Forrige helg tilbrakte jeg på Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), så det er først denne uken jeg har fått anledning til å lese utgaven fra perm til perm. Fra innholdsfortegnelsen:
- Solveig Glesaaen: Historien om Oline Olsdatter Likvern (1847–1938) fra Sørskogbygda som emigrerte til New Zealand, s. 4–24
- Frode Myrheim: Bokmelding: Kirkebok for Rendalen 1661–1680 – utgjeven 2020 av Rendalen historielag ved Roger Sæther, s. 25–27.
- Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 2, s. 28–51.
Forsidebildet – det står også på side 5 – er altså av Oline Olsdatter (1847–1938), som kom fra Sørskogbygda i Elverum og endte opp på i Chertsey på Sørøya i New Zealand. Hun ble gift med irskfødte James O'Connor (1838–1919) og fikk 7 barn med ham. Glesaaen forteller historien til Oline, som kalte seg Olive på New Zealand, og hvordan kontakten med etterkommere ble etablert. I tillegg får vi genealogiske oversikter - fakta om barna og deler av etterslekten, og om barn og barnebarn til Olines foreldre Ole Halvorsen (1811–1901) og Marte Amundsdatter (1811–1857). Så her får vi både personbiografi og genealogi i skjønn forening, og med mange fine illustrasjoner. Artikkelen etterlater seg også en slektsnøtt, da Olines eldre søster Helene Olsdatter Likvern, født 1844, også sies å ha emigrert til New Zealand. Ifølge et innlegg på Facebook-siden til Sør-Østerdal Slektshistorielag 28. mars 2022 befant hun seg ved folketellingen 1865 i Smørviken i Åmot, men her er jeg foreløpig ikke overbevist om at det er snakk om rett person. Uansett så kan jo Helene Olsdatter bli en fortsettelseshistorie i Tjukke Slekta en gang i fremtiden hvis man finner ut hvor det ble av henne.
Artikkelen handler om Olines historie, og for min del er den interessant nok å lese selv om man ikke har tilknytning til slekten eller Sørskogbygda. Artikkelen står fint alene, men man kunne kanskje ha hatt en side om kilder og metoder for å finne slekt i New Zealand og dermed gjort artikkelen mer «allmenn». Så kan man jo fort gå over til en diskusjon om hva et medlemsblad for et slektshistorielag skal inneholde. Foruten nødvendig foreningsstoff og bokmeldinger så liker jeg både å lese rene slektsartikler eller artikler med kombinasjon av personbiografi og genealogi og artikler der genealogien som presenteres kobles til spesifikke kiler og metodiske problemer. Og selvsagt kan man skrive om bare kilder og metode. Andre artikler kan være personbiografiske, som serien om fotografene i slektshistorielagets nedslagsfelt. Tjukke Slekta har opp gjennom hatt artikler innen alle disse kategoriene, og det setter jeg pris på som leser.
Artikkelserien om fotografene presenterer i del 2 Halvor Pedersen Eggan (1854-1931) og ektefellen Inger Eggan, f. Øverby (1872–1958), som hovedsakelig virket som assistent for sin mann, Georg Hjort (1834–1905) og Agnes Sjølie (1882–1935).
Rendalen Historielag utga i 2020 Kirkebok for Rendalen 1661–1680 med Roger Sæther som redaktør. Utgivelsen er ment som en rett avskrift av kirkeboken, men Frode Myrheim kommer inn på mange feil og mangler i utgivelsen, og beskriver det som «eit arbeid som er gjort med keiva». Det er krass kritikk, men noen ganger er det på sin plass. Ideen om en slik publisert avskrift er jo god, det ligger jo ikke for alle å tyde skrift fra 1600-tallet, så slike avskrifter vil kunne være til hjelp i slektsforskningen. Men den som gjør en slik avskrift må beherske skriften, og avskriften må korrekturleses av andre som er tilstrekkelig kvalifisert.
English summary: This article is about issue no. 2, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society).
Sist oppdatert lørdag 2. april 2022 ca. kl. 19.55 (hadde forvekslet Olines mor med Olines farmor).
No comments:
Post a Comment