Tjukke Slekta nr. 3, 2023

Siste utgave av Tjukke Slekta (nr. 3/2023) havnet i min postkasse mandag i forrige uke, og dermed er den 33. årgangen av medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag fullbrakt. Vi er et lite stykke ut i 2024, så bladet er litt forsinket, men jeg har ingen grunn til å klage. Foreningen og redaksjonen leverer som alltid. Det er nok av interessant lesestoff denne gangen også:

• Fra redaksjonen, s. 3–4.
• Tore Stenberg Falch: Om å trekke forfedre og formødre frem fra glemselen, s. 5.
• Tore Stenberg Falch: Tippoldefar Nikolai - mer enn bare et navn og to årstall, s. 6–15.
• Ronny Rismyhr Haugen: Hvem var Ola Taraldsen i Søstu Trønnes?, s. 16–23.
• Ronny Rismyhr Haugen: Om Enersenstua på Søby og de som bodde der, s. 24–34.
• Trond Bækkevold: Hvem var Bente Kjellsdatter?, s. 35–45.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 9, s. 46–55.
• Halvor Haslerud (av RRH og TB), s. 47–54.
• Mina Westbye (av TB), s. 55.

Tidligere formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Tore S. Falch, er en erfaren slektsforsker, men har publisert relativt få slektsartikler. Det er synd, for han har en god fortellerevne og skriver godt. Den første artikkelen er vel egentlig mer et slags forord til den neste. Han minner oss om at slektshistorie lett blir til mange navn og årstall, og at vi vet for lite om våre aner og livet de har levd. Men det er mulig å lete opp informasjon fra ulike kilder og tegne et grunnriss av det levde livet. Falch har gått sin tippoldefar Nikolai Jonsen (1849–1874) fra Deset i Åmot nærmere i sømmene og tegner et levende bilde av forfaren, dens aner og slektskrets for øvrig. Artikkelen er illustrert og har også stamtavler for Nikolai og kona Karoline Olsdatter (1847–1930).

Ronny Rismyhr Haugen forfattet en solid og omfattende artikkel i tre deler i Tjukke Slekta nr. 1, 2 og 3/2022, Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal. I artikkelen om Ola Taraldsen i Søstu Trønnes i Stor-Elvdal tar Haugen opp en løs tråd fra den nevnte artikkelserien og gir også en kritisk gjennomgang av bygdebokens omtale av slektskretsen. Til slutt retter slektsforfatteren noen feil i artikkelserien fra 2022. Kanskje ikke de største feilene, men likevel synes jeg det er bra at det blir gjort.

Den neste artikkelen, som handler om  Ovidia Gundersdatter Søby (1872–1914) (Heradsbygda, Elverum) og hennes slektskrets, er både god og underholdende. Slektsoversikten er tettpakket med detaljer og det er mulig at det hadde gjort seg bedre med en mer skjematisk oversikt for lesbarhetens skyld, men for noen detaljer! Ovidias datter Inga Marie Gundersdatter (Inga Botolvsen) (1894–1968) var gift med Marius Botolvsen (1895–1943). Marius var uekte sønn av Barthold Henrik Todderud Ring (1881–1951), og den som leser årstallene nøye vil se at Barthold var en svært så ung far! Det kan for øvrig være en (veldig så) indirekte forbindelse mellom Ring-slekten og min Hoelseth-slekt, men jeg m å vel sjekke ut om det faktisk er snakk om samme Ring-slekt før jeg skriver noe mer ...

Tjukke Slektas andre redaktør, Trond Bækkevold, har også en egen artikkel, Hvem var Bente Kjellsdatter? Forfatteren skriver at han under arbeidet med Slektsbok for etterkommere etter Emil og Anne Marie Uthus (2011) kom over paret Johan Eriksen og Bente Kjellsdatter, der førstnevnte var en bror til en av Bækkevolds aner. Han kom ikke i mål i jakten på Bentes opphav før boken gikk i trykken. Noen år senere dukket det opp et spørsmål om ekteparet (Johan Eriksen (1796–1882) var fra Osen sogn i Trysil, ekteparet endte senere opp i Surnadal av alle steder) i et diskusjonsforum på Facebook. Facebook-tråden ble slettet, men heldigvis har Bækkevold maktet å nøste opp detaljene om slektskretsen og fremfor alt fant han ut av Bentes opphav. En av anerekkene hennes går for øvrig til sorenskriver Niels Rasmussen Muus (f. ca. 1595, d. 1663).

Niende del om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925 tar for seg fotografene Halvor Haslerud (Årnes 1875–Oslo 1942) og Mina Olava Westbye (Trysil 1879–Voorheesville, New York, USA 1966). Sistnevnte virket kun som fotograf  i Norge 2–3 år før hun slo seg ned i USA for godt og giftet seg der, men dokumentasjonen er uansett viktig, selv om presentasjonen av henne er kort.

