Genealogen nr. 2, 2025

Foto: Tormod Kjørstad, Kongsberg Historielag. Originalen er fra 1913.

Årets siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen denne uken. Jeg vet ikke nøyaktig hvilken dag bladet kom, for kulden hadde gjort det umulig å få åpnet postkassen flere dager på rad, så først torsdag fikk jeg fikset problemet ved å legge en pose med varmt vann inntil nøkkelhullet et halvt minutt. Og hvem er det egentlig som får med seg når postleveringene skjer i disse tider? 

Ikke bare er det årets siste utgave, men tidsskriftet legges ned etter 2025. Bladet ble opprettet i 1987 som Medlemsblad og fikk nåværende navn fra 1996. Det er altså snakk om 39 årganger med genealogiske artikler og foreningsstoff. Litt av historien til Genealogen kan du lese i Slektshistoriewiki. Jeg skal sørge for å få lagt inn omslagsbildene som mangler slik at oversikten blir komplett. Men det får bli til neste år en gang!

Styret informerer i herværende utgave om at redaksjonene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og Genealogen blir slått sammen fra 2026. Foreningen har av ulike årsaker i lengre tid slitt med å få ut NST, og styret håper at en styrket redaksjon skal kunne bøte på problemet. Omleggingen gjør at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som første gang ble utgitt i 1927, heretter igjen blir enerådende. NST er et fagfellevurdert tidsskrift, men det vil ikke endre seg. Det «nye» tidsskriftet vil dermed inneholde både fagfellevurderte artikler og artikler «av det lettere slaget» samt foreningsstoff. Formannen uttalte på medlemsmøtet i oktober at antallet utgivelser per år blir kun  2, men at hver utgivelse blir tykkere enn i dag. Og vi får NST med bilde på forsiden, dere! Jeg har for øvrig korrekturartikler til neste utgave av NST, så den siste utgaven «i gammel drakt» er i emning.

Innholdsfortegnelsen i nr. 2, 2025:

• Høsten og vinteren 2025–2026 (lederartikkel ved redaktør Rune Nedrud), s. 2–3.
• Nytt tidsskrift kommer i 2026, s. 4.
• DNA-prosjekt i Gudbrandsdalen, s. 6.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 21. mai 2025, s. 7–8.
• Kristen Rekdal: Nesje-ætta fra Romsdal til Sunnmøre med DNA-testing, s. 9–29.
• Finn Roaas: Slekten Romedal og dens forskjellige forgreininger. Hvorfor har jeg slektninger som har Romedal i navnet sitt?, s. 30–45.
• Odd Arne Helleberg: Evju i Sandsvær og Kopperud på Eiker. Tilfeldig sammentreff eller slektskap?, s. 46–52.
• Ivar Leveraas: Studiekurset Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker, s. 53–54.
• Dag Trygsland Hoelseth: Den første biografiske boken om Smith Petersen-dynastiet, bokanmeldelse av Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken/Mindrebø, Frode Eldegard. Smith Petersen-dynastiet, Gjeving, Tvedestrand: 2005, s. 55–56.

Norsk Slektshistorisk Forening flyttet fra Lørenskog til Skedsmokorset i sommer. I oktober ble det invitert til medlemsmøte i lokalene i Vestvollveien 54 - nærmere bestemt forpakterboligen på Skedsmo prestegård. Meningen er at det skal avholdes fysiske medlemsmøter den andre torsdagen hver måned. I tillegg vil skal det avholdes en del digitale møter/foredrag, og hittil høst har det vært avholdt to slike møter. Det er bare å følge med på aktivitetslisten på hjemmesiden. Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere) går av stabelen i Husebylåven på Skedsmokorset lørdag 24. og søndag 25. januar 2026. Det må dere ikke gå glipp av!

Det er nok av lesestoff i Genealogen denne gangen. Kristen Rekdal er en av mange som gjør bruk av DNA-testing for å finne ut av slektsgåter, og artikkelen han har levert er en god og metodisk gjennomgang av hvordan man kan bruke DNA som hjelpemiddel. Noen av illustrasjonene må dessverre leses med lupe, men det er nok ikke forfatterens ansvar. 

Finn Roaas har skrevet om sin Romedal-slekt med utgangspunkt i tippoldefaren Andreas Halvorsen Hellerud, som ble født på gården Hellerud i gamle (østre) Aker i 1834. Jeg synes det er artig når det kommer artikler som omhandler nærområdet der jeg selv bor.

Odd Arne Hellebergs artikkel er en drøfting av spørsmålet om det er tilfeldigheter eller slektskap som kan forklare gårdpartene, spesielt i Skinnes midtre i Komnes i Sandsvær, i den omtrentlige perioden fra 1600 til 1650 mellom barnebarna til Rasmus Hobbelstad på den ene siden og barna til Peder Toresson, Halvor Toresson og Ragnhild Toresdatter på den andre siden. Nedslagsfeltet for artikkelen er altså Evju i Sandsvær og Kopperud i Eiker (eller «på Eiker», om det skal være «i» eller «på» er en gjenganger i slektsforsker- og lokalhistorikermiljøene, og det gjelder langt fra bare Eiker!). Helleberg har tidligere skrevet om Bjerknes-Evju-slekten fra Sandsvær i Gjallarhorn nr. 34, 35 og 36, mens Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen skrev om Kopperud i Eiker i NST bind XXXI (31). Flere slektstavler presenteres i forbindelse med drøftingen. Gjallarhorn er for øvrig medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag.

Ivar Leveraas har vært student ved et nettbasert kurs ved Universitetet i Tromsø med tittelen «Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker». Bidraget er en nyttig anmeldelse av kurset.

Så får jeg selv avslutte den aller siste utgaven av Genealogen med en bokanmeldelse av Smith Petersen-dynastiet utgitt i Gjeving, Tvedestrand i 2025 med Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Frode Eldegard Mindrebø som forfattere. Jeg er i slekt med Frode langt ute – vi stammer begge fra Mindrebø i Bjelland nord for Mandal – og vi har vært Facebook-venner noen år, men jeg møtte ham første gang i forbindelse med boklanseringen i Norsk Maritimt Museum på Bygdøy tirsdag 23. september 2025 (denne datoen «forsvant» ut av artikkelen min, ser jeg nå, og det er ene og alene mitt ansvar). Så jeg mener bestemt at anmeldelsen er «fri og uhildet af et hvert baand» (sitat fra Camilla Colletts Amtmandens Døttre II, jf. NAOB)! Smith Petersen-slekten er for øvrig tysk opprinnelig, men Grimstad er hjemstedet for de tre viktigste generasjonene som boken omhandler. Så håper jeg at jeg får muligheter til å bidra med artikler – og gjerne mer enn bokanmeldelser og årsmøteprotokoller – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i årene fremover.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 1, 2025

 © Foto: Leif-Harald Ruud. Creative Commons BY-SA 3.0.

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen til medlemmene i løpet av den siste uken av mai. På forsiden av tidsskriftet er det et bilde av forpakterboligen på Skedsmo prestegård, der Norsk Slektshistorisk Forening flyttet inn 1. juli 2025.

Innholdsfortegnelsen:

• Klaus Johan Myrvoll: Når tipp-tipp-tipp-oldefar ikkje er den ein trudde. Um bruk av DNA i ættegransking, usætande bygdebøker og svikfulle barnefeder, s. 5–11.
• Jan Ivar Kristiansen: Så lite man vet, s. 12–14.
• Johan Marius Setsaas/Johs. Hansen Hammer: Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 - Men hvilken gård Myklebust, s. 15–20.
• Klaus Johan Myrvoll: Y-DNA-et i Aspa-ætti er fastslege, s. 21–25.
• Robert Stieglitz: Undersøkende genetisk slektsforskning. Sporing av en familiehistorie med hørselstap til Ringebu, Norge, s. 26–32.
• Arnvid Lillehammer: Kristiane Børresdatter. Kvakksalvar og sjølvstendig kvinne, s. 33–40.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2024, s. 41–42.
• Årsregnskap 2024 samt revisjonsberetning, s. 43–44.
• Norsk Slektshistorisk Forening FLYTTER 1. juli 25!, s. 45–46.

I tillegg kommer formannen og redaktørens kombinerte lederartikkel på sidene 1–2. Lederen denne gangen har overskriften DNA. bibliotek og flytting, der bakgrunnen for flyttingen forklares nok en gang, og i tillegg presenteres innholdet i bladet. Redaktøren forklarer mot slutten at «Genealogen er litt mindre omfattende denne gangen, og det handler om at artikler som var ventet inn i tidsskriftet ikke ble ferdig i tide, og dermed oppstod det som for en redaktør er «stoffmangel». Ingen redaktør er glad for stoffmangel og særlig ikke når tidsskriftet skal ut på en noenlunde fast tid. I slike tilfeller må antall sider reduseres noe, men likevel finner forhåpentlig de fleste noe stoff som er interessant».

