10 June 2020

Avledninger og bonus i slektsforskningen

I slektsforskningen jobber man som regel etter et bestemt mål. Man skal finne all nødvendig dokumentasjon som kan identifisere en bestemt ane eller slektning, eller man skal finne frem til de nødvendige kildene for en større krets av personer for å sette sammen en slektsoversikt i forbindelse med en bok eller artikkel. Mens man forsker, kommer man gjerne over andre interessante personer og opplysninger og så ender man opp med å titte nærmere på noe helt annet enn det man hadde planlagt i utgangspunktet. Ja, det er lett å la seg avlede. Man kan eksempelvis finne slektsforbindelser man overhodet ikke hadde forestilt seg. Om ikke «alt henger sammen med alt», så finner man ofte spennende koblinger. Andre ganger dukker opplysninger som kan være viktige for et av de mange prosjektene man holder på med, men som man ikke ventet å finne i den kilden man jobbet med. Og det er jo rett og slett det jeg vil kalle en bonus. Og ikke ufortjent med tanke på all den tiden man faktisk bruker på slektsforskningen.

I påskehelgen var familien og jeg på en liten spasertur i Frogn der vi kunne se over til Oscarsborg festning på den andre siden av fjorden. Da kom jeg til å tenke på Magnus Sødem (1897–1985), som var gift med Astrid Viseth (1905–1997), som var yngste søster til min oldemor Anne Sofie Viseth, gift Ramstad (1886–1969). Sødem ble våren 1940 kommandert til Oscarsborg, der han som sjef for hovedbatteriet spilte en sentral rolle da den tyske krysseren «Blücher» ble senket. Turen til Frogn inspirerte meg derfor til å forske på og skrive en biografi om Sødem på Slektshistoriewiki. Det ville jo uansett komme til nytte hvis jeg skulle gjøre noe mer ut av Viseth-slekten en gang i fremtiden. Den første versjonen ble publisert 13. april 2020, og siden har jeg jobbet med å gi flere detaljer om Sødems rolle 9. april 1940 og finpusse litt på slektsdelen. Jeg har besøkt og tatt bilder av graven til Magnus og Astrid Sødem på Nøtterøy kirkegård og av graven til den første kona til Magnus – Dina Margrethe – og deres felles datter Else Margaret på Ullern kirkegård i Sør-Odal. Bildene ble lagt inn artikkelen denne uken.

I går så jeg litt nærmere på morsslekten til Magnus for å avklare hvorfor moren Inga Ovidia Pedersdatter (1871–1946) var oppført med «pikenavnet» Stubberud i forbindelse med ekteskapet med Peder Mortensen Sødem (1864–1933) i 1896. Det var ikke så vanskelig å finne ut av, ettersom Ingas mor Helene Trulsdatter, f. 1843, var født og oppvokst på bruket Stubberud i Sande i Vestfold. I folketellingen 1875 bodde Helene og Inga Ovidia sammen med Helenes foreldre på Åby søndre i Sande (men Stubberud var nok den korrekte adressen), mens faren Peder Olsen oppholdt seg i Amerika. Så selv om Inga Ovidia var født på Lysakereie i Nedre Eiker, var det Stubberud hun hadde et forhold til og som hun brukte som navn. Det står en del om familien i bygdeboken for Sande på s. 290 og fremover. Der man man også lese om de nære slektsforbindelsene til folkene på gården Bonden, deriblant «mellom Bonden». Noen av disse Bonden-folka havnet i Sandefjord og Sandar, og en av etterkommerne var en god venn av min farfar, Arne Hoelseth (1916–2007). En annen etterkommer er i vennekretsen til min kone og meg, og er altså i slekt med Sødem. Selv om jeg visste at Bonden-slekten var fra Sande opprinnelig var ikke dette en slektsforbindelse jeg hadde tenkt på.

Leser man mer om Stubberud-slekten, finner man også at Inga Ovidia hadde en kusine ved navn Olava Diderikke Stubberud (1876–1962), og hun har jeg faktisk vært borti før, ettersom hun i 1909 fikk sønnen Henry Odvar med Henry Conrad Rosenbaum (1878–1949). Dog med et visst forbehold, da fødselsregistreringen til Henry Odvar ennå ikke er funnet. Men det kan ikke ha vært noen annen kandidat med tanke på navn m.m. Henry Conrads tre sønner født i ekteskapet med Harriet (1881–1965) tok i januar 1939 slektsnavnet Rogg, og jeg omtalte navnebevillingen og slektskretsen i artiklene «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» og «Mer om Rosenbaum og Rogg» i hhv. Genealogen nr. 1 og 2, 2017. Olava Diderikke ble nærmere bestemt omtalt på side 54 i nr. 1 og s. 49–50 i nr. 2.

Og hvor kommer så bonusen inn? Jo, i 2017 forsøkte jeg altså å finne Henry Odvars dåp ved å gjennomgå alle dåpsprotokollene for Kristiania i 1909 og 1910. Jeg fant ham aldri, men i stedet dukket min oldefar Oscar Marthin Hoelseth (1884–1954) opp som far til en gutt født utenfor ekteskap i 1910. Dette var 4 år før Oscar giftet seg med oldemor Astrid Mathea Strand (1893–1973). «Sjokket» skyldtes selvsagt ikke det utenomekteskapelige forholdet, men selve funnet. Ingen i familien min hadde hørt noe om denne gutten før! Han brukte morens pikenavn som etternavn, noe som forklarer at han ikke har dukket opp i søk på Hoelseth-navnet. Ettersom han var født i 1910 noen år før utenomekteskapelige barn fikk arverett, dukket han heller ikke opp i skiftet etter Oscar. Jeg har selvsagt brukt mye tid på å forske på gutten – som altså var min grandonkel – og etterslekten hans. Dette vil jeg selvsagt gi mer detaljer om når jeg en eller annen gang får skrevet en artikkel om Hoelseth-slekten. Men ville jeg noen gang ha gjort dette funnet hvis det ikke hadde vært for min interesse for slektsnavn og navnebevillinger i særdeleshet? Man skal ha litt flaks i slektsforskningen! Og som sagt, når man legger ned så mye tid og krefter på å forske på egne og andres slekter så fortjener man en bonus en gang i blant!

No comments:

Post a comment