English summary: This article is about issue no. 3, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot.   

Tjukke Slekta nr. 2, 2023

Redaksjonen for Tjukke Slekta nr. 2, 2023 ble avsluttet 9. august 2023 og ifølge et innlegg på Sør-Østerdal Slektshistorielags Facebook-side 15. august 2023 ble bladet sendt ut «i løpet av de neste dagene». Så i likhet med Tjukke Slekta nr. 1, 2023, som jeg blogget om 9. januar 2024, så jeg har hatt god tid på meg til å både lese og skrive om den seneste utgaven. Men høsten ble hektisk og i de ledige stundene prioriterte jeg diverse prosjekter på Slektshistoriewiki. Nå som Slektshistoriewiki er nede en stund på grunn av høyst nødvendige oppdateringer får jeg muligheten til å ta igjen etterslepet.

Innholdsfortegnelse for Tjukke Slekta nr. 2, 2023:

• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: Fra redaksjonen, s. 3–4.
• Frode Myrheim: Harald lensmann i Øysterdalen, eit ættetal frå Deset, tvo huder og fire skinn i Deset og éi hud i Unnset, s. 5–44.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 8, s. 45–55.
• Martha Alme (av TB), s. 46–49.
• Torleif Østgaard (av TB og RRH), s. 50–51
• Fridthjof Wibe (av RRH), s. 52–55

I herværende utgave er det et gammelt brev satt opp på Glomstad 11. august 1465 som er avbildet. Her nevnes de eldste kjente brukerne på Deset, Bjørn Trondsson og hans sønn Sigvat Bjørnsson. Brevet er trykt i Diplomatarium Norvegicum bind 1, nr. 872 (s. 634–635). Originalen finnes i Riksarkivets diplomsamling. Med litt velvilje er det faktisk mulig å forstå det meste av innholdet.

Slike gamle brev er ikke for hvem som helst å lese, tolke og skrive om, men da er det godt at man har erfarne og dyktige slektsforskere og skribenter som kan bringe ny viten til torgs. Frode Myrheim har igjen levert en solid kildebasert artikkel om den eldre brukerhistorien på Deset i Åmot i Østerdalen. Jeg tillater meg å sitere noe av det redaktørene skriver om Myrheims artikkel: 

En liten opphopning av gamle brev som kan knyttes til Deset og Løsset (Løset) i Åmot, lar oss blant annet sette opp to søskenflokker i to påfølgende generasjoner allerede før midten av 1500-tallet. Dette er uvanlig i Østerdalen så tidlig og gjør at denne familien nok er den best dokumenterte i dalføret fra den tida. Frode Myrheim beskriver dette inngående i sin artikkel i denne utgaven av Tjukke Slekta, hvor han også vurderer mulige slektskoblinger både framover og bakover i tid. På grunnlag av jordegods trekkes også bønder i Elverum og Rendalen inn som slektninger eller mulige slektninger. Artikkelens utgangspunkt er Harald lensmann i Østerdalen, nevnt i 1524, som forsøkes innplassert i den ene søskenflokken.

Innholdet i artikkelen dekker perioden fra siste del av 1400-tallet og frem til begynnelsen av 1700-tallet. Leserne får servert 5 slektstavler, en rekke illustrasjoner, blant annet brev og segl og avskrift av brev trykket i Diplomatarium Norvegicum. Brevet avbildet på forsiden omtales fra s. 37 og fremover. Min Hoelseth-slekt kom opprinnelig fra nevnte Glomstad, men kan så langt jeg kan se ikke kobles til personene som omtales i artikkelen. Min eneste kjente kobling til Deset og «Søgarden» i Åmot er at søsteren til min 3 x tippoldefar Ole Tollefsen Holset (1789–1840), Ingeborg Tollefsdatter (1802–1860) bodde på Søgarden sammen med hennes ektemann Otter Knutsen. Det er et bilde av Søgarden på s. 14 i artikkelen, og min «claim of fame» her er at jeg stod ved siden av forfatteren da han tok bildet sankthansaften 2022!

Den andre artikkelen er altså del 8 av artikkelserien om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør i perioden 1858 til 1925 og omhandler fotografene Martha Alme (Rena, Åmot 1881–Rena, Åmot 1959), Torleif Østgaard (Tromsø 1893–Calgary, Canada 1962) og Fridthjof Wibe (Halden 1846–Kristiania 1907). Artikkelen inneholder deres biografier og er godt illustrert. Jeg har for øvrig arvet et gammelt fotoalbum etter min oldefars søster Ingeborg Louise Hoelseth (1882–1963) og har vel minst én gang i denne bloggen skrevet at jeg burde ta en ordentlig gjennomgang av albumet, for det er mange interessante slektsbilder der, blant annet fra Folldal og Trysil. Det er jo mulig at noen av bildene kan knyttes til fotografene som er presentert i artikkelserien. Men da må jeg trekke bildene ut av lommene i albumet for å kunne studere baksiden nærmere. Det skal vel være mulig å få til bare jeg er forsiktig og systematisk nok.

