Tjukke Slekta nr. 3, 2023

Siste utgave av Tjukke Slekta (nr. 3/2023) havnet i min postkasse mandag i forrige uke, og dermed er den 33. årgangen av medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag fullbrakt. Vi er et lite stykke ut i 2024, så bladet er litt forsinket, men jeg har ingen grunn til å klage. Foreningen og redaksjonen leverer som alltid. Det er nok av interessant lesestoff denne gangen også:

• Fra redaksjonen, s. 3–4.
• Tore Stenberg Falch: Om å trekke forfedre og formødre frem fra glemselen, s. 5.
• Tore Stenberg Falch: Tippoldefar Nikolai - mer enn bare et navn og to årstall, s. 6–15.
• Ronny Rismyhr Haugen: Hvem var Ola Taraldsen i Søstu Trønnes?, s. 16–23.
• Ronny Rismyhr Haugen: Om Enersenstua på Søby og de som bodde der, s. 24–34.
• Trond Bækkevold: Hvem var Bente Kjellsdatter?, s. 35–45.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 9, s. 46–55.
• Halvor Haslerud (av RRH og TB), s. 47–54.
• Mina Westbye (av TB), s. 55.

Tidligere formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Tore S. Falch, er en erfaren slektsforsker, men har publisert relativt få slektsartikler. Det er synd, for han har en god fortellerevne og skriver godt. Den første artikkelen er vel egentlig mer et slags forord til den neste. Han minner oss om at slektshistorie lett blir til mange navn og årstall, og at vi vet for lite om våre aner og livet de har levd. Men det er mulig å lete opp informasjon fra ulike kilder og tegne et grunnriss av det levde livet. Falch har gått sin tippoldefar Nikolai Jonsen (1849–1874) fra Deset i Åmot nærmere i sømmene og tegner et levende bilde av forfaren, dens aner og slektskrets for øvrig. Artikkelen er illustrert og har også stamtavler for Nikolai og kona Karoline Olsdatter (1847–1930).

Ronny Rismyhr Haugen forfattet en solid og omfattende artikkel i tre deler i Tjukke Slekta nr. 1, 2 og 3/2022, Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal. I artikkelen om Ola Taraldsen i Søstu Trønnes i Stor-Elvdal tar Haugen opp en løs tråd fra den nevnte artikkelserien og gir også en kritisk gjennomgang av bygdebokens omtale av slektskretsen. Til slutt retter slektsforfatteren noen feil i artikkelserien fra 2022. Kanskje ikke de største feilene, men likevel synes jeg det er bra at det blir gjort.

Den neste artikkelen, som handler om  Ovidia Gundersdatter Søby (1872–1914) (Heradsbygda, Elverum) og hennes slektskrets, er både god og underholdende. Slektsoversikten er tettpakket med detaljer og det er mulig at det hadde gjort seg bedre med en mer skjematisk oversikt for lesbarhetens skyld, men for noen detaljer! Ovidias datter Inga Marie Gundersdatter (Inga Botolvsen) (1894–1968) var gift med Marius Botolvsen (1895–1943). Marius var uekte sønn av Barthold Henrik Todderud Ring (1881–1951), og den som leser årstallene nøye vil se at Barthold var en svært så ung far! Det kan for øvrig være en (veldig så) indirekte forbindelse mellom Ring-slekten og min Hoelseth-slekt, men jeg m å vel sjekke ut om det faktisk er snakk om samme Ring-slekt før jeg skriver noe mer ...

Tjukke Slektas andre redaktør, Trond Bækkevold, har også en egen artikkel, Hvem var Bente Kjellsdatter? Forfatteren skriver at han under arbeidet med Slektsbok for etterkommere etter Emil og Anne Marie Uthus (2011) kom over paret Johan Eriksen og Bente Kjellsdatter, der førstnevnte var en bror til en av Bækkevolds aner. Han kom ikke i mål i jakten på Bentes opphav før boken gikk i trykken. Noen år senere dukket det opp et spørsmål om ekteparet (Johan Eriksen (1796–1882) var fra Osen sogn i Trysil, ekteparet endte senere opp i Surnadal av alle steder) i et diskusjonsforum på Facebook. Facebook-tråden ble slettet, men heldigvis har Bækkevold maktet å nøste opp detaljene om slektskretsen og fremfor alt fant han ut av Bentes opphav. En av anerekkene hennes går for øvrig til sorenskriver Niels Rasmussen Muus (f. ca. 1595, d. 1663).

Niende del om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925 tar for seg fotografene Halvor Haslerud (Årnes 1875–Oslo 1942) og Mina Olava Westbye (Trysil 1879–Voorheesville, New York, USA 1966). Sistnevnte virket kun som fotograf  i Norge 2–3 år før hun slo seg ned i USA for godt og giftet seg der, men dokumentasjonen er uansett viktig, selv om presentasjonen av henne er kort.

