Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 4

Jeg mottok den siste utgaven av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind XLVII (47), hefte 4) i postkassen forrige mandag. Heftet kompletterer bind 47 og er altså den siste utgaven av NST i det gamle formatet. Som jeg fortalte i januar i år vil NST bli slått sammen med Genealogen. Det planlegges 3 utgaver per år – i helt ny design (men sikkert med elementer fra begge tidsskrifter) – og med flere sider per utgave. Tidsskriftet vil både ha fagfellevurderte artikler og artikler av «lettere slag» samt de vanlige medlemssidene. Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas fortsetter som redaktører sammen med NSFs formann Rune Nedrud, som har vært redaktør for Genealogen siden 2011. I tillegg slutter tidligere NST-redaktør Klaus Johan Myrvoll seg til redaksjonen. Jeg både tror og håper at foreningen vil holde utgivelsestakten fremover slik at medlemmene får det de faktisk betaler for. Jeg ser frem til første utgave av «nye» NST!

Men la oss gå tilbake til herværende utgave, som kan by på følgende godbiter:

• Fra redaksjonen, s. 221.
• Atle Steinar Langekiehl: Olav Rød på Kråkerøy – hans slektsforbindelser og nærmeste descendenter. Gården Rød i eldre tid, s. 223–267.
• Terje Gudbrandson – 80 år, s. 268.
• Yngve Nedrebø: Arven etter «Nicolaus paa Vyenn», s. 269–282. 
• Are S. Gustavsen: Bjørn Jonson Dale 1950–2026 [minneord], s. 282
• Are S. Gustavsen: Genealogiske godbiter I: Dansk-norske forbindelser funnet via Erik Brejls nettsider, s. 283–286.
• Norsk Slektshistorisk Forenings nye navneregister, s. 287.

I tillegg inneholder utgaven reklame for foreningens sommertur til Ringerike, som fant sted lørdag 6. juni, og som selvsagt er blitt forhåndsannonsert på foreningens nettsider tidligere, samt for Slektsforskerkonferansen 14. november 2026. Der får vi mange spennende foredrag på dagen og kan ta del i foreningens jubileumsmiddag på kvelden. NSF feirer 100 år 22. oktober 2026.

Historikeren Atle Steinar Langekiehls artikkel handler om storbonden Olav Rød (skifte 1644), den første eieren av gården Rød nordre på Kråkerøy. Vi får en oversikt over Olavs nærmeste etterkommere, noe som ikke har vært dokumentert tidligere, og slektsforbindelser for øvrig. Artikkelen kan ses på som en korreksjon og supplement til bygdebokens opplysninger om slekten på Rød fra slutten av 1500-årene til midten av 1600-årene. Et interessant underkapittel heter Hans Nielsen Hauges avstamning fra Olav Rød. Blant kildene er Danske Kanselli, Skapsaker, jordebøker, diplomer, lensregnskaper mfl. Artikkelen har 3 slektstavler.

Historikeren og tidligere statsarkivar Yngve Nedrebøs bidrag tar utgangspunkt i en dom fra 1590 som tolket arvereglene og odelsreglene i landslova og gjennom dette fordelte arven etter «Nicolaus paa Vyenn» (Nikolas på Vie, Førde) (f. ca. 1440–d. e. 1510). Saken var reist av oldebarnet Mikkel Johannisson (f. ca. 1545, n. 1590–1598) fra Nedrebø i Jølster. Leserne får detaljer fra dommen og om arvingene, som konkluderes i en slektstavle som viser linjene fra Olav til oldebarna. To av Nikolas' barnebarn hadde hver fire kjente barn etter seg og alle har stor etterslekt. Hvis man er så heldig å kunne spore egen slekt tilbake til en av disse oldebarna kan man altså komme helt tilbake til 1400-tallet. Dommen står på trykk i Det kongelige bibliotek, København, Thottske samlingar no. 1279, En  Dombog med adskillige norske Domme fra  det XVI Sec., Bergens Sager især angaaende. Domboken er også tilgjengelig i Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/db50002653200001

Redaktør Are S. Gustavsens lille artikkel tar for seg godbiter han har funnet i kildeavskriftene på Erik Brejls nettsider, https://brejl.dk/ Her kan mange norske slektsforskere finne ny viten om sine danske aner.

For ordens skyld så har jeg kun stått for siste korrektur av artiklene til Langekiehl og Nedrebø.

Short English summary: This article covers issue 4, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 3

Endelig har Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) kommet ut med en ny utgave (NST bind XLVII (47) hefte 3), det første siden august 2024. Vi har vent altfor lenge, men når tidsskriftet endelig har dukket opp i postkassen så kan man glede seg stort over innholdet:

• Fra redaksjonen, s. 145.
• Baard Vidar Pettersen: De norske Tankenes opphav – sorenskriver Hans Carstenssøn og hans familie, s. 147–216.
• Vedlegg 1: De Ankerske kildene, s. 202–211.
• Vedlegg 2: Gravkamrene i Fluberg kirke, s. 212–216.
• Tor Weidling: Byregnskaper og kjøpstadsregnskaper, s. 217–220.

Artikkelen utgjør Baard Vidar Pettersens debut i NST, og jeg må si det med en gang – dette er en alldeles nydelig artikkel!

Sorenskriver i Østerdalen og Solør Hans Carstenssøn (1604–1674) var sønn av Carsten Hansen eller Nielsen, rådmann og handelsmann i Maribo på Lolland i Danmark. Han var gift to ganger og fikk 8 barn. Blant etterkommerne regnes en stor del av adelsslekten Anker med blant annet Norges første statsminister Peder Anker (1749–1824) og vert for riksforsamlingen i 1814, Carsten Tank Anker (1747–1824)., samt statsminister Johan Sverdriup (1816–1892). I artikkelen får vi en god drøfting av tidligere utgitt litteratur og kilder og deretter en presentasjon av de 8 barna samt barnebarn. En oversiktstavle over slekten Tanke finner man på side 192.

Historiker Tor Weidling gir avslutningsvis en introduksjon til materialet i byregnskapene og kjøpstadsregnskapene, som ble gjort tilgjengelig i Digitalarkivet i 2024 etter kun å ha vært på mikrofilm frem til det.

I omtalen av Genealogen nr. 2, 2025 skrev jeg om sammenslåingen av de to tidsskriftene. Hefte 3 må vel anses som den siste – eller nest siste – utgaven før nye Norsk Slektshistorisk Tidsskrift kommer sent på våren 2026. Jeg vet i skrivende stund ikke om det kommer enda en utgave av «gamle» NST slik at bind 47 blir fullført før man starter på ny frisk. Jeg får komme tilbake til dette når jeg får mer informasjon.

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 1, 2025

 © Foto: Leif-Harald Ruud. Creative Commons BY-SA 3.0.

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen til medlemmene i løpet av den siste uken av mai. På forsiden av tidsskriftet er det et bilde av forpakterboligen på Skedsmo prestegård, der Norsk Slektshistorisk Forening flyttet inn 1. juli 2025.

Innholdsfortegnelsen:

• Klaus Johan Myrvoll: Når tipp-tipp-tipp-oldefar ikkje er den ein trudde. Um bruk av DNA i ættegransking, usætande bygdebøker og svikfulle barnefeder, s. 5–11.
• Jan Ivar Kristiansen: Så lite man vet, s. 12–14.
• Johan Marius Setsaas/Johs. Hansen Hammer: Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 - Men hvilken gård Myklebust, s. 15–20.
• Klaus Johan Myrvoll: Y-DNA-et i Aspa-ætti er fastslege, s. 21–25.
• Robert Stieglitz: Undersøkende genetisk slektsforskning. Sporing av en familiehistorie med hørselstap til Ringebu, Norge, s. 26–32.
• Arnvid Lillehammer: Kristiane Børresdatter. Kvakksalvar og sjølvstendig kvinne, s. 33–40.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2024, s. 41–42.
• Årsregnskap 2024 samt revisjonsberetning, s. 43–44.
• Norsk Slektshistorisk Forening FLYTTER 1. juli 25!, s. 45–46.

I tillegg kommer formannen og redaktørens kombinerte lederartikkel på sidene 1–2. Lederen denne gangen har overskriften DNA. bibliotek og flytting, der bakgrunnen for flyttingen forklares nok en gang, og i tillegg presenteres innholdet i bladet. Redaktøren forklarer mot slutten at «Genealogen er litt mindre omfattende denne gangen, og det handler om at artikler som var ventet inn i tidsskriftet ikke ble ferdig i tide, og dermed oppstod det som for en redaktør er «stoffmangel». Ingen redaktør er glad for stoffmangel og særlig ikke når tidsskriftet skal ut på en noenlunde fast tid. I slike tilfeller må antall sider reduseres noe, men likevel finner forhåpentlig de fleste noe stoff som er interessant».

Dette forklarer altså hvorfor Genealogen bare har 48 sider denne gangen, pluss omslagssider, mens tidsskriftet normalt sett er på 64 sider. Forrige utgave (nr. 2, 2024) var på hele 84 sider, så at det ble litt mindre stoff denne gangen er vel tilgivelig.

