Gjallarhorn nr. 69, desember 2021

Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021 – kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. 

Innholdsfortegnelsen:

• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
• VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
• Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
• Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
• Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
• Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
• Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
• Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
• Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
• Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
• Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.

Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.

Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.

Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart. 

Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.

I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren  til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.

Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann  Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius:

1. Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
2. Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
3. Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
4. Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.

*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line]. 

Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA. 

Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.

For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.

Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?

Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.

Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem  [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.

En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.

Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.

Avledninger og bonus i slektsforskningen

I slektsforskningen jobber man som regel etter et bestemt mål. Man skal finne all nødvendig dokumentasjon som kan identifisere en bestemt ane eller slektning, eller man skal finne frem til de nødvendige kildene for en større krets av personer for å sette sammen en slektsoversikt i forbindelse med en bok eller artikkel. Mens man forsker, kommer man gjerne over andre interessante personer og opplysninger og så ender man opp med å titte nærmere på noe helt annet enn det man hadde planlagt i utgangspunktet. Ja, det er lett å la seg avlede. Man kan eksempelvis finne slektsforbindelser man overhodet ikke hadde forestilt seg. Om ikke «alt henger sammen med alt», så finner man ofte spennende koblinger. Andre ganger dukker opplysninger som kan være viktige for et av de mange prosjektene man holder på med, men som man ikke ventet å finne i den kilden man jobbet med. Og det er jo rett og slett det jeg vil kalle en bonus. Og ikke ufortjent med tanke på all den tiden man faktisk bruker på slektsforskningen.

I påskehelgen var familien og jeg på en liten spasertur i Frogn der vi kunne se over til Oscarsborg festning på den andre siden av fjorden. Da kom jeg til å tenke på Magnus Sødem (1897–1985), som var gift med Astrid Viseth (1905–1997), som var yngste søster til min oldemor Anne Sofie Viseth, gift Ramstad (1886–1969). Sødem ble våren 1940 kommandert til Oscarsborg, der han som sjef for hovedbatteriet spilte en sentral rolle da den tyske krysseren «Blücher» ble senket. Turen til Frogn inspirerte meg derfor til å forske på og skrive en biografi om Sødem på Slektshistoriewiki. Det ville jo uansett komme til nytte hvis jeg skulle gjøre noe mer ut av Viseth-slekten en gang i fremtiden. Den første versjonen ble publisert 13. april 2020, og siden har jeg jobbet med å gi flere detaljer om Sødems rolle 9. april 1940 og finpusse litt på slektsdelen. Jeg har besøkt og tatt bilder av graven til Magnus og Astrid Sødem på Nøtterøy kirkegård og av graven til den første kona til Magnus – Dina Margrethe – og deres felles datter Else Margaret på Ullern kirkegård i Sør-Odal. Bildene ble lagt inn artikkelen denne uken.

I går så jeg litt nærmere på morsslekten til Magnus for å avklare hvorfor moren Inga Ovidia Pedersdatter (1871–1946) var oppført med «pikenavnet» Stubberud i forbindelse med ekteskapet med Peder Mortensen Sødem (1864–1933) i 1896. Det var ikke så vanskelig å finne ut av, ettersom Ingas mor Helene Trulsdatter, f. 1843, var født og oppvokst på bruket Stubberud i Sande i Vestfold. I folketellingen 1875 bodde Helene og Inga Ovidia sammen med Helenes foreldre på Åby søndre i Sande (men Stubberud var nok den korrekte adressen), mens faren Peder Olsen oppholdt seg i Amerika. Så selv om Inga Ovidia var født på Lysakereie i Nedre Eiker, var det Stubberud hun hadde et forhold til og som hun brukte som navn. Det står en del om familien i bygdeboken for Sande på s. 290 og fremover. Der man man også lese om de nære slektsforbindelsene til folkene på gården Bonden, deriblant «mellom Bonden». Noen av disse Bonden-folka havnet i Sandefjord og Sandar, og en av etterkommerne var en god venn av min farfar, Arne Hoelseth (1916–2007). En annen etterkommer er i vennekretsen til min kone og meg, og er altså i slekt med Sødem. Selv om jeg visste at Bonden-slekten var fra Sande opprinnelig var ikke dette en slektsforbindelse jeg hadde tenkt på.