Sist, men ikke minst – det er nok av interessant lesestoff også i herværende utgave, så jeg ser frem til neste utgave!

English summary: This article is about issue no. 2, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot.  

Tjukke Slekta nr. 1, 2023

 

Fjorårets første utgave av Tjukke Slekta, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, ble sendt ut til medlemmene i begynnelsen av august 2023, og hadde jeg hatt bedre tid sist høst hadde jeg vel kommentert utgaven langt tidligere. «Nyhetsverdien» er derfor kanskje ikke så stor lenger, men artiklene vil jo stå seg lenge, og tidsskriftet fortjener uansett litt oppmerksomhet – og foreningen flere medlemmer. 

Innholdsfortegnelse:

• Innhold, s. 3.
• Fra redaksjonen, s. 3.
• Lars Løberg: Fra Myrgården i Särna til Torgals i Ljørdalen – Anna Olsdatter Zerne, s. 4–16.
• Solveig Glesaaen: John A. Jevnaker (1887–1978) – husmannsgutten fra Øksna som satte spor etter seg, s. 17–42.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 7
• Anders Andersson Hjort (av TB), s. 44–48.
• Martha Harildstad (av RRH), s. 49–51. 
• Referat fra årsmøtet i Sør-Østerdal Slektshistorielag 10. mai 2023, s. 52.
• Årsberetning for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2022, s. 53–54.
• Regnskap for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2022, s. 54–55.

Det er altså snakk om 56 sider spekket med slektsartikler og foreningsstoff. Selv om man ikke nødvendigvis har tilknytning til slektene og personene som omtales, kan man lære mye om kildebruk, argumentasjon og hvordan man presenterer funnene sine.

Historikeren Lars Løberg er en gjenganger i bladet. Hvis ikke Slektshistoriewiki hadde vært nede for øyeblikket, ville jeg ha lenket til bibliografien hans, da den er imponerende lang. Det omtalte Ljørdalen er et dalføre og sogn lengst øst i Trysil kommune nær svenskegrensen, og Ole Lørdalen, «skattbonden i Ljørdalen», som var en ane til forfatteren, skal ifølge Trysilboka, bind 1, 1943, s. 505, ha levd fra ca. 1709 til 1787. Han var gift to ganger, og det er den første kona, Anna Olsdatter Zerne (1714–1748), artikkelen handler om, og vi må til Elverums gamle annekssogn Särna for å finne slekten hennes. På siste side av artikkelen blir anetavlen oppsummert med foreldre, besteforeldre og noen av oldeforeldrene. Som vanlig en solid metodisk gjennomgang av tilgjengelige kilder.

Den lengste artikkelen i denne utgaven er levert av Solveig Glesaaen, som også har skrevet en del for Tjukke Slekta tidligere. Forsidebildet av den tidligere husmannsplassen Jevnaker (Teppa) under Sætersmoen ved Øksna i Elverum er hentet fra Digitalt Museum. John A. Jevnaker (1887–1978), «løsungen og husmannsgutten John Jevnaker, som dro til Amerika og ble ingeniør», for å bruke redaktørens presentasjon av ham i spalten «Fra redaksjonen». Glesaaen tar utgangspunkt i Jevnakers 12 siders selvbiografi, supplerer med informasjon hun har søkt frem på norsk og amerikansk side og presenterer slektskretsen til norskamerikaneren med detaljer om slekten både på mors- og farssiden. Dette er både spennende og godt stoff!

I del 7 av bladets artikkelserie om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør i perioden 1858 til 1925 får vi presentert Anders Andersson Hjort (1855–1902), som endte sine dager i Maine, USA, og Martha Harildstad (1871–1934), som også havnet i USA, nærmere bestemt Minnesota og til slutt Wisconsin. Hjort var født i Ljusdal, Gävleborgs län, Sverige, mens Harildstad var født i Stange. Denne artikkelserien er interessant, og et godt utgangspunkt for videre forskning hvis man ønsker å finne flere detaljer om fotografene. Det er mange Hjort-slekter i de nordiske landene og man sitter og lurer på hvor Anders Andersson tok Hjort-navnet fra. Harildstad var også en periode virksom i Sandefjord, som jeg selv vokste opp i. Hun er ellers omtalt i Torkel Fagerlis artikkel «Fotografer i Sandefjord frem til ca. 1910», publisert 2007 i Kulturminner, som er tidsskriftet til Sandar Historielag, som jeg «selvsagt» også er medlem av. Men jeg ble først medlem 2 år senere, så akkurat den artikkelen har jeg aldri lest.