Jeg har ikke vært involvert med korrekturlesing denne gangen, noe som først og fremst skyldes at bladet var noe forsinket. Det kom altså i postkassen noen dager etter at årsmøtet ble avviklet 21. mai, men medlemmene fikk innkallingen med årsberetning m.m. per e-post og det ble også lagt ut på foreningens nettside (riktignok først 2 uker før, og ikke 3 uker før årsmøtet, som vedtektene krever, så jeg håper styret får papirene ut tidsnok neste år). Uansett er det bra at årsmøtedokumentene er med i bladet – da er det lettere å finne det igjen ved behov senere – e-poster og nettsideartikler har det med «å fordufte». Notoritet er viktig! Jeg førte protokollen for årsmøtet, og det kommer nok på trykk i neste utgave.

Det er flere DNA-relaterte artikler i denne utgaven, og Klaus Johan Myrvolls bidrag er forbilledlige i måten han presenterer problemstillingene og hvilket utmerket hjelpemiddel DNA kan være for å bekrefte eller avkrefte slektssammenhenger. Den første artikkelen omhandler slekt i Surnadal på Nordmøre, den andre dreier seg altså om Aspa-ætten. Den tredje DNA-relaterte artikkelen er det amerikanske Robert Stieglitz som står får. Han har jobbet med konas slekt der påfallende mange er døve og har forsøkt å koble de døves slektslinjer til et «døvesamfunn» i Ringebu. Konklusjonen var at han ikke lyktes med formålet. Artikkelen bærer dessverre preg av et veldig kunstig (KI-generert oversettelse?) språk og mange tabellillustrasjoner som var vanskelig å lese.

Jan Ivar Kristiansen tar utgangspunkt i sin 3xtippoldemor, Cathrine Christiana Ørum, f. 1733 i Kinn. I artikkelen tenker han seg til hvordan ting ble som de ble, men dessverre er ikke artikkelen av veldig stor slektshistorisk verdi.

Setsaas' og Hammers' artikkel Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 er derimot forbilledlig på alle måter. En god drøfting, med utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum, bind XI, Skattematrikkelen 1647, bind XII og annen litteratur, av spørsmålet om hvilken gård Myklebust som er nevnt i skiftet etter foreldrene til herr Sigurd Pederssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Skogn og hans søstre.

Og til slutt: Arnvid Lillehammer, som har spesialisert seg på reisende slekter, leverer alltid. En fin fremstilling av Kristiane Børresdatters liv og familie. Artikkelen omhandler Kristiane Børresdatter (1869–1832) som hadde 8 barn med Elias Johansen Palm (ca. 1765–1824).

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 2, 2024

Jeg har kommet litt på etterskudd i bloggingen om genealogiske tidsskrifter m.m. Jeg får skylde på slektsbokboblen jeg har vært inne i det siste året – og som jeg nok vil være inne i de nærmeste årene, da jeg ikke tror slektsboken jeg jobber med vil komme ut før i 2028 eller så. Jeg må med andre ord bli flinkere til å sette av tid til blogging og andre oppgaver slik at det ikke tar for lang tid å skrive kommentarartikler etter at tidsskriftet har kommet i postkassen, og dessuten sette av tid til å skrive artikler om andre emner slik at det ikke blir for store mellomrom mellom mine publiserte arbeider. Jeg fikk dessverre ingen artikler på trykk i 2024, men jeg leverte en artikkel til Norsk Heraldisk Forenings Våpenbrevet, og den er forhåpentligvis ikke så altfor langt unna.

Hvis jeg hadde fulgt kronologien skulle jeg først ha skrevet om Royalty Digest Quarterly (RDQ) nr. 3, 2024, men den utgaven ble forlagt, så jeg har ennå ikke fått lest den helt ferdig ennå. Jeg tar derfor Genealogen i dag, så får RDQ, Gjallarhorn og Tjukke Slekta komme senere.

Genealogen nr. 2, 2024 kom i postkassen i november en gang. Jeg har som sagt ingen bidrag denne gangen, bortsett fra at jeg førte protokollen fra årsmøtet i mai 2024, og den står på trykk på sidene 78 til 78. Her burde vel tradisjonen tro en skannet versjon med signaturene ha vært tatt inn i stedet for originalen. Ellers så hadde jeg ansvaret for korrekturlesingen av de fleste artiklene, men ikke alt fikk jeg gjennomgått på forhånd. På siste innbrettside er for eksempel ikke styreoversikten oppdatert etter årsmøtet. Det finnes vel verre feil enn dette, men det burde være mulig å ha en huskeliste som man fulgte ved hver utgivelse slik at unødvendige feil som denne kunne lukes ut.

Innholdsfortegnelsen:

• David Widerberg Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn», s. 3–10.
• Jan H. Nordstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903, s. 11–23.
• Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal, s. 24–36.
• Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – en adelig setegård i Vest-Agder?, s. 27–44.
• Johs. Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann Peder Jørgensen (f. ca. 1823–d. ca. 1685) etterkommere?, s. 45–76.
• Protokoll fra årsmøtet onsdag 22. mai 2024, s. 77–78.
• Tore S. Falch: Åpent brev til styret i Norsk Slektshistorisk Forening. Om avvikling av foreningens bibliotek, s. 79–81.
• Styret: Svar fra Norsk Slektshistorisk Forening, s. 81–82.
• Styret: Foreningen flytter i 2025, s. 82.
• Jan Myhrvold: Skogfinner på Hadeland, s. 83–84.

Vanligvis er en utgave av Genealogen på 64 sider + omslag og innbrettsider. Det er med andre ord nok av lesestoff denne gangen, inkludert hele 5 forskningsartikler. Det åpnes sterkt med DNA-eksperten Howdens konklusjon om at forfatteren Alexander Lange Kielland umulig kunne ha vært far til Bernhard K. Aarre (1871–1937), slik blant andre Tor Obrestad har hevdet. Et såkalt DNA-bevis, som ble omtalt i Stavanger Aftenblad 9. november 2013, har blitt overtolket. Howden avslutter: «Slik DNA-resultatene ser ut nå, er det liten tvil om at ryktene om Alexanders farskap til Bernhard ikke kan stemme, og at både DNA-resultater og skriftlige kilder har blitt både misbrukt og overtolket av flere. Men flere undersøkelser og dykk i kildene er på vei, så kanskje er det flere rykter som kan avsløres? Det planlegges en artikkel til med fokus på større deler av slekten». Jeg går ikke i detalj her, den som vil vite mer om hvorfor Kielland ikke kan ha vært far til Bernhard må lese artikkelen selv. Det hadde vært interessant om Stavanger Aftenblad hadde fanget opp artikkelen og skrevet noe om det. For det bør avisen så absolutt.

Artikkelforfatteren Jan H. Nordstrøm presenteres ikke med en liten biografi på slutten som de andre artikkelforfatterne. Jeg vet altså ikke så mye om ham og ev. tidligere arbeider, men uansett er artikkelen Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903 en god debut i Genealogen. Artikkelen handler om forretningsmannen og investoren Jan von der Velde (litt pussig, forresten, at navnet ikke var van der Velde, som høres mer hollandsk ut, men det er en annen sak), død 1755 i Bergen, som hadde etterlatt seg noen offentlige rettigheter i Sunnfjord som han hadde kjøpt av danskekongen. Rettighetene gikk under navnet «Svanøy birks herligheter». I testamentet hadde ha bestemt at bare etterkommere kunne eie andeler i rettigheten. Etter 1814 ble rettighetene etter hvert opphevet eller kjøpt tilbake av staten, og i 1903 ble de siste rettighetene innløst. De etterkommerne som da var andelseiere fikk utbetalt til sammen over 63 000 kroner. Da hadde rettighetene gått i arv blant etterkommerne i fem generasjoner. Gjennomgangen av arvegangen gir altså en god slektsoversikt.

I forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2024) fikk Ole Arild Vesthagen på trykk en utmerket artikkel om Svend Stenersen Vålens foreldre. Artikkelen ryddet opp i feil i tidligere utgitte arbeider om Gausdal-slekten. Konklusjonen var at Stener Olsen var for ung til å ha vært far til Svend Stenersen, og forfatteren mente samtidig at faren må ha vært Stener Einersen, sønn av Einar Vålen. Denne gangen har Vesthagen bidratt med en ny artikkel om samme slektskrets, der han presenterer i fulltekst et dokument fra tidlig på 1800-tallet og som er en avskrift av en slektsoversikt skrevet i 1652 på Sønsteli i Gausdal. Dokumentet gir altså innsikt i de eldste slektsleddene på Kråbøl. Vi blir servert en kort skjematisk oversikt (ved bruk av en variant av d'Aboville-systemet) over de eldste slektsleddene på side 26.

I sin artikkelserie om slekter i Spangereid har Jørn Middelborg kommet til gården Stokke. Artikkelen handler blant annet om Asgaut Steinnes artikler i Ætt og Heim (1965) og Årsskrift for Agder Historielag (1964) der han argumenterer for sin hypotese om at Peder Claussøn Friis' farsslekt kanskje kom fra Stokke. Artikkelforfatteren har gransket dokumenter fra Stokkes gårdsarkiv i Statsarkivet i Kristiansand og har ikke funnet en eneste referanse til Friis «som på noen som helst måte kan tolkes som at Peder C. Friis var en del av familien på Stokke». Han konkluderer derfor med at Friis ikke var av Stokke-slekt.

