The Korean War and Rolv Møll of Norway

Today – 25 June 2020 – marks the 70th anniversary of the outbreak of the Korean War. In Oslo's main street Karl Johans gate the South Korean embassy is behind the exhibition of 24 banners thanking Norway for its contribution to the war, which mainly consisted of a field hospital called Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) as part of the UN force. Norway also contributed with financial support, and established together with Denmark and Sweden the hospital National Medical Center.

The banner says «70th Anniversary of the Korean War Remembrance Solidarity Peace» and «Takk, Norge For Støtten under Koreakrigen 1950–53 Republikken Korea» («Thank you, Norway for the support during the Korean War 1950–53 The Republic of Korea»).

Karl Johans gate, Oslo.

Karl Johans gate, Oslo, with the University of Oslo's Law Faculty Library in the background, and further back the Royal Palace.

Photos: © 2020 Dag Trygsland Hoelseth.

The South Korean embassy is currently hosting a photo contest were people are encouraged to send in their best photos of themselves alongside the banners. The best photos in the categories «best quality picture», «most creative picture», «pictures in special attire», «happiest or funniest picture» or «picture showing cooperation between Korean and Norway» will win a prize from the embassy. I guess I would have to make a better effort than the ones above in order to win ...

623 Norwegian men and women served in NORMASH over seven contingents. Only 2 of them working for the hospital were killed – one was shot, the other killed in a car accident. In addition two two seamen died, one by illness while the ship «Belocean» was in harbour in Pusan, the other by drowning while the ship was in harbour in Japan. But several Norwegan-born men served in the US army. One of them was Rolv Møll, who was born in Holum, Mandal in 1926 and settled in Brooklyn, New York in May 1950. He married the Norwegian-American Rosy Reiersen (Ryerson) (1924–1976) in December 1951, four months after he had joined the US army: He was sent to Korea in April 1952, serving in the 35th Infantry Regiment (25th Infantry (Tropic Lighting) Division) and was killed on the North Korean frontline in July the same year, 26 years old. He was among others awarded the Purple Heart posthumously. I wrote a piece about Rolv in Slektshistoriewiki, the Norwegian genealogy wiki, back in 2017. So whenever I think about the Korean War, I think about Rolv, whose life was taken far too early while in the service of his adopted country.

Updated on Friday 26 June 2020 at 12.40 (typo corrected).

Royalty Digest Quarterly no 2, 2020

The latest issue of Royalty Digest Quarterly – no. 2, 2020 – has arrived, and as usual it provides plenty of quality reading. The cover is in green colour this time (what about yellow next, Mr. Editor!), and the photo is of King Alfonso XIII of Spain (1886–1941) together with his 6 surviving childen; Jaime, Maria Christina, Gonzalo, Alfonso, Beatriz and Juan. The latter was of course the father of King Juan Carlos and grandfather of the current king, Felipe VI.

Royal jewels is the topic of the first article of the present issue. The Leuchtenberg Jewels in Sweden is written by the Brazilian-born Claudia Thomé Witte, who appeared on Norwegian TV 12 days ago in a documentary on the royal jewels of Sweden. While royal jewels (tiaras etc.) are not exactly «my thing», there is no doubt that they represent important royal family history, and I admire experts like Ms. Witte who posess such a detailed knowledge. My daughter, who will turn 10 years old next month, took a great interest in the documentary, and even hushed me down when I dared to start talking. Who would have guessed that she would be interested in royal history ... It was a good article as well, although I miss a list of sources at the end.

Empress Elizabeth of Austria, Duchess in Bavaria (1837–1898), nicknamed «Sisi», still draws great interest, and there are no limits to how many different aspects of her life one can write about. In the article Imperial Bride in Vienna Elizabeth Jane Timm studies the wedding between Sisi and Emperor Franz Joseph in great deatail, including the whereabouts of her wedding dress.