For øvrig kan det nevnes at Trond Bækkevold i Åmot Historielags årbok Ved Åmøtet 2023 har fått på trykk artikkelen «Tidligere fotografer i Åmot» (s. 51–75) og som baserer seg på artikkelserien i Tjukke Slekta. Kanskje får jeg tid til å skrive litt om Ved Åmøtet 2023 senere i vinter.

English summary: This article is about issue no. 1, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

Tjukke Slekta nr. 1, 2 og 3, 2022 – tre gode ting på en gang!

 

Forrige uke fikk jeg Tjukke Slekta, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, i posten igjen. Ikke bare én utgave, men alle tre utgavene fra 2022-årgangen på én gang! Sør-Østerdal Slektshistorielag har vært litt ute av kurs med utgivelsene sine de siste par årene, men jeg synes ikke man skal klage for mye når man får tidsskrifter av så høy kvalitet. Man må også huske på at arbeidet i slektshistorielaget bygger på frivillighet. Det fortelles at første utgave av 2023-årgangen snart er klar, så da vil laget være i rute igjen.

Sør-Østerdal Slektshistorielag er ifølge nettsiden og medlemsbladet «et forum for alle med interesse for slekter i de gamle Åmot og Elverum prestegjeld med tilhørende annekser (unntatt Idre og Særna etter norsketida). Dvs. kommunene Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Trysil». Jeg har selv aner fra Åmot, Elverum samt Sollia i dagens Stor-Elvdal kommune, og har vært medlem av laget i en årrekke. Det er godt mulig at jeg har aner fra Stor-Elvdal og/eller Rendalen også, men ettersom jeg først og fremst har fokusert på Hoelseth- og Waal-anene mine vet jeg ikke så mye om mine øvrige østerdalsaner. Mitt eget anetre har aldri vært førsteprioritet – jeg har som oftest tatt utgangspunkt i en ane og tatt for meg etterslekten – men jeg har planer om å gjøre noe med min datters aner i forbindelse med hennes mulige konfirmasjon om et par år, og da må jeg jo gjøre mer ut av forskningen på mine østerdalsaner. 

Innholdet i Tjukke Slekta denne gangen:

Hefte 1, 2022

• Fra redaksjonen, s. 3
• Ronny Rismyhr Haugen: Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 1, s. 4–15.
• Lars Løberg: Hvem var Ola Olsen Østerdalen?, s. 16–23.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 4, s. 24
• Trønnes & Erikson (kompaniskap) (av RHH), s. 25
• Anders Trønnes (av RRH), s. 26–35
• H. A. Erikson/A. E. Frosth/Frost Anders Ersson (av RHH), s. 36–51
• Referat fra årsmøtet i Sør-Østerdal Slektshistorielag 11. mai 2022, s. 52
• Årsberetning for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2021, s. 53
• Regnskap for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2021, s. 54–55.

Hefte 2, 2022

• Fra redaksjonen, s. 4
• Tore Stenberg Falch: Engebret Jonsen Sollien – «Han som saa at Kirke maatte blive ...», s. 5–9
• Ronny Rismyhr Haugen: Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 2, s. 10–49
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 5, s. 50
• Emil Siljeberg (Seljebergs/Siljuberg) (av TB), s. 51–55

Hefte 3, 2022

• Fra redaksjonen, s. 3
• Ronny Rismyhr Haugen: Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 3, s. 4–41
• Miriam Aurora Hammeren Pedersen: En utredning av opphavet til Anne Olsdatter (1777-1871) i Hansstua Løken i Elverum, s. 42–52
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 6, s. 53
• Fridtjof Fredriksen (av TB), s. 54–55

Jeg er såvidt involvert i 2 av utgavene denne gangen. I hefte 1, s. 7 står et bilde jeg har tatt av Ytre Rendal kirke på trykk i forbindelse med den første delen av artikkelserien om lensmann Tollev Tollevsen Hornset. Bildet ble tatt i forbindelse med «slektssafarien» som tre andre slektsforskere og jeg foretok 23. juni 2022, og som jeg har skrevet litt om i bloggen tidligere i år. Vi hadde en fin rundreise i Stor-Elvdal, inkludert Sollia, samt Rendalen og Åmot, der vi stoppet opp ved flere kirker og slektsgårder. Min fjerne slektning Tore S. Falch har i anledning den nevnte dagsturen debutert i Tjukke Slekta med en fin artikkel om sin 5 x tippoldefar Engebret Jonsen Sollien (1697–1760), selveste «Solliakongen», som stod bak oppføringen av Sollia kirke og som også avga grunnen til kirken og kirkegården, og han skjenket også en god del av inventaret til kirken. Solliakongen er for øvrig min 6 x tippoldefar. I artikkelen om min ane står det på et trykk et bilde av vi fire som foretok «slektssafarien», så det er altså min andre involvering i 2022-årgangen av Tjukke Slekta.