Johs. Hansen Hammers artikkel er som Middelborg omfattende, grundig og godt kildebasert. Som svar på spørsmålet i artikkeltittelen om lensmannen på Skrova, Peder Jørgensen (f. ca. 1623, d. ca. 1685) hadde etterkommere velger jeg å sitere ingressen: «Høsten 2016 skrev Lars Østensen i Debattforumet på Digitalarkivet at lensmann i Skrova, Peder Jørgensen hadde hatt etterkommere. I min omtale av Peder i artikkelen om Skagstad-Lund-slekta fra Steigen skrev jeg «Etter det jeg kjenner til, var han uten livsarvinger». Opplysninger som ble lagt fram i debatten, sammen med andre opplysninger, gir et godt belegg for å hevde at Peder Jørgensen virkelig etterlot seg livsarvinger. Pga. de for tiden store begrensninger i kapasiteten til redaksjonen i NST, har jeg tilbudt Genealogen å publisere suppleringen, i stedet for NST, som ellers ville vært det naturlige valg for et supplement.» Forholdet mellom NST og Genealogen og hva som mer naturlig hørte hjemme hvor kommenterte jeg i forbindelse med forrige utgave av Genealogen. Det er kjedelig at foreningen fortsatt sliter med å få ut NST (i 2024 kom det kun én utgave, etter 2 1/2 års «pause»).

Norsk Slektshistorisk Forening sliter med økonomien – antallet medlemmer går stort sett ned år for år – og foreningen kan ikke lenger ta seg råd til å ha et så stort lokale med bibliotek som det nå har i Lørenskog. Til sommeren er foreningen på flyttefot igjen, denne gangen til Skedsmokorset. Jeg siterer fra protokollen: «I forbindelse med gjennomgangen av regnskapet holdt formannen en generell orientering om foreningens økonomiske tilstand. Det ble fremholdt at det ikke var økonomisk grunnlag for å beholde et så stort lokale og bibliotek pga. høy husleie og at man tok sikte på å finne nye og mindre lokaler. Man ønsket derfor å avhende størsteparten av boksamlingen og fortsette digitaliseringsarbeidet slik at kildesamlinger og utvalgte bøker kunne bli tilgjengelig for alle medlemmene. Det ble bemerket at spørsmålet om boksamlingen, som representerer store verdier, burde vært tatt opp som egen sak på årsmøtet slik at foreningen kunne ta stilling til det og gi styret ryggdekning for ev. avhending. Da årsmøtet ikke hadde fått forelagt spørsmålet om lokaler og boksamling som sak til behandling, besluttet årsmøtet å be styret om å gi en nærmere orientering om lokalene og boksamlingen i kommende periode.»

Bakgrunnen her var en e-post tidligere NSF-formann Tore S. Falch i januar 2024 hadde sendt til foreningen angående den planlagte avviklingen av biblioteket, der han hevdet at styret ikke hadde fullmakter fra medlemmene «til å foreta slike drastiske og irreversible skritt» og at «Boksamlingen utgjør en stor del av foreningens verdier, og dersom Styret ønsker å foreta seg noe med den, MÅ de ha ryggdekning fra medlemmene». Han foreslo at spørsmålet ble godt utredet og tatt opp som egen sak på årsmøtet. Dessverre fikk han ikke noe svar før årsmøtet, og hans ønske om biblioteket som egen sak på årsmøtet ble altså ikke etterkommet. Falch har fulgt opp dette i det åpne brevet, og foreningen har svart. Det er jo en diskusjon for seg om hvordan vedtektene skal tolkes med tanke på biblioteket, men jeg er ikke enig med styret i at boksamlingen ikke er en årsmøtesak. Rettere sagt, jeg tolker ikke vedtektene dithen at spørsmål om avviklingen av boksamlingen må årsmøtebehandles (§ 8 gjelder ved ev. avvikling av foreningen), men vedtektene gir ingen begrensninger i så måte heller. Jeg synes nok at styret kunne ha håndtert denne saken bedre. Biblioteket utgjør såpass store verdier at det burde vært behandlet på årsmøtet. Men konklusjonen ville uansett blitt, uansett hvor sårt det føles, at biblioteket må nedskaleres. Foreningen har ikke råd, og det er en dårlig prioritering av midlene at så få medlemmer har muligheten til å benytte det. Og det er få av disse igjen som faktisk bruker boksamlingen. Da er det bedre at foreningen fremover prioriterer digitaliseringsarbeidet til nytte for alle medlemmene uansett hvor de er bosatt.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert 16. februar 2024 kl. 19:15 (liten feil i siste avsnitt).

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 2

Tidlig i august kom endelig en ny utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i posten. Tidsskriftet har vært svært etterlengtet. Det har gått over 2 1/2 år siden forrige utgave, og det er svært kritikkverdig uansett årsak. Medlemmene har rett og slett ikke fått det de har betalt for. Så er det bare å håpe at redaktørene nå kan få tidsskriftet på rett spor igjen med regulære utgivelser. 

I «Fra redaksjonen» forteller redaktørene litt om årsakene til forsinkelsene, for deretter å fremheve at herværende utgave har 100 % kvinneandel blant forfatterne. Det kommer også litt NST-historikk om de første kvinnelige bidragsyterne til tidsskriftet. Første kvinne ut var for øvrig «frøken» Mathilde Ambjørnsen (1859–1955) som bidro med artikkelen «Hvem var krigsraad Wilhelm Falcks forældre» i NST bind 2, 1930, s. 174. Artikkelen var på kun en halv side, men hun bidro med flere artikler utover 30-tallet. Det var for øvrig en fin artikkel om henne i Tønsbergs Blad i anledning 95-årsdagen i 1954. Ambjørnsen kom opprinnelig fra Melsomvik i Stokke (dagens Sandefjord kommune), bodde flere år i Oslo, men flyttet til Tønsberg i 1943. Hun bør nok bli viet en egen biografisk artikkel i Slektshistoriewiki etter hvert.

NST bind 47 hefte 2 inneholder følgende artikler:

• Vilborg Auður Ísleifsdóttir: «Otthe norske» og Det nye testamentet, s. 67–86.
• Cecilie Simon: Offiserslekten Winther – dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, s. 87–144.

Jeg har ikke god nok oversikt over alt som er utgitt i NST tidligere til å si noe sikkert om hvor mange artikler som har omhandlet islandsk genealogi, men det må i hvert fall ha vært en stund siden. Jeg tillater meg å sitere prologen:

«I 1500-tallets historie har det alltid stått en stråleglans – til og med en religiløs glime – av ODD GOTTSKALKSSON († 1556) og hans oversettelse av Det nye testamentet til norrønt språk. Med denne bedriften ble Odd en avgjørende aktør i islandsk historie, ettersom kirken, landets mektigste utdanningsinstitusjon og forlegger, brukte dette språket og har siden banet veien for det som ble det offisielle språk på Island de siste århundrer. I denne artikkelen framsettes det verdslige spørsmål rundt formålet med denne oversettelsen og utgivelsen, fra hvilket miljø den kommer, hvem som kan ha finansiert den og hvem som var dens sannsynlige kjøpere.»

Vi får gjennom dette arbeidet servert genealogiske og personbiografiske detaljer (med forbindelser til Norge, selvsagt) og på side 82 er det også en oversiktstavle, «Biskopene på Hólar og Odd Gottskalksson», som bl.a. oppsummerer Odds norske slekt, og som er basert på forfatterens, Anton Espelands, Marko Lambergs og Jo Rune Ugulens arbeider.

Cecilie Simon bidro med en artikkel også i forrige utgave av NST. Denne gangen skriver hun om offiserslekten Winther. Det er flere Winther-slekter i Norge, og artikkelen omhandler slekten til Aalborg-fødte Lucas Jenssøn Winther (1691–1772), som kom til Norge som kaptein i Det akershusiske infanteriregiment i 1716. Vi blir underveis godt kjent med både Lucas og kona Anna Elisabeth Kock, barn og barnebarn, men også Winther-slekten i Ålborg er godt utredet, med detaljer om søsken, foreldre og besteforeldre og litt om oldeforeldrene, borgermester i Skagen, Niels Jensen (d. 1621/1624) og Karen Lauritsdatter Tversted, n. 1649–1661. Dette er så langt jeg kan se et solid stykke arbeid og en nokså «typisk» genealogisk NST-artikkel.

Jeg har bidratt med korrekturlesing og ser at det står igjen noen (i hvert fall for meg) irriterende småfeil i artikkelen om Odd Gottskalksson. Det skal være usagt om det er jeg som har oversett feilene og/eller om redaktørene har oversett noen av mine rettelser (jeg tar ikke bryderiet med å sjekke det jeg skannet og sendte av gårde). Uansett, det er bare å beklage. Jeg tror uansett ikke at feilene ødelegger lesegleden. Det var to fine artikler som jeg håper at NSTs lesere vil kose seg med, og så håper jeg å få tilsendt mer korrektur senere i høst.

