Showing posts with label Vestfold. Show all posts
Showing posts with label Vestfold. Show all posts

10 January 2021

Gjallarhorn nr. 67 - 34. årgang - desember 2020

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 67, desember 2020), medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, kom i posten denne uken. Jeg har ikke kommentert noen utgave av Gjallarhorn siden nr. 62 (juli 2018), men herværende utgave har jeg veldig lyst til å skrive noe om. Så får vi se om jeg kan være flinkere til å kommentere fremtidige utgaver. 

Jeg er medlem av Vestfold Slektshistorielag blant annet fordi jeg er oppvokst i Sandefjord og har dessuten aner fra Sandefjord, Stokke, Tjølling, Hedrum og Andebu, men jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye med vestfoldanene mine, først og fremst fordi jeg har jobbet mest med å kartlegge slekt med utgangspunkt i en av anene og så ta for meg etterkommerne, så anetavlen min på hjemmesiden ser veldig spinkel ut. Jeg har forsket frem mer av anene mine enn det som står der, men jeg klarer aldri å ta meg tilstrekkelig tid til å oppdatere siden.

Jeg kunne også ha vært medlem av Buskerud Slektshistorielag, da jeg har aner blant annet fra Modum, men det er jo grenser for hvor mange slektshistorielag (og historielag!) man kan være medlem av. Her til lands er jeg medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, Sør-Østerdal Slektshistorielag og Vestfold Slektshistorielag. Dessuten er jeg medlem av Marnardal Historielag, Sandar Historielag og Norsk Heraldisk Forening (genealogi og heraldikk går hånd i hånd, tross alt). Jeg burde kanskje også ha vært medlem av Ørskog Historielag på grunn av mine aner derfra, men som sagt, det er grenser for hvor mange kontingenter man skal ta seg råd til å betale i året.

Uansett, jeg har kost meg med utgave nr. 67 av Gjallarhorn. Her er innholdsfortegnelsen:

  • Innkalling til årsmøter i BSHL og VSHL, s. 4
  • Egil Theie: Folketellingen 1920, s. 5
  • Torgrim Redalen: Foreløpig prosjektrapport nr. 2. Nov. 2020, s. 6–10 og 52 (baksiden)
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 2: Mari Vemundsdatter Stangebys etterslekt, s. 11–19
  • John Harry Eriksen: Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum, s. 20–35
  • Kristian Hunskaar: Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets, s. 36–49
  • John Harry Eriksen: Øivind Georg Røsdærn [1945–2020] er død, s. 50
Jeg har lagt til Røsdærns fødselsår og dødsår i klammer.

Første del av Steen-Karlsens artikkel om Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold stod på trykk i Gjallarhorn nr. 64, s. 10–17. Artikkelen har fortløpende fotnoter, blant annet med henvisninger til annen litteratur, skifteprotokoller, skattelister m.m. Jeg antar at han har brukt flere kilder, som kirkebøker, men at ikke alt av plasshensyn er tatt med her. Artikkelforfatteren kunne nok ha spandert en liten kildeoversikt til slutt også. Men det virker som et solid stykke arbeide.

Mens Steen-Karlsen har skrevet en innledning til slektsoversikten, går John Harry Eriksen rett løs på første generasjon i sin artikkel Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum. Det tas utgangspunkt i Gunder Jensen, født i Hedmark, død 1711 i Glitre. «Var nok av finneslekt fra Solør», får vi vite, uten at det er nærmere begrunnet. Men kona Karen Olsdatter, født 1651 «i Finnland», død 1726 i Bottegården, Modum, stod oppført i finnemanntallet, så at det er snakk om skogfinneslekt er det vel ingen tvil om, men det er bare Karen som kan anses som et sikkert utgangspunkt. Slektsoversikten går nesten helt opp «til vår tid», der den siste personen som er nevnt (side 35) er født i 1939 og fortsatt lever. Redaktør Egil Theie har i en fotnote lagt til at «Ytterligere ledd er utelatt av redaktør i artikkelen.» Man må kontakte artikkelforfatteren for å få ytterligere detaljer. Dog skulle det ikke være så vanskelig å fortsette oversikten selv med utgangspunkt i den siste generasjonen. John Harry Eriksen er en erfaren slektsforsker og har skrevet mange artikler opp gjennom årene, så jeg er trygg på at han har jobbet mye med primærkilder for å lage slektsoversikten. Men ingen kilder er nevnt, bortsett fra finnemanntall og en og annen kilde nevnt i løpende tekst. Skulle alle opplysninger vært gjengitt i noter ville artikkelen ha sprengt utgaven. Men en kildeoversikt på slutten artikkelen burde det vært gitt plass til. Så får vi se om jeg kan klare å koble personer i slektsoversikten til mine aner i Modum. Jeg tviler, men jeg får ta en ekstra gjennomgang for sikkerhets skyld.