Leser man mer om Stubberud-slekten, finner man også at Inga Ovidia hadde en kusine ved navn Olava Diderikke Stubberud (1876–1962), og hun har jeg faktisk vært borti før, ettersom hun i 1909 fikk sønnen Henry Odvar med Henry Conrad Rosenbaum (1878–1949). Dog med et visst forbehold, da fødselsregistreringen til Henry Odvar ennå ikke er funnet. Men det kan ikke ha vært noen annen kandidat med tanke på navn m.m. Henry Conrads tre sønner født i ekteskapet med Harriet (1881–1965) tok i januar 1939 slektsnavnet Rogg, og jeg omtalte navnebevillingen og slektskretsen i artiklene «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» og «Mer om Rosenbaum og Rogg» i hhv. Genealogen nr. 1 og 2, 2017. Olava Diderikke ble nærmere bestemt omtalt på side 54 i nr. 1 og s. 49–50 i nr. 2.

Og hvor kommer så bonusen inn? Jo, i 2017 forsøkte jeg altså å finne Henry Odvars dåp ved å gjennomgå alle dåpsprotokollene for Kristiania i 1909 og 1910. Jeg fant ham aldri, men i stedet dukket min oldefar Oscar Marthin Hoelseth (1884–1954) opp som far til en gutt født utenfor ekteskap i 1910. Dette var 4 år før Oscar giftet seg med oldemor Astrid Mathea Strand (1893–1973). «Sjokket» skyldtes selvsagt ikke det utenomekteskapelige forholdet, men selve funnet. Ingen i familien min hadde hørt noe om denne gutten før! Han brukte morens pikenavn som etternavn, noe som forklarer at han ikke har dukket opp i søk på Hoelseth-navnet. Ettersom han var født i 1910 noen år før utenomekteskapelige barn fikk arverett, dukket han heller ikke opp i skiftet etter Oscar. Jeg har selvsagt brukt mye tid på å forske på gutten – som altså var min grandonkel – og etterslekten hans. Dette vil jeg selvsagt gi mer detaljer om når jeg en eller annen gang får skrevet en artikkel om Hoelseth-slekten. Men ville jeg noen gang ha gjort dette funnet hvis det ikke hadde vært for min interesse for slektsnavn og navnebevillinger i særdeleshet? Man skal ha litt flaks i slektsforskningen! Og som sagt, når man legger ned så mye tid og krefter på å forske på egne og andres slekter så fortjener man en bonus en gang i blant!

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2017

Here is a survey of the articles I have written and got published during 2017. With one exception they were all published in Genealogen, the newsletter of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society.

• «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg», Genealogen no. 1/2017, pp. 50–56.
• «Status for Slektshistoriewiki», Genealogen no. 1/2017, pp. 59–60.
• «Sis­te tryk­te ut­ga­ve av Norsk Lovtidend», Lovdatas Årsmelding 2016, pp. 7–9 (Published at Lovdata.no, pdf version, 27 June 2017. Also published in html at Lovdata.no 8 February 2017.)
• «Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen no. 2/2017, pp. 47–51.
• «The Central Iowa Norwegian Project», review of Twedt, Arlen (red.). The Central Iowa Norwegians, vol. 1, 2017, i Genealogen no. 2/2017, pp. 54–55.

I have also helped out with proofreading all issues of Genealogen and Norsk Slektshistorisk Tidsskrift published in 2017. My bibliography, although not complete, can be viewed here.

I have mentioned earlier in my blog that I am one of the administrators of Slektshistoriewiki, the Norwegian genealogy wiki, which is administered by Norsk Slektshistorisk Forening (the Norwegian Genealogical Society). Besides administration work I have contributed with many articles over the years.

Here are some (but far from all) of the articles I written (both initiated and written most, if not all, of the updates) during 2017:

Genealogies

• Janøy (slekt)
• Heiermo (slekt) 
• Piene (slekt)

Biographies

• Englebert Hoff
• Per Seland
• Bruce Beresford (norske aner)
• Carrie Young 
• Rolv Møll (1926–1952)

