Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 4

Jeg mottok den siste utgaven av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind XLVII (47), hefte 4) i postkassen forrige mandag. Heftet kompletterer bind 47 og er altså den siste utgaven av NST i det gamle formatet. Som jeg fortalte i januar i år vil NST bli slått sammen med Genealogen. Det planlegges 3 utgaver per år – i helt ny design (men sikkert med elementer fra begge tidsskrifter) – og med flere sider per utgave. Tidsskriftet vil både ha fagfellevurderte artikler og artikler av «lettere slag» samt de vanlige medlemssidene. Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas fortsetter som redaktører sammen med NSFs formann Rune Nedrud, som har vært redaktør for Genealogen siden 2011. I tillegg slutter tidligere NST-redaktør Klaus Johan Myrvoll seg til redaksjonen. Jeg både tror og håper at foreningen vil holde utgivelsestakten fremover slik at medlemmene får det de faktisk betaler for. Jeg ser frem til første utgave av «nye» NST!

Men la oss gå tilbake til herværende utgave, som kan by på følgende godbiter:

• Fra redaksjonen, s. 221.
• Atle Steinar Langekiehl: Olav Rød på Kråkerøy – hans slektsforbindelser og nærmeste descendenter. Gården Rød i eldre tid, s. 223–267.
• Terje Gudbrandson – 80 år, s. 268.
• Yngve Nedrebø: Arven etter «Nicolaus paa Vyenn», s. 269–282. 
• Are S. Gustavsen: Bjørn Jonson Dale 1950–2026 [minneord], s. 282
• Are S. Gustavsen: Genealogiske godbiter I: Dansk-norske forbindelser funnet via Erik Brejls nettsider, s. 283–286.
• Norsk Slektshistorisk Forenings nye navneregister, s. 287.

I tillegg inneholder utgaven reklame for foreningens sommertur til Ringerike, som fant sted lørdag 6. juni, og som selvsagt er blitt forhåndsannonsert på foreningens nettsider tidligere, samt for Slektsforskerkonferansen 14. november 2026. Der får vi mange spennende foredrag på dagen og kan ta del i foreningens jubileumsmiddag på kvelden. NSF feirer 100 år 22. oktober 2026.

Historikeren Atle Steinar Langekiehls artikkel handler om storbonden Olav Rød (skifte 1644), den første eieren av gården Rød nordre på Kråkerøy. Vi får en oversikt over Olavs nærmeste etterkommere, noe som ikke har vært dokumentert tidligere, og slektsforbindelser for øvrig. Artikkelen kan ses på som en korreksjon og supplement til bygdebokens opplysninger om slekten på Rød fra slutten av 1500-årene til midten av 1600-årene. Et interessant underkapittel heter Hans Nielsen Hauges avstamning fra Olav Rød. Blant kildene er Danske Kanselli, Skapsaker, jordebøker, diplomer, lensregnskaper mfl. Artikkelen har 3 slektstavler.

Historikeren og tidligere statsarkivar Yngve Nedrebøs bidrag tar utgangspunkt i en dom fra 1590 som tolket arvereglene og odelsreglene i landslova og gjennom dette fordelte arven etter «Nicolaus paa Vyenn» (Nikolas på Vie, Førde) (f. ca. 1440–d. e. 1510). Saken var reist av oldebarnet Mikkel Johannisson (f. ca. 1545, n. 1590–1598) fra Nedrebø i Jølster. Leserne får detaljer fra dommen og om arvingene, som konkluderes i en slektstavle som viser linjene fra Olav til oldebarna. To av Nikolas' barnebarn hadde hver fire kjente barn etter seg og alle har stor etterslekt. Hvis man er så heldig å kunne spore egen slekt tilbake til en av disse oldebarna kan man altså komme helt tilbake til 1400-tallet. Dommen står på trykk i Det kongelige bibliotek, København, Thottske samlingar no. 1279, En  Dombog med adskillige norske Domme fra  det XVI Sec., Bergens Sager især angaaende. Domboken er også tilgjengelig i Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/db50002653200001

Redaktør Are S. Gustavsens lille artikkel tar for seg godbiter han har funnet i kildeavskriftene på Erik Brejls nettsider, https://brejl.dk/ Her kan mange norske slektsforskere finne ny viten om sine danske aner.

For ordens skyld så har jeg kun stått for siste korrektur av artiklene til Langekiehl og Nedrebø.

Short English summary: This article covers issue 4, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 3

I romjulen 2020 fikk jeg Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind XLVI, hefte 3, i posten, og det bare rundt 3 uker etter forrige utgave. Det betyr at Norsk Slektshistorisk Forening i 2020 kom ut med 3 utgaver av tidsskriftet. Det er fortsatt et etterslep på utgivelser, men jeg vet faktisk ikke om etterslepet representerer 1, 2 eller 3 hefter. Problemet med etterslepet startet en god stund før jeg kom inn i styret i 2009, og det var fortsatt ikke løst da jeg gikk ut av styret i 2015. I mellomtiden har to nye redaktører tatt over, Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Forhåpentligvis klarere redaktørene å få ut ytterligere 3 hefter i 2021, men det vet jeg i grunnen lite om. Min rolle i redaksjonen består kun av korrekturlesing og jeg vet sjelden når tidsskriftet er planlagt utgitt.

Etterslep eller ei, det er alltid en glede i foreningen når en ny utgave kommer i posten, og det er sjelden noe å si på innholdet. Hefte 3 kan skilte med følgende artikler:

• Jon Nygaard: Ibsens slekt fra Bergen, s. 159–188.
• Atle Steinar Langekiehl: Strålsund- og Lundeslekten på Kråkerøy, s. 191–229.
• Anders Bjønnes: Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum?, s. 231–236.

Dette er det tredje bidraget som Jon Nygaard har gitt til genealogien om dikteren Henrik Ibsen og hans slekt.  Han skrev i 2013 «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien, Acta Ibseniana 8-2013, som ble anmeldt av undertegnede i Genealogen 1/2014, s. 62–63. Hans neste artikkel, «Ibsens slekt på Kongsberg», ble publisert i NST, bind 44, s. 195–227. 

Langekiehl presenterer to jordeiende slekter på 1600-tallet – Strålsund og Lunde – og bruker som sentrale kilder lensregnskapenes opplysninger om gårdens oppsittere og landsskyldforhold, jordebøker og tingbøker.

Anders Bjønnes skriver en interessant artikkel om en seglstamp som ble funnet på et jorde på gården Søndre Sørum i 2016. Bjønnes skriver med utgangspunkt i det inngraverte navnet og det heraldiske innholdet (delt loddrett med nedvendt vinge til venstre og halv rose omgitt av en bølget bord til høyre) at stampen fra Sørum kan ha tilhørt ridderen og sysselmannen i Gudbrandsdalen, Guttorm Eiriksson (d. ca. 1349), men utelukker ikke at stampen kan ha tilhørt en annen, men ikke kjent mann med samme navn, men som nødvendigvis må ha tilhørt samme slektskrets.

For ordens skyld: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 3 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.