English summary: This article is about issue no. 3, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot.   

Tjukke Slekta nr. 1, 2 og 3, 2022 – tre gode ting på en gang!

 

Forrige uke fikk jeg Tjukke Slekta, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, i posten igjen. Ikke bare én utgave, men alle tre utgavene fra 2022-årgangen på én gang! Sør-Østerdal Slektshistorielag har vært litt ute av kurs med utgivelsene sine de siste par årene, men jeg synes ikke man skal klage for mye når man får tidsskrifter av så høy kvalitet. Man må også huske på at arbeidet i slektshistorielaget bygger på frivillighet. Det fortelles at første utgave av 2023-årgangen snart er klar, så da vil laget være i rute igjen.

Sør-Østerdal Slektshistorielag er ifølge nettsiden og medlemsbladet «et forum for alle med interesse for slekter i de gamle Åmot og Elverum prestegjeld med tilhørende annekser (unntatt Idre og Særna etter norsketida). Dvs. kommunene Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Trysil». Jeg har selv aner fra Åmot, Elverum samt Sollia i dagens Stor-Elvdal kommune, og har vært medlem av laget i en årrekke. Det er godt mulig at jeg har aner fra Stor-Elvdal og/eller Rendalen også, men ettersom jeg først og fremst har fokusert på Hoelseth- og Waal-anene mine vet jeg ikke så mye om mine øvrige østerdalsaner. Mitt eget anetre har aldri vært førsteprioritet – jeg har som oftest tatt utgangspunkt i en ane og tatt for meg etterslekten – men jeg har planer om å gjøre noe med min datters aner i forbindelse med hennes mulige konfirmasjon om et par år, og da må jeg jo gjøre mer ut av forskningen på mine østerdalsaner. 

Innholdet i Tjukke Slekta denne gangen:

Hefte 1, 2022

• Fra redaksjonen, s. 3
• Ronny Rismyhr Haugen: Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 1, s. 4–15.
• Lars Løberg: Hvem var Ola Olsen Østerdalen?, s. 16–23.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 4, s. 24
• Trønnes & Erikson (kompaniskap) (av RHH), s. 25
• Anders Trønnes (av RRH), s. 26–35
• H. A. Erikson/A. E. Frosth/Frost Anders Ersson (av RHH), s. 36–51
• Referat fra årsmøtet i Sør-Østerdal Slektshistorielag 11. mai 2022, s. 52
• Årsberetning for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2021, s. 53
• Regnskap for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2021, s. 54–55.

Hefte 2, 2022

• Fra redaksjonen, s. 4
• Tore Stenberg Falch: Engebret Jonsen Sollien – «Han som saa at Kirke maatte blive ...», s. 5–9
• Ronny Rismyhr Haugen: Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 2, s. 10–49
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 5, s. 50
• Emil Siljeberg (Seljebergs/Siljuberg) (av TB), s. 51–55

Hefte 3, 2022

• Fra redaksjonen, s. 3
• Ronny Rismyhr Haugen: Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal, del 3, s. 4–41
• Miriam Aurora Hammeren Pedersen: En utredning av opphavet til Anne Olsdatter (1777-1871) i Hansstua Løken i Elverum, s. 42–52
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 6, s. 53
• Fridtjof Fredriksen (av TB), s. 54–55

Jeg er såvidt involvert i 2 av utgavene denne gangen. I hefte 1, s. 7 står et bilde jeg har tatt av Ytre Rendal kirke på trykk i forbindelse med den første delen av artikkelserien om lensmann Tollev Tollevsen Hornset. Bildet ble tatt i forbindelse med «slektssafarien» som tre andre slektsforskere og jeg foretok 23. juni 2022, og som jeg har skrevet litt om i bloggen tidligere i år. Vi hadde en fin rundreise i Stor-Elvdal, inkludert Sollia, samt Rendalen og Åmot, der vi stoppet opp ved flere kirker og slektsgårder. Min fjerne slektning Tore S. Falch har i anledning den nevnte dagsturen debutert i Tjukke Slekta med en fin artikkel om sin 5 x tippoldefar Engebret Jonsen Sollien (1697–1760), selveste «Solliakongen», som stod bak oppføringen av Sollia kirke og som også avga grunnen til kirken og kirkegården, og han skjenket også en god del av inventaret til kirken. Solliakongen er for øvrig min 6 x tippoldefar. I artikkelen om min ane står det på et trykk et bilde av vi fire som foretok «slektssafarien», så det er altså min andre involvering i 2022-årgangen av Tjukke Slekta.