Dette forklarer altså hvorfor Genealogen bare har 48 sider denne gangen, pluss omslagssider, mens tidsskriftet normalt sett er på 64 sider. Forrige utgave (nr. 2, 2024) var på hele 84 sider, så at det ble litt mindre stoff denne gangen er vel tilgivelig.

Jeg har ikke vært involvert med korrekturlesing denne gangen, noe som først og fremst skyldes at bladet var noe forsinket. Det kom altså i postkassen noen dager etter at årsmøtet ble avviklet 21. mai, men medlemmene fikk innkallingen med årsberetning m.m. per e-post og det ble også lagt ut på foreningens nettside (riktignok først 2 uker før, og ikke 3 uker før årsmøtet, som vedtektene krever, så jeg håper styret får papirene ut tidsnok neste år). Uansett er det bra at årsmøtedokumentene er med i bladet – da er det lettere å finne det igjen ved behov senere – e-poster og nettsideartikler har det med «å fordufte». Notoritet er viktig! Jeg førte protokollen for årsmøtet, og det kommer nok på trykk i neste utgave.

Det er flere DNA-relaterte artikler i denne utgaven, og Klaus Johan Myrvolls bidrag er forbilledlige i måten han presenterer problemstillingene og hvilket utmerket hjelpemiddel DNA kan være for å bekrefte eller avkrefte slektssammenhenger. Den første artikkelen omhandler slekt i Surnadal på Nordmøre, den andre dreier seg altså om Aspa-ætten. Den tredje DNA-relaterte artikkelen er det amerikanske Robert Stieglitz som står får. Han har jobbet med konas slekt der påfallende mange er døve og har forsøkt å koble de døves slektslinjer til et «døvesamfunn» i Ringebu. Konklusjonen var at han ikke lyktes med formålet. Artikkelen bærer dessverre preg av et veldig kunstig (KI-generert oversettelse?) språk og mange tabellillustrasjoner som var vanskelig å lese.

Jan Ivar Kristiansen tar utgangspunkt i sin 3xtippoldemor, Cathrine Christiana Ørum, f. 1733 i Kinn. I artikkelen tenker han seg til hvordan ting ble som de ble, men dessverre er ikke artikkelen av veldig stor slektshistorisk verdi.

Setsaas' og Hammers' artikkel Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 er derimot forbilledlig på alle måter. En god drøfting, med utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum, bind XI, Skattematrikkelen 1647, bind XII og annen litteratur, av spørsmålet om hvilken gård Myklebust som er nevnt i skiftet etter foreldrene til herr Sigurd Pederssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Skogn og hans søstre.

Og til slutt: Arnvid Lillehammer, som har spesialisert seg på reisende slekter, leverer alltid. En fin fremstilling av Kristiane Børresdatters liv og familie. Artikkelen omhandler Kristiane Børresdatter (1869–1832) som hadde 8 barn med Elias Johansen Palm (ca. 1765–1824).

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 2, 2024

Jeg har kommet litt på etterskudd i bloggingen om genealogiske tidsskrifter m.m. Jeg får skylde på slektsbokboblen jeg har vært inne i det siste året – og som jeg nok vil være inne i de nærmeste årene, da jeg ikke tror slektsboken jeg jobber med vil komme ut før i 2028 eller så. Jeg må med andre ord bli flinkere til å sette av tid til blogging og andre oppgaver slik at det ikke tar for lang tid å skrive kommentarartikler etter at tidsskriftet har kommet i postkassen, og dessuten sette av tid til å skrive artikler om andre emner slik at det ikke blir for store mellomrom mellom mine publiserte arbeider. Jeg fikk dessverre ingen artikler på trykk i 2024, men jeg leverte en artikkel til Norsk Heraldisk Forenings Våpenbrevet, og den er forhåpentligvis ikke så altfor langt unna.

Hvis jeg hadde fulgt kronologien skulle jeg først ha skrevet om Royalty Digest Quarterly (RDQ) nr. 3, 2024, men den utgaven ble forlagt, så jeg har ennå ikke fått lest den helt ferdig ennå. Jeg tar derfor Genealogen i dag, så får RDQ, Gjallarhorn og Tjukke Slekta komme senere.

Genealogen nr. 2, 2024 kom i postkassen i november en gang. Jeg har som sagt ingen bidrag denne gangen, bortsett fra at jeg førte protokollen fra årsmøtet i mai 2024, og den står på trykk på sidene 78 til 78. Her burde vel tradisjonen tro en skannet versjon med signaturene ha vært tatt inn i stedet for originalen. Ellers så hadde jeg ansvaret for korrekturlesingen av de fleste artiklene, men ikke alt fikk jeg gjennomgått på forhånd. På siste innbrettside er for eksempel ikke styreoversikten oppdatert etter årsmøtet. Det finnes vel verre feil enn dette, men det burde være mulig å ha en huskeliste som man fulgte ved hver utgivelse slik at unødvendige feil som denne kunne lukes ut.

Innholdsfortegnelsen:

• David Widerberg Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn», s. 3–10.
• Jan H. Nordstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903, s. 11–23.
• Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal, s. 24–36.
• Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – en adelig setegård i Vest-Agder?, s. 27–44.
• Johs. Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann Peder Jørgensen (f. ca. 1823–d. ca. 1685) etterkommere?, s. 45–76.
• Protokoll fra årsmøtet onsdag 22. mai 2024, s. 77–78.
• Tore S. Falch: Åpent brev til styret i Norsk Slektshistorisk Forening. Om avvikling av foreningens bibliotek, s. 79–81.
• Styret: Svar fra Norsk Slektshistorisk Forening, s. 81–82.
• Styret: Foreningen flytter i 2025, s. 82.
• Jan Myhrvold: Skogfinner på Hadeland, s. 83–84.

Vanligvis er en utgave av Genealogen på 64 sider + omslag og innbrettsider. Det er med andre ord nok av lesestoff denne gangen, inkludert hele 5 forskningsartikler. Det åpnes sterkt med DNA-eksperten Howdens konklusjon om at forfatteren Alexander Lange Kielland umulig kunne ha vært far til Bernhard K. Aarre (1871–1937), slik blant andre Tor Obrestad har hevdet. Et såkalt DNA-bevis, som ble omtalt i Stavanger Aftenblad 9. november 2013, har blitt overtolket. Howden avslutter: «Slik DNA-resultatene ser ut nå, er det liten tvil om at ryktene om Alexanders farskap til Bernhard ikke kan stemme, og at både DNA-resultater og skriftlige kilder har blitt både misbrukt og overtolket av flere. Men flere undersøkelser og dykk i kildene er på vei, så kanskje er det flere rykter som kan avsløres? Det planlegges en artikkel til med fokus på større deler av slekten». Jeg går ikke i detalj her, den som vil vite mer om hvorfor Kielland ikke kan ha vært far til Bernhard må lese artikkelen selv. Det hadde vært interessant om Stavanger Aftenblad hadde fanget opp artikkelen og skrevet noe om det. For det bør avisen så absolutt.

Artikkelforfatteren Jan H. Nordstrøm presenteres ikke med en liten biografi på slutten som de andre artikkelforfatterne. Jeg vet altså ikke så mye om ham og ev. tidligere arbeider, men uansett er artikkelen Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903 en god debut i Genealogen. Artikkelen handler om forretningsmannen og investoren Jan von der Velde (litt pussig, forresten, at navnet ikke var van der Velde, som høres mer hollandsk ut, men det er en annen sak), død 1755 i Bergen, som hadde etterlatt seg noen offentlige rettigheter i Sunnfjord som han hadde kjøpt av danskekongen. Rettighetene gikk under navnet «Svanøy birks herligheter». I testamentet hadde ha bestemt at bare etterkommere kunne eie andeler i rettigheten. Etter 1814 ble rettighetene etter hvert opphevet eller kjøpt tilbake av staten, og i 1903 ble de siste rettighetene innløst. De etterkommerne som da var andelseiere fikk utbetalt til sammen over 63 000 kroner. Da hadde rettighetene gått i arv blant etterkommerne i fem generasjoner. Gjennomgangen av arvegangen gir altså en god slektsoversikt.

I forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2024) fikk Ole Arild Vesthagen på trykk en utmerket artikkel om Svend Stenersen Vålens foreldre. Artikkelen ryddet opp i feil i tidligere utgitte arbeider om Gausdal-slekten. Konklusjonen var at Stener Olsen var for ung til å ha vært far til Svend Stenersen, og forfatteren mente samtidig at faren må ha vært Stener Einersen, sønn av Einar Vålen. Denne gangen har Vesthagen bidratt med en ny artikkel om samme slektskrets, der han presenterer i fulltekst et dokument fra tidlig på 1800-tallet og som er en avskrift av en slektsoversikt skrevet i 1652 på Sønsteli i Gausdal. Dokumentet gir altså innsikt i de eldste slektsleddene på Kråbøl. Vi blir servert en kort skjematisk oversikt (ved bruk av en variant av d'Aboville-systemet) over de eldste slektsleddene på side 26.

I sin artikkelserie om slekter i Spangereid har Jørn Middelborg kommet til gården Stokke. Artikkelen handler blant annet om Asgaut Steinnes artikler i Ætt og Heim (1965) og Årsskrift for Agder Historielag (1964) der han argumenterer for sin hypotese om at Peder Claussøn Friis' farsslekt kanskje kom fra Stokke. Artikkelforfatteren har gransket dokumenter fra Stokkes gårdsarkiv i Statsarkivet i Kristiansand og har ikke funnet en eneste referanse til Friis «som på noen som helst måte kan tolkes som at Peder C. Friis var en del av familien på Stokke». Han konkluderer derfor med at Friis ikke var av Stokke-slekt.

Johs. Hansen Hammers artikkel er som Middelborg omfattende, grundig og godt kildebasert. Som svar på spørsmålet i artikkeltittelen om lensmannen på Skrova, Peder Jørgensen (f. ca. 1623, d. ca. 1685) hadde etterkommere velger jeg å sitere ingressen: «Høsten 2016 skrev Lars Østensen i Debattforumet på Digitalarkivet at lensmann i Skrova, Peder Jørgensen hadde hatt etterkommere. I min omtale av Peder i artikkelen om Skagstad-Lund-slekta fra Steigen skrev jeg «Etter det jeg kjenner til, var han uten livsarvinger». Opplysninger som ble lagt fram i debatten, sammen med andre opplysninger, gir et godt belegg for å hevde at Peder Jørgensen virkelig etterlot seg livsarvinger. Pga. de for tiden store begrensninger i kapasiteten til redaksjonen i NST, har jeg tilbudt Genealogen å publisere suppleringen, i stedet for NST, som ellers ville vært det naturlige valg for et supplement.» Forholdet mellom NST og Genealogen og hva som mer naturlig hørte hjemme hvor kommenterte jeg i forbindelse med forrige utgave av Genealogen. Det er kjedelig at foreningen fortsatt sliter med å få ut NST (i 2024 kom det kun én utgave, etter 2 1/2 års «pause»).

Norsk Slektshistorisk Forening sliter med økonomien – antallet medlemmer går stort sett ned år for år – og foreningen kan ikke lenger ta seg råd til å ha et så stort lokale med bibliotek som det nå har i Lørenskog. Til sommeren er foreningen på flyttefot igjen, denne gangen til Skedsmokorset. Jeg siterer fra protokollen: «I forbindelse med gjennomgangen av regnskapet holdt formannen en generell orientering om foreningens økonomiske tilstand. Det ble fremholdt at det ikke var økonomisk grunnlag for å beholde et så stort lokale og bibliotek pga. høy husleie og at man tok sikte på å finne nye og mindre lokaler. Man ønsket derfor å avhende størsteparten av boksamlingen og fortsette digitaliseringsarbeidet slik at kildesamlinger og utvalgte bøker kunne bli tilgjengelig for alle medlemmene. Det ble bemerket at spørsmålet om boksamlingen, som representerer store verdier, burde vært tatt opp som egen sak på årsmøtet slik at foreningen kunne ta stilling til det og gi styret ryggdekning for ev. avhending. Da årsmøtet ikke hadde fått forelagt spørsmålet om lokaler og boksamling som sak til behandling, besluttet årsmøtet å be styret om å gi en nærmere orientering om lokalene og boksamlingen i kommende periode.»

Bakgrunnen her var en e-post tidligere NSF-formann Tore S. Falch i januar 2024 hadde sendt til foreningen angående den planlagte avviklingen av biblioteket, der han hevdet at styret ikke hadde fullmakter fra medlemmene «til å foreta slike drastiske og irreversible skritt» og at «Boksamlingen utgjør en stor del av foreningens verdier, og dersom Styret ønsker å foreta seg noe med den, MÅ de ha ryggdekning fra medlemmene». Han foreslo at spørsmålet ble godt utredet og tatt opp som egen sak på årsmøtet. Dessverre fikk han ikke noe svar før årsmøtet, og hans ønske om biblioteket som egen sak på årsmøtet ble altså ikke etterkommet. Falch har fulgt opp dette i det åpne brevet, og foreningen har svart. Det er jo en diskusjon for seg om hvordan vedtektene skal tolkes med tanke på biblioteket, men jeg er ikke enig med styret i at boksamlingen ikke er en årsmøtesak. Rettere sagt, jeg tolker ikke vedtektene dithen at spørsmål om avviklingen av boksamlingen må årsmøtebehandles (§ 8 gjelder ved ev. avvikling av foreningen), men vedtektene gir ingen begrensninger i så måte heller. Jeg synes nok at styret kunne ha håndtert denne saken bedre. Biblioteket utgjør såpass store verdier at det burde vært behandlet på årsmøtet. Men konklusjonen ville uansett blitt, uansett hvor sårt det føles, at biblioteket må nedskaleres. Foreningen har ikke råd, og det er en dårlig prioritering av midlene at så få medlemmer har muligheten til å benytte det. Og det er få av disse igjen som faktisk bruker boksamlingen. Da er det bedre at foreningen fremover prioriterer digitaliseringsarbeidet til nytte for alle medlemmene uansett hvor de er bosatt.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert 16. februar 2024 kl. 19:15 (liten feil i siste avsnitt).

Genealogen nr. 1, 2024

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i posten i begynnelsen av forrige uke. Det er en omfangsrik utgave på hele 80 sider + omslagssider. Det vanlige tallet er 64 sider. Redaktør Rune Nedrud har denne gangen gjort plass til 3 store artikler, i tillegg til foreningsstoff.

Innholdsfortegnelse:

• Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?, s. 2–23.
• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser, s. 24–30.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2023, s. 30–31.
• Revisjonsberetning, s. 31.
• Regnskap, s. 32.
• Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024, s. 33.
• Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet, s. 34–84.

Jeg har ventet lenge på at noen skulle ta fatt på de eldste generasjonene til Stenersen-slekten fra Gausdal. I fjor høst jobbet jeg en del med den andre store Stenersen-slekten, nærmere bestemt sørlandsslekten, og da kom jeg jo underveis borti en del medlemmer fra gudbrandsdalsslekten (gausdalslekten) og som det var viktig å holde fra hverandre. Jeg merket meg at det i diverse fora var en del kommentarer om feil i de eldre generasjonene til gausdalslekten. I tilfelle jeg også skulle gjøre noe ut av Stenersen-slekten fra Gausdal i Slektshistoriewiki håpet jeg at noen tok tak i de mange spørsmålene knyttet til tidligere publikasjoner. Ikke overraskende ble den mannen Ole Arild Vesthagen, og flere enn undertegnede, som for øvrig ikke har noen kobling til denne delen av Gudbrandsdalen, burde takke ham for det! Jeg siterer likeså godt ingressen til artikkelen:

Noen av de eldre utgreide slektslinjene fra Gudbrandsdalen behøver uten tvil å gjennomgås ved bruk av kilder som har blitt adskillig mer tilgjengelige enn de var på den tiden disse slektslinjene ble beskrevet av slektsforskere som var aktive for omkring 50 og 100 år siden. En av disse slektene er slektskretsen på Vålen i Gausdal. I denne artikkelen vil det bli framlagt beviser for at Svend Stenersen Vålens forfedre ikke kan ha vært de samme som ble beskrevet i utgitte publikasjoner i 1828 og 1924 og dermed også har blitt spredd til utallige slektstavler på nett og på private slektstavler rundt om i hele landet og utlandet.

Feil i slektstavler på nett er dessverre seiglivede, så det skal bli spennende å se hvor raskt den nye forskningsstatusen vil gjøre seg gjeldende. Jeg er redd for at det vil ta sin tid. Helt borte vil nok feilene aldri bli.

I artikkelen «Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde» i Genealogen nr. 2, 2023 var det enkelte feil, og en del oppdateringer og segl kom ikke med. Dette har Lisbeth Løchen bøtt på i artikkelen Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser.