Kristian Hunskaars artikkel Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets tar altså utgangspunkt i Antonius Jansen (ca. 1723–1762), som i bygdeboken er nevnt som lensmann 1760–1761. Hunskaar tar for seg hver enkelt av Antonius' søsken, «med mål om å knytte an til det som allerede er kjent fra bygdeboklitteraturen, samt å undersøke hvem som kan ha vært Antonius Jansens foreldre». Artikkelen er godt kildebelagt og diskusjonen er forbilledlig. Antonius' bror Nils Jansen (ca. 1734–1805) var bosatt på Nordre Trollsås i Kodal, men når min ane nr. 190, Tore Janssen Trollsås (f. 177---, d. 1841), ikke nevnes i artikkelen (han kan uansett ikke være sønn av Nils) så kan han neppe knyttes til lensmannens slektskrets. Man får lite gratis i slektsforskningen. Jeg må nok gå til primærkildene og se om jeg kan finne Tores foreldre selv.

Short English summary: My article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag (genealogical societies in the current counties of Vestfold and Telemark and of Viken).

22 August 2018

DIZ nr. 3, 2018

Slekt og Data Vestfold kom ut med en ny utgave av medlemsbladet DIZ denne uken. Jeg er ikke medlem av Slekt og Data og har derfor normalt ikke tilgang til medlemsbladene til lokalforeningene, men denne gangen er min far Bjørn Hoelseth en av bidragsyterne, så jeg tenkte jeg kunne kommentere litt av innholdet.

For å ta begynnelsen først: Flott forside med bilde av «Førstereisgutten» ved Kanalbrua i Tønsberg, utført av billedhugger Carl E. Paulsen. Fotografen er Tor Gervin, som er redaktør for tidsskriftet.

Et medlemsblad skal helst inneholde informasjon om foreningens aktiviteter, og Slekt og Data Vestfolds leder John Ludvigsen tar innledningsvis leserne gjennom det som er nytt og det som er på trappene i høst.

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har i samarbeid med Larvik kommune og Slekt og Data for fjerde år på rad arrangert en slektsforskerkonkurranse for elevene. Konkurransen gir elevene mulighet til å jobbe med ulike kilder og lære kildekritikk. Dessuten får elevene god trening i å skrive en fagtekst og får mer bevissthet om betydningen av lokalhistorie. Vinneren av konkurransen i år ble Aasmund Haatveit, som har skrevet om sin tippoldefar av samme navn. Herværende utgave har intervju med vinneren, som også har fått artikkelen på trykk. Haatveit den eldre var for øvrig født på Groven i Vinje i Telemark i 1836 og vokste etter hvert opp hos fosterforeldre på gåren Tjønn. I 1869 kjøpte han gården Håtveit i Morgedal, men flyttet dit først 4 år senere. Han ble gift med Kriste Aslaksdatter Særend, f. 1848, også hun fra Vinje, i 1876, og de fikk 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp. Kriste døde i 1916, Aasmund i 1928. Det er en god og velskreven artikkel og forhåpentligvis gir seieren en oppmuntring til å gjøre mer slektsarbeid senere. Det er uansett et flott prosjekt som skolen har dratt i gang og som den forhåpentligvis vil fortsette med. Det kan vel ikke være den eneste skolen som har en slik konkurranse? Hvis ikke så går herved oppfordringen!

Min far Bjørn Hoelseth, tidligere blant annet redaktør og journalist i Sandefjords Blad, har skrevet en rekke lokalhistoriske artikler opp gjennom årene, og han har denne gangen bidratt med artikkelen «En modig og rakrygget redaktør. Vestfold Fremtid – Norges første illegale avis» om Sverre Hjertholm (1887–1971) som trosset tyskernes sensur og som ble den første redaktøren som ble fengslet for det. Artikkelen ble første gang skrevet for Sandefjord Lokalhistoriske Senter og publisert i Sandefjords Blad (30. april 2016). Den eneste forskjellen mellom artiklene er at redaktør Gervin har lagt til et forsidebilde av Vestfold Fremtid 11. april 1940. Jeg bidro med noen få opplysninger til artikkelen, som ellers har lite slektshistorie å by på, men kan heller plasseres i kategoriene personhistorie, krigshistorie og pressehistorie.

