Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 4

Jeg mottok den siste utgaven av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind XLVII (47), hefte 4) i postkassen forrige mandag. Heftet kompletterer bind 47 og er altså den siste utgaven av NST i det gamle formatet. Som jeg fortalte i januar i år vil NST bli slått sammen med Genealogen. Det planlegges 3 utgaver per år – i helt ny design (men sikkert med elementer fra begge tidsskrifter) – og med flere sider per utgave. Tidsskriftet vil både ha fagfellevurderte artikler og artikler av «lettere slag» samt de vanlige medlemssidene. Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas fortsetter som redaktører sammen med NSFs formann Rune Nedrud, som har vært redaktør for Genealogen siden 2011. I tillegg slutter tidligere NST-redaktør Klaus Johan Myrvoll seg til redaksjonen. Jeg både tror og håper at foreningen vil holde utgivelsestakten fremover slik at medlemmene får det de faktisk betaler for. Jeg ser frem til første utgave av «nye» NST!

Men la oss gå tilbake til herværende utgave, som kan by på følgende godbiter:

• Fra redaksjonen, s. 221.
• Atle Steinar Langekiehl: Olav Rød på Kråkerøy – hans slektsforbindelser og nærmeste descendenter. Gården Rød i eldre tid, s. 223–267.
• Terje Gudbrandson – 80 år, s. 268.
• Yngve Nedrebø: Arven etter «Nicolaus paa Vyenn», s. 269–282. 
• Are S. Gustavsen: Bjørn Jonson Dale 1950–2026 [minneord], s. 282
• Are S. Gustavsen: Genealogiske godbiter I: Dansk-norske forbindelser funnet via Erik Brejls nettsider, s. 283–286.
• Norsk Slektshistorisk Forenings nye navneregister, s. 287.

I tillegg inneholder utgaven reklame for foreningens sommertur til Ringerike, som fant sted lørdag 6. juni, og som selvsagt er blitt forhåndsannonsert på foreningens nettsider tidligere, samt for Slektsforskerkonferansen 14. november 2026. Der får vi mange spennende foredrag på dagen og kan ta del i foreningens jubileumsmiddag på kvelden. NSF feirer 100 år 22. oktober 2026.

Historikeren Atle Steinar Langekiehls artikkel handler om storbonden Olav Rød (skifte 1644), den første eieren av gården Rød nordre på Kråkerøy. Vi får en oversikt over Olavs nærmeste etterkommere, noe som ikke har vært dokumentert tidligere, og slektsforbindelser for øvrig. Artikkelen kan ses på som en korreksjon og supplement til bygdebokens opplysninger om slekten på Rød fra slutten av 1500-årene til midten av 1600-årene. Et interessant underkapittel heter Hans Nielsen Hauges avstamning fra Olav Rød. Blant kildene er Danske Kanselli, Skapsaker, jordebøker, diplomer, lensregnskaper mfl. Artikkelen har 3 slektstavler.

Historikeren og tidligere statsarkivar Yngve Nedrebøs bidrag tar utgangspunkt i en dom fra 1590 som tolket arvereglene og odelsreglene i landslova og gjennom dette fordelte arven etter «Nicolaus paa Vyenn» (Nikolas på Vie, Førde) (f. ca. 1440–d. e. 1510). Saken var reist av oldebarnet Mikkel Johannisson (f. ca. 1545, n. 1590–1598) fra Nedrebø i Jølster. Leserne får detaljer fra dommen og om arvingene, som konkluderes i en slektstavle som viser linjene fra Olav til oldebarna. To av Nikolas' barnebarn hadde hver fire kjente barn etter seg og alle har stor etterslekt. Hvis man er så heldig å kunne spore egen slekt tilbake til en av disse oldebarna kan man altså komme helt tilbake til 1400-tallet. Dommen står på trykk i Det kongelige bibliotek, København, Thottske samlingar no. 1279, En  Dombog med adskillige norske Domme fra  det XVI Sec., Bergens Sager især angaaende. Domboken er også tilgjengelig i Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/db50002653200001

Redaktør Are S. Gustavsens lille artikkel tar for seg godbiter han har funnet i kildeavskriftene på Erik Brejls nettsider, https://brejl.dk/ Her kan mange norske slektsforskere finne ny viten om sine danske aner.

For ordens skyld så har jeg kun stått for siste korrektur av artiklene til Langekiehl og Nedrebø.

Short English summary: This article covers issue 4, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 3

Endelig har Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) kommet ut med en ny utgave (NST bind XLVII (47) hefte 3), det første siden august 2024. Vi har vent altfor lenge, men når tidsskriftet endelig har dukket opp i postkassen så kan man glede seg stort over innholdet:

• Fra redaksjonen, s. 145.
• Baard Vidar Pettersen: De norske Tankenes opphav – sorenskriver Hans Carstenssøn og hans familie, s. 147–216.
• Vedlegg 1: De Ankerske kildene, s. 202–211.
• Vedlegg 2: Gravkamrene i Fluberg kirke, s. 212–216.
• Tor Weidling: Byregnskaper og kjøpstadsregnskaper, s. 217–220.

Artikkelen utgjør Baard Vidar Pettersens debut i NST, og jeg må si det med en gang – dette er en alldeles nydelig artikkel!

Sorenskriver i Østerdalen og Solør Hans Carstenssøn (1604–1674) var sønn av Carsten Hansen eller Nielsen, rådmann og handelsmann i Maribo på Lolland i Danmark. Han var gift to ganger og fikk 8 barn. Blant etterkommerne regnes en stor del av adelsslekten Anker med blant annet Norges første statsminister Peder Anker (1749–1824) og vert for riksforsamlingen i 1814, Carsten Tank Anker (1747–1824)., samt statsminister Johan Sverdriup (1816–1892). I artikkelen får vi en god drøfting av tidligere utgitt litteratur og kilder og deretter en presentasjon av de 8 barna samt barnebarn. En oversiktstavle over slekten Tanke finner man på side 192.

