Gjallarhorn nr. 67 - 34. årgang - desember 2020

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 67, desember 2020), medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, kom i posten denne uken. Jeg har ikke kommentert noen utgave av Gjallarhorn siden nr. 62 (juli 2018), men herværende utgave har jeg veldig lyst til å skrive noe om. Så får vi se om jeg kan være flinkere til å kommentere fremtidige utgaver. 

Jeg er medlem av Vestfold Slektshistorielag blant annet fordi jeg er oppvokst i Sandefjord og har dessuten aner fra Sandefjord, Stokke, Tjølling, Hedrum og Andebu, men jeg kan ikke si at jeg har gjort så mye med vestfoldanene mine, først og fremst fordi jeg har jobbet mest med å kartlegge slekt med utgangspunkt i en av anene og så ta for meg etterkommerne, så anetavlen min på hjemmesiden ser veldig spinkel ut. Jeg har forsket frem mer av anene mine enn det som står der, men jeg klarer aldri å ta meg tilstrekkelig tid til å oppdatere siden.

Jeg kunne også ha vært medlem av Buskerud Slektshistorielag, da jeg har aner blant annet fra Modum, men det er jo grenser for hvor mange slektshistorielag (og historielag!) man kan være medlem av. Her til lands er jeg medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, Sør-Østerdal Slektshistorielag og Vestfold Slektshistorielag. Dessuten er jeg medlem av Marnardal Historielag, Sandar Historielag og Norsk Heraldisk Forening (genealogi og heraldikk går hånd i hånd, tross alt). Jeg burde kanskje også ha vært medlem av Ørskog Historielag på grunn av mine aner derfra, men som sagt, det er grenser for hvor mange kontingenter man skal ta seg råd til å betale i året.

Uansett, jeg har kost meg med utgave nr. 67 av Gjallarhorn. Her er innholdsfortegnelsen:

• Innkalling til årsmøter i BSHL og VSHL, s. 4
• Egil Theie: Folketellingen 1920, s. 5
• Torgrim Redalen: Foreløpig prosjektrapport nr. 2. Nov. 2020, s. 6–10 og 52 (baksiden)
• Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 2: Mari Vemundsdatter Stangebys etterslekt, s. 11–19
• John Harry Eriksen: Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum, s. 20–35
• Kristian Hunskaar: Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets, s. 36–49
• John Harry Eriksen: Øivind Georg Røsdærn [1945–2020] er død, s. 50

Jeg har lagt til Røsdærns fødselsår og dødsår i klammer.

Første del av Steen-Karlsens artikkel om Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold stod på trykk i Gjallarhorn nr. 64, s. 10–17. Artikkelen har fortløpende fotnoter, blant annet med henvisninger til annen litteratur, skifteprotokoller, skattelister m.m. Jeg antar at han har brukt flere kilder, som kirkebøker, men at ikke alt av plasshensyn er tatt med her. Artikkelforfatteren kunne nok ha spandert en liten kildeoversikt til slutt også. Men det virker som et solid stykke arbeide.

Mens Steen-Karlsen har skrevet en innledning til slektsoversikten, går John Harry Eriksen rett løs på første generasjon i sin artikkel Etterkommere etter Finner fra "Finnemarka" i Modum. Det tas utgangspunkt i Gunder Jensen, født i Hedmark, død 1711 i Glitre. «Var nok av finneslekt fra Solør», får vi vite, uten at det er nærmere begrunnet. Men kona Karen Olsdatter, født 1651 «i Finnland», død 1726 i Bottegården, Modum, stod oppført i finnemanntallet, så at det er snakk om skogfinneslekt er det vel ingen tvil om, men det er bare Karen som kan anses som et sikkert utgangspunkt. Slektsoversikten går nesten helt opp «til vår tid», der den siste personen som er nevnt (side 35) er født i 1939 og fortsatt lever. Redaktør Egil Theie har i en fotnote lagt til at «Ytterligere ledd er utelatt av redaktør i artikkelen.» Man må kontakte artikkelforfatteren for å få ytterligere detaljer. Dog skulle det ikke være så vanskelig å fortsette oversikten selv med utgangspunkt i den siste generasjonen. John Harry Eriksen er en erfaren slektsforsker og har skrevet mange artikler opp gjennom årene, så jeg er trygg på at han har jobbet mye med primærkilder for å lage slektsoversikten. Men ingen kilder er nevnt, bortsett fra finnemanntall og en og annen kilde nevnt i løpende tekst. Skulle alle opplysninger vært gjengitt i noter ville artikkelen ha sprengt utgaven. Men en kildeoversikt på slutten artikkelen burde det vært gitt plass til. Så får vi se om jeg kan klare å koble personer i slektsoversikten til mine aner i Modum. Jeg tviler, men jeg får ta en ekstra gjennomgang for sikkerhets skyld.

Kristian Hunskaars artikkel Brunlanes-lensmannen Antonius Jansens slektskrets tar altså utgangspunkt i Antonius Jansen (ca. 1723–1762), som i bygdeboken er nevnt som lensmann 1760–1761. Hunskaar tar for seg hver enkelt av Antonius' søsken, «med mål om å knytte an til det som allerede er kjent fra bygdeboklitteraturen, samt å undersøke hvem som kan ha vært Antonius Jansens foreldre». Artikkelen er godt kildebelagt og diskusjonen er forbilledlig. Antonius' bror Nils Jansen (ca. 1734–1805) var bosatt på Nordre Trollsås i Kodal, men når min ane nr. 190, Tore Janssen Trollsås (f. 177---, d. 1841), ikke nevnes i artikkelen (han kan uansett ikke være sønn av Nils) så kan han neppe knyttes til lensmannens slektskrets. Man får lite gratis i slektsforskningen. Jeg må nok gå til primærkildene og se om jeg kan finne Tores foreldre selv.

Short English summary: My article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag (genealogical societies in the current counties of Vestfold and Telemark and of Viken).