Trond H. Bergstrøms artikkel En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet er på hele 51 sider, noe som til dels forklarer hvorfor utgaven er blitt utvidet med 16 sider. Redaktøren skriver: «Den siste artikkelen er såpass lang at redaksjonen har blitt nødt til å dele den i to deler.» Men så langt jeg kan se fremkommer det ikke av artikkelen at det kommer en del 2. Hvis det er tilfelle at artikkelen er delt i to så lurer jeg på hvor lang den var i utgangspunktet! Uansett, det er en god og svært detaljert artikkel som tar utgangspunkt i skiftet etter Ellef Ellefsen (Moksnes Ytre) på Frosta datert 2. januar 1769. Ellef ble begravet 25. juni 1768 og etterlot seg kona Mali Kristoffersdatter, 3 helbrødre, 2 helsøstre, 3 halvbrødre og 3 halvsøstre, hvis jeg har telt riktig. Forfatteren gjør rede for alle hel- og halvsøsknene, i tillegg til foreldrene til søskenflokken, og kartlegger også noen av de inngiftede i søskenflokken, herunder slekter som Heins/Heintz, Hiermin(d) og Wendelbo samt Balch.

Jeg har ikke så mye å legge til her, men lurer på om i hvert fall to av artiklene mer naturlig hadde hørt hjemme i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i stedet. Spørsmålet om hva som hører best hjemme hvor har jeg tatt opp tidligere i min omtale av Genealogen nr. 1, 2022. NST er et fagfellevurdert tidsskrift og skal inneholde genealogisk forskning, mens Genealogen i utgangspunktet skal være et medlemsblad. Det har dog spesielt under Nedrud utviklet seg til et NST «light», et genealogisk tidsskrift der terskelen for å få ting på trykk er lavere enn i NST. Men det er ikke alltid lett å se forskjellen på de to tidsskriftene, da det er artikler som like naturlig kunne vært publisert i NST eller omvendt. (En annen forskjell, og nå er jeg kanskje litt slem, er at Genealogen alltid kommer ut til fastsatt tid, mens det nå har gått over 2 år siden forrige utgave av NST.) Hva som kommer på trykk i Genealogen er selvsagt redaktørens gebiet, men selv tenker jeg at det – i tillegg til medlemsstoffet, som det gjerne kunne vært mer av – burde vært flere artikler som omhandler kilder og metode som leserne kan lære mer av. Et naturlig forbilde i så måte er NGS Magazine, medlemsbladet til den amerikanske foreningen National Genealogical Society. Denne foreningen utgir også National Genealogical Society Quarterly, som danner parallellen til NST. En annen parallell er New England Historic Genealogical Society, som utgir tidsskriftene American Ancestors Magasine og The New England Historical and Genealogical Register (gjerne forkortet til The Register). Men selvsagt gjenstår jo utfordringen: noen må jo skrive disse artiklene om metodiske problemstillinger og bruk av ulike (og gjerne mindre kjente) kilder! Redaktøren skriver som en fortsettelse av kommentaren til Bergstrøms artikkel: «Det hadde vært ønskelig med noen mindre artikler og kortere type stoff, men vi får se om det kan bli mer slikt stoff i kommende numre. Det er i alle fall gode bidrag også denne gangen og det ser ut til at tilgangen på stoff ikke blir mindre selv om medlemstallet i foreningen dessverre blir litt mindre år for år.»

Årsberetningen gir et godt innblikk i foreningens aktiviteter det siste året, og de viktigste prosjektene har vært digitalisering av biblioteket og i tilknytning til dette utviklingen av nettsiden, avholdelsen av en foredragsserie om bruk av DNA i slektsforskning og arbeidet med ny slektsforskerkonferanse høsten 2024. Når det gjelder medlemstallet, så er det oppgitt til 1378 per 31. desember 2023, som «er en nedgang fra xxx året før». Det er lett å glemme å søke ut alle xxxx-ene! Men tallet skal så langt jeg erfarer være 1404.  

I tillegg til ovennevnte inviterer foreningen til medlemstur til Toten, med innlagte stopp ved Balke kirke, Hoff kirke og amtmannsgården Steinberg. Turen anbefales! Jeg besøkte Hoff kirke og Steinberg samt andre steder rundt Mjøsa i fjor og blir derfor ikke selv med på årets medlemstur. Konfirmasjonen til en nevø er dog hovedgrunnen til at jeg ikke kan bli med denne gangen.

Ikke glem Slektsforskerkonferansen 2024, som finner sted i Oslo kongressenter 16.–17. november 2024, og som kan skilte med foredragsholdere som Peter Sjölund, Yngve Nedrebø og Kristian Hunskaar med flere. Bli med, bli med!

Jeg har for øvrig bidratt med korrekturlesingen av hovedartiklene og foreningsstoffet. Det som står igjen av feil tar jeg selvsagt delvis ansvaret for – det er ikke mulig å få med seg alt. Derfor er flere korrekturlesere ønskelig! Og selvsagt hender det også at redaktøren overser en og annen av mine kommentarer, sånt kan jo skje når det haster med å få sendt bladet av gårde til trykkeriet, eller velger å ikke ta hensyn til alt jeg har hengt meg opp i. 

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert tirsdag 14. mai 2024 kl. 07:55 (tyrkleif rettet opp), onsdag 21. august 2024 kl. 10:40 (flere tyrkleifer m.m.).

Genealogen nr. 2, 2023

Siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), kom i posten en gang i slutten av november 2023, men jeg har ikke hatt så mange anledninger til å skrive om utgaven før nå. Jeg har rett og slett kommet på etterskudd med mine tidsskriftspresentasjoner (en særdeles hektisk høst i Lovdata samt diverse genealogiprosjekter får ta skylden), så egentlig burde Tjukke Slekta (medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag) fra 2023, og Royalty Digest Quarterly nr. 3, 2023 komme først, men ettersom det er NSF jeg jo er mest aktiv i – som redaktør i Slektshistoriewiki (for tiden tatt ned på grunn av sørverbytte og diverse oppdateringer), korrekturleser for og bidragsyter til Genealogen og korrekturleser for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – føles det mest naturlig å ta Genealogen først, så får vi se om jeg får tatt igjen etterslepet i løpet av januar måned. Det å blogge skal uansett ikke føles som en tvangstrøye, jeg skriver når jeg har lyst og har tid og overskudd.

Hvis noen lurer så er bildet av Konsmo i Audnedal i dagens Lyngdal kommune. Originalen finnes på Wikimedia Commons «Kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune i 1966. Bakerst i bildet Konsmo kirke fra 1802. Til høyre for den røde låven foran kirken står i dag Konsmo bedehus».

Innholdsfortegnelse:

• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde, s. 5–28.
• Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene, s. 29–32.
• Per Otto Ask: Maren Larsdatter Sagen, s. 33–35.
• Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere., s. 36–55.
• NYHET: Norsk Slektshistorisk forening legger om fra et fysisk til et digitalt bibliotek, s. 56.
• Foreningen fyller snart 100 år, s. 57.
• Samlivet i middelalderen, s. 58–60.
• Dag Trygsland Hoelseth: Solid slektsbok om Skågset i Frosta, bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. Slekta fra Skågset i Frosta, Steinkjer: [Privat], s. 61.
• Rune Nedrud: Viktig bok for de som har slekt i Jemtland i norsketiden, bokanmeldelse av Hansson, Georg/Holm, Olof. Gårdar och arrenden. Jämtlands och Härjedalens bygsellängder 1601-1645, Jämtlands läns fornskriftsällskap, 2023, s. 62.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 23. mai 2023, s. 63–64.

I tillegg inneholder bladet redaktør Rune Nedruds lederartikkel s. 3–4 og en arrangementskalender på side 2. Her inviteres det blant annet til foreningens tradisjonsrike Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), som i 2024 går av stabelen den siste helgen i januar (27.–28. januar). 

I denne utgaven har jeg foruten ovennevnte bokanmeldelse bidratt med korrektur på brorparten av artiklene (men ikke alle). Dessuten var jeg som vanlig protokollfører på årsmøtet i mai 2023.

Jeg kommenterer bare et utvalg av artiklene denne gangen. Bjarne Hollunds artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i stod på trykk i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) og har fått nokså hard medfart i den etterfølgende diskusjonen, noe jeg oppsummerte i forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2023). Da skrev jeg etter Hollunds sluttkommentar: «Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.» Så har Lars Løberg levert nok et bidrag til debatten, denne gangen var det kanskje i krasseste laget. Ja, debatt skal vi ha, og kritikk må alle forfattere tåle, men nå føler jeg at selv om Løberg forsøker å ta ballen og ikke mannen, kakker han Hollund unødvendig ofte på leggen. Hollund har da også kommentert dette i Facebook-gruppen Norsk Slektshistorisk Forenings Forum 29. november 2023. Hollund ble for øvrig invitert til å gi et tilsvar på hjemmesiden genealogi.no, men jeg kan ikke se at han har gjort det ennå. Så får vi se om det dukker opp et tilsvar i neste utgave av Genealogen eller ikke. Jeg håper at debatten legges død nå, jeg kan ikke se at de involverte har så mye mer å legge til. De som har lest artiklene og satt seg inn i den etterfølgende debatten har vel for lengst konkludert.