Historiker Tor Weidling gir avslutningsvis en introduksjon til materialet i byregnskapene og kjøpstadsregnskapene, som ble gjort tilgjengelig i Digitalarkivet i 2024 etter kun å ha vært på mikrofilm frem til det.

I omtalen av Genealogen nr. 2, 2025 skrev jeg om sammenslåingen av de to tidsskriftene. Hefte 3 må vel anses som den siste – eller nest siste – utgaven før nye Norsk Slektshistorisk Tidsskrift kommer sent på våren 2026. Jeg vet i skrivende stund ikke om det kommer enda en utgave av «gamle» NST slik at bind 47 blir fullført før man starter på ny frisk. Jeg får komme tilbake til dette når jeg får mer informasjon.

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 2, 2025

Foto: Tormod Kjørstad, Kongsberg Historielag. Originalen er fra 1913.

Årets siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen denne uken. Jeg vet ikke nøyaktig hvilken dag bladet kom, for kulden hadde gjort det umulig å få åpnet postkassen flere dager på rad, så først torsdag fikk jeg fikset problemet ved å legge en pose med varmt vann inntil nøkkelhullet et halvt minutt. Og hvem er det egentlig som får med seg når postleveringene skjer i disse tider? 

Ikke bare er det årets siste utgave, men tidsskriftet legges ned etter 2025. Bladet ble opprettet i 1987 som Medlemsblad og fikk nåværende navn fra 1996. Det er altså snakk om 39 årganger med genealogiske artikler og foreningsstoff. Litt av historien til Genealogen kan du lese i Slektshistoriewiki. Jeg skal sørge for å få lagt inn omslagsbildene som mangler slik at oversikten blir komplett. Men det får bli til neste år en gang!

Styret informerer i herværende utgave om at redaksjonene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og Genealogen blir slått sammen fra 2026. Foreningen har av ulike årsaker i lengre tid slitt med å få ut NST, og styret håper at en styrket redaksjon skal kunne bøte på problemet. Omleggingen gjør at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som første gang ble utgitt i 1927, heretter igjen blir enerådende. NST er et fagfellevurdert tidsskrift, men det vil ikke endre seg. Det «nye» tidsskriftet vil dermed inneholde både fagfellevurderte artikler og artikler «av det lettere slaget» samt foreningsstoff. Formannen uttalte på medlemsmøtet i oktober at antallet utgivelser per år blir kun  2, men at hver utgivelse blir tykkere enn i dag. Og vi får NST med bilde på forsiden, dere! Jeg har for øvrig korrekturartikler til neste utgave av NST, så den siste utgaven «i gammel drakt» er i emning.

Innholdsfortegnelsen i nr. 2, 2025:

• Høsten og vinteren 2025–2026 (lederartikkel ved redaktør Rune Nedrud), s. 2–3.
• Nytt tidsskrift kommer i 2026, s. 4.
• DNA-prosjekt i Gudbrandsdalen, s. 6.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 21. mai 2025, s. 7–8.
• Kristen Rekdal: Nesje-ætta fra Romsdal til Sunnmøre med DNA-testing, s. 9–29.
• Finn Roaas: Slekten Romedal og dens forskjellige forgreininger. Hvorfor har jeg slektninger som har Romedal i navnet sitt?, s. 30–45.
• Odd Arne Helleberg: Evju i Sandsvær og Kopperud på Eiker. Tilfeldig sammentreff eller slektskap?, s. 46–52.
• Ivar Leveraas: Studiekurset Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker, s. 53–54.
• Dag Trygsland Hoelseth: Den første biografiske boken om Smith Petersen-dynastiet, bokanmeldelse av Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken/Mindrebø, Frode Eldegard. Smith Petersen-dynastiet, Gjeving, Tvedestrand: 2005, s. 55–56.

Norsk Slektshistorisk Forening flyttet fra Lørenskog til Skedsmokorset i sommer. I oktober ble det invitert til medlemsmøte i lokalene i Vestvollveien 54 - nærmere bestemt forpakterboligen på Skedsmo prestegård. Meningen er at det skal avholdes fysiske medlemsmøter den andre torsdagen hver måned. I tillegg vil skal det avholdes en del digitale møter/foredrag, og hittil høst har det vært avholdt to slike møter. Det er bare å følge med på aktivitetslisten på hjemmesiden. Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere) går av stabelen i Husebylåven på Skedsmokorset lørdag 24. og søndag 25. januar 2026. Det må dere ikke gå glipp av!

Det er nok av lesestoff i Genealogen denne gangen. Kristen Rekdal er en av mange som gjør bruk av DNA-testing for å finne ut av slektsgåter, og artikkelen han har levert er en god og metodisk gjennomgang av hvordan man kan bruke DNA som hjelpemiddel. Noen av illustrasjonene må dessverre leses med lupe, men det er nok ikke forfatterens ansvar. 

Finn Roaas har skrevet om sin Romedal-slekt med utgangspunkt i tippoldefaren Andreas Halvorsen Hellerud, som ble født på gården Hellerud i gamle (østre) Aker i 1834. Jeg synes det er artig når det kommer artikler som omhandler nærområdet der jeg selv bor.

Odd Arne Hellebergs artikkel er en drøfting av spørsmålet om det er tilfeldigheter eller slektskap som kan forklare gårdpartene, spesielt i Skinnes midtre i Komnes i Sandsvær, i den omtrentlige perioden fra 1600 til 1650 mellom barnebarna til Rasmus Hobbelstad på den ene siden og barna til Peder Toresson, Halvor Toresson og Ragnhild Toresdatter på den andre siden. Nedslagsfeltet for artikkelen er altså Evju i Sandsvær og Kopperud i Eiker (eller «på Eiker», om det skal være «i» eller «på» er en gjenganger i slektsforsker- og lokalhistorikermiljøene, og det gjelder langt fra bare Eiker!). Helleberg har tidligere skrevet om Bjerknes-Evju-slekten fra Sandsvær i Gjallarhorn nr. 34, 35 og 36, mens Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen skrev om Kopperud i Eiker i NST bind XXXI (31). Flere slektstavler presenteres i forbindelse med drøftingen. Gjallarhorn er for øvrig medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag.