Det bærende element i 2022-årgangen er altså Ronny Rismyhr Haugens fremragende artikkel i tre deler om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal. Han var oldefar til eidsvollsmannen Ole Olsen Evenstad (1766–1833), som Lars Løberg skrev et kapittel om i 200-årsjubileumsutgaven Eidsvollsmennene - Hvem var de?, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening (jeg bidro selv med et kapittel om Arnoldus von Westen Sylow Koren i samme bok). Det fremgår av kapitlet om Evenstad at det ikke var funnet kildebelegg for opphavet til Tollev Tollevsen Hornset da boken gikk til trykken, og det er i den sammenheng sett bort fra opplysningen om Tollevs slektsbakgrunn i Odd Nytrøens bygdebok for Ytre Rendalen. I en svært grundig og metodisk gjennomgang og drøfting av kilder, først og fremst tingbøker, har Haugen kunnet dokumentere hvor lensmann Tollev Tollevsen Hornsets far kom fra, og i kombinasjon med andre kilder har forfatteren avdekket flere andre både sikre og mer eller mindre sannsynlige slektssammenhenger. Og sist, men ikke minst, har Haugen bidratt med korrigeringer og tillegg til bygdebøkene for Ytre Rendalen og Stor-Elvdal. Det er oversiktstavler på side 15 i hefte 1 og s. 41 i hefte 3.

Lars Løbergs artikkel i hefte 1, Hvem var Ola Olsen Østerdalen?, er forholdsvis kort sammenlignet med Haugens artikkelserie, men er nok en svært grundig og metodisk drøfting av identiteten til den såkalte Ola Olsen Østerdalen (1746–1834) (hvis kallenavn ikke har noe med dalføret å gjøre, men at han var fra «øst i Daløm» (Fjelldistriktet) i Rendalen. Hovedkildene er kirkebøker, folketellinger, ekstraskattemanntall og mannskapsruller for Trysil og Rendalen.

I hefte 3 debuterer Miriam Aurora Hammeren Pedersen med sin Utredning av opphavet til Anne Olsdatter (1777–1871) i Hansstua Løken i Elverum, der hun på metodisk vis gjennomgår kildene og drøfter hvorfor hun mener at Anne Olsdatter er identisk med Anne Olsdatter fra Skjærbekk. Som hun skriver selv, «En grundig utredning av Annes opphav vil være av interesse både lokalhistorisk og minoritetshistorisk (på grunn av den skogfinske koblingen), og ikke minst på det personlige plan for Annes mange etterkommere, som i dag er spredt over hele Norge og andre deler av verden». Anne Olsdatters morfar var skogfinnen Anders Henriksen Himainen (1692–1772). Jeg liker måten Pedersen har presentert stoffet på, og hennes oppsummering av argumentene hun har lagt frem, «steg for steg», er også forbilledlig.

English summary: This article is about issue no. 1, 2 and 3, 2022 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

My Genealogical Year of 2022

Last week I wrote an article about my published articles and Slektshistoriewiki contributions in 2022. But of course there is more to a genealogical year than how many articles one has written during a year. One could also mention trips to see places you descend from, churches linked to your own family or other familes you have been researching, family graves, family reunions, genealogy conferences etc. And of course last, but not least, genealogical discoveries! Any brick wall breakings?

So how should I summarize my genealogical year of 2022? The pandemic caused many events to be cancelled or postponed. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) – the Norwegian Genealogical Society in English – traditionally hosts Genea-LAN – LAN-party for genealogists – once a year. The 2021 was called off due to the pandemic, but in March 2022 the situation was much better, so in the weekend of  26–27 March around 30 genealogists gathered in the society's library in Lørenskog just outside Oslo, the capital of Norway. The aim is to do research non-stop from 11 a.m. Saturday morning to around 3 p.m. on Sunday. Many work on their own projects, but also give time to help others solving their challenges. There are lectures, quiz and plenty of time to socialize. The first Genea-LAN party ever took place in 2012, and the event in 2022 was the ninth. Only the events in 2018 and 2021 were called off. It really was a nice weekend, and I look very much forward to the next LAN party, which will take place during the last weekend of January 2023.

The Norwegian Genealogical Society also invites to a genealogy get-together in the library every second Saturday except in the summer months and Easter. I have attended several of these Genealogial Saturdays during 2002, and I also attended the annual meeting on the last day of May. Unfortunately the NSF genealogical conference which was to take place in October was called off.

In May my family had visitors from California – my third cousin once removed Christy and her son Ryan on the Hoelseth side of my family – came to stay with us for almost two weeks. I had not seen them since I visited California in 2000, so it was really lovely to see them again.

On most of the weekdays they toured Oslo on their own, but I took a couple of days off to show them Sandefjord so that they could meet my parents and we also traveled to Åmot where the Holset farm is situated. The photo above shows the remaining buildings at the farm.