The photo cover revals that the main article of this issue is the second part of The Royal House of Spain – A Family Album. A House Divided - the descendants of Carlos IV by Charlotte Zeepvat. The introduction takes the readers from King Fernando VII to King Felipe VI, and we are as usual treated by a large number of illustrations – 99 in all – the last is of King Felipe VI and his eldest daughter Leonor, Princess of Asturias. In addition there are four pages with genealogical tables.

The historian Datiu Salvia Ocaña, who resides in Barcelona, Spain, then completes the third and last part of his series The Six Stunning Infantas. The unexpexted fortune of the daughters of exiled King Miguel I of Portugal. The third part also includes notes, which also cover part I and II.

Who is the next one out in the series Little-Known Royals? Coryne Hall has this time written about Princess Maria of Italy (1914-2001), the youngest daughter of King Vittorio Emanuele III of Italy and his wife Queen Elena, née Princess of Montenegro. Princess Maria married in 1939 Prince Luigi (Louis) of Bourbon-Parma (1899–1967), the 22nd (!) child of Duke Roberto I and his 2nd wife Duchess Maria Antonia, née Princess of Portugal. They had four children. None of them made «dynastic marriages» and their children don't appear to have any titles according to An Online Gotha, but here I could be wrong. I am not talking about legal titles, of course, only titles by «a genealogical-historical definition».

And finally the column The World Wide Web of Royalty, bringing genealogical news from the European Imperial, Royal and Princely families. This time we get news from Bourbon-Parme, Greece (Brandram), Hesse, Luxembourg, Russia (Kulikovskaya), Stolberg-Roßla, Sweden (Nilert), Bourbon-Two Sicilies and Waldeck and Pyrmont.

Information about Royalty Digest Quarterly can be found at its editor's website Royalbooks.se. See earlier presentations of RDQ here. See also its Facebook page.

Avledninger og bonus i slektsforskningen

I slektsforskningen jobber man som regel etter et bestemt mål. Man skal finne all nødvendig dokumentasjon som kan identifisere en bestemt ane eller slektning, eller man skal finne frem til de nødvendige kildene for en større krets av personer for å sette sammen en slektsoversikt i forbindelse med en bok eller artikkel. Mens man forsker, kommer man gjerne over andre interessante personer og opplysninger og så ender man opp med å titte nærmere på noe helt annet enn det man hadde planlagt i utgangspunktet. Ja, det er lett å la seg avlede. Man kan eksempelvis finne slektsforbindelser man overhodet ikke hadde forestilt seg. Om ikke «alt henger sammen med alt», så finner man ofte spennende koblinger. Andre ganger dukker opplysninger som kan være viktige for et av de mange prosjektene man holder på med, men som man ikke ventet å finne i den kilden man jobbet med. Og det er jo rett og slett det jeg vil kalle en bonus. Og ikke ufortjent med tanke på all den tiden man faktisk bruker på slektsforskningen.

I påskehelgen var familien og jeg på en liten spasertur i Frogn der vi kunne se over til Oscarsborg festning på den andre siden av fjorden. Da kom jeg til å tenke på Magnus Sødem (1897–1985), som var gift med Astrid Viseth (1905–1997), som var yngste søster til min oldemor Anne Sofie Viseth, gift Ramstad (1886–1969). Sødem ble våren 1940 kommandert til Oscarsborg, der han som sjef for hovedbatteriet spilte en sentral rolle da den tyske krysseren «Blücher» ble senket. Turen til Frogn inspirerte meg derfor til å forske på og skrive en biografi om Sødem på Slektshistoriewiki. Det ville jo uansett komme til nytte hvis jeg skulle gjøre noe mer ut av Viseth-slekten en gang i fremtiden. Den første versjonen ble publisert 13. april 2020, og siden har jeg jobbet med å gi flere detaljer om Sødems rolle 9. april 1940 og finpusse litt på slektsdelen. Jeg har besøkt og tatt bilder av graven til Magnus og Astrid Sødem på Nøtterøy kirkegård og av graven til den første kona til Magnus – Dina Margrethe – og deres felles datter Else Margaret på Ullern kirkegård i Sør-Odal. Bildene ble lagt inn artikkelen denne uken.