Ivar Leveraas har vært student ved et nettbasert kurs ved Universitetet i Tromsø med tittelen «Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker». Bidraget er en nyttig anmeldelse av kurset.

Så får jeg selv avslutte den aller siste utgaven av Genealogen med en bokanmeldelse av Smith Petersen-dynastiet utgitt i Gjeving, Tvedestrand i 2025 med Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Frode Eldegard Mindrebø som forfattere. Jeg er i slekt med Frode langt ute – vi stammer begge fra Mindrebø i Bjelland nord for Mandal – og vi har vært Facebook-venner noen år, men jeg møtte ham første gang i forbindelse med boklanseringen i Norsk Maritimt Museum på Bygdøy tirsdag 23. september 2025 (denne datoen «forsvant» ut av artikkelen min, ser jeg nå, og det er ene og alene mitt ansvar). Så jeg mener bestemt at anmeldelsen er «fri og uhildet af et hvert baand» (sitat fra Camilla Colletts Amtmandens Døttre II, jf. NAOB)! Smith Petersen-slekten er for øvrig tysk opprinnelig, men Grimstad er hjemstedet for de tre viktigste generasjonene som boken omhandler. Så håper jeg at jeg får muligheter til å bidra med artikler – og gjerne mer enn bokanmeldelser og årsmøteprotokoller – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i årene fremover.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 2

Tidlig i august kom endelig en ny utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i posten. Tidsskriftet har vært svært etterlengtet. Det har gått over 2 1/2 år siden forrige utgave, og det er svært kritikkverdig uansett årsak. Medlemmene har rett og slett ikke fått det de har betalt for. Så er det bare å håpe at redaktørene nå kan få tidsskriftet på rett spor igjen med regulære utgivelser. 

I «Fra redaksjonen» forteller redaktørene litt om årsakene til forsinkelsene, for deretter å fremheve at herværende utgave har 100 % kvinneandel blant forfatterne. Det kommer også litt NST-historikk om de første kvinnelige bidragsyterne til tidsskriftet. Første kvinne ut var for øvrig «frøken» Mathilde Ambjørnsen (1859–1955) som bidro med artikkelen «Hvem var krigsraad Wilhelm Falcks forældre» i NST bind 2, 1930, s. 174. Artikkelen var på kun en halv side, men hun bidro med flere artikler utover 30-tallet. Det var for øvrig en fin artikkel om henne i Tønsbergs Blad i anledning 95-årsdagen i 1954. Ambjørnsen kom opprinnelig fra Melsomvik i Stokke (dagens Sandefjord kommune), bodde flere år i Oslo, men flyttet til Tønsberg i 1943. Hun bør nok bli viet en egen biografisk artikkel i Slektshistoriewiki etter hvert.

NST bind 47 hefte 2 inneholder følgende artikler:

• Vilborg Auður Ísleifsdóttir: «Otthe norske» og Det nye testamentet, s. 67–86.
• Cecilie Simon: Offiserslekten Winther – dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, s. 87–144.

Jeg har ikke god nok oversikt over alt som er utgitt i NST tidligere til å si noe sikkert om hvor mange artikler som har omhandlet islandsk genealogi, men det må i hvert fall ha vært en stund siden. Jeg tillater meg å sitere prologen:

«I 1500-tallets historie har det alltid stått en stråleglans – til og med en religiløs glime – av ODD GOTTSKALKSSON († 1556) og hans oversettelse av Det nye testamentet til norrønt språk. Med denne bedriften ble Odd en avgjørende aktør i islandsk historie, ettersom kirken, landets mektigste utdanningsinstitusjon og forlegger, brukte dette språket og har siden banet veien for det som ble det offisielle språk på Island de siste århundrer. I denne artikkelen framsettes det verdslige spørsmål rundt formålet med denne oversettelsen og utgivelsen, fra hvilket miljø den kommer, hvem som kan ha finansiert den og hvem som var dens sannsynlige kjøpere.»

Vi får gjennom dette arbeidet servert genealogiske og personbiografiske detaljer (med forbindelser til Norge, selvsagt) og på side 82 er det også en oversiktstavle, «Biskopene på Hólar og Odd Gottskalksson», som bl.a. oppsummerer Odds norske slekt, og som er basert på forfatterens, Anton Espelands, Marko Lambergs og Jo Rune Ugulens arbeider.

Cecilie Simon bidro med en artikkel også i forrige utgave av NST. Denne gangen skriver hun om offiserslekten Winther. Det er flere Winther-slekter i Norge, og artikkelen omhandler slekten til Aalborg-fødte Lucas Jenssøn Winther (1691–1772), som kom til Norge som kaptein i Det akershusiske infanteriregiment i 1716. Vi blir underveis godt kjent med både Lucas og kona Anna Elisabeth Kock, barn og barnebarn, men også Winther-slekten i Ålborg er godt utredet, med detaljer om søsken, foreldre og besteforeldre og litt om oldeforeldrene, borgermester i Skagen, Niels Jensen (d. 1621/1624) og Karen Lauritsdatter Tversted, n. 1649–1661. Dette er så langt jeg kan se et solid stykke arbeid og en nokså «typisk» genealogisk NST-artikkel.