Holsethaugen («The Holset Hill») nearby, where there are law-protected graves from Iron Age. After the visit to Holset I also showed some my visitors some other family farms in the area and took them to the family grave at Åmot Cemetery before we traveled to Hafjell for the weekend. Before we returned to Oslo we also spent some time in Lillehammer. Christy and Ryan also celebrated the Norwegian constitutional day – 17th of May – with us.

In June the Norwegian Genealogical Society arranged a guided trip for the members to Finnskogen (literally «Forest of the Finns») on both side of the Norwegian-Swedish boarder, We visited several farms which were cleared and settled by Forest Finns during the late 16th and early-to-mid-17th centuries, and we had lunch at Karmenkynna hembygdsgård (museum) at Lekvattnet in the municipality of Torsby (photo above). To learn more about the Forest Finns, see the Wikipedia article. I don't have Forest Finn ancestry, but I have always been interested in the minorities living in Norway, and I feel I learnt a lot during the Finnskogen tour.

Yours sincerely at the Forest Finn farm of Juhola.

Time for the «genealogical tour of the year»! On 23 June I traveled with three other genealogists up to Sollia Church in the municipality of Stor-Elvdal. The church was built on the land of my 7-x-great-grandfather Engebret Jonsen Sollien (1697–1760). 

Inside the church there is a portrait made of my ancestor in 1745 by the artist Erich Wallin.

The Engebret Jonsen Sollien memorial at the Sollia Cemetery. Not the original grave/headstone, mind you. Vi visited numerous churches during the trip – besides Sollia we photographed the churches of Stor-Elvdal, Atneosen, Øvre Rendal (Rendalen municipality), Ytre Rendal (Rendalen municipality), Sjøli (Rendalen municipality) and Deset in Åmot municipality. I hope to include photos of these churches in a later blog article or at least in articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian genealogy wiki.

We also stopped at several farms, including Deset søndre («Søgarden») in Åmot where the sister of my 4-x-great-grandfather Ole Tollefsen Holset (1789–1840), Ingeborg Tollefsdatter (1802–1860), lived with her husband Otter Knutsen. Ole and Ingeborg were great-grandchildren of Engebret Jonsen Sollien mentioned above. Finally we made a stop at Holset, which means that I managed to visit my ancestral farm twice this year. This time there were sheep grazing on the land. Fortunately of the friendly sort!

In July I made a genealogical discovery which ended in a small article. I wouldn't call it a groundbreaking discovery, but nevertheless great to have found one missing piece in the puzzle. I had known for many years that my great-great grandmother and ancestor no. 23, Johanne Lovise Ragnhildrød (1854–1946) became a widow around 36 years old when her husband, Gustav Anton Hansen (Helgerød), b. in Stokke in Vestfold in 1853, was lost at sea. From time to time I had tried to locate more information about him, but to no avail. The Norwegian National Library have among others scanned newspapers on its website and almost every day new items are added, which means that you have to remember to make new searches for your «brick wall ancestors» now and then. And this is what I did one wonderful summer day in July. This time I found a newspaper article from January 1891, containing extracts of the maritime declaration following the shipwreck of the bark Carricks, and where my great-great-grandfather Gustav was mentioned as one of the 10 seamen who had fallen overboard and drowned during a heavy storm in the Sargasso Sea on 1 December 1890. So now I know exactly what happened as well as the death date. Finally! The article about the bark and the shipwreck can be found here. In connection with this discovery I also found out that Louise and Gustav had a boy, Georg Ludvig, who was born in November 1882 and died in February 1883, 3 months old. Previously I had only registered one son as well as two daughters – my great-grandmother Gunda Helene (1879–1962) and her twin sister Anna Kristine. 

This summer my wife, daughter and I spent 15 days in France. First a week in La Grand-Motte and the second week in Cannes. The seaside resort of La Grand-Motte was built in the 1960s and early 1970s and many of the buildings are pyramidal in form. During our stay we made trips to Carcassonne, Avignon and Montpellier, but also had a few relaxing days on the beach. But of course I couldn't help myself – there was a cemetery in La Grande-Motte that had to be explored. Most of the headstones were like in other cemeteries in France, but of course some of the urn walls were shaped like a pyramid. Jean Balladur (1924–2002), the architect behind La Grand-Motte's pyramid buildings, is also buried at the cemetery. I might return with an article about  the cemetery later on.

Examples of La Grand-Motte's pyramids.