Short English summary: This article covers issue 2, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Gjallarhorn nr. 74 (juni 2024)

Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 74, juni 2024) kom som tittelbladet antyder ut i juni i år, men det har vært en travel sommer, så jeg har ikke fått så mye tid til blogging. Men nå skal jeg i hvert fall forsøke meg på flere artikler i nærmeste fremtid.

Det første som slår meg er tykkelsen på bladet. Sikkert ikke tykkere enn sist, men likevel, det er snakk om 68 A4-sider, og selv om man trekker fra forsiden og baksiden samt innholdsfortegnelse og lagsinformasjon på side 3, er det fortsatt mange sider med genealogiske artikler og medlemsstoff. Her er det valuta for pengene. Medlemskontingent for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, som sammen utgir medlemsbladet, er på hhv. kr 350 og kr 300. Akkurat denne forskjellen er kanskje litt pussig, men det er jo snakk om to selvstendige slektshistoriske foreninger, og det kan godt hende at utgiftene til slektssenteret på Nauen krever et større budsjett enn for Buskerud. Men akkurat dette har jeg ikke nok kunnskap om.

Uansett, her er innholdsfortegnelsen:

• Svein Åge Wærhaug-Mathisen: Leder, s. 2.
• Siri Lind Johannessen: Ole Christian Olsen Nauen 1939–2024 [nekrolog], s. 4.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Ikke ødelegg eller kast bildene deres, s. 5.
• Kristina H. Fonn. Tuberkulose – før og nå, s. 6–13.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Davidsen Rakkevikens slekt, s. 14–21.
• Torgrim Redalen: Sommerhilsen fra Leder i Buskerud Slektshistorielag, s. 21.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Slekten Teesen – Theesen – Tesen – Thesen – Teisen – Theisen, s. 22–31.
• Slekten Krog i Borre, s. 29–31 [underoverskrift til ovennevnte]
• Torbjørn Steen-Karlsen: Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32–48.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Navnet Jeppe, men ikke på Bjerget, s. 50–51.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Slekten Brath/Bratt/Bradt/Bratte fra Kongsberg, s. 51–52.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Jon og Ingri på Skog i Våle, bl.a. besteforeldre til Arne Eik og Jørgen Røre i Borre og Jon Bruserød i Nykirke, s. 53–55.
• Tove Andresen: Peder Amundsen Teye (1786–1839. Historie eller bog om mig selv, s. 56–57.
• Tove Andresen: Vanlig slektsforskning og DNA-slektsforskning er en god kombinasjon, s. 58–59.
• Buskerud Slektshistorielag. Årsberetning for 2023, s. 60–61.
• Buskerud Slektshistorielag. Referat/protokoll – Årsmøte 14.02.2024 Strømsfjerdingen, s. 61
• Buskerud Slektshistorielag. Protokoll – Ekstraordinært årsmøte 10.04.2024 Strømsfjerdingen, s. 62.
• Årsberetning for Vestfold Slektshistorielag, s. 63.
• Protokoll fra årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 64.
• Møtereferater [Vestfold Slektshistorielag], s. 65–67.

Ole Christian Olsen Nauen, som døde 24. mai 2024, representerte femte generasjon i ledelsen av familiebedriften Olsen Nauen Klokkestøperi AS. Samtidig utviklet han gårdsanlegget og landbruket på Nauen videre. Det er nettopp på Nauen gård hvor Vestfold Slektshistorielags slektssenter holder til. Han mente at «dette hadde vært et meget vellykket etablissement for begge parter».

Torbjørn Steen-Karlsen har som vanlig vært en særdeles produktiv bidragsyter til bladet, denne gangen kan han skilte med hele  6 artikler. Felles for de fleste artiklene er at de dekker slektshistorie fra 1600- og 1700-tallet, og dermed vil bidragene være til god hjelp for de som ikke klarer å ta slekten lenger tilbake enn begynnelsen av 1800-tallet. Jeg har i flere kommentarartikler tidligere påpekt at slektsoversiktene kunne være litt bedre organisert slik at man lettere kunne følge generasjonene. Dette har Torbjørn sagt seg uenig i, men det er vel en uenighet vi begge kan leve med. En del kilder, som for eksempel pantebøker og skifteprotokoller er nevnt, men kirkebøker etc. listes så å si aldri opp blant kildene. Dette har jeg også påpekt tidligere. Hvilke kirkebøker det dreier seg om er for så vidt ikke vanskelig å utrede, men de burde uansett ha vært listet opp slik at leserne lettere kan etterprøve opplysningene. Når det er sagt – du verden for et verdifullt arbeid Torbjørn legger ned! 

I artikkelen om Isak Davidsen Rakkeviken er utgangspunktet David Rakkevik (n. ca. 1620–1645). Her møter vi slektsnavn som Zimmerstrøm, Juel, Schaar, Mørch, Album, Kirsebom mfl. Når det gjelder sistnevnte, så står det at Kirsten Isaksdatter (Vogn)  (1740–1773) og Thomas Jensen Kirsebom (døpt 1741) ikke hadde barn. Men i Kielland, Axel. Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents, Kristiania: Jacob Dybwad, 1897, s. 201 står det faktisk at paret hadde datteren Inger Johanne, døpt i Tønsberg 16. november 1772. Det må legges til at Kielland tillegger Kirsten farsnavnet Jacobsdatter og ikke Isaksdatter. Kirkeboken bekrefter dåpen, men også at Isaksdatter er korrekt. Det virker kanskje urettferdig å trekke frem én mangel som dette når så mye annet åpenbart er på plass, men jeg gjør det for å minne om at litteratursøk kan hjelpe til med å tette igjen hull som dette når man  jobber med en slektsartikkel og dermed gjøre den enda bedre. Uansett så er artikkelen der Kirsten Isaksdatter opptrer svært nyttig for meg, da jeg nå har kunnet rette opp Slektshistoriewiki-artikkelen om Kirsebom-slekten. Det må her legges til at Kirsebom-artikkelen er veldig uferdig – i prosjektbeskrivelsen står det per dags dato at «Slektsoversikten tar utgangspunkt i Axel Kiellands slektsbøker Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier fra 1878 og Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents fra 1897 og må derfor leses med et kritisk blikk. Tanken er, som med flere andre slektsoversikter i Slektshistoriewiki, at oversikten skal bygges ut med henvisninger til primær- og sekundærkilder og føres frem til siste generasjon før vår tid.»

Utgangspunktet for Teisen-slekten (og mange andre stavemåter) er en Tees Lauridsen, begravet ca. 1654/55 fra St. Laurenti kirkesogn i Tønsberg. Også her støter man på mange interessante adressenavn og slektsnavn, deriblant Krog, Duus, von Rothe, Bull, Wessel mfl.

Innledningen til artkikkelen Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32, er litt festlig. Steen-Karlsen skriver at han har forsøkt å bevise sammenhengen mellom middelalderens kilder og 1600-tallet og skriver videre:

«Are Gustavsen har allerede behandlet denne slekts kretsen [sic!], både med tanke på Andebugrenen og grenen som går til Sande gjennom Gjest Sebjørnson.[1] Jeg har sakset en del stoff derfra av praktiske grunner. Hans artikkel er utfyllende og har mange spennende vinklinger. Dog har jeg gått bort fra Ares mulige forklaring på hvem stamfaren Sebjørn var, og foreslått en annen kandidat. Mye i artikkelen min er sannsynliggjort innenfor den grad av mulig løsning jeg kan finne, og videre forskning vil vise om jeg hadde rett eller om flere versjoner finnes. Noen reagerer kanskje, men jeg har tatt meg den historiske frihet og bruke det gamle navnet på Ødegården, der det står i kirkeboka som var Kuken/Kucken/Kugen/kuggen.[2] Det er historisk riktig og har ikke noe å gjøre med de assosiasjoner vi får. Kan kirkeboka skrive det, så kan jeg. Uansett finnes Pisserød både i Andebu og Ramnes. Tidligere bygdebokforfattere har elegant valgt det vekk.»

Jeg overlater ellers til andre å vurdere Steen-Karlsens hypoteser.

Wærhaug-Mathisens slektsartikler omhandler gruvearbeiderslekten Bratt (Brath/Bradt/Bratte) fra Kongsberg, der utgangspunktet er Lars Brath født ca. 1647. Navnet går igjen både i agnatiske og kognatiske linjer. Det står i artikkelen at han «[k]an ha ryddet gården Bratt som ligger mellom Saggrenda og Meheia under gården Hedenstad i Hedenstad sogn.»

Tove Andresens artikkel omhandler utgivelsen Peder Amundsen Teye: Historie eller Bog om mig selv : dagboksopptegnelser og erindringer om livet som lærer og klokker i Fiskum og Vestfossen 1786-1819, utgitt i serien «Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt» ved Nasjonalbiblioteket i 2021.