Jeg har bidratt med korrekturlesing og ser at det står igjen noen (i hvert fall for meg) irriterende småfeil i artikkelen om Odd Gottskalksson. Det skal være usagt om det er jeg som har oversett feilene og/eller om redaktørene har oversett noen av mine rettelser (jeg tar ikke bryderiet med å sjekke det jeg skannet og sendte av gårde). Uansett, det er bare å beklage. Jeg tror uansett ikke at feilene ødelegger lesegleden. Det var to fine artikler som jeg håper at NSTs lesere vil kose seg med, og så håper jeg å få tilsendt mer korrektur senere i høst.

Short English summary: This article covers issue 2, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 1, 2024

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i posten i begynnelsen av forrige uke. Det er en omfangsrik utgave på hele 80 sider + omslagssider. Det vanlige tallet er 64 sider. Redaktør Rune Nedrud har denne gangen gjort plass til 3 store artikler, i tillegg til foreningsstoff.

Innholdsfortegnelse:

• Ole Arild Vesthagen: Hvem var Svend Stenersen Vålens foreldre?, s. 2–23.
• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser, s. 24–30.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2023, s. 30–31.
• Revisjonsberetning, s. 31.
• Regnskap, s. 32.
• Bli med oss på sommertur til Toten lørdag 1. juni 2024, s. 33.
• Trond H. Bergstrøm: En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet, s. 34–84.

Jeg har ventet lenge på at noen skulle ta fatt på de eldste generasjonene til Stenersen-slekten fra Gausdal. I fjor høst jobbet jeg en del med den andre store Stenersen-slekten, nærmere bestemt sørlandsslekten, og da kom jeg jo underveis borti en del medlemmer fra gudbrandsdalsslekten (gausdalslekten) og som det var viktig å holde fra hverandre. Jeg merket meg at det i diverse fora var en del kommentarer om feil i de eldre generasjonene til gausdalslekten. I tilfelle jeg også skulle gjøre noe ut av Stenersen-slekten fra Gausdal i Slektshistoriewiki håpet jeg at noen tok tak i de mange spørsmålene knyttet til tidligere publikasjoner. Ikke overraskende ble den mannen Ole Arild Vesthagen, og flere enn undertegnede, som for øvrig ikke har noen kobling til denne delen av Gudbrandsdalen, burde takke ham for det! Jeg siterer likeså godt ingressen til artikkelen:

Noen av de eldre utgreide slektslinjene fra Gudbrandsdalen behøver uten tvil å gjennomgås ved bruk av kilder som har blitt adskillig mer tilgjengelige enn de var på den tiden disse slektslinjene ble beskrevet av slektsforskere som var aktive for omkring 50 og 100 år siden. En av disse slektene er slektskretsen på Vålen i Gausdal. I denne artikkelen vil det bli framlagt beviser for at Svend Stenersen Vålens forfedre ikke kan ha vært de samme som ble beskrevet i utgitte publikasjoner i 1828 og 1924 og dermed også har blitt spredd til utallige slektstavler på nett og på private slektstavler rundt om i hele landet og utlandet.

Feil i slektstavler på nett er dessverre seiglivede, så det skal bli spennende å se hvor raskt den nye forskningsstatusen vil gjøre seg gjeldende. Jeg er redd for at det vil ta sin tid. Helt borte vil nok feilene aldri bli.

I artikkelen «Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde» i Genealogen nr. 2, 2023 var det enkelte feil, og en del oppdateringer og segl kom ikke med. Dette har Lisbeth Løchen bøtt på i artikkelen Bruk av segl og bumerker – noen oppdateringer og rettelser.

Trond H. Bergstrøms artikkel En slektskrets fra Inderøy på 1700-tallet er på hele 51 sider, noe som til dels forklarer hvorfor utgaven er blitt utvidet med 16 sider. Redaktøren skriver: «Den siste artikkelen er såpass lang at redaksjonen har blitt nødt til å dele den i to deler.» Men så langt jeg kan se fremkommer det ikke av artikkelen at det kommer en del 2. Hvis det er tilfelle at artikkelen er delt i to så lurer jeg på hvor lang den var i utgangspunktet! Uansett, det er en god og svært detaljert artikkel som tar utgangspunkt i skiftet etter Ellef Ellefsen (Moksnes Ytre) på Frosta datert 2. januar 1769. Ellef ble begravet 25. juni 1768 og etterlot seg kona Mali Kristoffersdatter, 3 helbrødre, 2 helsøstre, 3 halvbrødre og 3 halvsøstre, hvis jeg har telt riktig. Forfatteren gjør rede for alle hel- og halvsøsknene, i tillegg til foreldrene til søskenflokken, og kartlegger også noen av de inngiftede i søskenflokken, herunder slekter som Heins/Heintz, Hiermin(d) og Wendelbo samt Balch.

Jeg har ikke så mye å legge til her, men lurer på om i hvert fall to av artiklene mer naturlig hadde hørt hjemme i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i stedet. Spørsmålet om hva som hører best hjemme hvor har jeg tatt opp tidligere i min omtale av Genealogen nr. 1, 2022. NST er et fagfellevurdert tidsskrift og skal inneholde genealogisk forskning, mens Genealogen i utgangspunktet skal være et medlemsblad. Det har dog spesielt under Nedrud utviklet seg til et NST «light», et genealogisk tidsskrift der terskelen for å få ting på trykk er lavere enn i NST. Men det er ikke alltid lett å se forskjellen på de to tidsskriftene, da det er artikler som like naturlig kunne vært publisert i NST eller omvendt. (En annen forskjell, og nå er jeg kanskje litt slem, er at Genealogen alltid kommer ut til fastsatt tid, mens det nå har gått over 2 år siden forrige utgave av NST.) Hva som kommer på trykk i Genealogen er selvsagt redaktørens gebiet, men selv tenker jeg at det – i tillegg til medlemsstoffet, som det gjerne kunne vært mer av – burde vært flere artikler som omhandler kilder og metode som leserne kan lære mer av. Et naturlig forbilde i så måte er NGS Magazine, medlemsbladet til den amerikanske foreningen National Genealogical Society. Denne foreningen utgir også National Genealogical Society Quarterly, som danner parallellen til NST. En annen parallell er New England Historic Genealogical Society, som utgir tidsskriftene American Ancestors Magasine og The New England Historical and Genealogical Register (gjerne forkortet til The Register). Men selvsagt gjenstår jo utfordringen: noen må jo skrive disse artiklene om metodiske problemstillinger og bruk av ulike (og gjerne mindre kjente) kilder! Redaktøren skriver som en fortsettelse av kommentaren til Bergstrøms artikkel: «Det hadde vært ønskelig med noen mindre artikler og kortere type stoff, men vi får se om det kan bli mer slikt stoff i kommende numre. Det er i alle fall gode bidrag også denne gangen og det ser ut til at tilgangen på stoff ikke blir mindre selv om medlemstallet i foreningen dessverre blir litt mindre år for år.»