We spent the last day in Nice before returning to Norway. My wife and daughter went shopping while I went to the cemeteries! There are three cemeteries in the Caucade area in Nice – Cimetière de Saint-Marguerite, Cimetière Municipal de Caucade and Cimetière Orthodoxe Russe – and all within a walking distance from my hotel near the airport. It was a very warm and sunny day, so if you understand enough French to figure out how to get there by bus I would recommend it. I guess I would have figured it out if I really wanted to, but I really needed some exercise! The British Civil  Cemetery of Saint-Marguerite has graves of many British exiles and others. My only goal there was to find the grave of Charles Henry Spencer-Churchill (1828–1877), a grandson of the 5th Duke of Marlborough. The grave was almost hidden by a bigh bush, so someone needs to fix it up, as it wasn't easy to take a good photo of. If anyone wonders, Sir Winston Churchill (1874–1965) was a grandson of the 7th Duke of Marlborough, who again was a grandson of the 5th Duke of Marlborough, so here you roughly have the relationship between Charles Henry and Sir Winston, i.e. 3rd cousins twice removed. I hope I got that right ... There were many interesting graves at the British cemetery, but this will do for now.

 

My main goal for this cemetery excursion was to visit the Russian-Orthodox Cemetery, where quite a few exiled Russian royals and aristocrats are buried. All in all I took 180 photos from my visit there, but I will only publish a few of them. Just look at the view from the cemetery! Just breathtaking!

Grave of Prince Rostislav Alexandrovich of Russia (1902–1978) and his third wife Hedwig-Marie von Chappuis (1905–1997).

Tomb of Princess Catherine Dolgorukova, Princess Yurievskaya (1847–1922), the morganatic wife of Emperor Alexander II of Russia (1818–1881).

Grave of Princess Helen (Jelena) of Russia. née Princess of Serbia (1884–1962) (widow of Prince Ivan of Russia (1886–1918).

Obolensky family grave.

Grave of Prince Michel Obolensky (1912–1977) and Marivonne Obolensky, née Bourgeois-Gavardin (1915–1994).

Grave of Prince Michel Nicolaievitch Obolensky (1943–2009).

Grave of Prince Yaschwill (1931–2017), married to Princess Yaschwill, née Marie-France Dornberger (1939–). It should be possible to find more details about Prince Yaschwill, but that is not really the topic of this blog article. As said, I took 180 photos at the cemetery, but I can't include them all here. So many interesting family names ... 

I also walked through the municipal cemetery at Caucade. Even though I visited the cemetery on a Sunday, the office was open, and I was able to ask about a grave on behalf of a fellow Norwegian genealogist. It turned out that the persons I asked about were not buried there, but in a small town outside of Nice. 

In August I attended Svenska Släktforskardagarna – the Swedish Genealogy Convention – in Skövde. A large number of Swedish genealogical societies had their own stand in the conference hall, and there were many interesting lectures.

In early October my family and I traveled to Oxford, England to visit friends. Oxford deserves several blog articles alone, as there is so much to explore there, but this time I will only mention a visit to the Holy Trinity Church at Headington Quarry outside Oxford. The author  C.S. Lewis (Clive Staples Lewis (1898–1963) is buried at the cemetery there, and inside the church you can see the Narnia window, which features images from C.S. Lewis's Chronicles of Narnia.

All 28 photos: © 2022 Dag Trygsland Hoelseth.

In November my parents celebrated their 80th birthdays together with family and friends, so I was able to see many family members I hadn't seen in a while. Finally, in December my eldest niece, who lives in Toronto, came home to celebrate Christmas and I was thrilled to be able to meet my great-nephew, who was born in July this year, for the first time!

Updated on Wednesday 11 January 2023 at 08:15 ("Norwegian National Archives" replaced by "Norwegian National Library", some missing words in the paragraph about Prince Yaschwill added).

Tjukke Slekta nr. 3, 2021

Tredje og siste utgave av Tjukke Slekta for 2021 kom i postkassen i begynnelsen av mai. Jeg leste artiklene ganske raskt, men har ikke fått anledning til å kommentere utgaven før nå fordi jeg måtte forberede og deretter være vertskap for amerikanske slektninger, som har bodd hos oss et par uker. Men de stammer jo fra Hoelseth-slekten i Åmot i Østerdalen, så årsaken til de forsinkede kommentarene må være unnskyldelige nok. 

Ronny Rismyhr Haugen er først ut med artikkelen «Berger Gulbrandsen fra Brattberget i Elverum, snekkermester, brannoffiser og gårdeier i Kristiania». Vi får vite at Berger (1819–1892) opprinnelig het Berger Knutsen og vi får en presentasjon av hans levnet og slektskretsen. Blant etterkommerne regnes forfatteren Frid Ingulstad. Faren til Berger, Knut Bergersen (1795–1820) var født på Åset i Åmot. Dennes foreldre Berger Knutsen (1765–1817) og Siri Olsdatter (1772–1841) var ved det tredje barnets fødsel i 1799 nevnt som husfolk på Holset i Åmot, mens det i bygdeboken for Åmot, bind 2, s. 651, står at Berger Knutsen kjøpte eiendommen allerede i 1798. Min Hoelseth-slekt fikk tilbake eiendommen i 1800. Bygdeboken forteller videre at Holsetstua gikk inn og ut av slekta flere ganger, men det var Holset-etterkommere på stedet helt frem til 1892 da denne grenen emigrerte til USA. Det er betimelig av artikkelforfatteren å påpeke at bygdeboken har feil når det står at Berger Knutsen døde på Kroken i Stor-Elvdal i 1800. Feilen skyldes sammenblanding med en navnebror. Herværende Berger døde i Elverum 9. april 1817. Jeg bør vel opprette en egen artikkel i «Feil i norske bygdeboker»-kategorien i Slektshistoriewiki ved leilighet. Det kan jo være av interesse for mange. 