Det bærende element i 2022-årgangen er altså Ronny Rismyhr Haugens fremragende artikkel i tre deler om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal. Han var oldefar til eidsvollsmannen Ole Olsen Evenstad (1766–1833), som Lars Løberg skrev et kapittel om i 200-årsjubileumsutgaven Eidsvollsmennene - Hvem var de?, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening (jeg bidro selv med et kapittel om Arnoldus von Westen Sylow Koren i samme bok). Det fremgår av kapitlet om Evenstad at det ikke var funnet kildebelegg for opphavet til Tollev Tollevsen Hornset da boken gikk til trykken, og det er i den sammenheng sett bort fra opplysningen om Tollevs slektsbakgrunn i Odd Nytrøens bygdebok for Ytre Rendalen. I en svært grundig og metodisk gjennomgang og drøfting av kilder, først og fremst tingbøker, har Haugen kunnet dokumentere hvor lensmann Tollev Tollevsen Hornsets far kom fra, og i kombinasjon med andre kilder har forfatteren avdekket flere andre både sikre og mer eller mindre sannsynlige slektssammenhenger. Og sist, men ikke minst, har Haugen bidratt med korrigeringer og tillegg til bygdebøkene for Ytre Rendalen og Stor-Elvdal. Det er oversiktstavler på side 15 i hefte 1 og s. 41 i hefte 3.

Lars Løbergs artikkel i hefte 1, Hvem var Ola Olsen Østerdalen?, er forholdsvis kort sammenlignet med Haugens artikkelserie, men er nok en svært grundig og metodisk drøfting av identiteten til den såkalte Ola Olsen Østerdalen (1746–1834) (hvis kallenavn ikke har noe med dalføret å gjøre, men at han var fra «øst i Daløm» (Fjelldistriktet) i Rendalen. Hovedkildene er kirkebøker, folketellinger, ekstraskattemanntall og mannskapsruller for Trysil og Rendalen.

I hefte 3 debuterer Miriam Aurora Hammeren Pedersen med sin Utredning av opphavet til Anne Olsdatter (1777–1871) i Hansstua Løken i Elverum, der hun på metodisk vis gjennomgår kildene og drøfter hvorfor hun mener at Anne Olsdatter er identisk med Anne Olsdatter fra Skjærbekk. Som hun skriver selv, «En grundig utredning av Annes opphav vil være av interesse både lokalhistorisk og minoritetshistorisk (på grunn av den skogfinske koblingen), og ikke minst på det personlige plan for Annes mange etterkommere, som i dag er spredt over hele Norge og andre deler av verden». Anne Olsdatters morfar var skogfinnen Anders Henriksen Himainen (1692–1772). Jeg liker måten Pedersen har presentert stoffet på, og hennes oppsummering av argumentene hun har lagt frem, «steg for steg», er også forbilledlig.

English summary: This article is about issue no. 1, 2 and 3, 2022 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

Tjukke Slekta nr. 3, 2021

Tredje og siste utgave av Tjukke Slekta for 2021 kom i postkassen i begynnelsen av mai. Jeg leste artiklene ganske raskt, men har ikke fått anledning til å kommentere utgaven før nå fordi jeg måtte forberede og deretter være vertskap for amerikanske slektninger, som har bodd hos oss et par uker. Men de stammer jo fra Hoelseth-slekten i Åmot i Østerdalen, så årsaken til de forsinkede kommentarene må være unnskyldelige nok. 

Ronny Rismyhr Haugen er først ut med artikkelen «Berger Gulbrandsen fra Brattberget i Elverum, snekkermester, brannoffiser og gårdeier i Kristiania». Vi får vite at Berger (1819–1892) opprinnelig het Berger Knutsen og vi får en presentasjon av hans levnet og slektskretsen. Blant etterkommerne regnes forfatteren Frid Ingulstad. Faren til Berger, Knut Bergersen (1795–1820) var født på Åset i Åmot. Dennes foreldre Berger Knutsen (1765–1817) og Siri Olsdatter (1772–1841) var ved det tredje barnets fødsel i 1799 nevnt som husfolk på Holset i Åmot, mens det i bygdeboken for Åmot, bind 2, s. 651, står at Berger Knutsen kjøpte eiendommen allerede i 1798. Min Hoelseth-slekt fikk tilbake eiendommen i 1800. Bygdeboken forteller videre at Holsetstua gikk inn og ut av slekta flere ganger, men det var Holset-etterkommere på stedet helt frem til 1892 da denne grenen emigrerte til USA. Det er betimelig av artikkelforfatteren å påpeke at bygdeboken har feil når det står at Berger Knutsen døde på Kroken i Stor-Elvdal i 1800. Feilen skyldes sammenblanding med en navnebror. Herværende Berger døde i Elverum 9. april 1817. Jeg bør vel opprette en egen artikkel i «Feil i norske bygdeboker»-kategorien i Slektshistoriewiki ved leilighet. Det kan jo være av interesse for mange. 