Book presentations

• Våra Haslumska förfäder. Deras släkt och miljö (bok)
•  Familiene som forsvant. Den jødiske befolkningen i Vestfold 1880–1945 (bok)  
• Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 1. Sikt og sakefall 1612–1695 (bok)
• Regnskapene for Akershus på 1600-tallet. Oppland del 2. Sikt og sakefall 1606–1695 (bok) 
• Slekten Finstad-Tveraas. 1759–1984 (bok)
• Slekten Robertsen fra Lillehavn i Lindesnes (slektshefte) (about my own published booklet in 2009 about the Robertsen family)
• Pritzier-slekta gjennom 400 år (bok)
• Slekter i Gol. Tidsrommet 1600–1971 (bok)
• Svenskamerikaner. Kända och okända (bok)
• Eikværinger til Amerika (bok)
• Piene Soga. Familien Piene (bok) 
• Tollere gjennom 300 år. 1563–1886 (tillegg til NST bind XXV–XXVIII)
• Johan von Cappelen og arven etter han (bok) 

Other

• Hallingen (tidsskrift)
• Personhistoriska samfundet
• Personhistorisk Tidsskrift 
• Lassens samlinger
• Milorg-Posten 
• Skytilen (tidsskrift)
• Delgobes samling
• Slektsforskning i Sør-Afrika 

In addition I have updated many articles that I have initiated earlier. A survey of all my contributions can be viewed here.

Genealogen nr. 2, 2017

Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, er nettopp kommet uit med en ny utgave (nr. 2, 2017). På forsiden pryder et kart over Orknøyene. Kartet, som er en håndtegnet versjon av historikeren P.A. Munch, er hentet fra Nasjonalbibliotekets kartsamling. Illustrasjonen er valgt fordi den lengste artikkelen i denne utgaven dreier seg om slekten Dishington, som kom fra Orknøyene og slo seg ned i Bergen. Fra innholdet gjengis:

• Formannens spalte: For deg som vil videre
• Are S. Gustavsen: Skoleholderen fra Gausdal. Tore Anderssøn Kvisberg – et 1700-talls eksempel fra den innenlandske migrasjon
• Rønnaug Hartz: En 13-årings dagbok fra 1850-tallet
• Petter Falch Vennemoe: Jacob Andersen Dishington
• Dag Trygsland Hoelseth: Mer om Rosenbaum og Rogg
• Lisbeth Løchen: 200-årsjubileum for skipet De Zee Ploegs havari utenfor Bergen

Det er gitt plass til to anmeldelser denne gangen. Are S. Gustavsen har gitt sine inntrykk av Rune Nedruds tobindsverk Sikt og sakefall 1612-1695 for Hadeland, Toten, Vardal, Biri, Valdres og Land, utgitt 2016, og Sikt og sakefall 1606-1695 for Gudbrandsdalen, utgitt i 2017, i artikkelen «Opplysende om livets mange skyggesider», mens undertegnede har gitt en presentasjon av The Central Iowa Norwegian Project og anmeldt første bind av Arlen Twedts The Central Iowa Norwegians, utgitt i 2017.

Videre inneholder Genealogen foreningsstoff slik som et medlemsblad skal ha, slik som protokoll fra årsmøtet 2017 og en oversikt over donerte bøker til NSFs bibliotek fra oktober 2016 til oktober 2017.

Mitt hovedbidrag denne gangen er altså artikkelen Mer om Rosenbaum og Rogg. Kanskje ikke den mest prosaiske tittelen, men den indikerer i hvert fall at jeg har fulgt opp artikkelen Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg, som ble publisert i Genealogen nr. 1, 2017. Artikkelen omhandlet brødrene Halvard, Karl Marius «Kalle» og Henry Conrad Rosenbaum, som i 1939 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Rogg. I artikkelen skrev jeg litt om navnebevillinger som kilde og litt om hva som motiverte brødrenes ønske om å skifte slektsnavn. I tillegg ga jeg en presentasjon av de tre brødrene og inkluderte samtidig en kort genealogisk oversikt over de tre brødrene og deres nærmeste slektskrets, som inkluderte to halvsøstre, en antatt halvbror samt brødrenes foreldre Henry Conrad Rosenbaum (d.e.) (1878–1949) og Harriet Rosenbaum, f. Kristensen (1881–1965). Jeg kom ikke helt i mål med genealogien – det var fortsatt noen uavklarte spørsmål som stod igjen ved deadline. Det skyldtes delvis at jeg kom litt for sent i gang med prosjektet – det var jo navnebevillingen jeg først og fremst hadde tenkt å fokusere på – og delvis at jeg ikke var kreativ nok i letingen etter kilder. Prosjektet ble også større enn jeg hadde opprinnelig planlagt. Etter at jeg leverte artikkelen, har jeg funnet ytterligere informasjon om slektskretsen, og som både utfyller og korrigerer artikkelen. Blant nyhetene er detaljer om farmoren og farmoren til Henry Conrad Rosenbaum (d.e.), som ble født i Edinburgh og deretter etterlatt hos fosterforeldre i Norge mens foreldrene Adolf Rosenbaum, f. ca. 1853, angivelig i Hamburg, og Helle Johanne Nilsen (Nilsdatter), f. 1855 i Sande, emigrerte til USA. Jeg har ennå ikke funnet spor etter dem, så det får eventuelt bli et senere prosjekt.