I går så jeg litt nærmere på morsslekten til Magnus for å avklare hvorfor moren Inga Ovidia Pedersdatter (1871–1946) var oppført med «pikenavnet» Stubberud i forbindelse med ekteskapet med Peder Mortensen Sødem (1864–1933) i 1896. Det var ikke så vanskelig å finne ut av, ettersom Ingas mor Helene Trulsdatter, f. 1843, var født og oppvokst på bruket Stubberud i Sande i Vestfold. I folketellingen 1875 bodde Helene og Inga Ovidia sammen med Helenes foreldre på Åby søndre i Sande (men Stubberud var nok den korrekte adressen), mens faren Peder Olsen oppholdt seg i Amerika. Så selv om Inga Ovidia var født på Lysakereie i Nedre Eiker, var det Stubberud hun hadde et forhold til og som hun brukte som navn. Det står en del om familien i bygdeboken for Sande på s. 290 og fremover. Der man man også lese om de nære slektsforbindelsene til folkene på gården Bonden, deriblant «mellom Bonden». Noen av disse Bonden-folka havnet i Sandefjord og Sandar, og en av etterkommerne var en god venn av min farfar, Arne Hoelseth (1916–2007). En annen etterkommer er i vennekretsen til min kone og meg, og er altså i slekt med Sødem. Selv om jeg visste at Bonden-slekten var fra Sande opprinnelig var ikke dette en slektsforbindelse jeg hadde tenkt på.

Leser man mer om Stubberud-slekten, finner man også at Inga Ovidia hadde en kusine ved navn Olava Diderikke Stubberud (1876–1962), og hun har jeg faktisk vært borti før, ettersom hun i 1909 fikk sønnen Henry Odvar med Henry Conrad Rosenbaum (1878–1949). Dog med et visst forbehold, da fødselsregistreringen til Henry Odvar ennå ikke er funnet. Men det kan ikke ha vært noen annen kandidat med tanke på navn m.m. Henry Conrads tre sønner født i ekteskapet med Harriet (1881–1965) tok i januar 1939 slektsnavnet Rogg, og jeg omtalte navnebevillingen og slektskretsen i artiklene «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» og «Mer om Rosenbaum og Rogg» i hhv. Genealogen nr. 1 og 2, 2017. Olava Diderikke ble nærmere bestemt omtalt på side 54 i nr. 1 og s. 49–50 i nr. 2.

Og hvor kommer så bonusen inn? Jo, i 2017 forsøkte jeg altså å finne Henry Odvars dåp ved å gjennomgå alle dåpsprotokollene for Kristiania i 1909 og 1910. Jeg fant ham aldri, men i stedet dukket min oldefar Oscar Marthin Hoelseth (1884–1954) opp som far til en gutt født utenfor ekteskap i 1910. Dette var 4 år før Oscar giftet seg med oldemor Astrid Mathea Strand (1893–1973). «Sjokket» skyldtes selvsagt ikke det utenomekteskapelige forholdet, men selve funnet. Ingen i familien min hadde hørt noe om denne gutten før! Han brukte morens pikenavn som etternavn, noe som forklarer at han ikke har dukket opp i søk på Hoelseth-navnet. Ettersom han var født i 1910 noen år før utenomekteskapelige barn fikk arverett, dukket han heller ikke opp i skiftet etter Oscar. Jeg har selvsagt brukt mye tid på å forske på gutten – som altså var min grandonkel – og etterslekten hans. Dette vil jeg selvsagt gi mer detaljer om når jeg en eller annen gang får skrevet en artikkel om Hoelseth-slekten. Men ville jeg noen gang ha gjort dette funnet hvis det ikke hadde vært for min interesse for slektsnavn og navnebevillinger i særdeleshet? Man skal ha litt flaks i slektsforskningen! Og som sagt, når man legger ned så mye tid og krefter på å forske på egne og andres slekter så fortjener man en bonus en gang i blant!

