes, men jeg har hittil gjort for lite forskning på Tjølling-anene mine til å kunne si noe sikkert.

Alt i alt er det mye og variert lesestoff i denne utgaven, og jeg gleder meg til å lese artiklene mer inngående. Førsteinntrykket er godt, men jeg ser allerede ved en rask skumlesning at redaktøren kunne ha spandert litt mer tid på korrekturlesing, noe som ville gitt bladet ytterligere et løft.

Short English summary: The article is about the latest issue of Gjallarhorn (no. 62, July 2018), the newsletter of Vestfold Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society) and Buskerud Slektshistorielag (Buskerud Genealogical Society). Bsides a short presentation of the newsletter's contents I have made a few comments, first of all concerning the article about the glass-blower family Wentzel.

Updated on Thursday 9 August 2018 at 07.40 (typo corrected).