Men jeg kom endelig i mål med Henry Conrads datter med Anna Mathilde Ingebrigtsen, Magdalena Henriette Rosenbaum, som var født i Larvik i 1909, oppvokst i Tjølling og levde størsteparten av sitt voksne liv som gift og enke i Sandefjord, der hun døde i 1985. Underveis har jeg forsøkt å beskrive hvilke metoder jeg brukte for å komme frem til resultatet. Jeg sporet til slutt opp ett av Magdalenas barnebarn, som bidro med mange opplysninger. Jeg har dessverre ikke kommet til bunns i mysteriet om hvor det ble av Henry Odvar Rosenbaum, f. 1909, den antatte sønnen Henry Conrad Rosenbaum (d.e.) fikk med Olava Diderikke Stubberud (1876–1962). Men jeg har spor som jeg håper å kunne følge opp utover vinteren. Det fortelles for øvrig at Henry Conrad antagelig også ble far til et tredje utenomekteskapelig barn. Det er med andre ord mange tråder å nøste opp, men en spennende slekt å studere. Verken forrige eller herværende artikkel om Rosenbaum-Rogg-slekten gir en fullstendig oversikt over etterslekten. Det var heller aldri meningen. Men artiklene gir i hvert fall et godt utgangspunkt for videre studier. I tillegg er slektskretsen til Magdalena, med de mange halv- og stesøsknene i Holtan-slekten i Tjølling, også verdt å studere videre for de som vil ta utfordringen.

Oppdatert onsdag 1. november 2017 kl. 13.20 (tyrkleif rettet opp).

Genealogen nr. 1, 2017

Genealogen nr. 1, 2017, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i min postkasse i dag, og jeg tenkte at jeg skulle skrive en kort presentasjon av innholdet og deretter fortelle litt om mitt eget hovedbidrag. (Scroll down for an English summary of this blog article.)

Et bilde av innholdsfortegnelsen ble lagt ut på NSFs nettside i slutten av forrige måned da bladet var sendt til trykkeriet, men for søkbarhetens skyld gjengir jeg det mest sentrale innholdet her:

• Formannens spalte: Hvor blir det av kildekritikken?
• Ole Arild Vesthagen: Klokkerfamilien Berger i Gran på Hadeland – slektens opphav i Odalen
• Jan Christensen: Rømning fra Skien fengsel i 1909
• Petter Vennemoe: Manhaffte korporal Niels Christensen Krog – Rettelse
• Jan Christensen: Karen Margrethe Elisabeth Storchs tragiske liv
• Audun Lem: Tre løytnanter fra Sogn i krigen mot svenskene 1807–1814
• Svein Henrik Pedersen: Noen eldre presteslekter i Trøndelag og Nord-Norge
• Elin Galtung Lihaug: Slektsforholdene til Gunvor Galtung Haavik
• Dag Trygsland Hoelseth: Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg

I tillegg finner man referater, årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2016, regnskap m.m. Blant foreningsstoffet finner man også min lille oppsummering kalt «Status for Slektshistoriewiki» per midten av mars 2017. Selve wikien finner du her. Formannen nevnt over er Rune Nedrud, som også er hovedredaktør for medlemsbladet.

Nytt av året er at forfatterne av slektsartiklene har fått egne presentasjoner på samme måte som i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Det synes jeg var en god idé. Hvorfor Audun Lem ikke kom med i presentasjonen, vet jeg ikke. Jeg har selv vært medlem i redaksjonen siden 2010, men har først og fremst beskjeftiget meg med korrekturlesing og har ikke hatt noe innflytelse på innholdet ellers, bortsett fra artiklene og annet stoff som jeg selv har bidratt med. Petter Vennemoe er heller ikke presentert, men hans bidrag denne gangen er en rettelse til artikkelen av samme navn i Genealogen nr. 2, 2016. Vennemoe var for øvrig bidragsyter til NSFs store prosjekt Eidsvollsmennene – Hvem var de? fra 2014, og man finner en presentasjon av ham der på side 274.