Neste artikkel, «Kaksens kanne og litt til», er skrevet av Trygve Bruun og omhandler Kongsberg-slekten Bruun (stamektepar jernverkseier Jens Olufsen Brun, d. 1707, og Anne Dorthea Paulsdatter, d. 1709), og en sølvkanne fra ca. 1690 og en messehagel fra ca. 1700. Sølvkannen er inskribert med navnene til ekteparet og sønnen Ole/Olle og som nå er utstilt i Albert & Victoria Museum i London! Messehagelen ble donert av ekteparet til Kongsberg kirke. Disse kulturminnene forteller selvsagt mye om familiens status. Artikkelen sa ellers ikke så mye om det er en forbindelse mellom jernverkseierens slekt og en av de andre kjente Bruun-slektene (se Slektshistoriewiki og Lokalhistoriewiki), eller om det er snakk om enda en Bruun-slekt. Jeg har ikke tid til å sette meg inn i dette akkurat nå. Et (uleselig) slektstre er avbildet i bladet. Trygve Bruun nevner ellers en Aftenposten-artikkel som blant annet omtaler ovennevnte sølvkanne og daterer artikkelen til «1960-årene». Jeg finner ved søk i Aftenposten Arkiv en artikkel av Ada Polak i Aftenposten 10. april 1976. Den har tittelen «Mye fint gammelt norsk sølv i Storbritannia» og har ellers en underoverskrift «Kaksens kanne» som Trygve Bruun viser til, så det er kanskje denne artikkelen han mener? Uansett, jeg håper artikkelforfatteren gjør alvor av tankene om å forske mer på Bruun-slekten fra Kongsberg og etter hvert får publisert en slektsartikkel.

Morten Thorvaldsen ble i våres valgt til ny leder i Slekt og Data sentralt etter Tone Eli Moseid, og DIZ har i den forbindelse et intervju med ham. 

Et slektshistorisk tidsskrift skal gjerne ha artikler om arkiver, slektshistoriske kilder og verktøy, og DIZ har denne gangen to slike – en om Lensmannens dødsfallsprotokoll i Digitalarkivet og en med nærmere informasjon om Arkivverkets nye skjemaer for å få hjelp til å finne kilder og opplysninger.

Alt i alt en utgave med variert innhold og som vitner om en lokalforening med mange jern i ilden.

10 July 2010

Gjallarhorn no. 46, June 2010

I received the latest issue of Gjallarhorn - tidsskriftet for amatørgenealoger i alle aldre ("Gjallarhorn - the periodical for amateur genelogists of all ages") - no. 46, June 2010, last week. Gjallarhorn is published by Vestfold Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Historical Society) and Buskerud Slektshistorielag (Buskerud Genealogical and Historical Society) and has Siri Lind Johannessen and Egil Theie as responsible editors.

I am a member of Vestfold Slektshistorielag as I originally come from Sandefjord and have a part of my ancestry from the county of Vestfold. But I also have ancestors from Modum and Norderhov in Buskerud, so I suppose I could have joined BSHL as well. But of course there are limits to how many genealogical organisations you can be a member of! At present I am a member (and deputy committee member) of Norsk Slektshistorisk Forening (the Norwegian Genealogical Society), Vestfold Slektshistorielag and Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society).

The latest issue of Gjallarhorn, which comes out twice a year, has many interesting articles. One in particular is Lillian Skow's presentation of her book Størst av alt. En familiesaga fra Vestfold, which deals with the author's maternal grandfather, shoemaker and shoe factory owner Anders B. Hasle (1868-1939) and his family, who came from Tjølling in today's Larvik municipality. I have briefly mentioned Anders B. Hasle in my cemetery article of 9 June 2010.

Tove Andersen has written a nice article about the visit her US American family LeCain made last year to Flesberg and Sigdal. Besides a short presentation of the family connection, you will find interesting photos of the churches of Vatnås, Flesberg and Lyngdal churches (the last one should not be mixed up with Lyngdal church in the county of Vest-Agder!).

The genealogist Kristian Hunskaar has written two articles about Skjelland in Andebu - Skjelland i Andebu - Ola Nilsen og hans slekt and Åsulv-øtta på Skjelland i Andebu. Another genealogist, Torbjørn Steen-Karlsen, is responsible for the article Saltmester Jørgen Eliassen Steen og hustru Anne-Maries etterslekt. Jørgen Steen was German and responsible of the saltworks at Narverød and Valløy in today's Tønsberg municipality. Egil Theie also has an interesting article about the Stokke family of Stockmann.

Enough reading material to make me busy! You have to understand one of the Scandinavian languages in order to enjoy the periodical, though.

Blogglisten

27 April 2010

The NVIO Monument, Sandefjord, Norway




NVIO, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, Sandefjord and Nordre Vestfold Branch.

When I visited Sandefjord, the city I grew up in, last Saturday, I discovered a new monument in Kirkeparken ("The Church Park") outside Sandefjord Church when I was on my way down town.

The monument was erected by Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, NVIO (The Norwegian Veterans Association for International Operations) as a memorial to all the Norwegians who have lost their lives under the Norwegian flag. The NVIO is a non-political and volunteer organisation for military personnel having participated in international operations, their dependents, and for others who support NVIO's work.

The NVIO monument was unveiled on the United Nations Day, 24 October 2009 with among others the fylkesmann (Governor) of Vestfold, Mona Røkke, and Vice Mayor of Sandefjord, Vidar Andersen, present. The president of NVIO, Odd Helge Olsen, said in his speech that the monument was meant to be a physical meeting point for reflection.

References
Blogglisten