Alt i alt er det mye verdifullt lesestoff i denne utgaven! Det er bare å melde seg inn i et av slektshistorielagene eller finne veien til nærmeste bibliotek.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Genealogen nr. 1, 2024

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i posten i begynnelsen av forrige uke. Det er en omfangsrik utgave på hele 80 sider + omslagssider. Det vanlige tallet er 64 sider. Redaktør Rune Nedrud har denne gangen gjort plass til 3 store artikler, i tillegg til foreningsstoff.

Innholdsfortegnelse:

• Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?, s. 2–23.
• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser, s. 24–30.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2023, s. 30–31.
• Revisjonsberetning, s. 31.
• Regnskap, s. 32.
• Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024, s. 33.
• Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet, s. 34–84.

Jeg har ventet lenge på at noen skulle ta fatt på de eldste generasjonene til Stenersen-slekten fra Gausdal. I fjor høst jobbet jeg en del med den andre store Stenersen-slekten, nærmere bestemt sørlandsslekten, og da kom jeg jo underveis borti en del medlemmer fra gudbrandsdalsslekten (gausdalslekten) og som det var viktig å holde fra hverandre. Jeg merket meg at det i diverse fora var en del kommentarer om feil i de eldre generasjonene til gausdalslekten. I tilfelle jeg også skulle gjøre noe ut av Stenersen-slekten fra Gausdal i Slektshistoriewiki håpet jeg at noen tok tak i de mange spørsmålene knyttet til tidligere publikasjoner. Ikke overraskende ble den mannen Ole Arild Vesthagen, og flere enn undertegnede, som for øvrig ikke har noen kobling til denne delen av Gudbrandsdalen, burde takke ham for det! Jeg siterer likeså godt ingressen til artikkelen:

Noen av de eldre utgreide slektslinjene fra Gudbrandsdalen behøver uten tvil å gjennomgås ved bruk av kilder som har blitt adskillig mer tilgjengelige enn de var på den tiden disse slektslinjene ble beskrevet av slektsforskere som var aktive for omkring 50 og 100 år siden. En av disse slektene er slektskretsen på Vålen i Gausdal. I denne artikkelen vil det bli framlagt beviser for at Svend Stenersen Vålens forfedre ikke kan ha vært de samme som ble beskrevet i utgitte publikasjoner i 1828 og 1924 og dermed også har blitt spredd til utallige slektstavler på nett og på private slektstavler rundt om i hele landet og utlandet.

Feil i slektstavler på nett er dessverre seiglivede, så det skal bli spennende å se hvor raskt den nye forskningsstatusen vil gjøre seg gjeldende. Jeg er redd for at det vil ta sin tid. Helt borte vil nok feilene aldri bli.

I artikkelen «Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde» i Genealogen nr. 2, 2023 var det enkelte feil, og en del oppdateringer og segl kom ikke med. Dette har Lisbeth Løchen bøtt på i artikkelen Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser.

Trond H. Bergstrøms artikkel En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet er på hele 51 sider, noe som til dels forklarer hvorfor utgaven er blitt utvidet med 16 sider. Redaktøren skriver: «Den siste artikkelen er såpass lang at redaksjonen har blitt nødt til å dele den i to deler.» Men så langt jeg kan se fremkommer det ikke av artikkelen at det kommer en del 2. Hvis det er tilfelle at artikkelen er delt i to så lurer jeg på hvor lang den var i utgangspunktet! Uansett, det er en god og svært detaljert artikkel som tar utgangspunkt i skiftet etter Ellef Ellefsen (Moksnes Ytre) på Frosta datert 2. januar 1769. Ellef ble begravet 25. juni 1768 og etterlot seg kona Mali Kristoffersdatter, 3 helbrødre, 2 helsøstre, 3 halvbrødre og 3 halvsøstre, hvis jeg har telt riktig. Forfatteren gjør rede for alle hel- og halvsøsknene, i tillegg til foreldrene til søskenflokken, og kartlegger også noen av de inngiftede i søskenflokken, herunder slekter som Heins/Heintz, Hiermin(d) og Wendelbo samt Balch.

Jeg har ikke så mye å legge til her, men lurer på om i hvert fall to av artiklene mer naturlig hadde hørt hjemme i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i stedet. Spørsmålet om hva som hører best hjemme hvor har jeg tatt opp tidligere i min omtale av Genealogen nr. 1, 2022. NST er et fagfellevurdert tidsskrift og skal inneholde genealogisk forskning, mens Genealogen i utgangspunktet skal være et medlemsblad. Det har dog spesielt under Nedrud utviklet seg til et NST «light», et genealogisk tidsskrift der terskelen for å få ting på trykk er lavere enn i NST. Men det er ikke alltid lett å se forskjellen på de to tidsskriftene, da det er artikler som like naturlig kunne vært publisert i NST eller omvendt. (En annen forskjell, og nå er jeg kanskje litt slem, er at Genealogen alltid kommer ut til fastsatt tid, mens det nå har gått over 2 år siden forrige utgave av NST.) Hva som kommer på trykk i Genealogen er selvsagt redaktørens gebiet, men selv tenker jeg at det – i tillegg til medlemsstoffet, som det gjerne kunne vært mer av – burde vært flere artikler som omhandler kilder og metode som leserne kan lære mer av. Et naturlig forbilde i så måte er NGS Magazine, medlemsbladet til den amerikanske foreningen National Genealogical Society. Denne foreningen utgir også National Genealogical Society Quarterly, som danner parallellen til NST. En annen parallell er New England Historic Genealogical Society, som utgir tidsskriftene American Ancestors Magasine og The New England Historical and Genealogical Register (gjerne forkortet til The Register). Men selvsagt gjenstår jo utfordringen: noen må jo skrive disse artiklene om metodiske problemstillinger og bruk av ulike (og gjerne mindre kjente) kilder! Redaktøren skriver som en fortsettelse av kommentaren til Bergstrøms artikkel: «Det hadde vært ønskelig med noen mindre artikler og kortere type stoff, men vi får se om det kan bli mer slikt stoff i kommende numre. Det er i alle fall gode bidrag også denne gangen og det ser ut til at tilgangen på stoff ikke blir mindre selv om medlemstallet i foreningen dessverre blir litt mindre år for år.»

Årsberetningen gir et godt innblikk i foreningens aktiviteter det siste året, og de viktigste prosjektene har vært digitalisering av biblioteket og i tilknytning til dette utviklingen av nettsiden, avholdelsen av en foredragsserie om bruk av DNA i slektsforskning og arbeidet med ny slektsforskerkonferanse høsten 2024. Når det gjelder medlemstallet, så er det oppgitt til 1378 per 31. desember 2023, som «er en nedgang fra xxx året før». Det er lett å glemme å søke ut alle xxxx-ene! Men tallet skal så langt jeg erfarer være 1404.  

I tillegg til ovennevnte inviterer foreningen til medlemstur til Toten, med innlagte stopp ved Balke kirke, Hoff kirke og amtmannsgården Steinberg. Turen anbefales! Jeg besøkte Hoff kirke og Steinberg samt andre steder rundt Mjøsa i fjor og blir derfor ikke selv med på årets medlemstur. Konfirmasjonen til en nevø er dog hovedgrunnen til at jeg ikke kan bli med denne gangen.

Ikke glem Slektsforskerkonferansen 2024, som finner sted i Oslo kongressenter 16.–17. november 2024, og som kan skilte med foredragsholdere som Peter Sjölund, Yngve Nedrebø og Kristian Hunskaar med flere. Bli med, bli med!

Jeg har for øvrig bidratt med korrekturlesingen av hovedartiklene og foreningsstoffet. Det som står igjen av feil tar jeg selvsagt delvis ansvaret for – det er ikke mulig å få med seg alt. Derfor er flere korrekturlesere ønskelig! Og selvsagt hender det også at redaktøren overser en og annen av mine kommentarer, sånt kan jo skje når det haster med å få sendt bladet av gårde til trykkeriet, eller velger å ikke ta hensyn til alt jeg har hengt meg opp i. 

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert tirsdag 14. mai 2024 kl. 07:55 (tyrkleif rettet opp), onsdag 21. august 2024 kl. 10:40 (flere tyrkleifer m.m.).

Tjukke Slekta nr. 3, 2023

Siste utgave av Tjukke Slekta (nr. 3/2023) havnet i min postkasse mandag i forrige uke, og dermed er den 33. årgangen av medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag fullbrakt. Vi er et lite stykke ut i 2024, så bladet er litt forsinket, men jeg har ingen grunn til å klage. Foreningen og redaksjonen leverer som alltid. Det er nok av interessant lesestoff denne gangen også:

• Fra redaksjonen, s. 3–4.
• Tore Stenberg Falch: Om å trekke forfedre og formødre frem fra glemselen, s. 5.
• Tore Stenberg Falch: Tippoldefar Nikolai - mer enn bare et navn og to årstall, s. 6–15.
• Ronny Rismyhr Haugen: Hvem var Ola Taraldsen i Søstu Trønnes?, s. 16–23.
• Ronny Rismyhr Haugen: Om Enersenstua på Søby og de som bodde der, s. 24–34.
• Trond Bækkevold: Hvem var Bente Kjellsdatter?, s. 35–45.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 9, s. 46–55.
• Halvor Haslerud (av RRH og TB), s. 47–54.
• Mina Westbye (av TB), s. 55.