Genealogen nr. 1, 2020

Jeg fant siste utgave av Genealogen – nr. 1, 2020 – i postkassen min da jeg kom hjem fra en langhelgstur for et par uker siden. Jeg la inn henvisninger til diverse artikler i Slektshistoriewiki kort etter, men først nå er jeg ferdig med å lese medlemsbladet i sin helhet. Tradisjonen tro gir jeg en kort presentasjon av innholdet på bloggen min og gir samtidig noen få kommentarer.

Først må jeg si at det var et velvalgt bilde på forsiden. Selveste Anita Skorgan og Jahn Teigen under den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1986. Artistene medvirket i pausen det året med et utdrag av rockeoperaen «Boheme 86». Forsidebildet røper også at en av artiklene omhandler Jahn Teigens slektsbakgrunn.

Så over til innholdsfortegnelsen!

• Janne Tylvad: Sorenskriver Gert Heibergs danske hustru Sophie Christensdtr Holbek, s. 4–12.
• Ivar Leveraas: En gullsmedfamilie i Trondhjem Søren Joensen og hans sønner og svigersønner, s. 13–23.
• Are S. Gustavsen: Jahn Teigen (1949–2020), familien i Tønsberg og øvrig slektsbakgrunn – en uautorisert artikkel, s. 24–36
• Finn Roaas: Hvordan var forholdene på farfars arbeidsplass? Del 1, s. 37–49

Deretter følger foreningsstoff – Generalogen er tross alt medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, så det hører selvsagt med:

• Slektsforskerkonferansen 2021, med program og presentasjon av foredragsholdere, s. 50–53
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2019, med årsregnskap og revisjonsberetning, s. 54–58

Etter foreningsstoffet følger så Lars Løbergs anmeldelser av Øystein Mortens bok Jakten på Olav Tryggvason og Roar Vingelsgaards Uforglemmelige søster – ei minnebok (om søstrene Haavi i Trysil som havnet på hver sin side av Atlanteren). Avslutningsvis finner vi nettredaktør David Widerberg Howdens presentasjon av nettsiden genealogi.no, med informasjon om antall nyhetssaker i 2019 og sidene med flest treff. Antallet nyhetsartikler – 20 – i løpet av et år, burde nok vært større. Nettredaktøren har fokusert på utviklingen av selve nettsiden, deriblant overgangen til https og republiseringer pga. overgang fra flash til html5 og overføringer fra old.genealogi.no. Det hadde nok vært en fordel om nettredaksjonen ble utvidet, og det er blant annet noe som tas opp i artikkelen «Frivillige ønskes til NSF!» Foreningen ønsker frivillige til roller som biblioteksverter, tilretteleggere av materiale, publiseringshjelp (nettsiden), markedsføring og korrekturlesere og bidragsytere til våre tidsskrifter. Jeg var også en del av nettredaksjonen frem til siste store omlegging av nettsiden og kunne sikkert bidratt, men det er kanskje best å fokusere arbeidet med Slektshistoriewiki.

Genealogen nr. 1, 2020 er det første heftet på over 10 år som jeg ikke har vært befattet med, bortsett fra forhåndslesingen av Janne Tylvads artikkel, verken med egne artikler eller korrektur. For å ta det siste først, så står jeg oppført som korrekturleser også i dette heftet, men det er altså ikke riktig. Den enkle og kortfattede årsaken til dette er at jeg aldri ble spurt, men det har nok sammenheng med at jeg i en annen sammenheng tidligere i våres meddelte redaktøren at det ble mindre tid til wikiarbeid etc. så lenge jobben var i kriseberedskap under pandemien. Som redaksjonskonsulent og fungerende redaktør i Norsk Lovtidend måtte jeg jobbe tidlig og sent, ofte også i helger, for å få kunngjort alle de korona-relaterte lovene og forskriftene, og det ble vanskelig å planlegge andre sysler, fordi jeg plutselig måtte legge alt annet til siden for ta meg av en kunngjøring og fordi alt overtidsarbeidet ga meg lite overskudd til fritidssysler. Situasjonen på jobben har heldigvis blitt noe bedre etter påske, og jeg regner med at jeg kan stille som korrekturleser igjen hvis det er behov for min hjelp. Men som jeg også har sagt tidligere så håper jeg på flere korrekturlesere, da det er lurt med flere øyne. Man legger gjerne merke til forskjellige ting. Jeg har lang erfaring som korrekturleser både i Lovtidend-redaksjonen og for Genealogen og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, men man får jo aldri med seg alt. Inntrykket av herværende utgave er at det nok er noe smårusk her og der som jeg ville ha grepet fatt i, men det er på ingen måte feil som ødelegger for leseopplevelsen.