Nestemann ut er bygdebokforfatteren Frode Myrheim, som skriver om «Tvo skifte frå Ykset i Elverum i 1625». Disse to skiftene har ifølge forfatteren ikke vært omtalt eller publisert tidligere, og dermed får leserne ny viten.

Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugen fortsetter så artikkelserien ««Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925». Del 3 presenterer fotografene M. Bülow/B.S.G.M. Bülow, (som man ikke har klart å identifisere nærmere, selv om man tror at han hadde dansk tilknytning (det er for øvrig én fotograf Bülow i Danmark i dag som kan ha en tilknytning?), Ingeborg Jakobsdatter Engerdal (1873–1963) og Jakob Jakobsen Engerdal (1862–1952). Ingeborg var en søster av Jakob, og Jakob var altså gift med min tippoldefar Oles søster Valdine Tollefsdatter Hoelseth (1866–1907), noe jeg har skrevet om tidligere. Denne artikkelserien er virkelig god, her får man både lokalhistorie og slektshistorie på en gang.

Naturlig nok må et medlemsblad også inneholde foreningsstoff. I herværende utgave kan man finne referat fra årsmøtene i 2020  og 2021 samt resultatregnskap, balanseregnskap og årsberetning for 2019 og 2020. Så følger en morsom utveksling der Frode Myrheim gir «Ein kommentar til Lars Løbergs artikkel om gamle trysilslekter i Tjukke Slekta nr. 1/2021», med henvisning til noe Ronny Rismyhr Haugen har skrevet (en identifisering av Asbjørn Jensson på Herstad) og som Løberg bygget sitt tillegg på, og deretter følger Haugens «En kommentar til Frode Myrheims kommentar». Dette var jo en fin og konstruktiv replikkveksling som man gjerne kan ha mer av i genealogiske tidsskrifter. Redaktøren i Tjukke Slekta, Trond Bækkevold, skriver på lederplass at «Selv om vi ikke ser så mye av det, er det full anledning til å komme med kommentarer og debattere innlegg i Tjukke Slekta». 

Nå har Sør-Østerdal Slektshistorielag endelig kunnet avslutte 2021-årgangen, og det er bare å se frem til den første utgaven i 2022! 

English summary: This article is about issue no. 3, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

Sist oppdatert tirsdag 24. mai 2022 kl. 09.20 (tyrkleif), deretter onsdag 1. juni 2022 kl. 09.05 (rot med navn i andre ledd ryddet opp i).

Tjukke Slekta nr. 2, 2021

Siste utgave av medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, Tjukke Slekta nr. 2, 2022, kom i posten fredag i forrige uke, bare 10 dager etter forrige utgave. Det betyr at man har tatt litt innpå etterslepet av utgivelser. Jeg har nok organisasjonserfaring til å vite at det av og til dukker opp situasjoner, blant annet utfordringer i styret eller redaksjonen, tilfang av bidrag osv., som forårsaker etterslep. Det er tross alt en forening som bygger på frivillig arbeid. Her vet jeg ingenting om årsaken, men jeg vet at det er snakk om en seriøs forening som gjør så godt den kan og jeg er trygg på at etterslepet vil bli tatt igjen.

Forrige helg tilbrakte jeg på Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), så det er først denne uken jeg har fått anledning til å lese utgaven fra perm til perm. Fra innholdsfortegnelsen:

• Solveig Glesaaen: Historien om Oline Olsdatter Likvern (1847–1938) fra Sørskogbygda som emigrerte til New Zealand, s. 4–24
• Frode Myrheim: Bokmelding: Kirkebok for Rendalen 1661–1680 – utgjeven 2020 av Rendalen historielag ved Roger Sæther, s. 25–27.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 2, s. 28–51.

Forsidebildet – det står også på side 5 – er altså av Oline Olsdatter (1847–1938), som kom fra Sørskogbygda i Elverum og endte opp på i Chertsey på Sørøya i New Zealand. Hun ble gift med irskfødte James O'Connor (1838–1919) og fikk 7 barn med ham. Glesaaen forteller historien til Oline, som kalte seg Olive på New Zealand, og hvordan kontakten med etterkommere ble etablert. I tillegg får vi genealogiske oversikter - fakta om barna og deler av etterslekten, og om barn og barnebarn til Olines foreldre Ole Halvorsen (1811–1901) og Marte Amundsdatter (1811–1857). Så her får vi både personbiografi og genealogi i skjønn forening, og med mange fine illustrasjoner. Artikkelen etterlater seg også en slektsnøtt, da Olines eldre søster Helene Olsdatter Likvern, født 1844, også sies å ha emigrert til New Zealand. Ifølge et innlegg på Facebook-siden til Sør-Østerdal Slektshistorielag 28. mars 2022 befant hun seg ved folketellingen 1865 i Smørviken i Åmot, men her er jeg foreløpig ikke overbevist om at det er snakk om rett person. Uansett så kan jo Helene Olsdatter bli en fortsettelseshistorie i Tjukke Slekta en gang i fremtiden hvis man finner ut hvor det ble av henne.