Per Otto Ask skriver om sin oldemor Maren Larsdatter Sagen. Ettersom artikkelens tittel var litt snau så kan jeg jo legge til at Maren var født 24. desember 1844 på småbruket Ner-Sagen i Sørum, som ble besvangret under etter opphold i Kristiania og ble reddet fra skammen det var å få et barn utenfor ekteskap ved å gifte seg med en Lars Larsen Torgunrud fra Skedsmo, f. 1839. Han var altså ikke far til sønnen Ludvig som ble født senhøstes 1870. Maren og Lars fikk 8 barn sammen, deriblant forfatterens bestefar Martin. Forfatteren gjør kort rede for historien videre. Maren døde på Mellom Asak i Skedsmo i 1903.

Min kones farsslekt stammer fra Spangereid i Lindesnes kommune, og jeg har forsket en del på slekten hennes, så Jørn Middelborgs artikkel Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere er absolutt av interesse for egen del. Spørsmålet er jo som alltid om slektskretsen som beskrives kan kobles til fruens aner bare jeg kommer langt nok tilbake i egen forskning. Middelborg skriver: «Jeg har tatt utgangspunkt i arveoppgjøret som er beskrevet i Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 hvor Nils er nevnt, og arvesaken som foregikk i 1663 er beskrevet basert på et skiftebrev etter Nils og Siri fra 1604, som nok er tapt. De viktigste kildene jeg har brukt har vært Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, manntall, skattelister, tingbøker, skifter og bygdebøker.» Middelborgs artikkel viser etterkommere i 2–4 generasjoner etter Nils og Siri. Det er så langt jeg kan se en solid artikkel som vil være av interesse for mange med røtter i området.

NSFs fysiske bibliotek vil etter hvert bli avviklet, fortelles det på side 56. Biblioteket er kostbart å drifte, og ettersom foreningen er landsdekkende er det bare et begrenset antall medlemmer som har adgang til det. Jeg har forståelse for avgjørelsen, selv om det føles sårt. Jeg elsker dette biblioteket og er vel blant dagens medlemmer som bruker det mest. Men det er en tid for alt. Digitaliseringsarbeidet har pågått i flere år og en god del av materialet vil altså bli tilgjengelig digitalt, til glede for alle medlemmene landet over. Dette vil forhåpentligvis føre til flere medlemmer også, for en del av materialet er som det står «helt unikt».

I 2026 fyller foreningen 100 år, så det kommer nok en del artikler i anledning jubileet i forestående utgaver. Herværende artikkel inneholder et utklipp av byåsjef Henrik Beers artikkel om foreningen fra Aftenpostens aftenutgave 17. desember 1926.

Det står for øvrig ikke oppført noen forfatter til artikkelen Samlivet i middelalderen, men jeg mistenker at det er redaktøren som står bak. 

Jeg har lest mange slektsbøker opp gjennom årene – noen gode og andre mindre gode. Arvid Skogseths slektsbok kommer utvilsomt i den første kategorien. Den var en fryd å lese og som jeg skriver avslutningsvis i anmeldelsen, «Kort oppsummert så har Skogseth levert et solid og forbilledlig tilskudd til slektslitteraturen.», selvsagt først og fremst for de med tilknytning til Frosta.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Sist oppdatert søndag 12. mai 2024 kl. 21:10 (tyrkleif rettet opp i siste avsnitt om Skogseths slektsbok).

Genealogen nr. 1, 2023

På forsiden av Norsk Slektshistorisk Forenings tidsskrift Genealogen nr. 1, 2023, som kom i postkassen tidligere denne uken, kan man se et utsnitt av en illustrasjon med Hjula veveri på Sagene i Christiania i forgrunnen. Illustrasjonen er hentet fra boken Nordiska taflor, 1867, som man kan finne i Nettbiblioteket og som for lengst er «public domain». Bruken av illustrasjonen er knyttet til en av artiklene i herværende utgave. Fra innholdsfortegnelsen kan man lese:

• Arnvid Lillehammer: Simon Jansen knærkar – ein reisande spelemann?, s. 4–10.
• Finn Roaas: Lisa Caisa Larsdotter Örn – ei värmlandsk jente på Hjula veveri og hennes tragiske liv i Kristiania, s. 12–20.
• Per Reidar Christiansen. Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom egder med odel i Åmot i Sokndal, s. 21–39.
• Arvid Skogseth: Frostaslekt med «uekte» opphav i Leksvik, Trondheim og Tylldalen, s. 40–51.
• Robert Stieglitz: Connecting Norwegian Ancestors using DNA, s. 52–58.
• Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – sluttkommentar, s. 59-64.
• Dag Trygsland Hoelseth: Bokmeldinger, s. 65–68.
• «Ny bok om familien Salvesen fra Mandal», bokanmeldelse av Aanonsen, Ulf. En norsk klan i Skottland. Familien Salvesen fra Mandal, Mandal: Risøbank Interkommunale Selskap, 2022, s. 65–66.
• «Ny bok om slekt fra Øvre Rise på Hareid», bokanmeldelse av Strand, Geir Liavåg. Magnus og Lisbet Rise frå Øvre Rise på Hareid – deira aner og etterkommarar, Sandane: [Privat], 2022, s. 67–68.

I tillegg er det en del foreningsstoff, blant annet innkalling til årsmøtet tirsdag 23. mai 2023.

Denne gangen har ikke redaktøren hatt problemer med tilfanget av artikler – Rune Nedrud skriver selv i sin spalte at «Min frykt for at skrivelystne medlemmer ikke lenger ville bidra med godt stoff var noe ubegrunnet. Et lite varsko i forrige nummer førte til at vi denne gangen har et velfylt tidsskrift uten at jeg selv måte bidra med fyllstoff.» Faktisk så måtte utgaven utvides fra 64 sider (+ omslagssider) til 72 sider for å få plass til alt. 

Jeg synes utgaven har en god variasjon både tematisk og geografisk. Leserne kommer innom Kristiania (med kobling til Värmland), Agder, Rogaland, Trøndelag, Innlandet (Nord-Østerdalen i gamle Hedmark med Tylldalen), Nordland (DNA-artikkelen, med emigrasjonskobling til USA), Hordaland, Agder igjen og Sunnmøre. Simon Jansen knærkar, som Arnvid Lillehammer skriver om, hadde hollandske aner, slo seg sammen med ei jente av det reisende Vardal-følget. En bror ble stamfar til den velkjente reisende slekten Allting. Det handler mest om Agder i denne artikkelen, men også andre steder er nevnt.

Finn Roaas skriver om sin tippoldemor fra Värmland, Lisa Caisa Larsdotter Örn (1832–1881, som fikk to sønner med en Thorvald Gundersen, og mye av artikkelen går med på å drøfte hvem denne Thorvald kunne ha vært. Det var flere mulige kandidater, og tre av dem blir gjennomgått. I tillegg fortelles det om Lisa Caisas liv og levnet, blant annet ved Hjula veveri på Sagene.

Per Reidar Christiansen bidrar med sin fjerde artikkel i serien Agdernøtter. For ordens skyld lister jeg opp tidligere artikler i serien:

• «Agdernøtter: Forvirring rundt en 1500-talls ættekrets fra Kvåvig i Lyngdal», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 42, 2009, s. 149–158.
• «Agdernøtter 2. Møllsfolket i Holum og odelen i Lia i Fjære», Genealogen nr. 2, 2011, s. 5–11.
• «Agdernøtter 3. Navnetrøbbel i en arvetvisst fra Gyland», Genealogen nr. 2, 2013, s. 5–8.

Forfatteren skriver selv innledningsvis at «Vignetten Agdernøtter rommer kortere bidrag til revisjon av eldre litteratur om slekter i og fra Agder. Meningen er ikke å gå i dybden på hele slektskretser, men å påpeke feilslutninger og sviktende kildegrunnlag av betydning for hvordan enkelte slekters genealogi tidligere er blitt oppfattet. [... ] Et delmål er å vise at jobbing med primærkilder er lønnsomt, og at det er mulig å komme frem til nye resultater selv om en slektskrets synes å være utredet. Mesteparten av stoffet som settes under et kritisk søkelys er tidligere publisert i årsskrifter for Agder Historielag.» Disse kritiske gjennomgangene er viktige og må leses av alle som beskjeftiger seg med slektsforskning i Agder på 1500- og 1600-tallet.