Nestemann ut er bygdebokforfatteren Frode Myrheim, som skriver om «Tvo skifte frå Ykset i Elverum i 1625». Disse to skiftene har ifølge forfatteren ikke vært omtalt eller publisert tidligere, og dermed får leserne ny viten.

Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugen fortsetter så artikkelserien ««Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925». Del 3 presenterer fotografene M. Bülow/B.S.G.M. Bülow, (som man ikke har klart å identifisere nærmere, selv om man tror at han hadde dansk tilknytning (det er for øvrig én fotograf Bülow i Danmark i dag som kan ha en tilknytning?), Ingeborg Jakobsdatter Engerdal (1873–1963) og Jakob Jakobsen Engerdal (1862–1952). Ingeborg var en søster av Jakob, og Jakob var altså gift med min tippoldefar Oles søster Valdine Tollefsdatter Hoelseth (1866–1907), noe jeg har skrevet om tidligere. Denne artikkelserien er virkelig god, her får man både lokalhistorie og slektshistorie på en gang.

Naturlig nok må et medlemsblad også inneholde foreningsstoff. I herværende utgave kan man finne referat fra årsmøtene i 2020  og 2021 samt resultatregnskap, balanseregnskap og årsberetning for 2019 og 2020. Så følger en morsom utveksling der Frode Myrheim gir «Ein kommentar til Lars Løbergs artikkel om gamle trysilslekter i Tjukke Slekta nr. 1/2021», med henvisning til noe Ronny Rismyhr Haugen har skrevet (en identifisering av Asbjørn Jensson på Herstad) og som Løberg bygget sitt tillegg på, og deretter følger Haugens «En kommentar til Frode Myrheims kommentar». Dette var jo en fin og konstruktiv replikkveksling som man gjerne kan ha mer av i genealogiske tidsskrifter. Redaktøren i Tjukke Slekta, Trond Bækkevold, skriver på lederplass at «Selv om vi ikke ser så mye av det, er det full anledning til å komme med kommentarer og debattere innlegg i Tjukke Slekta». 

Nå har Sør-Østerdal Slektshistorielag endelig kunnet avslutte 2021-årgangen, og det er bare å se frem til den første utgaven i 2022! 

English summary: This article is about issue no. 3, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

Sist oppdatert tirsdag 24. mai 2022 kl. 09.20 (tyrkleif), deretter onsdag 1. juni 2022 kl. 09.05 (rot med navn i andre ledd ryddet opp i).

Tjukke Slekta nr. 1, 2021

Tjukke Slekta nr. 1. 2021, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, kom i postkassen i dag. Dette betyr at slektshistorielaget er noe ute av kurs med utgivelser, siden vi jo allerede er i mars 2022, men forhåpentligvis tas etterslepet igjen etter hvert. Det er uansett ikke noe å si på innholdet. Jeg koser meg alltid når jeg leser bladet, selv om det er sjelden at artiklene berører mine slekter i området. 

Sør-Østerdal Slektshistorielag feiret sitt 30-årsjubileum våren 2021, og dermed har medlemsbladet også et tilsvarende jubileum, ettersom det ble etablert høsten 1991. Herværende utgave er nr. 87 i rekken, og det samlede sidetallet er nå kommet opp i 2946.

Tjukke Slekta nr. 1. 2021 har to artikler denne gangen:

• Lars Løberg: Gamle trysilslekter – foredrag holdt på slektsforskerdagen i Elverum 2004 med tillegg 2021, s. 5–32.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 1, s. 33–51.

Første del av Lars Løbergs foredrag ble publisert i Tjukke Slekta nr. 2–3, 2012, men ettersom det er såpass lenge siden og mange nye lesere har kommet til, gjengis nå foredraget i sin helhet, med et tillegg om ny kunnskap som er ervervet etter at foredraget ble holdt. Foredraget er først og fremst en kritisk gjennomgang av Trysilboka og bruken av kilder. Forfatterens hovedinnvending er «bruken, eller snarere misbruken av det kildematerialet som eksisterte og ble brukt». 

Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugens artikkel om fotografer i Sør-Østerdal og tilstøtende områder i perioden 1858–1925 er den første i en lang serie. Første menn ut til å bli presentert er Ole Juul (1852–1927) og Ivar Odden (1845–1894).