Årsberetningen gir et godt innblikk i foreningens aktiviteter det siste året, og de viktigste prosjektene har vært digitalisering av biblioteket og i tilknytning til dette utviklingen av nettsiden, avholdelsen av en foredragsserie om bruk av DNA i slektsforskning og arbeidet med ny slektsforskerkonferanse høsten 2024. Når det gjelder medlemstallet, så er det oppgitt til 1378 per 31. desember 2023, som «er en nedgang fra xxx året før». Det er lett å glemme å søke ut alle xxxx-ene! Men tallet skal så langt jeg erfarer være 1404.  

I tillegg til ovennevnte inviterer foreningen til medlemstur til Toten, med innlagte stopp ved Balke kirke, Hoff kirke og amtmannsgården Steinberg. Turen anbefales! Jeg besøkte Hoff kirke og Steinberg samt andre steder rundt Mjøsa i fjor og blir derfor ikke selv med på årets medlemstur. Konfirmasjonen til en nevø er dog hovedgrunnen til at jeg ikke kan bli med denne gangen.

Ikke glem Slektsforskerkonferansen 2024, som finner sted i Oslo kongressenter 16.–17. november 2024, og som kan skilte med foredragsholdere som Peter Sjölund, Yngve Nedrebø og Kristian Hunskaar med flere. Bli med, bli med!

Jeg har for øvrig bidratt med korrekturlesingen av hovedartiklene og foreningsstoffet. Det som står igjen av feil tar jeg selvsagt delvis ansvaret for – det er ikke mulig å få med seg alt. Derfor er flere korrekturlesere ønskelig! Og selvsagt hender det også at redaktøren overser en og annen av mine kommentarer, sånt kan jo skje når det haster med å få sendt bladet av gårde til trykkeriet, eller velger å ikke ta hensyn til alt jeg har hengt meg opp i. 

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert tirsdag 14. mai 2024 kl. 07:55 (tyrkleif rettet opp), onsdag 21. august 2024 kl. 10:40 (flere tyrkleifer m.m.).

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 1

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII (47), hefte 1, kom i posten forrige uke, og dermed kan Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skilte med to utgaver av tidsskriftet i 2021. Herværende utgave inneholder 3 artikler:

• Cecilie Simon: Om Peder Nielssøn Lund, fogd over det rosenkrantzke gods sønnafjells – og litt om oberstløytnant Peder Olssøn Brun, s. 3–44.
• Anders Bjønnes: Seglstampen fra Sørum - et tillegg, s. 47–53.
• Johan Marius Setsaas: Bokmelding: Reformasjon uten folk: det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, s. 55–60.

Hovedartikkelen er altså om fogd Peder Nielssøn Lund (d. 1666) og oberstløytnant Peder Olssøn Brun (d. 1679) og er Cecilie Simons debut i NST. I del 1 argumenterer forfatteren for at det var Peder Nielssøn Lund som var gift med en datter (fornavn ikke kjent) av Laurits Gram og ikke som tidligere antatt Peder Olssøn Brun. Men to av Lunds døtre samt en datterdatter ble gift med sønner av Brun, og dermed er det en stor felles etterslekt etter disse. Forfatteren gir en god oversikt over Lunds 9 kjente barn. I del 2 gjennomgår forfatteren nye funn om Peder Olssøn Bruns familie og gir en kort oversikt over hans liv, hans kone og hans 10 kjente barn.

Anders Bjønnes gir som artikkelnavnet antyder et tillegg til artikkelen Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum? som han publiserte i NST bind 46, hefte 3. Etter innspill fra middelalderhistorikeren Geirr I. Leistad argumenterer Bjønnes for at det er Gjardar Smidssons segl («et avflådd og utbrettet skinn av en ørn og fjær med vinger») som vi finner halvert i sørumstampens ene halvdel. Forfatteren diskuterer hvordan segleieren Guttorm Eiriksson kan være beslektet med Sørum (Sudrheim)-ætta, og artikkelen inkluderer to oversiktstavler.

Redaktør Johan Marius Setsaas' bokmelding er en anmeldelse av Henning Laugeruds bok Reformasjon uten folk. Det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, Institutt for sammenlignende kulturforskning, Serie B. Skrifter, 172, Oslo: St. Olavs forlag, 2018, ISBN 978-82-7024-351-8.

Som tidligere nevnt: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 1 i hefte XLVII (47). 

Short English summary: This article covers issue 1, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 4

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI (46), hefte 4, kom i samsending med Genealogen nr. 2 for 2021 like før jul. Forrige gang jeg skrev om NST var for omtrent 1 år siden, etter at hefte 3 hadde kommet i posten i romjulen 2020. Dermed ble det bare én utgivelse av NST i 2021, nemlig herværende hefte. Jeg har allerede lest korrektur på en av artiklene som skal inngå i bind 47, hefte 1, så forhåpentligvis er neste utgave ikke så langt unna.