Bygdebokforfatteren Arvid Skogseth bidrar med en artikkel om egen slekt på Frosta, og forteller blant annet om enkemannen Otte Hallsteinson (1772–1841) fra Tylldalen som havnet på Frosta og fikk barn der med Serina Johannesdatter Hojemsaunet (1771–1842). Artikkelen er grundig, med en grundig kildegjennomgang og interessante historier. Ja, folk beveget seg over større avstander den gangen også, men det er likevel fascinerende at en fra de indre bygder i Nord-Østerdalen havnet på Frosta ved Trondheimsfjorden 250 km unna.

Robert Stieglitz har jobbet med å finne konas slekt i Norge ved bruk av DNA. Man får et praktisk eksempel på genetisk genealogi, altså kombinasjon av DNA-testing med tradisjonell slektsforskning, eller «papirforskning» som vi ofte kaller det. Redaktøren oppfordrer til flere slike bidrag, og minner også om boken NSF ga ut i 2019, Slektsforskning med DNA, som kan være et nyttig hjelpemiddel til genetisk slektsforskning.

I min kommentarartikkel om Genealogen nr. 2, 2022, skrev jeg om serien med Benkestokk-artikler av Bjarne Hollund:

Føljetongen om Benkestokkene fortsetter. Bjarne Hollund hadde på trykk en artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021). I påfølgende utgave, nr. 1/2022, slo Lars Løberg og Johan Marius Setsaas beina under Hollunds hypoteser, og i samme nummer fikk Hollund muligheten til en samtidig imøtegåelse. Tospannet Løberg/Setsaas' bidrag i herværende utgave er altså en kritisk kommentar til Hollunds imøtegåelsesartikkel. Og dermed er kanskje siste ord sagt i saken for en stund?

Jeg har en viss forståelse for at Bjarne Hollund, som har fått hard medfart for sin artikkelserie, følte behovet for en oppfølgingskommentar, noe han nå har gitt gjennom artikkelen Benkestokker i Hordaland – sluttkommentar. Han mener fortsatt at konklusjonene i artiklene står seg godt. Det er selvsagt nyttig med slike diskusjoner, men jeg lurer på om man nå har kommet til veis ende i utvekslingen. Selv har jeg falt av for lengst (det forteller kanskje mest om meg?), det er nesten slik at jeg ønsker meg en oppsummeringsartikkel. Men bare nesten. Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.

Jeg har bidratt med både korrekturlesing og to bokanmeldelser i herværende utgave. Da jeg startet som korrekturleser for mange, mange år siden var vi tre som leste korrektur. Nå har jeg vært alene om jobben en stund. Jeg skulle ønske jeg hadde selskap av i hvert fall én person til, for selv om jeg har en viss erfaring som korrekturleser også i jobbsammenheng, er jeg jo langt fra ufeilbarlig. Jeg får ikke med meg alt. Et par øyne til vil gjøre bladet enda bedre. Når det gjelder Genealogen nr. 1, 2023, så har jeg ikke lest korrektur på alle deler av bladet. Mine to bokanmeldelser kom til etterpå. Det er nesten så jeg ikke tør å lese gjennom anmeldelsene nå når de står på trykk av frykt for skrivefeil, for det er jo som kjent lettere å se andres feil enn sine egne. De to bokanmeldelsene kan tyde på at jeg mangler litt fantasi, for titlene starter jo begge med «Ny bok om ...». Nå var egentlig anmeldelsen av Salvesen-boken ment for forrige utgave, men jeg hadde kanskje justert den ene tittelen hvis jeg hadde sett på artiklene én gang til. Men så veldig viktig er det kanskje ikke. 

I seksjonen foreningsstoff får leserne denne gangen – foruten årsmøteinnkallingen – årsregnskapet for 2022, tilhørende revisjonsberetning samt referater fra foreningens møter i 2023. Det betyr at årsberetningen ikke er inkludert og ventelig vil bli sendt medlemmene per e-post en gang før årsmøtet, akkurat som i fjor. Det viktigste er jo at man får tilgang til årsberetningen før årsmøtet, men av notoritetshensyn hadde jeg sett fordelen av at årsberetningen også kom på trykk, i dette tilfellet i neste utgave. E-poster varer ikke nødvendigvis evig – tenk bare på alle som har opplevd at mange år med e-postarkiv har forduftet etter at Telenor nylig gjorde en «oppgradering». Når årsberetningen kommer på trykk er det lettere å finne tilbake til den i ettertid.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert fredag 26. mai 2023 kl. 11.15 (tyrkleif i siste avsnitt rettet opp).

Genealogen nr. 2, 2022

Genealogen nr. 2, 2022, kom i posten like før jul, og jeg brukte deler av romjulen til å lese. I spalten «Redaktørens hjørne» skriver Rune Nedrud at «Denne gangen er det behov for å varsle leserne om at stofftilgangen til bladet begynner å bli liten. Skal leserne og medlemmene få Genealogen, er vi avhengige av at noen bidrar med stoff. Det burde være en motivasjon til de skrivende medlemmer å få publisert artikkelen sin til alle medlemmer i foreningen helt gratis. Håpet er at vinteren vil gi skribenter litt tid og anledning til å komme på banen med nytt og spennende stoff til glede for alle som ønsker å lese om sin store hobby. Redaksjonen mottar med glede både store og små artikler som kan publiseres. Nyere og eldre oppdagelser av slektskap over hele landet er velkomment stoff, det samme er små og store nyheter fra inn- og utland om verktøy, nettsider og annet som kan hjelpe oss slektsforskere videre i vårt arbeid med egen eller andres slekt.» Denne oppfordringen støtter jeg helhjertet. Jeg tror dessuten at eksempelvis det å skrive litt om egen eller andres slekt vil være til stor fordel for egen forskning – skriveprosessen vil gi en større og bedre oversikt over hvor man står og hva som gjenstår av videre arbeid.

Men selv om redaksjonen sliter med å få inn bidrag, byr da utgaven på mange og varierte artikler som til sammen gir utbytterik lesning. Av innholdet kan nevnes:

• Dag Trygsland Hoelseth: Det norske kongehuset og dronning Elizabeth II, s. 4–6.
• Redaksjonen: Stor vekst i DNA-testing de siste år, s. 6.
• Ivar Leveraas: Et brent barn som søkte seg til ilden: Cordelia Edvardson (1929–2012), s. 7–10.
• Finn Roaas: Gården Tolfshuus i Tomter, s. 11–24.
• Ole Yttri: Ragnhild Olsdatter Gjøsegården (1760-....) i Vinger, en konstruert person, s. 25–26.
• Rune Nedrud: Dengang offeret fikk skylden – Incest-sak på Toten 1687, s. 27–32.
• Lars Løberg/Johan Marius Setsaas: Benkestokker i hytt og gevær, s. 33–41.
• Arne Mathisen: Registrering av gravminner, s. 42.
• Dag Trygsland Hoelseth: Medlemstur til Finnskogen, s. 43–46.
• Lars Løberg: Odd Handegård klarte det (bokanmeldelse av «Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170–1650.  Appendix om innvandringen til Norden etter siste istid», Tromsø: Vale Forlag, 2022), s. 49–50.
• Are S. Gustavsen: Hurum gårds- og slektshistorie snart i trykken, s. 51.
• Are S. Gustavsen: Lars Erik Øyane (1953–2022): Bygdebokforfatter av stort format og savnet av mange, s. 52–55.

Mine to bidrag var altså en kort artikkel om forbindelsene mellom det norske kongehuset og dronning Elizabeth II i anledning hennes bortgang 8. september 2022, samt en reportasje i ord og bilder fra medlemsturen til Finnskogen 11. juni 2022. I tillegg hadde jeg levert en bokanmeldelse, men den ble det ikke plass til denne gangen. Det aksepterer jeg selvsagt, men jeg håper anmeldelsen kommer med i neste utgave. Min lille artikkel om de kongelige norsk-britiske forbindelsene fikk altså forsidebildet denne gangen. Artikkelen var kanskje ikke så dyptpløyende at den fortjente slik en ære, men jeg skal vel ikke klage. Det var et fint bilde av dronningen. Og det er hyggelig å kunne bidra. I tillegg til de to artiklene stod jeg også for protokollen fra årsmøtet 31. mai 2022. Det begynner å bli en tradisjon ...

Lars Erik Øyane var en stor personlighet og en stor glede å bli kjent med i Digitalarkivets brukerforum. Han er allerede et stort savn i slektsforskermiljøet. Jeg ble svært glad for å lese Gustavsens flotte portrett av ham.