Før eller siden vil medlemsbladet ganske sikkert presentere Jakob (Jakobsen) Engerdal (1862–1952), som var gift med min tippoldefars søster Valdine Tollefsdatter Hoelseth (1866–1907). To av hans fotografier er faktisk gjengitt i herværende utgave – et gammelt bilde av Innbygda i Trysil på side 13 og et portrettbilde på side 35, brukt som illustrasjon i forbindelse med innledningen til artikkelserien om fotografene i Sør-Østerdal. I tillegg til å være fotograf var Jakob også lærer. Han virket som fotograf fra 1885 til 1907, og at han sluttet såpass tidlig har nok sammenheng med at kona døde og at han hadde nok å gjøre med å ta seg av tre små barn. Jeg møtte for øvrig det mellomste barnet, Valborg Marie Westby (1904–1996) i anledning begravelsen til den yngre broren Leiv Engerdal (1906–1993), og hadde også et par telefonsamtaler og noe korrespondanse med henne før hun ble alderssvekket. I august året etter begravelsen til Leiv dro jeg ens ærend til Hamar for å intervjue Karine Engerdal, f. Reiersen (1913–1997), enken etter Jakob og Valdines eldste sønn Jakob Torgeir Engerdal (1902–1981). De tre søsknene hadde ikke barn, så det er ikke så mye jeg vet om denne grenen. Men i oldetante Ingeborg Louise Hoelseths fotoalbum, som jeg har arvet, er det en del bilder fra Trysil og slekten der, så hun var nok den som hadde mest kontakt med den delen av familien. For ordens skyld, min Hoelseth-slekt kommer fra Holset i Åmot, en nabokommune til Trysil.

Tippoldefars eldste søster Marte Tollefsdatter Hoelseth (1852–1917) slo seg for øvrig også ned i Trysil. Hun giftet seg med Johan Olsen Sletten (1851–1940). De hadde ingen egne barn, men hadde en fosterdatter, Emma Gustavsdatter Sletten, gift Karlsen (1904–1928). Emma hadde heller ingen barn, så der stoppet min tilknytning til Trysil. Jeg har bare besøkt Trysil to ganger, sist gang for å fotografere gravstedene til Marte og Valdine med flere på Trysil kirkegård. Dette ble plutselig mye om min slekt i Trysil, men utgangspunktet var altså fotograf Jakob Engerdal. Jeg jobber for tiden med en artikkel om Hoelseth-slekten som jeg håper vil komme på trykk i Tjukke Slekta etter hvert, og da vil jo de to Trysil-grenene komme med. Når det gjelder Jakob Engerdal, så gjenga jeg i en bloggartikkel i 2012 et bilde fra Trysil (fra nevnte oldetante Ingeborgs fotoalbum) som jeg lurer på om Jakob kan ha tatt, men dette blir nok vanskelig å bevise.

English summary: This article is about issue no. 1, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. Because one of the articles is about photographers in Sør-Østerdal, I have written a few words about Jakob Engerdal, who worked as a photographer and teacher in Trysil and who was married to my great-great-grandfather's sister Valdine Tollefsdatter Hoelseth.

Tjukke Slekta nr. 1, 2017

En ny utgave av Tjukke Slekta, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, kom endelig i postkassen denne uken. Utgaven er nummerert som nr. 1 for 2017. Vanligvis kommer det tre utgaver i året, så det er åpenbart, som redaksjonen også påpeker, at man har slitt med stofftilfanget. Kanskje jeg bør tenke litt på hva jeg selv eventuelt kan bidra med? Jeg er medlem i slektshistorielaget fordi jeg stammer fra slekter i Åmot og Elverum. Dessuten: to søstre av min tippoldefar Ole Tollefsen Hoelseth (1856–1940) giftet seg og endte opp i Trysil.

Uansett, Tjukke Slekta kom sent, men godt. Det er sjelden noe å si på innholdet. Medlemsbladet er uten tvil ett av de beste slektshistoriske tidsskriftene her til lands, med artikler av høy kvalitet og og selvsagt med etterprøvbare kildehenvisninger og kildekritiske og metodiske drøftinger.

Denne gangen inneholder bladet følgende artikler:

• Trond Bækkevold: ««Hun er myg indtil Kjødet er igjengroet» – en voldssak i grenselandet»
• Solveig Glesaaen, med bidrag fra Ann Helen Jakobsen: «Hvor kom Ann Helens far egentlig fra? Et slektshistorisk mysterium i krigens kjølvann»

Den første artikkelen omhandler Marte Andersdatter, opprinnelig fra Gravbergsmoen i Våler (1784–1837), som i 1834 anmeldte ektemannen Mattis Jakobsson for vold. Vi får referater fra rettssaken, som endte med at begge ble dømt, han til ett års slaveri på Akershus festning, hun ett år i Christiania tukthus, hvor hun også døde. Bækkevold har ellers sørget for en fem siders slektstavle. Store deler av etterslekten havnet i nedslagsfeltet for slektsforeningen (Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal og Trysil).