Tidligere formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Tore S. Falch, er en erfaren slektsforsker, men har publisert relativt få slektsartikler. Det er synd, for han har en god fortellerevne og skriver godt. Den første artikkelen er vel egentlig mer et slags forord til den neste. Han minner oss om at slektshistorie lett blir til mange navn og årstall, og at vi vet for lite om våre aner og livet de har levd. Men det er mulig å lete opp informasjon fra ulike kilder og tegne et grunnriss av det levde livet. Falch har gått sin tippoldefar Nikolai Jonsen (1849–1874) fra Deset i Åmot nærmere i sømmene og tegner et levende bilde av forfaren, dens aner og slektskrets for øvrig. Artikkelen er illustrert og har også stamtavler for Nikolai og kona Karoline Olsdatter (1847–1930).

Ronny Rismyhr Haugen forfattet en solid og omfattende artikkel i tre deler i Tjukke Slekta nr. 1, 2 og 3/2022, Om lensmann Tollev Tollevsen Hornset i Rendalen og farsætta hans fra Negard i Stor-Elvdal. I artikkelen om Ola Taraldsen i Søstu Trønnes i Stor-Elvdal tar Haugen opp en løs tråd fra den nevnte artikkelserien og gir også en kritisk gjennomgang av bygdebokens omtale av slektskretsen. Til slutt retter slektsforfatteren noen feil i artikkelserien fra 2022. Kanskje ikke de største feilene, men likevel synes jeg det er bra at det blir gjort.

Den neste artikkelen, som handler om  Ovidia Gundersdatter Søby (1872–1914) (Heradsbygda, Elverum) og hennes slektskrets, er både god og underholdende. Slektsoversikten er tettpakket med detaljer og det er mulig at det hadde gjort seg bedre med en mer skjematisk oversikt for lesbarhetens skyld, men for noen detaljer! Ovidias datter Inga Marie Gundersdatter (Inga Botolvsen) (1894–1968) var gift med Marius Botolvsen (1895–1943). Marius var uekte sønn av Barthold Henrik Todderud Ring (1881–1951), og den som leser årstallene nøye vil se at Barthold var en svært så ung far! Det kan for øvrig være en (veldig så) indirekte forbindelse mellom Ring-slekten og min Hoelseth-slekt, men jeg m å vel sjekke ut om det faktisk er snakk om samme Ring-slekt før jeg skriver noe mer ...

Tjukke Slektas andre redaktør, Trond Bækkevold, har også en egen artikkel, Hvem var Bente Kjellsdatter? Forfatteren skriver at han under arbeidet med Slektsbok for etterkommere etter Emil og Anne Marie Uthus (2011) kom over paret Johan Eriksen og Bente Kjellsdatter, der førstnevnte var en bror til en av Bækkevolds aner. Han kom ikke i mål i jakten på Bentes opphav før boken gikk i trykken. Noen år senere dukket det opp et spørsmål om ekteparet (Johan Eriksen (1796–1882) var fra Osen sogn i Trysil, ekteparet endte senere opp i Surnadal av alle steder) i et diskusjonsforum på Facebook. Facebook-tråden ble slettet, men heldigvis har Bækkevold maktet å nøste opp detaljene om slektskretsen og fremfor alt fant han ut av Bentes opphav. En av anerekkene hennes går for øvrig til sorenskriver Niels Rasmussen Muus (f. ca. 1595, d. 1663).

Niende del om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925 tar for seg fotografene Halvor Haslerud (Årnes 1875–Oslo 1942) og Mina Olava Westbye (Trysil 1879–Voorheesville, New York, USA 1966). Sistnevnte virket kun som fotograf  i Norge 2–3 år før hun slo seg ned i USA for godt og giftet seg der, men dokumentasjonen er uansett viktig, selv om presentasjonen av henne er kort.

English summary: This article is about issue no. 3, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot.   

Gjallarhorn nr. 73, desember 2023

Gjallarhorn nr. 73, desember 2023, kom i posten rett før jul 2023, og nå nærmer jeg meg endelig slutten av tidsskrifter mottatt i fjor og som jeg har planlagt å skrive en kommentar til. Gjallarhorn – tidsskriftet for amatørgenealoger i alle aldre, er felles medlemsblad for både Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Ettersom jeg har røtter i begge fylker passer det jo godt for meg med et felles tidsskrift. 

Hvis du lurer på hva som er avbildet på forsiden, så fortelles det på side 3 at bildet er av Lives gravsten, som lenge lå foran hovedinngangen til Efteløt kirke som dørhelle. Samme bilde er avbildet på side 40 i forbindelse med Torbjørn Steen-Karlsens artikkel Gunnes i Sandsvær, og den Live det er snakk om er Live Nilsdatter Skjerven, d. 1661, g1. Halvor Gunnes, g2. Laurits Nielsen Karth, d. 1664, sogneprest til Sandsvær 1642–1664. For øvrig ble gravstenen flyttet inn i kirken i 1905. For ordens skyld, Efteløt kirke fra ca. 1184 ligger i (Ytre) Sandsvær, nå en del av Kongsberg kommune.

Innholdsfortegnelse:

• Innkalling til årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 4.
• Innkalling til årsmøte i Buskerud Slektshistorielag, s. 4.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Gerd Norma Berntsen 18.5.1936 - 19.10.2023, s. 5.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Abrahamsen Nor(d)mand, s. 6–8.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Anund Østensson og Steinor Torsteinsdotter Kimestads etterslekt i Vestfold, s. 8–37.
• Tor Gervin: Lensmannsgården Fagertun, Nøtterøys flotte bygdetun, s. 37–38.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Gunnes i Sandsvær, s. 39–45.
• Ketil Firing Hanssen: Opphavet til Salomon Jonsen Nes, s. 46–48.
• Amund Gulsvik: Gårds- og bygdehistorie i Lunder på Ringerike, s. 49.
• Utnevnelse til æresmedlemmer i Buskerud Slektshistorielag, s. 50.
• Referater fra medlemsmøter Buskerud slektshistorielag. Referat fra arrangementer som Buskerud Slektshistorielag har deltatt på, stått som arrangør av høsten 2023, s. 51.
• Eli Ulriksen: Referater fra medlemsmøter Vestfold Slektshistorielag, s, 52-54.
• Eli Ulriksen: Begravelse, jordfestelse, jordpåkastelse - litt om bruk av begrepene, s. 55.

Det er med andre ord et fullpakket blad med både genealogiske artikler, foreningsstoff og annet. Jeg fokuserer som vanlig på de genealogiske artiklene. Den produktive Torbjørn Steen-Karlsen bidrar med tre artikler i dette tidsskriftet. Sjømannen Isak Abrahamsen Nor(d(mand var født i Eiker ca. 1685 og døde i Tønsberg i 1706. I artikkelen får vi først en oversikt over barna i første ekteskap og deretter en oversikt over moren Cathrines Trebsdorf/Trebsdorph-slekt med dennes barn og barnebarn (minus Isaks, som allerede er opplistet innledningsvis) og deretter følger onkelen (?) Hans Ernst Trebsdorph og dennes barn og noen barnebarn og oldebarn. Med forbehold om at jeg har forstått alt riktig. Vi møter på slekts-/adressenavn som Coldevin (Coldevej), Waager, Melcher og Køhler.

Den største artikkelen denne gangen omhandler Kimestad i Vestfold. Gården ligger i dagens Horten kommune like vest for Bakkenteigen, der dagens Universitetet i Sørøst-Norge ligger. Steen-Karlsen forteller at han ved besøk i Riksarkivet i 1999 ble gjort oppmerksom på at det fantes mange dokumenter om Kimestad, og «Ved gjennomgang av denne diplomsamlingen begynte en slekt å tre fram fra det ukjente og det kan bevises at i hvert fall satt samme slekta på gården fra 1575 fram til 1700, og det var grener flere steder i Vestfold. Det er svært gledelig at det endelig er kommet en artikkel med utgangspunkt i dette materialet etter så mange år. Som forfatteren selv skriver så tar han for seg alle eierne og brukerne av Kimestad fra 1503 til etter 1700, presenterer hvem de var  og hvor de hørte hjemme, og hvordan slekten fra Gyltesø i Sande giftet seg inn. Han skriver videre: "Godsovergangene ved minst to, kanskje tre arveganger og etterkommere gjennom 1600-tallet og ut på 1700-tallet, der de kan knyttes til bestående bygdebokslitteratur. Og salget av Kimestad ut av slekta. Jeg vil bevise og sansynliggjøre [sic] at det finnes etterkommere flere steder i Vestfold. Likeså en mulig forbindelse bakover på gården Kvån Søndre som kan gå via Steinor Torsteinsdotter.» Som jeg ofte skriver i forbindelse med disse slektsartiklene - klarer man selv å komme tilbake til de personene som er omtalt i artikkelen, kan man få mye gratishjelp til å komme seg enda lenger bakover, kanskje helt tilbake til 1500-tallet. Artikkelen tar leseren blant annet til Tjølling, så det er jo ikke umulig at jeg kan koble meg på jeg også. Men da må jeg få gjort noe seriøst med forskningen på egne aner først.