Når det gjelder andre bidrag til Genealogen, så luftet jeg en artikkelidé overfor redaktøren under Genea-LAN i januar, men ideen ble aldri konkretisert, og når man nå vet hvordan denne våren ble, så var det nok like greit at jeg ikke satte i gang med et nytt prosjekt. Nå skal jeg jo heller ikke ha noe klippekort på bidrag i Genealogen. Jeg håper å få noe på trykk igjen når jeg har kommet lenger i et av mine mange pågående prosjekter. Det var for øvrig to debutanter i dette nummeret, og det er positivt!

Den ene debutanten, Janne Tylvad, har som tittelen antyder skrevet om sorenskriver Gert Heibergs danske hustru Sophie Christensdatter Holbek og med dette korrigert G.F. Heibergs påstand i Slægten 

Heiberg fra 1907 om at Gert Heibergs hustru var en Sophie Christensdatter Rønne. Denne feilen har spredt seg som et slektsvirus idet altfor mange har tatt påstanden for god fisk og kopiert den inn i sine egne slektsoversikter på nettet. Så spørs det da om slektsforskere vil fange opp korreksjonen, eller om slektsviruset vil spre seg videre. Utgangspunktet for artikkelen var for øvrig et innlegg i Digitalarkivets brukerforum, og jeg var rask med å anbefale Tylvad om å behandle funnene hennes i form av en artikkel for Genealogen.

Første gang jeg var på en popkonsert var i 1983, og da var det selveste Jahn Teigen som stod på scenen på Kariåsen i min hjemby Sandefjord. Jeg har fulgt hans karriere siden slutten av 70-tallet og spiller fortsatt låtene hans. Som mangeårig Teigen-fan overrasker det vel ingen at jeg opplever slektsartikkelen om Teigen som selveste «rosinen i pølsa» i denne utgaven. På forbilledligvis tar Gustavsen for seg Teigens aner og nærmeste slektskrets og diskuterer motstridende kilder og spesielt fraværet av verifiserbare primærkilde i enkelte oversikter på Geni og MyHeritage. Tre slektstavler/-oversikter får vi også, og artikkelen er rikt illustrert. Det eneste jeg stiller spørsmålstegn ved er påstanden om at det sammen med Jahn Teigens datter er «disse fire søskenbarna de eneste bærere av slektsnavnet Teigen som er etterkommere etter skomakermester og bankbud Haakon Hjalmar Hansen fra Teigen under Horgen i Slagen [...].» Når man sammenholder avissøk i Nettbiblioteket (NB.no) med 1881.no ser det da ut til at de to døtrene til Jahn Teigens bror Viggos yngste sønn begge bruker Teigen-navnet. Med alle mulige forbehold siden ikke alle kildene er «blodferske» og at det er fare for en sammenblanding fordi det er medlemmer av ulike Teigen-slekter med samme navn.. Gustavsen nevner ellers ikke så langt jeg kan se at Jahn opprinnelig het Jan – det er da en relevant opplysning? – og at Jahn er et kunstnernavn. Om stavingen Jahn ble folkeregistert etter hvert vet jeg ikke. «En uautorisert artikkel» står det i artikkeloverskriften. Artikkelen er altså skrevet uten den nærmeste familiens velsignelse. Men det har vel artikkelen felles med de fleste andre slektsartiklene i Genealogen, og synes kanskje noe overflødig? Jeg håper uansett at det kan gjøres mer forskning på Teigens slekt og at mer dokumentasjon kommer på plass. 