Den andre artikkelen dreier seg om Olaf Trygve Kristiansen (Brenden) (1910–1989) fra Elverum. Også her får vi flere sider med detaljer om slektskretsen.

I tillegg inneholder utgaven det et medlemsblad skal gjøre, nemlig referat fra årsmøtet 2017 samt regnskap og årsberetning for 2017.

Short English summary: The article is about the latest issue of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society), which covers the current municipalities of Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal and Trysil. I descend from several families in Åmot and Elverum, and two of my great-great grandfather Ole Tollefsen Hoelseth's sisters married and ended up in Trysil.

Åmot Church and Cemetery, Norway

My Hoelseth family has its name from the farm Holset in Åmot in Østerdalen, Hedmark fylke (county). All the Hoelseths living today, both the agnatic and the cognatic lines, descend from my great-great-great-grandfather Tollef Olsen Hoelseth (1825–1876). Buried together with him are his first wife, Valborg Gudmundsdatter, née Waal (Vål) (1823–1873) and three of his eight children from his first marriage – Anne Tollefsdatter Hoelseth (1854–1883), Helge Tollefsen Hoelseth (1861–1875) and Thorvald Victor Tollefsen Hoelseth (1863–1868).

The photos were taken on the last Saturday of September 2015 when my family and I made a short stop on our way up Østerdalen to Trondheim. I have visited the cemetery several times over the years, but this was my first visit after I bought my present digital camera in 2004. Genealogically speaking there are many interesting graves on the cemetery, so I hope to return some time later to take more photos.

The current church building was set up in 1901 and consecrated the year after. Older photos of the church can be found on Wikipedia. According to a brochure which I received on a previous visit, the old church from 1768, situated at the same place, was demolished in 1899 to make room for a bigger one. Two even older churches were situated on a hill south of the pastoral farm in Åmot.

There are several churches in Norway named Åmot kirke (church), by the way. The church mentioned here is situated at Rena in Åmot municipality. The others Åmot churches are in Nordre Land and Modum.

For more details about my Hoelseth family, see my website.

Tjukke Slekta No. 2-3, 2012

I have several periodicals on my reading list these days. The same day I received the latest issue of Våpenbrevet, the newsletter of the Norwegian Heraldic Society, I also received Tjukke Slekta (No. 2-3, 2012), the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society, which covers the municipalities Elverum,  Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot in the county of Hedmark).

I have been a member of the society for a few years now, and one of the main reasons for joining up was because my Hoelseth family comes from the former farm of Holset in Åmot. I also have ancestors from Elverum. As long as I have been a member, the newsletter has not touched on any of my ancestral families, but it still has many interesting articles on various families from Sør-Østerdal and on genealogy and research in general. The latest issue  has, for instance, two large articles on two different persons from Elverum but descending from Trysil with examples on how DNA testing can assist the research.

All but one of the articles focus on Trysil, hence the use of the top photo, which shows Trysil Church. I have no idea when the photo was taken, but it was found in the photo album inherited from my great-grandfather's elder sister Ingeborg Louise O. Hoelseth (1882-1963). I have - as far as I know - no ancestors from Trysil, but two of my great-great-grandfather's sisters, Marte Tollefsdatter Hoelseth (1852-1917) and Valdine Tollefsdatter Hoelseth (1866-1907) married and settled there and are buried at the cemetery next to the church.

I will bring photos from the cemetery later on.

Postscript 6 March 2013 at 00:05: It has been suggested at the Digital Archives' users' forum that the photo was taken just before 1900.

HM The King's Guard to lose some status

Views and News from Norway published the article King's Guards to lose some status on Thursday 7 October. Unfortunately (at least for the time being) I don't get enough time in the evenings to update my blog, so I have found that a good solution is to write shorter blog articles - or just references to news articles - during my (unpaid) lunch breaks instead. I would have loved to add some personal comments about the Views and News of Norway article and the current status of the Norwegian Defence, but that will have to be put on hold until later.

Anyway, I would like to point out that the time stated in any blog article at Blogspot is not the time when the blog article is actually published (i.e. available to the public), but the time when the first draft of the (unpublished) article is stored. For instance, my article written last Thursday, Luxembourg: Grand Duke Henri's 10th anniversary, was not published at 11.34, but much closer to noon that day. This also means that if I write a longer ("in-depth") blog article one evening, the actual time of publishing could be 1-2 hours later than the stated time. Not sure why Blogspot (Google) has chosen this solution, but thought it would be useful to mention it.

Updated on Tuesday 19 October 2010 at 17.30 (minor mistake corrected).