Artikkelen Gunnes i Sandsvær tar utgangspunkt i Halvor Olsen Gunnes, nevnt 1575, skifte 27. februar 1634. Vi får en oversikt over barna i Halvors to ekteskap og etterkommere, til dels til et stykke ut på 1700-tallet. Det er en del interessante slektskoblinger her, blant annet til presteslekten Friis.

Ketil Firing Hanssens artikkel Opphavet til Salomon Jonsen Nes (1735–1822) er god på flere måter. Ikke bare bringer han ny viten om Salomon Jonsens bakgrunn i Gausdal, men han viser også hvordan han søker i Digitalarkivet og FamilySearch for å komme frem til resultatet. Svært metodisk og lærerikt. For ordens skyld, losoldermannen Salomon Jonsen satte spor etter seg i Borre, Slagen og Nøtterøy, han hadde 13 barn og har sikkert mer enn tusen etterkommere i dag. Ifølge Hanssen er han omtalt i flere tidligere utgaver av Gjallarhorn, senest i nr. 69, desember 2021.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).

Tjukke Slekta nr. 2, 2023

Redaksjonen for Tjukke Slekta nr. 2, 2023 ble avsluttet 9. august 2023 og ifølge et innlegg på Sør-Østerdal Slektshistorielags Facebook-side 15. august 2023 ble bladet sendt ut «i løpet av de neste dagene». Så i likhet med Tjukke Slekta nr. 1, 2023, som jeg blogget om 9. januar 2024, så jeg har hatt god tid på meg til å både lese og skrive om den seneste utgaven. Men høsten ble hektisk og i de ledige stundene prioriterte jeg diverse prosjekter på Slektshistoriewiki. Nå som Slektshistoriewiki er nede en stund på grunn av høyst nødvendige oppdateringer får jeg muligheten til å ta igjen etterslepet.

Innholdsfortegnelse for Tjukke Slekta nr. 2, 2023:

• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: Fra redaksjonen, s. 3–4.
• Frode Myrheim: Harald lensmann i Øysterdalen, eit ættetal frå Deset, tvo huder og fire skinn i Deset og éi hud i Unnset, s. 5–44.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» - fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 8, s. 45–55.
• Martha Alme (av TB), s. 46–49.
• Torleif Østgaard (av TB og RRH), s. 50–51
• Fridthjof Wibe (av RRH), s. 52–55

I herværende utgave er det et gammelt brev satt opp på Glomstad 11. august 1465 som er avbildet. Her nevnes de eldste kjente brukerne på Deset, Bjørn Trondsson og hans sønn Sigvat Bjørnsson. Brevet er trykt i Diplomatarium Norvegicum bind 1, nr. 872 (s. 634–635). Originalen finnes i Riksarkivets diplomsamling. Med litt velvilje er det faktisk mulig å forstå det meste av innholdet.

Slike gamle brev er ikke for hvem som helst å lese, tolke og skrive om, men da er det godt at man har erfarne og dyktige slektsforskere og skribenter som kan bringe ny viten til torgs. Frode Myrheim har igjen levert en solid kildebasert artikkel om den eldre brukerhistorien på Deset i Åmot i Østerdalen. Jeg tillater meg å sitere noe av det redaktørene skriver om Myrheims artikkel: 

En liten opphopning av gamle brev som kan knyttes til Deset og Løsset (Løset) i Åmot, lar oss blant annet sette opp to søskenflokker i to påfølgende generasjoner allerede før midten av 1500-tallet. Dette er uvanlig i Østerdalen så tidlig og gjør at denne familien nok er den best dokumenterte i dalføret fra den tida. Frode Myrheim beskriver dette inngående i sin artikkel i denne utgaven av Tjukke Slekta, hvor han også vurderer mulige slektskoblinger både framover og bakover i tid. På grunnlag av jordegods trekkes også bønder i Elverum og Rendalen inn som slektninger eller mulige slektninger. Artikkelens utgangspunkt er Harald lensmann i Østerdalen, nevnt i 1524, som forsøkes innplassert i den ene søskenflokken.

Innholdet i artikkelen dekker perioden fra siste del av 1400-tallet og frem til begynnelsen av 1700-tallet. Leserne får servert 5 slektstavler, en rekke illustrasjoner, blant annet brev og segl og avskrift av brev trykket i Diplomatarium Norvegicum. Brevet avbildet på forsiden omtales fra s. 37 og fremover. Min Hoelseth-slekt kom opprinnelig fra nevnte Glomstad, men kan så langt jeg kan se ikke kobles til personene som omtales i artikkelen. Min eneste kjente kobling til Deset og «Søgarden» i Åmot er at søsteren til min 3 x tippoldefar Ole Tollefsen Holset (1789–1840), Ingeborg Tollefsdatter (1802–1860) bodde på Søgarden sammen med hennes ektemann Otter Knutsen. Det er et bilde av Søgarden på s. 14 i artikkelen, og min «claim of fame» her er at jeg stod ved siden av forfatteren da han tok bildet sankthansaften 2022!

Den andre artikkelen er altså del 8 av artikkelserien om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør i perioden 1858 til 1925 og omhandler fotografene Martha Alme (Rena, Åmot 1881–Rena, Åmot 1959), Torleif Østgaard (Tromsø 1893–Calgary, Canada 1962) og Fridthjof Wibe (Halden 1846–Kristiania 1907). Artikkelen inneholder deres biografier og er godt illustrert. Jeg har for øvrig arvet et gammelt fotoalbum etter min oldefars søster Ingeborg Louise Hoelseth (1882–1963) og har vel minst én gang i denne bloggen skrevet at jeg burde ta en ordentlig gjennomgang av albumet, for det er mange interessante slektsbilder der, blant annet fra Folldal og Trysil. Det er jo mulig at noen av bildene kan knyttes til fotografene som er presentert i artikkelserien. Men da må jeg trekke bildene ut av lommene i albumet for å kunne studere baksiden nærmere. Det skal vel være mulig å få til bare jeg er forsiktig og systematisk nok.

Sist, men ikke minst – det er nok av interessant lesestoff også i herværende utgave, så jeg ser frem til neste utgave!

English summary: This article is about issue no. 2, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot.  

Tjukke Slekta nr. 1, 2023

 

Fjorårets første utgave av Tjukke Slekta, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, ble sendt ut til medlemmene i begynnelsen av august 2023, og hadde jeg hatt bedre tid sist høst hadde jeg vel kommentert utgaven langt tidligere. «Nyhetsverdien» er derfor kanskje ikke så stor lenger, men artiklene vil jo stå seg lenge, og tidsskriftet fortjener uansett litt oppmerksomhet – og foreningen flere medlemmer. 

Innholdsfortegnelse:

• Innhold, s. 3.
• Fra redaksjonen, s. 3.
• Lars Løberg: Fra Myrgården i Särna til Torgals i Ljørdalen – Anna Olsdatter Zerne, s. 4–16.
• Solveig Glesaaen: John A. Jevnaker (1887–1978) – husmannsgutten fra Øksna som satte spor etter seg, s. 17–42.
• Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 7
• Anders Andersson Hjort (av TB), s. 44–48.
• Martha Harildstad (av RRH), s. 49–51. 
• Referat fra årsmøtet i Sør-Østerdal Slektshistorielag 10. mai 2023, s. 52.
• Årsberetning for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2022, s. 53–54.
• Regnskap for Sør-Østerdal Slektshistorielag 2022, s. 54–55.

Det er altså snakk om 56 sider spekket med slektsartikler og foreningsstoff. Selv om man ikke nødvendigvis har tilknytning til slektene og personene som omtales, kan man lære mye om kildebruk, argumentasjon og hvordan man presenterer funnene sine.

Historikeren Lars Løberg er en gjenganger i bladet. Hvis ikke Slektshistoriewiki hadde vært nede for øyeblikket, ville jeg ha lenket til bibliografien hans, da den er imponerende lang. Det omtalte Ljørdalen er et dalføre og sogn lengst øst i Trysil kommune nær svenskegrensen, og Ole Lørdalen, «skattbonden i Ljørdalen», som var en ane til forfatteren, skal ifølge Trysilboka, bind 1, 1943, s. 505, ha levd fra ca. 1709 til 1787. Han var gift to ganger, og det er den første kona, Anna Olsdatter Zerne (1714–1748), artikkelen handler om, og vi må til Elverums gamle annekssogn Särna for å finne slekten hennes. På siste side av artikkelen blir anetavlen oppsummert med foreldre, besteforeldre og noen av oldeforeldrene. Som vanlig en solid metodisk gjennomgang av tilgjengelige kilder.

Den lengste artikkelen i denne utgaven er levert av Solveig Glesaaen, som også har skrevet en del for Tjukke Slekta tidligere. Forsidebildet av den tidligere husmannsplassen Jevnaker (Teppa) under Sætersmoen ved Øksna i Elverum er hentet fra Digitalt Museum. John A. Jevnaker (1887–1978), «løsungen og husmannsgutten John Jevnaker, som dro til Amerika og ble ingeniør», for å bruke redaktørens presentasjon av ham i spalten «Fra redaksjonen». Glesaaen tar utgangspunkt i Jevnakers 12 siders selvbiografi, supplerer med informasjon hun har søkt frem på norsk og amerikansk side og presenterer slektskretsen til norskamerikaneren med detaljer om slekten både på mors- og farssiden. Dette er både spennende og godt stoff!