Innholdsfortegnelse for hefte 4, bind 46:

• Fra redaksjonen, s. 237.
• Tor Weidling: Adelsårboka og dens norske venner, s. 239–336.
• Johan Marius Setsaas: Til minne om Audun Dybdahl 1944–2021, s. 337.
• Anders Bjønnes, Lars Løberg og Tor Weidling: Minneord om Halvard Bjørkvik 1924–2021, s. 338.

Tor Weidlings artikkel utgjør som innholdsfortegnelsen angir størsteparten av heftet denne gangen. Det er et historiografisk studie av Danmarks Adels Aarbog og samarbeidet mellom redaktør Anders Thiset og Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas 1883–1905. Artikkelforfatteren beskriver blant annet hvordan kontakten med medlemmer av adelsslektene i Norge (her referert i en historisk-genealogisk sammenheng - adelsprivilegiene ble avskaffet ved lov i 1821) ble etablert, hvordan man arbeidet for å finne opplysninger om adelsslekter i fortiden, herunder en studie av hvordan man fant opplysninger om medlemmene av de slektene som skulle inkluderes i kommende bind av adelsårboken. Videre får man innblikk i genealogenes arbeid av både praktisk og metodisk karakter. Man får også et svært godt inntrykk av Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (1834–1905) som historiker og genealog. De viktigste kildene er korrespondanse fra det norske Riksarkivet og diverse privatarkiver. Alt i alt en svært god og velskrevet artikkel som jeg håper også andre vil ha glede av.

Heftet inneholder også minneord om historikerne Audun Dybdahl (1944–2021) og Halvard Bjørkvik (1924–2021). Sistnevnte var bl.a. direktør for Norsk Folkemuseum 1975–1989 og dessuten medredaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1992–1995 og han virket som veileder for Adelsprosjektet fra oppstarten i 1989.

Redaktører for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. 

NST skal i utgangspunktet komme ut med to hefter i året. Ett bind inneholder 4 hefter, hvilket altså betyr at man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 4 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 4, vol. XLVI (46), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Genealogen nr. 1, 2021

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom ut mens jeg var på sommerferie. Nå er det på tide å gi en kort presentasjon av innholdet. 

Utgaven har en god blanding av genealogiske artikler, kildeavskrift, informasjon om genealogiske programmer og medlemsstoff:

• Bjarne Hollund. Benkestoffer i Hordaland – Del 2, s. 4–14
• Bjørn J. Rosenberger. Tordenstjerne nok en gang, s. 15–19.
• Bjørn J. Rosenberger. Hustru Ingeborg Torsteinsdatter Tordenstjerne, s. 20–24.
• Lars Ove Wangensteen. Jon Simensson Kattevøl. Valdres svar på «Don Juan», s. 25–27. Inkluderer en avskrift av Ukeblad for Lovlydighed IV. 1864–1965, s. 255.
• Rune Nedrud. Lensregnskaper Akershus len 1597–1600, s. 28–34.
• Lars Biberg Kristensen. WikiTree – noe for deg?, s. 35–38.
• [Rune Nedrud.] Gramps – arbeidsgruppe starter opp i høst på Lørenskog, s. 39.
• Lars Ove Wangensteen. Passprotokoller som kilde i slektsforskningen, s. 40–41.
• Dag Trygsland Hoelseth. Praktverk om Heftye-slekten, s. 42–43.
• Are S. Gustavsen. Bygdebokforfatter Terje Østro (1949–2020) – ved det endelige punktum, s. 44–47.

Foreningsstoff:

• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening, s. 48–49.
• Innstillinger og forslag til årsmøtet, s. 49–50.
• Årsregnskap 2020, s. 51.
• Revisjonsberetning, s. 52.
• David Widerberg Howden. Hva skjer med foreningens hjemmeside?, s. 53–56.
• Donerte bøker til NSFs bibliotek april 2019–mai 2020.
• Slektsforskerkonferansen 2021. 15.–17. oktober på Gardermoen, s. 62–63, inkl. program s. 63.
• Frivillige ønskes til NSF!, s. 64.

Jeg stod for korrekturen, så det er lite nytt stoff for min del. Ser at jeg har oversett en apostrof i artikkelen om Valdres' svar på «Don Juan» ... Man kan jo ikke få med seg alt, men denne burde jeg ha sett.

Mitt bidrag denne gangen var bokanmeldelsen av Rolf Erik Heftyes slektshefte Kapitalsterke innvandrere. Christianiaslekten Heftye fra 1769, utgitt privat i 2020. All ære til forfatter og medhjelpere som står bak praktverket. Dette var tredje utgave av slektsheftet. Jeg er blitt fortalt at utgaven ble tidlig utsolgt, slik at det kom ut en fjerde utgave i 2021. Bare smårusk var endret sammenlignet med den tredje utgaven. Mer informasjon om slektsheftet finner man på nettsiden heftyeslekten.no.

Jeg kommer ikke til å gå så detaljert inn på de genealogiske artiklene denne gangen, men må si at jeg ser frem til tredje del av Bjarne Hollunds artikkel om Benkestokkene. Og jeg håper at så mange som mulig kjenner sin besøkelsestid og melder seg på Slektskonferansen i oktober. Dette tror jeg blir en spennende og hyggelig helg både faglig og sosialt.

Selv om jeg kun er korrekturansvarlig for heftet og ikke har noen innflytelse på innholdet ellers, foruten mitt eget bidrag, så føler jeg det ikke som passende å kritisere arbeidet som utføres i særlig grad så lenge man er en del av redaksjonen. Men jeg drister meg likevel til å påpeke at det er vel mye luft i avslutningen av enkelte artikler, og da tenker jeg spesielt på sidene 24, 47, 61 og kanskje også side 56. Det burde vel være mulig å fylle ut sidene med smånotiser, genealogiske nyheter fra inn- og utland osv. Jeg forstår jo at redaktøren til tider sliter med stofftilgang, og noen må jo også bidra med å skrive slike smånotiser, men det hadde gitt utgaven et løft. 

