Genealogen nr. 2, 2024

Jeg har kommet litt på etterskudd i bloggingen om genealogiske tidsskrifter m.m. Jeg får skylde på slektsbokboblen jeg har vært inne i det siste året – og som jeg nok vil være inne i de nærmeste årene, da jeg ikke tror slektsboken jeg jobber med vil komme ut før i 2028 eller så. Jeg må med andre ord bli flinkere til å sette av tid til blogging og andre oppgaver slik at det ikke tar for lang tid å skrive kommentarartikler etter at tidsskriftet har kommet i postkassen, og dessuten sette av tid til å skrive artikler om andre emner slik at det ikke blir for store mellomrom mellom mine publiserte arbeider. Jeg fikk dessverre ingen artikler på trykk i 2024, men jeg leverte en artikkel til Norsk Heraldisk Forenings Våpenbrevet, og den er forhåpentligvis ikke så altfor langt unna.

Hvis jeg hadde fulgt kronologien skulle jeg først ha skrevet om Royalty Digest Quarterly (RDQ) nr. 3, 2024, men den utgaven ble forlagt, så jeg har ennå ikke fått lest den helt ferdig ennå. Jeg tar derfor Genealogen i dag, så får RDQ, Gjallarhorn og Tjukke Slekta komme senere.

Genealogen nr. 2, 2024 kom i postkassen i november en gang. Jeg har som sagt ingen bidrag denne gangen, bortsett fra at jeg førte protokollen fra årsmøtet i mai 2024, og den står på trykk på sidene 78 til 78. Her burde vel tradisjonen tro en skannet versjon med signaturene ha vært tatt inn i stedet for originalen. Ellers så hadde jeg ansvaret for korrekturlesingen av de fleste artiklene, men ikke alt fikk jeg gjennomgått på forhånd. På siste innbrettside er for eksempel ikke styreoversikten oppdatert etter årsmøtet. Det finnes vel verre feil enn dette, men det burde være mulig å ha en huskeliste som man fulgte ved hver utgivelse slik at unødvendige feil som denne kunne lukes ut.

Innholdsfortegnelsen:

• David Widerberg Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn», s. 3–10.
• Jan H. Nordstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903, s. 11–23.
• Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal, s. 24–36.
• Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – en adelig setegård i Vest-Agder?, s. 27–44.
• Johs. Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann Peder Jørgensen (f. ca. 1823–d. ca. 1685) etterkommere?, s. 45–76.
• Protokoll fra årsmøtet onsdag 22. mai 2024, s. 77–78.
• Tore S. Falch: Åpent brev til styret i Norsk Slektshistorisk Forening. Om avvikling av foreningens bibliotek, s. 79–81.
• Styret: Svar fra Norsk Slektshistorisk Forening, s. 81–82.
• Styret: Foreningen flytter i 2025, s. 82.
• Jan Myhrvold: Skogfinner på Hadeland, s. 83–84.

Vanligvis er en utgave av Genealogen på 64 sider + omslag og innbrettsider. Det er med andre ord nok av lesestoff denne gangen, inkludert hele 5 forskningsartikler. Det åpnes sterkt med DNA-eksperten Howdens konklusjon om at forfatteren Alexander Lange Kielland umulig kunne ha vært far til Bernhard K. Aarre (1871–1937), slik blant andre Tor Obrestad har hevdet. Et såkalt DNA-bevis, som ble omtalt i Stavanger Aftenblad 9. november 2013, har blitt overtolket. Howden avslutter: «Slik DNA-resultatene ser ut nå, er det liten tvil om at ryktene om Alexanders farskap til Bernhard ikke kan stemme, og at både DNA-resultater og skriftlige kilder har blitt både misbrukt og overtolket av flere. Men flere undersøkelser og dykk i kildene er på vei, så kanskje er det flere rykter som kan avsløres? Det planlegges en artikkel til med fokus på større deler av slekten». Jeg går ikke i detalj her, den som vil vite mer om hvorfor Kielland ikke kan ha vært far til Bernhard må lese artikkelen selv. Det hadde vært interessant om Stavanger Aftenblad hadde fanget opp artikkelen og skrevet noe om det. For det bør avisen så absolutt.

Artikkelforfatteren Jan H. Nordstrøm presenteres ikke med en liten biografi på slutten som de andre artikkelforfatterne. Jeg vet altså ikke så mye om ham og ev. tidligere arbeider, men uansett er artikkelen Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903 en god debut i Genealogen. Artikkelen handler om forretningsmannen og investoren Jan von der Velde (litt pussig, forresten, at navnet ikke var van der Velde, som høres mer hollandsk ut, men det er en annen sak), død 1755 i Bergen, som hadde etterlatt seg noen offentlige rettigheter i Sunnfjord som han hadde kjøpt av danskekongen. Rettighetene gikk under navnet «Svanøy birks herligheter». I testamentet hadde ha bestemt at bare etterkommere kunne eie andeler i rettigheten. Etter 1814 ble rettighetene etter hvert opphevet eller kjøpt tilbake av staten, og i 1903 ble de siste rettighetene innløst. De etterkommerne som da var andelseiere fikk utbetalt til sammen over 63 000 kroner. Da hadde rettighetene gått i arv blant etterkommerne i fem generasjoner. Gjennomgangen av arvegangen gir altså en god slektsoversikt.

I forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2024) fikk Ole Arild Vesthagen på trykk en utmerket artikkel om Svend Stenersen Vålens foreldre. Artikkelen ryddet opp i feil i tidligere utgitte arbeider om Gausdal-slekten. Konklusjonen var at Stener Olsen var for ung til å ha vært far til Svend Stenersen, og forfatteren mente samtidig at faren må ha vært Stener Einersen, sønn av Einar Vålen. Denne gangen har Vesthagen bidratt med en ny artikkel om samme slektskrets, der han presenterer i fulltekst et dokument fra tidlig på 1800-tallet og som er en avskrift av en slektsoversikt skrevet i 1652 på Sønsteli i Gausdal. Dokumentet gir altså innsikt i de eldste slektsleddene på Kråbøl. Vi blir servert en kort skjematisk oversikt (ved bruk av en variant av d'Aboville-systemet) over de eldste slektsleddene på side 26.

I sin artikkelserie om slekter i Spangereid har Jørn Middelborg kommet til gården Stokke. Artikkelen handler blant annet om Asgaut Steinnes artikler i Ætt og Heim (1965) og Årsskrift for Agder Historielag (1964) der han argumenterer for sin hypotese om at Peder Claussøn Friis' farsslekt kanskje kom fra Stokke. Artikkelforfatteren har gransket dokumenter fra Stokkes gårdsarkiv i Statsarkivet i Kristiansand og har ikke funnet en eneste referanse til Friis «som på noen som helst måte kan tolkes som at Peder C. Friis var en del av familien på Stokke». Han konkluderer derfor med at Friis ikke var av Stokke-slekt.

Johs. Hansen Hammers artikkel er som Middelborg omfattende, grundig og godt kildebasert. Som svar på spørsmålet i artikkeltittelen om lensmannen på Skrova, Peder Jørgensen (f. ca. 1623, d. ca. 1685) hadde etterkommere velger jeg å sitere ingressen: «Høsten 2016 skrev Lars Østensen i Debattforumet på Digitalarkivet at lensmann i Skrova, Peder Jørgensen hadde hatt etterkommere. I min omtale av Peder i artikkelen om Skagstad-Lund-slekta fra Steigen skrev jeg «Etter det jeg kjenner til, var han uten livsarvinger». Opplysninger som ble lagt fram i debatten, sammen med andre opplysninger, gir et godt belegg for å hevde at Peder Jørgensen virkelig etterlot seg livsarvinger. Pga. de for tiden store begrensninger i kapasiteten til redaksjonen i NST, har jeg tilbudt Genealogen å publisere suppleringen, i stedet for NST, som ellers ville vært det naturlige valg for et supplement.» Forholdet mellom NST og Genealogen og hva som mer naturlig hørte hjemme hvor kommenterte jeg i forbindelse med forrige utgave av Genealogen. Det er kjedelig at foreningen fortsatt sliter med å få ut NST (i 2024 kom det kun én utgave, etter 2 1/2 års «pause»).

Norsk Slektshistorisk Forening sliter med økonomien – antallet medlemmer går stort sett ned år for år – og foreningen kan ikke lenger ta seg råd til å ha et så stort lokale med bibliotek som det nå har i Lørenskog. Til sommeren er foreningen på flyttefot igjen, denne gangen til Skedsmokorset. Jeg siterer fra protokollen: «I forbindelse med gjennomgangen av regnskapet holdt formannen en generell orientering om foreningens økonomiske tilstand. Det ble fremholdt at det ikke var økonomisk grunnlag for å beholde et så stort lokale og bibliotek pga. høy husleie og at man tok sikte på å finne nye og mindre lokaler. Man ønsket derfor å avhende størsteparten av boksamlingen og fortsette digitaliseringsarbeidet slik at kildesamlinger og utvalgte bøker kunne bli tilgjengelig for alle medlemmene. Det ble bemerket at spørsmålet om boksamlingen, som representerer store verdier, burde vært tatt opp som egen sak på årsmøtet slik at foreningen kunne ta stilling til det og gi styret ryggdekning for ev. avhending. Da årsmøtet ikke hadde fått forelagt spørsmålet om lokaler og boksamling som sak til behandling, besluttet årsmøtet å be styret om å gi en nærmere orientering om lokalene og boksamlingen i kommende periode.»

Bakgrunnen her var en e-post tidligere NSF-formann Tore S. Falch i januar 2024 hadde sendt til foreningen angående den planlagte avviklingen av biblioteket, der han hevdet at styret ikke hadde fullmakter fra medlemmene «til å foreta slike drastiske og irreversible skritt» og at «Boksamlingen utgjør en stor del av foreningens verdier, og dersom Styret ønsker å foreta seg noe med den, MÅ de ha ryggdekning fra medlemmene». Han foreslo at spørsmålet ble godt utredet og tatt opp som egen sak på årsmøtet. Dessverre fikk han ikke noe svar før årsmøtet, og hans ønske om biblioteket som egen sak på årsmøtet ble altså ikke etterkommet. Falch har fulgt opp dette i det åpne brevet, og foreningen har svart. Det er jo en diskusjon for seg om hvordan vedtektene skal tolkes med tanke på biblioteket, men jeg er ikke enig med styret i at boksamlingen ikke er en årsmøtesak. Rettere sagt, jeg tolker ikke vedtektene dithen at spørsmål om avviklingen av boksamlingen må årsmøtebehandles (§ 8 gjelder ved ev. avvikling av foreningen), men vedtektene gir ingen begrensninger i så måte heller. Jeg synes nok at styret kunne ha håndtert denne saken bedre. Biblioteket utgjør såpass store verdier at det burde vært behandlet på årsmøtet. Men konklusjonen ville uansett blitt, uansett hvor sårt det føles, at biblioteket må nedskaleres. Foreningen har ikke råd, og det er en dårlig prioritering av midlene at så få medlemmer har muligheten til å benytte det. Og det er få av disse igjen som faktisk bruker boksamlingen. Da er det bedre at foreningen fremover prioriterer digitaliseringsarbeidet til nytte for alle medlemmene uansett hvor de er bosatt.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert 16. februar 2024 kl. 19:15 (liten feil i siste avsnitt).