Føljetongen om Benkestokkene fortsetter. Bjarne Hollund hadde på trykk en artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021). I påfølgende utgave, nr. 1/2022, slo Lars Løberg og Johan Marius Setsaas beina under Hollunds hypoteser, og i samme nummer fikk Hollund muligheten til en samtidig imøtegåelse. Tospannet Løberg/Setsaas' bidrag i herværende utgave er altså en kritisk kommentar til Hollunds imøtegåelsesartikkel. Og dermed er kanskje siste ord sagt i saken for en stund?

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2022

We have entered a new year and it's time to look back on my «achievements» as an historian and genealogist in 2022.

Published articles in 2022

• «Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970)», book review of Cappelen, Hans Arne K.T. En blid mann og tre dødsdommer. Dixe Cappelen (1900–1970), Byminner 43, Skien: Historielag, 2021, in Genealogen no. 1/2022, pp. 51–52.
• «Slektsbok om to reisende slekter», book review of Vigardt, Kai-Samuel. En meget tallrik familie. Om slektene Torp og Bodin, Oslo: [Privat], 2019, in Genealogen no. 1/2022, pp. 53–55.
• «Genealogisk fellesskap på Twitter», Genealogen no. 1/2022, p. 56.
• «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien del II»  [«Announcing [acts and] regulations during a pandemic part II»], Lovdatas årsmelding 2021 [The Lovdata Foundation's Annual Report 2021], pp. 10–12. Published at Lovdata.no 30 June 2022.
• «Det norske kongehuset og dronning Elizabeth II» [«The Norwegian Royal House and Queen Elizabeth II»], Genealogen no. 2/2022, pp. 4–6.
• «Medlemstur til Finnskogen» [«Members' trip to Finnskogen»], Genealogen no. 2/2022, pp. 43–46.

Genealogen is the bi-annual newsletter (periodical) of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. In addition to the above I wrote the minutes of Norsk Slektshistorisk Forening's annual meeting, which was publishd on pp. 47–48 in no. 2/2022.

Slektshistoriewiki

I am the editor and main administrator of Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, and besides fulfilling my duties in those roles, including editing quite a few contributions made by other wiki users, I have also written a few articles – genealogies, biographies and other articles.  Here is a survey of my most important contributions at Slektshistoriewiki during 2022:

Genealogies

• Major-slekter
• Blom (fra Larvik) (slekt)

Biographies

• Helen Schatvet Ullmann

Others

• Gravplasser – ordforklaringer
• Slektsforskning på Barbados
• Liste over kjente feil og mangler i Løtenboka. Garder og slekter, bind 3
• Flerspråklige fylkes- og kommunenavn
• Liste over kjente feil og mangler i Åmot bygdebok. Garder og slekter, bind II ‎
• Liste over kjente feil og mangler i Åmot bygdebok. Garder og slekter, bind I 
• Fylkesinndeling, fylkesnavn og kommunedelinger fra 2024
• Grensejustering
• Carricks (bark)
• Minnesmerke over skogfinnene, Røgden, Grue Finnskog, Grue kommune
• Slektsforskning på Island

In 2021 I published a large article about the Lorentzen shipping family of Drammen. In my article summarizing my «achievements» in 2021, I mentioned that I had also made some updates to the article about the Lorentzen family from Holmestrand, «but far more has to be done in 2022». Well, I have done some updates during 2022, something the View history part shows, but obviously it is a long-term project which I doubt will be completed in 2023. But I will make an effort of it. 

In 2022 I started to work on an article about my Hoelseth family, but it is still a lot to cover before I can finish it. Hopefully I will be able to get it published in late 2023 or early 2024. In addition to this I am involved in many genealogy projects, not all of them can be mentioned here as yet. 

I have mentioned the Cappelen project earlier. My contributions in 2020–2022 lead to an updated family tree being printed and published in late 2022. But I will continue to do research on the family and it might end up in a published book some time in the future. Among my other projects is researching and updating genealogy of the Norwegian branch of the Lowzow family, but that is also something which will take some time to finish.

I wrote 48 blog articles during 2022, compared to 41 articles in 2021. I am quite happy with that number. In some parts of 2022 I had little time to make contributions to my blog, while some events just demanded a series of articles, for instance the death of Queen Elizabeth II. I hope to write around 48–50 articles in 2023 as well, but as always I will not make any promises!

Genealogen nr. 1, 2022

Siste utgave av Genealogen (nr. 1, 2022), medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen for et par uker siden. Denne gangen har jeg bidratt med tre artikler, deriblant to bokanmeldelser, men har ikke hatt korrekturansvar for bladet denne gangen, så mesteparten av innholdet var nytt for meg også. Fra innholdsfortegnelsen:

• Ivar Leveraas: Laura Charlotte f. Tangen (1877–1941). Om henne selv, hennes barn, aner og menn, s. 4–15.
• Trond Øivindsson Lunde: Opphavet til Anders og Mari Iversbråtan i Eidsvoll. Eksempel på kildebruk når kirkebøkene mangler, s. 16–21.
• Lars Løberg/Johan Marius Setsaas: Fantes det Benkestokker i Hordaland?, s. 23–30.
• Bjarne Hollund: Fantes det Benkestokker i Hordaland? – kommentar til Løberg og Setsaas sitt innlegg, s. 31–36.
• Odd Arne Helleberg: Tordenstjernene igjen, s. 37.
• Are S. Gustavsen: Det vanskelige farskap – tro og tvil rundt hustru Ingebjørg Torsteinsdotters opphav, s. 38–45.
• Rune Nedrud: Registrering av gravminner. En fin aktivitet på sommeren, s. 46–49.
• Dag Trygsland Hoelseth: Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970), bokanmeldelse, s. 51–52.
• Dag Trygsland Hoelseth: Slektsbok om to reisende slekter, bokanmeldelse, s. 53–55.
• Rune Nedrud: Årets LAN-party ble avholdt med fullt hus på Lørenskog, s. 55.
• Dag Trygsland Hoelseth: Genealogisk fellesskap på Twitter, s. 56.
• Per Reidar Christiansen: Tilleggsopplysning angående «heksen» Ingeborg Stensdatter (Genealogen 2/21), s. 56.
• Rune Nedrud: Slekten Mylius fra Schleiz i Thüringen – deres slektsbøker gjennom tidene, bokanmeldelse, s. 57–58.

I tillegg er det som vanlig en del foreningsstoff, deriblant innkalling til årsmøtet 31. mai 2022, informasjon om Slektsforskerkonferansen 2022 (jeg har allerede meldt meg på!), som skal avholdes 22.–23. oktober i år, informasjon om sommertur til Finnskogen 11. juni 2022 (jeg har selvsagt meldt meg på!), oppdatering om digitaliseringen av biblioteket i regi av FamilySearch, årsregnskap, informasjon om arbeidet med de nye nettsidene (Genealogi.no) og den tradisjonelle bønnen om flere frivillige medarbeidere. Her burde alle bidra med noe, så kan foreningens tilbud bli enda bedre!

Artikkelen om Laura Charlotte Tangen (1877–1941) er egentlig et samarbeid mellom Hans Martin Leveraas og broren Ivar Leveraas, men resultatet av forskningen er ført i pennen av sistnevnte, og det er bare han som står som forfatter. Laura var mormor til Hans Martins ektefelle, og artikkelen omhandler Laura og hennes slektskrets (foreldre, besteforeldre samt hennes syv barn, de fleste født utenfor ekteskap, og deres fedre). Laura var for øvrig født i Bodø og døde i Bergen.  Jeg synes fremstillingen er god og den bygger så langt jeg kan se på et solid stykke forskningsarbeid.

Det er ikke lett å forske på slekter fra Eidsvoll ettersom Eidsvoll prestegård brant ned til grunnen natt til 9. januar 1877, og dermed gikk alle prestegjeldets kirkebøker tapt. Trond Øivindsson Lunde forteller hvordan man kan komme over dette hinderet ved hjelp av andre kilder samt bruk av DNA-testing. Hovedpersonene som er omtalt var Anders Amundsson (Fremmingeie, Langset) (1786–1850) og Mari Larsdatter (1797–1869). I siste del av artikkelen er det en kort oversikt over slektskretsen til de forannevnte.