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 3

I romjulen 2020 fikk jeg Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind XLVI, hefte 3, i posten, og det bare rundt 3 uker etter forrige utgave. Det betyr at Norsk Slektshistorisk Forening i 2020 kom ut med 3 utgaver av tidsskriftet. Det er fortsatt et etterslep på utgivelser, men jeg vet faktisk ikke om etterslepet representerer 1, 2 eller 3 hefter. Problemet med etterslepet startet en god stund før jeg kom inn i styret i 2009, og det var fortsatt ikke løst da jeg gikk ut av styret i 2015. I mellomtiden har to nye redaktører tatt over, Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Forhåpentligvis klarere redaktørene å få ut ytterligere 3 hefter i 2021, men det vet jeg i grunnen lite om. Min rolle i redaksjonen består kun av korrekturlesing og jeg vet sjelden når tidsskriftet er planlagt utgitt.

Etterslep eller ei, det er alltid en glede i foreningen når en ny utgave kommer i posten, og det er sjelden noe å si på innholdet. Hefte 3 kan skilte med følgende artikler:

• Jon Nygaard: Ibsens slekt fra Bergen, s. 159–188.
• Atle Steinar Langekiehl: Strålsund- og Lundeslekten på Kråkerøy, s. 191–229.
• Anders Bjønnes: Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum?, s. 231–236.

Dette er det tredje bidraget som Jon Nygaard har gitt til genealogien om dikteren Henrik Ibsen og hans slekt.  Han skrev i 2013 «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien, Acta Ibseniana 8-2013, som ble anmeldt av undertegnede i Genealogen 1/2014, s. 62–63. Hans neste artikkel, «Ibsens slekt på Kongsberg», ble publisert i NST, bind 44, s. 195–227. 

Langekiehl presenterer to jordeiende slekter på 1600-tallet – Strålsund og Lunde – og bruker som sentrale kilder lensregnskapenes opplysninger om gårdens oppsittere og landsskyldforhold, jordebøker og tingbøker.

Anders Bjønnes skriver en interessant artikkel om en seglstamp som ble funnet på et jorde på gården Søndre Sørum i 2016. Bjønnes skriver med utgangspunkt i det inngraverte navnet og det heraldiske innholdet (delt loddrett med nedvendt vinge til venstre og halv rose omgitt av en bølget bord til høyre) at stampen fra Sørum kan ha tilhørt ridderen og sysselmannen i Gudbrandsdalen, Guttorm Eiriksson (d. ca. 1349), men utelukker ikke at stampen kan ha tilhørt en annen, men ikke kjent mann med samme navn, men som nødvendigvis må ha tilhørt samme slektskrets.

For ordens skyld: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 3 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 2

Siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – bind XLVI, hefte 2, 2020 – kom samtidig med Genealogen nr. 2, 2020 i begynnelsen av desember 2020. Det inneholdt 2 hovedartikler skrevet av Sten Høyendahl og Lars Løberg samt en minneartikkel. 

• Sten Høyendahl: En Bragernes-slekt med sagbruk ved Hønefossen, s. 91-118
• Lars Løberg: Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder, s. 119–153
• Terje Gudbrandson: Til minne om Thorleif Solberg 1924–2020, s. 154-155

I Høyendahls artikkel nevnes slektsnavn/kallenavn eller gårdsnavn som Temte (Eiker), Riber, Blom, Hvidt, Karre, Holst og Biørn.

Løberg tar in sin artikkel for seg odelsretten i middelalderen. Han analyserer hva bevarte kilder til eiendomshistorikken til Giske på Sunnmøre kan fortelle om odel til gården, deretter en metodisk testing av alternative hypoteser om odelen i Giske og oppsummerer til slutt nyere forskning på Bjarkøyættens genealogi. 

Veterinæren Thorleif Solberg, som døde 3. februar 2020, var sentral i slektsforskningsmiljøet i Ringerike i mange årtier. Terje Gudbrandson skriver fine og velfortjente ord om både mannen og slektsforskeren. Solberg burde omtales med egen artikkel i Slektshistoriewiki, men det får jeg komme tilbake til senere.

Jeg ser elles at jeg aldri skrev en omtale av NST bind XLVI hefte 1, som kom ut i februar 2020, men det velger jeg å la ligge nå.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift utgis av Norsk Slektshistorisk Forening og kommer ut 2 ganger i året. Redaktører er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaaas.

Short English summary: This article covers issue 2, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2020

It has become a tradition for me to start the new year with an account of my «accomplishments» as an historian and genealogist in the previous year. 

Unfortunately the article this time will be rather short, as I have not got published any (printed) articles during 2020. The main reason for this is not that I have been short of ideas or opportunities, but because my work at the Lovdata Foundation, where I started the year as acting editor of The Norwegian Legal Gazette (Norsk Lovtidend) and continued as editor (without the «acting» part) from 17 December, has taken so much time, mainly because of the pandemic. It has proven too difficult to make promises of contributions to various genealogical newsletter, especially Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society (Norsk Slektshistorisk Forening), because I would never know what would happen at work the next day or week. I did proof-read the second edition of Genealogen this year, though, in addition to the three issues of the flagship periodical Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. I had 6 photos published in Genealogen no. 2, 2020, by the way, it that counts ...

I have also written many new articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, during 2020 – genealogies, biographies and other articles. The Norsk prestehistorie project («History of the Norwegian clergy») has progressed extensively with many new articles. Unfortunately the website is down at the moment because the server was recently replaced, so at present it is not possible to give a survey of the most important contributions. From what I recall I was quite satisfied with my biographical article about Magnus Sødem (1897–1985), who was my great-grandmother Anne Sofie Ramstad's brother-in-law, and I was also content with my article about Olav O. Haugen, who was mayor of Stokke in Vestfold from 1946 to 1959. I might return with a survey when Slektshistoriewiki returns.