Artikkelen handler om Olines historie, og for min del er den interessant nok å lese selv om man ikke har tilknytning til slekten eller Sørskogbygda. Artikkelen står fint alene, men man kunne kanskje ha hatt en side om kilder og metoder for å finne slekt i New Zealand og dermed gjort artikkelen mer «allmenn». Så kan man jo fort gå over til en diskusjon om hva et medlemsblad for et slektshistorielag skal inneholde. Foruten nødvendig foreningsstoff  og bokmeldinger så liker jeg både å lese rene slektsartikler eller artikler med kombinasjon av personbiografi og genealogi og artikler der genealogien som presenteres kobles til spesifikke kiler og metodiske problemer. Og selvsagt kan man skrive om bare kilder og metode. Andre artikler kan være personbiografiske, som serien om fotografene i slektshistorielagets nedslagsfelt. Tjukke Slekta har opp gjennom hatt artikler innen alle disse kategoriene, og det setter jeg pris på som leser.

Artikkelserien om fotografene presenterer i del 2 Halvor Pedersen Eggan (1854-1931) og ektefellen Inger Eggan, f. Øverby (1872–1958), som hovedsakelig virket som assistent for sin mann, Georg Hjort (1834–1905) og Agnes Sjølie (1882–1935).

Rendalen Historielag utga i 2020 Kirkebok for Rendalen 1661–1680 med Roger Sæther som redaktør. Utgivelsen er ment som en rett avskrift av kirkeboken, men Frode Myrheim kommer inn på mange feil og mangler i utgivelsen, og beskriver det som «eit arbeid som er gjort med keiva». Det er krass kritikk, men noen ganger er det på sin plass. Ideen om en slik publisert avskrift er jo god, det ligger jo ikke for alle å tyde skrift fra 1600-tallet, så slike avskrifter vil kunne være til hjelp i slektsforskningen. Men den som gjør en slik avskrift må beherske skriften, og avskriften må korrekturleses av andre som er tilstrekkelig kvalifisert.

English summary: This article is about issue no. 2, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society).

Sist oppdatert lørdag 2. april 2022 ca. kl. 19.55 (hadde forvekslet Olines mor med Olines farmor).

Tjukke Slekta nr. 1, 2021

Tjukke Slekta nr. 1. 2021, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, kom i postkassen i dag. Dette betyr at slektshistorielaget er noe ute av kurs med utgivelser, siden vi jo allerede er i mars 2022, men forhåpentligvis tas etterslepet igjen etter hvert. Det er uansett ikke noe å si på innholdet. Jeg koser meg alltid når jeg leser bladet, selv om det er sjelden at artiklene berører mine slekter i området. 

Sør-Østerdal Slektshistorielag feiret sitt 30-årsjubileum våren 2021, og dermed har medlemsbladet også et tilsvarende jubileum, ettersom det ble etablert høsten 1991. Herværende utgave er nr. 87 i rekken, og det samlede sidetallet er nå kommet opp i 2946.

Tjukke Slekta nr. 1. 2021 har to artikler denne gangen:

• Lars Løberg: Gamle trysilslekter – foredrag holdt på slektsforskerdagen i Elverum 2004 med tillegg 2021, s. 5–32.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 1, s. 33–51.

Første del av Lars Løbergs foredrag ble publisert i Tjukke Slekta nr. 2–3, 2012, men ettersom det er såpass lenge siden og mange nye lesere har kommet til, gjengis nå foredraget i sin helhet, med et tillegg om ny kunnskap som er ervervet etter at foredraget ble holdt. Foredraget er først og fremst en kritisk gjennomgang av Trysilboka og bruken av kilder. Forfatterens hovedinnvending er «bruken, eller snarere misbruken av det kildematerialet som eksisterte og ble brukt». 

Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugens artikkel om fotografer i Sør-Østerdal og tilstøtende områder i perioden 1858–1925 er den første i en lang serie. Første menn ut til å bli presentert er Ole Juul (1852–1927) og Ivar Odden (1845–1894).