I del 7 av bladets artikkelserie om fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør i perioden 1858 til 1925 får vi presentert Anders Andersson Hjort (1855–1902), som endte sine dager i Maine, USA, og Martha Harildstad (1871–1934), som også havnet i USA, nærmere bestemt Minnesota og til slutt Wisconsin. Hjort var født i Ljusdal, Gävleborgs län, Sverige, mens Harildstad var født i Stange. Denne artikkelserien er interessant, og et godt utgangspunkt for videre forskning hvis man ønsker å finne flere detaljer om fotografene. Det er mange Hjort-slekter i de nordiske landene og man sitter og lurer på hvor Anders Andersson tok Hjort-navnet fra. Harildstad var også en periode virksom i Sandefjord, som jeg selv vokste opp i. Hun er ellers omtalt i Torkel Fagerlis artikkel «Fotografer i Sandefjord frem til ca. 1910», publisert 2007 i Kulturminner, som er tidsskriftet til Sandar Historielag, som jeg «selvsagt» også er medlem av. Men jeg ble først medlem 2 år senere, så akkurat den artikkelen har jeg aldri lest.

For øvrig kan det nevnes at Trond Bækkevold i Åmot Historielags årbok Ved Åmøtet 2023 har fått på trykk artikkelen «Tidligere fotografer i Åmot» (s. 51–75) og som baserer seg på artikkelserien i Tjukke Slekta. Kanskje får jeg tid til å skrive litt om Ved Åmøtet 2023 senere i vinter.

English summary: This article is about issue no. 1, 2023 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

Genealogen nr. 2, 2023

Siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), kom i posten en gang i slutten av november 2023, men jeg har ikke hatt så mange anledninger til å skrive om utgaven før nå. Jeg har rett og slett kommet på etterskudd med mine tidsskriftspresentasjoner (en særdeles hektisk høst i Lovdata samt diverse genealogiprosjekter får ta skylden), så egentlig burde Tjukke Slekta (medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag) fra 2023, og Royalty Digest Quarterly nr. 3, 2023 komme først, men ettersom det er NSF jeg jo er mest aktiv i – som redaktør i Slektshistoriewiki (for tiden tatt ned på grunn av sørverbytte og diverse oppdateringer), korrekturleser for og bidragsyter til Genealogen og korrekturleser for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – føles det mest naturlig å ta Genealogen først, så får vi se om jeg får tatt igjen etterslepet i løpet av januar måned. Det å blogge skal uansett ikke føles som en tvangstrøye, jeg skriver når jeg har lyst og har tid og overskudd.

Hvis noen lurer så er bildet av Konsmo i Audnedal i dagens Lyngdal kommune. Originalen finnes på Wikimedia Commons «Kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune i 1966. Bakerst i bildet Konsmo kirke fra 1802. Til høyre for den røde låven foran kirken står i dag Konsmo bedehus».

Innholdsfortegnelse:

• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde, s. 5–28.
• Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene, s. 29–32.
• Per Otto Ask: Maren Larsdatter Sagen, s. 33–35.
• Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere., s. 36–55.
• NYHET: Norsk Slektshistorisk forening legger om fra et fysisk til et digitalt bibliotek, s. 56.
• Foreningen fyller snart 100 år, s. 57.
• Samlivet i middelalderen, s. 58–60.
• Dag Trygsland Hoelseth: Solid slektsbok om Skågset i Frosta, bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. Slekta fra Skågset i Frosta, Steinkjer: [Privat], s. 61.
• Rune Nedrud: Viktig bok for de som har slekt i Jemtland i norsketiden, bokanmeldelse av Hansson, Georg/Holm, Olof. Gårdar och arrenden. Jämtlands och Härjedalens bygsellängder 1601-1645, Jämtlands läns fornskriftsällskap, 2023, s. 62.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 23. mai 2023, s. 63–64.

I tillegg inneholder bladet redaktør Rune Nedruds lederartikkel s. 3–4 og en arrangementskalender på side 2. Her inviteres det blant annet til foreningens tradisjonsrike Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), som i 2024 går av stabelen den siste helgen i januar (27.–28. januar). 

I denne utgaven har jeg foruten ovennevnte bokanmeldelse bidratt med korrektur på brorparten av artiklene (men ikke alle). Dessuten var jeg som vanlig protokollfører på årsmøtet i mai 2023.

Jeg kommenterer bare et utvalg av artiklene denne gangen. Bjarne Hollunds artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i stod på trykk i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) og har fått nokså hard medfart i den etterfølgende diskusjonen, noe jeg oppsummerte i forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2023). Da skrev jeg etter Hollunds sluttkommentar: «Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.» Så har Lars Løberg levert nok et bidrag til debatten, denne gangen var det kanskje i krasseste laget. Ja, debatt skal vi ha, og kritikk må alle forfattere tåle, men nå føler jeg at selv om Løberg forsøker å ta ballen og ikke mannen, kakker han Hollund unødvendig ofte på leggen. Hollund har da også kommentert dette i Facebook-gruppen Norsk Slektshistorisk Forenings Forum 29. november 2023. Hollund ble for øvrig invitert til å gi et tilsvar på hjemmesiden genealogi.no, men jeg kan ikke se at han har gjort det ennå. Så får vi se om det dukker opp et tilsvar i neste utgave av Genealogen eller ikke. Jeg håper at debatten legges død nå, jeg kan ikke se at de involverte har så mye mer å legge til. De som har lest artiklene og satt seg inn i den etterfølgende debatten har vel for lengst konkludert.

Per Otto Ask skriver om sin oldemor Maren Larsdatter Sagen. Ettersom artikkelens tittel var litt snau så kan jeg jo legge til at Maren var født 24. desember 1844 på småbruket Ner-Sagen i Sørum, som ble besvangret under etter opphold i Kristiania og ble reddet fra skammen det var å få et barn utenfor ekteskap ved å gifte seg med en Lars Larsen Torgunrud fra Skedsmo, f. 1839. Han var altså ikke far til sønnen Ludvig som ble født senhøstes 1870. Maren og Lars fikk 8 barn sammen, deriblant forfatterens bestefar Martin. Forfatteren gjør kort rede for historien videre. Maren døde på Mellom Asak i Skedsmo i 1903.

Min kones farsslekt stammer fra Spangereid i Lindesnes kommune, og jeg har forsket en del på slekten hennes, så Jørn Middelborgs artikkel Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere er absolutt av interesse for egen del. Spørsmålet er jo som alltid om slektskretsen som beskrives kan kobles til fruens aner bare jeg kommer langt nok tilbake i egen forskning. Middelborg skriver: «Jeg har tatt utgangspunkt i arveoppgjøret som er beskrevet i Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 hvor Nils er nevnt, og arvesaken som foregikk i 1663 er beskrevet basert på et skiftebrev etter Nils og Siri fra 1604, som nok er tapt. De viktigste kildene jeg har brukt har vært Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, manntall, skattelister, tingbøker, skifter og bygdebøker.» Middelborgs artikkel viser etterkommere i 2–4 generasjoner etter Nils og Siri. Det er så langt jeg kan se en solid artikkel som vil være av interesse for mange med røtter i området.

NSFs fysiske bibliotek vil etter hvert bli avviklet, fortelles det på side 56. Biblioteket er kostbart å drifte, og ettersom foreningen er landsdekkende er det bare et begrenset antall medlemmer som har adgang til det. Jeg har forståelse for avgjørelsen, selv om det føles sårt. Jeg elsker dette biblioteket og er vel blant dagens medlemmer som bruker det mest. Men det er en tid for alt. Digitaliseringsarbeidet har pågått i flere år og en god del av materialet vil altså bli tilgjengelig digitalt, til glede for alle medlemmene landet over. Dette vil forhåpentligvis føre til flere medlemmer også, for en del av materialet er som det står «helt unikt».

I 2026 fyller foreningen 100 år, så det kommer nok en del artikler i anledning jubileet i forestående utgaver. Herværende artikkel inneholder et utklipp av byåsjef Henrik Beers artikkel om foreningen fra Aftenpostens aftenutgave 17. desember 1926.

Det står for øvrig ikke oppført noen forfatter til artikkelen Samlivet i middelalderen, men jeg mistenker at det er redaktøren som står bak. 

Jeg har lest mange slektsbøker opp gjennom årene – noen gode og andre mindre gode. Arvid Skogseths slektsbok kommer utvilsomt i den første kategorien. Den var en fryd å lese og som jeg skriver avslutningsvis i anmeldelsen, «Kort oppsummert så har Skogseth levert et solid og forbilledlig tilskudd til slektslitteraturen.», selvsagt først og fremst for de med tilknytning til Frosta.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Sist oppdatert søndag 12. mai 2024 kl. 21:10 (tyrkleif rettet opp i siste avsnitt om Skogseths slektsbok).