Slektsforskerkonferansen 2021, som ble utsatt på grunn av koronapandemien, virker spennende, og jeg burde vel melde meg på for konferansedelen avholdt lørdag og søndag 30.–31. januar.* Det er et bra tiltak styret har satt i gang! Det eneste forbeholdet er at jeg egentlig hadde tenkt å reise til USA den helgen i forkant av RootsTech i Salt Lake City 3. til 6. februar 2021. Nå vet jeg ikke om denne konferansen faktisk vil gå av stabelen som planlagt. Jeg droppet å reise på årets RootsTech fordi det var så kort tid etter RootsTech i London i oktober 2019, og fordi jeg hadde planlagt en større reise til Canada og Mexico sommeren 2020, og to transatlantiske turer samme år ble litt voldsomt. Det er godt mulig at det blir tur til Canada og Mexico i sommeen 2021 i stedet, og da er det kanskje mer fornuftig økonomisk sett å dra på norsk slektsforskerkonferanse i januar 2021 og ta turen til Salt Lake City vinteren 2022 i stedet?

Foreningsstoffet bærer for øvrig bud om endringer i NSFs ledelse. Valgkomiteen har nemlig innstilt Grete Singstad Paulsen som ny formann etter Rune Nedrud, som har sittet i sjefsstolen siden 2009. Styremedlemmene velges for to år av gangen, og Nedrud er derfor innstilt til å erstatte det siste året av Paulsens periode som styremedlem. Det er sunt med et lederskifte etter så mange år, men det blir jo fortsatt kontinuitet i styret hvis valgkomiteens innstilling blir bifalt av årsmøtet. For øvrig litt morsomt at det står «leder» i innstillingen og ikke det vedtektsfestede «formann». To ganger de siste årene har det vært forsøkt å endre tittelen fra «formann» til «leder», men forslagene har ikke fått tilstrekkelig støtte. Med andre ord blir Paulsen etter alt å dømme foreningens første kvinnelige formann, ikke leder. Noe annet som morer meg en smule er at jeg i årsberetningen nok en gang er blitt benevnt redaktør av Slektshistoriewiki og ikke administrator, som jeg jo faktisk er. Det er en (liten) feil som har vært gjentatt i mange årsberetninger på rad nå, og tatt opp på årsmøtet nesten like mange ganger. Ingen stor sak, men styret har altså ikke gjort noe vedtak om at Slektshistoriewiki skal ledes av en redaktør. Så i praksis er det foreningens formann som fungerer som redaktør, selv om jeg har hatt hovedansvaret for det meste i wikien i mange år. Om det er behov for en redaktør er et annet spørsmål. Viktigere er at wikien får flere aktivie bidragsytere. Jeg ser gjerne at det blir flere aktive administratorer også slik at det blir mer fremdrift i utviklingen av diverse prosjekter, hjelpesider etc. 

For øvrig er det svært positivt at økonomien er på rett vei der fjorårets underskudd på 203 0000 er snudd til et overskudd på 95 000, en resultatforbedring på nesten 300 000. Styret har gjort en utmerket jobb her, og resultatet viser vel at det var en riktig beslutning å flytte foreningens lokaler med kontor og bibliotek fra Oslo sentrum til Røykås i Lørenskog rett ved bygrensen. Lørdagstreffene har da også hatt flere besøkende enn de hadde i Oslo. For øvrig avholdes årsmøtet i NSF vanligvis i mai, men på grunn av pandemien ble det utsatt til tirsdag 18. august. Jeg håper så mange medlemmer som mulig tar veien til Lørenskog den dagen!

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. I present the contents and comments on some of the articles and on events in the society.

* Rettelse (Correction): I Genealogen var datoene for Slektsforskerkonferansen 2021 oppgitt å være 30.–31. januar, det er nå rettet til 6.–7. februar 2021.

Updated last time on Monday 15 June 2020 at 10 p.m. (correction added).