Før eller siden vil medlemsbladet ganske sikkert presentere Jakob (Jakobsen) Engerdal (1862–1952), som var gift med min tippoldefars søster Valdine Tollefsdatter Hoelseth (1866–1907). To av hans fotografier er faktisk gjengitt i herværende utgave – et gammelt bilde av Innbygda i Trysil på side 13 og et portrettbilde på side 35, brukt som illustrasjon i forbindelse med innledningen til artikkelserien om fotografene i Sør-Østerdal. I tillegg til å være fotograf var Jakob også lærer. Han virket som fotograf fra 1885 til 1907, og at han sluttet såpass tidlig har nok sammenheng med at kona døde og at han hadde nok å gjøre med å ta seg av tre små barn. Jeg møtte for øvrig det mellomste barnet, Valborg Marie Westby (1904–1996) i anledning begravelsen til den yngre broren Leiv Engerdal (1906–1993), og hadde også et par telefonsamtaler og noe korrespondanse med henne før hun ble alderssvekket. I august året etter begravelsen til Leiv dro jeg ens ærend til Hamar for å intervjue Karine Engerdal, f. Reiersen (1913–1997), enken etter Jakob og Valdines eldste sønn Jakob Torgeir Engerdal (1902–1981). De tre søsknene hadde ikke barn, så det er ikke så mye jeg vet om denne grenen. Men i oldetante Ingeborg Louise Hoelseths fotoalbum, som jeg har arvet, er det en del bilder fra Trysil og slekten der, så hun var nok den som hadde mest kontakt med den delen av familien. For ordens skyld, min Hoelseth-slekt kommer fra Holset i Åmot, en nabokommune til Trysil.

Tippoldefars eldste søster Marte Tollefsdatter Hoelseth (1852–1917) slo seg for øvrig også ned i Trysil. Hun giftet seg med Johan Olsen Sletten (1851–1940). De hadde ingen egne barn, men hadde en fosterdatter, Emma Gustavsdatter Sletten, gift Karlsen (1904–1928). Emma hadde heller ingen barn, så der stoppet min tilknytning til Trysil. Jeg har bare besøkt Trysil to ganger, sist gang for å fotografere gravstedene til Marte og Valdine med flere på Trysil kirkegård. Dette ble plutselig mye om min slekt i Trysil, men utgangspunktet var altså fotograf Jakob Engerdal. Jeg jobber for tiden med en artikkel om Hoelseth-slekten som jeg håper vil komme på trykk i Tjukke Slekta etter hvert, og da vil jo de to Trysil-grenene komme med. Når det gjelder Jakob Engerdal, så gjenga jeg i en bloggartikkel i 2012 et bilde fra Trysil (fra nevnte oldetante Ingeborgs fotoalbum) som jeg lurer på om Jakob kan ha tatt, men dette blir nok vanskelig å bevise.

English summary: This article is about issue no. 1, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. Because one of the articles is about photographers in Sør-Østerdal, I have written a few words about Jakob Engerdal, who worked as a photographer and teacher in Trysil and who was married to my great-great-grandfather's sister Valdine Tollefsdatter Hoelseth.

Tjukke Slekta nr. 1, 2017

En ny utgave av Tjukke Slekta, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, kom endelig i postkassen denne uken. Utgaven er nummerert som nr. 1 for 2017. Vanligvis kommer det tre utgaver i året, så det er åpenbart, som redaksjonen også påpeker, at man har slitt med stofftilfanget. Kanskje jeg bør tenke litt på hva jeg selv eventuelt kan bidra med? Jeg er medlem i slektshistorielaget fordi jeg stammer fra slekter i Åmot og Elverum. Dessuten: to søstre av min tippoldefar Ole Tollefsen Hoelseth (1856–1940) giftet seg og endte opp i Trysil.

Uansett, Tjukke Slekta kom sent, men godt. Det er sjelden noe å si på innholdet. Medlemsbladet er uten tvil ett av de beste slektshistoriske tidsskriftene her til lands, med artikler av høy kvalitet og og selvsagt med etterprøvbare kildehenvisninger og kildekritiske og metodiske drøftinger.

Denne gangen inneholder bladet følgende artikler:

• Trond Bækkevold: ««Hun er myg indtil Kjødet er igjengroet» – en voldssak i grenselandet»
• Solveig Glesaaen, med bidrag fra Ann Helen Jakobsen: «Hvor kom Ann Helens far egentlig fra? Et slektshistorisk mysterium i krigens kjølvann»

Den første artikkelen omhandler Marte Andersdatter, opprinnelig fra Gravbergsmoen i Våler (1784–1837), som i 1834 anmeldte ektemannen Mattis Jakobsson for vold. Vi får referater fra rettssaken, som endte med at begge ble dømt, han til ett års slaveri på Akershus festning, hun ett år i Christiania tukthus, hvor hun også døde. Bækkevold har ellers sørget for en fem siders slektstavle. Store deler av etterslekten havnet i nedslagsfeltet for slektsforeningen (Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Trysil).

Den andre artikkelen dreier seg om Olaf Trygve Kristiansen (Brenden) (1910–1989) fra Elverum. Også her får vi flere sider med detaljer om slektskretsen.

I tillegg inneholder utgaven det et medlemsblad skal gjøre, nemlig referat fra årsmøtet 2017 samt regnskap og årsberetning for 2017.

Short English summary: The article is about the latest issue of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society), which covers the current municipalities of Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal and Trysil. I descend from several families in Åmot and Elverum, and two of my great-great grandfather Ole Tollefsen Hoelseth's sisters married and ended up in Trysil.