Jeg skrev i går om en artig replikkutveksling i Tjukke Slekta nr. 3, 2021, men replikkvekslingene i herværende utgave av Genealogen går den nok en høy gang! Bjarne Hollund har i de tre siste utgavene av Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) fått på trykk en artikkelserie om mulige Benkestokker i Hordaland. Nå slår Lars Løberg og Johan Marius Setsaas beina under Hollunds hypoteser. Hollund på sin side får som seg hør og bør muligheten til en samtidig imøtegåelse. Jeg skal ikke gå videre inn på replikkutvekslingen, da jeg ikke har tilstrekkelige kunnskaper om Benkestokkene til å si noe substansielt. Men jeg tar likevel opp følgende interessante kommentarer fra Løberg og Setsaas nederst på side 27: «Et naturlig spørsmål å stille, som også ville vært Hollund til stor hjelp, er jo hvorfor denne artikkelserien har gått i Genealogen, ikke NST. Redaktøren har innført emneknaggen Forskning for Hollunds artikkelserie og noen andre, mindre bidrag, men Genealogen er jo et foreningsblad mens genealogisk forskning presenteres i NST. Det er sjølsagt et skjønnsspørsmål hvor grensen for forskning går og for hva som bare er interessante tilleggsopplysninger. Hollunds arbeide er imidlertid så omfattende og så grundig at det hadde vært verdt en fagfellegjennomgang, som i sin tur enkelt ville ha styrt artikkelene utenom de her påpekte feilidentifiseringene. Vi ville da fått en grundig, kildebasert gjennomgang med mye nyttig informasjon om Heine Jonssons slekt, men altså uten å trekke Benkestokkene så til de grader inn som ansvarlig opphav her.» Til dette svarer Hollund: «Jeg er fornøyd med at denne artikkel-serien er utgitt i Genealogen. Dersom ambisjonen var utgivelse i NST, ville serien nok aldri sett dagens lys.»

Løberg og Setsaas har en klar oppfatning av hva Genealogen burde være – et foreningsblad – mens NST presenterer genealogiske forskningsresultater. Dette var vel den opprinnelige tanken bak Genealogen også. Daværende redaktør Terje P. Tellefsen skrev i første utgave av forløperen til Genealogen (Medlemsblad nr. 1, 1987, s. 3):  «Norsk Slektshistorisk Forening ønsker med dette medlemsblad å bedre hyppigheten i kontakten med sine medlemmer. Mange har gitt uttrykk for at 6 måneder er lenge å vente mellom utgivelsene av Tidsskriftet. I første omgang tar vi sikte på at dette medlemsblad skal komme mellom utgivelsene av Tidsskriftet. Medlemsbladet skal heller ikke være en konkurrent til Tidsskriftet, men et supplement. Slektshistoriske artikler, m.m. vil fortsatt være forbeholdt Tidsskriftet. Vi ser imidlertid ikke bort fra at mindre artikler med et visst faglig innhold kan finne en naturlig plass i dette medlemsblad.»

Genealogen er fortsatt et foreningsblad, men har også utviklet seg til å bli en arena for skribenter som synes terskelen for å skrive for NST er blitt vel høy, ev. bruker Genealogen som et godt startsted til å utvikle sine artikkelskriveferdigheter før man prøver seg på NST. Det har vært mange slektshistoriske artikler i Genealogen de siste årene, noen av dem kunne kanskje ha passet bedre i NST. Jeg er medlem både i New England Historic Genealogical Society (NEHGS/American Ancestors) og National Genealogical Society, som begge har slektshistoriske tidsskrifter som ligner på NST i form, men har i tillegg også medlemsblad som er mer av foreningsbladtypen. I sistnevnte kategori er tidsskriftene American Ancestors og NGS Magazine mer tematisk orienterte, spesielt sistnevnte. NGS Magazine er fremragende når det gjelder å presentere og skrive om kilder, eksempelvis om skifter (probates)  i nr. 2/2022 og om folketellingene i USA i de foregående utgavene. Jeg skrev litt om hva jeg tenker et (slektshistorie-)medlemsblad burde inneholde i min kommentarartikkel til Tjukke Slekta nr. 2, 2021: «Så kan man jo fort gå over til en diskusjon om hva et medlemsblad for et slektshistorielag skal inneholde. Foruten nødvendig foreningsstoff  og bokmeldinger så liker jeg både å lese rene slektsartikler eller artikler med kombinasjon av personbiografi og genealogi og artikler der genealogien som presenteres kobles til spesifikke kiler [sic!] og metodiske problemer. Og selvsagt kan man skrive om bare kilder og metode. Andre artikler kan være personbiografiske, som serien om fotografene i slektshistorielagets nedslagsfelt. Tjukke Slekta har opp gjennom hatt artikler innen alle disse kategoriene, og det setter jeg pris på som leser.» Forskjellen her er selvsagt at Sør-Østerdal Slektshistorielag kun har ett tidsskrift, mens Norsk Slektshistorisk Forening har to. Jeg kunne tenke meg at Genealogen burde ha flere artikler som kunne knyttes til spesifikke kilder og metodiske problemer, noe som leserne vil kunne ha stort utbytte av i egne arbeider, og Genealogen har jo hatt noe av dette opp gjennom årene. Men flere slike artikler det vil jo alltid avhenge av bidragsytere.

Tilbake til herværende utgave av Genealogen: Bjørn R. Rosenberger hadde i Genealogen nr. 1, 2021 på trykk to artikler om Tordenstjernene («Tordenstjerne nok en gang» og «Hustru Ingeborg Torsteinsdatter Tordenstjerne») og nå kommer altså Odd Arne Helleberg og Are S. Gustavsen med kommentarer/tilsvar. Disse replikkutvekslingene burde være nyttige og lærerike for mange!

Mine hovedbidrag til Genealogen denne gangen er bokanmeldelser: «Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970)», bokanmeldelse av Cappelen, Hans Arne K.T. En blid mann og tre dødsdommer. Dixe Cappelen (1900–1970), Byminner 43, Skien: Historielag, 2021 og «Slektsbok om to reisende slekter», bokanmeldelse av Vigardt, Kai-Samuel. En meget tallrik familie. Om slektene Torp og Bodin, Oslo: [Privat], 2019. Jeg har kost meg både med lesingen og skrivingen av anmeldelsene, selv om det ble litt kjør med å få dem ferdigskrevet  og levert i tide til deadline (15. mars). Mitt tredje bidrag, «Genealogisk fellesskap på Twitter» var først og fremst ment som hjelp til å tette igjen «hull» i tidsskriftet (en av mine kjepphester!). Når en artikkel avsluttes over midten på en side og resten av siden står tom, passer det godt med en smånotis. Det kan medlemmene gjerne bidra med mer av. Men jeg synes uansett at det lille bidraget står seg uansett – Twitter-fellesskapet Genealogy er verdt å informere om og dernest å slutte seg til.

Jeg fikk intet medlemsblad til korrektur denne gangen. Det skyldes at det tok tid å få inn nok stoff til å fylle utgaven, og da ble det for knapp tid til en ekstern korrekturrunde før bladet måtte gå i trykken av hensyn til fristene for innkallingen til årsmøtet. Jeg bidrar gjerne med korrekturlesing ved neste korsvei, men ser helst at flere korrekturlesere melder seg. Jeg har en viss erfaring med korrekturlesing, men jeg får jo ikke med meg alt, og flere øyne vil gjøre bladet til en enda bedre leseopplevelse. Når jeg leser herværende utgave så blir jeg igjen blitt minnet på hvor vanskelig det kan være å lese korrektur på egne artikler. I min anmeldelse av slektsboken om Torp og Bodin skriver jeg at Arnvid Lillehammer «har skrevet flere artikler blant annet i Norsk Slektshistorisk Forening om reisende og andre omstreifere, [...]». Det skulle selvsagt stått Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Jeg vet av erfaring at jeg lettere finner feil i eget arbeid når jeg har latt det ligge en stund. Derfor tror jeg at jeg ville ha oppdaget feilen hvis jeg hadde fått anledning til å lese korrektur på hele bladet, fordi jeg gjerne får bladet til gjennomlesing 3-4 uker etter deadline. Feilen er dog til å leve med, selv om den irriterer meg en smule ...

Jeg kunne sikkert ha skrevet enda mer om utgaven, men tror det er best å avslutte her. Kun en oppfordring: Kom med bidrag til Genealogen! Stort eller smått, alle bidrag vil bli verdsatt: Slektshistorie, presentasjon av kilder, metodediskusjon, bokanmeldelser, smånotiser om genealogiske viderverdigheter m.m. Her er mulighetene mange! Ta kontakt med redaktør Rune Nedrud hvis du har en tanke om noe du kan bidra med!

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Gjallarhorn nr. 69, desember 2021

Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021 – kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. 

Innholdsfortegnelsen:

• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
• VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
• Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
• Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
• Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
• Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
• Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
• Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
• Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
• Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
• Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.

Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.

Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.

Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart. 

Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.

I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren  til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.

Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann  Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius:

1. Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
2. Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
3. Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
4. Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.

*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line]. 

Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA. 

Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.

For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.

Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?

Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.

Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem  [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.

En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.

Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.