Ole Arild Vesthagen er en erfaren slektsforsker kjent blant annet for nettstedet Oavesthagen.no (Ole Arilds slektssider). Jan Christensen har drevet nettstedet Skien Genealogiske Side siden 1995. Elin Galtung Lihaug har sittet en årrekke som styremedlem i NSF og har blant annet vært redaktør for antologien Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences. Oslo 2014. Svein Henrik Pedersen er historiker og medforfatter av firebindsverket  Orkdalshistoria og for tiden medforfatter av Fosens historie, bind 2.

Mitt hovedbidrag denne gangen er altså artikkelen Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg. Som tittelen antyder, så omhandler artikkelen brødrene Halvard, Karl Marius «Kalle» og Henry Conrad Rosenbaum, som i 1939 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Rogg. I artikkelen fortalte jeg litt om hva som motiverte ønsket om navneskiftet og litt om navnebevillinger som kilde. I tillegg skrev jeg en liten presentasjon av de tre brødrene samt en kort genealogisk oversikt over de tre brødrene og deres nærmeste slektskrets, som inkluderte to halvsøstre, en antatt halvbror samt brødrenes foreldre Henry Conrad Rosenbaum (d.e.) (1878–1949) og Harriet Kristensen (1881–1965).

Jeg kom ikke helt i mål med genealogien – det var fortsatt noen uavklarte spørsmål som stod igjen ved deadline. Det skyldtes delvis at jeg kom litt for sent i gang med prosjektet (og det var jo navnebevillingen jeg først og fremst hadde tenkt å fokusere på), og delvis at jeg ikke var kreativ nok i letingen etter kilder. Etter at jeg leverte artikkelen, har jeg funnet ytterligere informasjon om slektskretsen, og som både utfyller og korrigerer artikkelen, så jeg håper jeg kan komme tilbake med en kort oppfølgerartikkel i neste utgave av Genealogen. Blant de nye funnene er at jeg har funnet både fødselsattesten til brødrenes far Henry Conrad (d.e.), som ble født i Edinburgh i Skottland i 1878, samt vielsesattesten til Henry Conrads foreldre Adolf (Adolph) Rosenbaum og Helle Johanne Nilsen. Dermed har jeg også navnet på Adolfs foreldre. Videre har jeg funnet korrekt fødested og fødselsår for Halvards kone Mary Alice. Dessuten har jeg funnet flere detaljer om den antatte halvbrorens mor, slik at det er mulig å avgrense letingen etter halvbroren til en kortere periode. Jeg har kommet over mer informasjon om halvsøsteren Constanse (Henry Conrads datter fra første ekteskap) i USA. Kanskje kan denne informasjonen lede til en løsning på spørsmålet om hvor det ble av Adolf og Johanne i USA? Jeg har dog foreløbig ikke funnet ut noe mer om halvsøsteren Magdalena Henriette, f. 1909, etter at hun giftet seg i 1928. Jeg jobber videre med alle de uavklarte spørsmålene, og håper som sagt å komme tilbake med en oppfølgerartikkel senere. Forhåpentligvis vil artikkelen i herværende utgave også føre til tips fra leserne?

Slektsforskning handler ikke bare om  systematisk leting i kilder. Av og til er det tilfeldighetene som rår også. Stor var nemlig overraskelsen da jeg under letingen etter dåpen til den antatte halvbroren til Rosenbaum/Rogg-brødrene kom over en dåpsoppføring der min oldefar Oscar var oppgitt å være faren. Fødselen fant sted 4 år før han giftet seg med min oldemor, og funnet har kommet som en stor overraskelse på hele slekten. Så har jeg enda et prosjekt å jobbe med i dagene og månedene fremover ...

Short English summary: This blog article is about the latest issue of Genealogen (no. 1, 2017), the newsletter of the Norwegian Genealogical Society. In addition to a presentation of the main articles, I give some details about my own contribution, Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg («The Rosenbaum brothers who took the surname Rogg»), and new findings which will hopefully lead to another article about the Rosenbaum-Rogg family.