When my time allowed it, I worked on several short-term and long-term genealogy projects during 2020, but as said above I have nothing to show up for it. The little exception is perhaps my genealogical contribution to the article about Knut Borge at Lokalhistoriewiki.no.

Towards the end of the year I also got involved with a large project on the Cappelen family, and I hope to get it done (can any genealogy projects «get done», though?) in early 2021. The short-term goal is to publish a family tree to be printed and sold to the many members of the Cappelen family. But I think the family deserves a new book as well, but that would definitely take a few more years.

In early December I learnt that my great-great-grandfather Ole Tollefsen Hoelseth (1856–1940) had a son born out of wedlock. This son got married and had several children, which means that as soon as I have finished the work on the Cappelen family (for now), I will enjoy working on this "new" Hoelseth line. The son didn't carry the Hoelseth name, but there will be both agnatic and cognatic lines to explore! 

In other words, there is a lot to look forward to in 2021, and I hope that I will be able to publish a few printed articles in addition to other work.

Concerning the blog, I wrote 42 articles during 2020, which was 2 more than in the previous year. I hope that I can improve that number in 2021.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLV, hefte 4

Siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind XLV (45), hefte 4), som utgis av Norsk Slektshistorisk Forening, kom endelig i postkassen tidligere denne uken. NST kunne denne gangen by på:

• Fra redaksjonen, s. 203.
• Atle Steinar Langekiehl: To slektskretser fra søndre Borgarsyssel rundt år 1600 og deres ætteforbindelser, s. 205.
• Geir Liavåg Strand: Nye opplysningar om Johan von Cappelen (1720–1792) sine born, s. 259.
• Tor R. Weidling: Middelalderens jordebøker på Digitalarkivet, s. 263.

Temaet for hovedartikkelen er forbindelsene mellom to slektskretser fra hhv. Rolvsøy og Hvaler i søndre Borgarsyssel (den sørlige delen av dagens Østfold). Artikkelen har en god metodisk fremstilling, men er lett å lese og har for øvrig 6 slektstavler og en rekke illustrasjoner.

Geir Liavåg Strand utga høsten 2017 sammen med Hans Cappelen, Guri Alme og Solveig Viseth boken Johan von Cappelen og arven etter han, og NST-artikkelen må ses som en oppsummering av denne. Artikkelen er kort, men likevel viktig, idet den etter gjennomgang av skiftet etter Johan korrigerer opplysninger gitt i Thomles Cappelen-bok fra 1896. Johan er for øvrig min 5xtippoldefar.

Avslutningsvis gjør Tor Weidling, som er historiker og førstearkivar ved Riksarkivet, rede for flere jordebøker som nå er digitalisert og publisert på Digitalarkivet (Bergens Kalvskinn, Biskop Eysteins Jordebok og Aslak Bolts jordebok med flere).

Summary in English: The article gives a short survey of the contents of the latest issue of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, a periodical published by Norsk Slektshistorisk Forening (The Norwegian Genealogical Society).

Updated on Tuesday 17 January 2023 at 21:20 (typo corrected).

NST bind 45 hefte 3 og Genealogen nr. 2, 2018

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) bind XLV (45), hefte 3 og Genealogen nr. 2, 2018 som er tidsskrifter utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, ble sendt ut samtidig til tidligere medlemmene denne uken.

Det fagfellevurderte tidsskriftet NST inneholder denne gangen 2 artikler. Arnvid Lillehammer har bidratt med artikkelen Valentin Olsen Blomsterberg – reisande eller soldat?, som er den foreløbig siste i rekken av artikler han har skrevet om omstreifer- eller taterslekter (romanislekter). Odd Arne Helleberg har jobbet mye med Telemark-genealogi, og hans bidrag denne gangen er Krake søker make. En slektskrets prester, lensmenn og storbønder i Øst-Telemark på tidlig 1600-tall. Utgangspunktet er Nils Olavssøn, som i 1591 beseglet hyllingsbrevet for kong Christian IV i egenskap å være sogneprest i Hjartdal. Helleberg innleder:

«I eldre arbeider om presteslekter på tidlig 1600-tall, heter det gjerne litt nedlatende at de sank ned i bondestanden når barna deres ble giftet inn i bondeslekter. Nærmere granskninger viser at det snarere var en utenbygds elite som søkte sammen med den lokale: Prestebarna ble giftet inn i bygdas beste slekter.

Historien om sognepresten i Hjartdal i Telemark, HERR NILS OLAVSSØN, er typisk i så måte.»

Helleberg kommer blant annet innom slekter i Hjartdal og Tinn. Ettersom jeg har aner fra begge kirkesognene hadde det vært spennende å kunne finne ut om jeg en gang i fremtiden kan klare å koble mine aner til slektene som Helleberg omtaler.

Redaktører for NST er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas.

Norsk Slektshistorisk Forening flyttet i løpet av sommeren 2018 fra lokalene i Øvre Slottsgate 2 B til Industriveien 6 i Lørenskog rett ved grensen til Oslo. Det nye biblioteket ble offisielt åpnet lørdag 8. september 2018, og denne begivenheten er selvsagt blitt viet spalteplass i siste utgave av Genealogen. Jeg hadde store fordeler av at NSF holdt til i Øvre Slottsgate ikke så fryktelig langt fra jobben min, slik at jeg enkelt kunne stikke innom i lunsjpausen hvis det var noe jeg ønsket å sjekke opp. Så jeg var i utgangspunktet ikke like fornøyd med flyttingen, men det var som nevnt av egoistiske grunner. Jeg har full forståelse for at foreningen av økonomiske årsaker ikke kunne fortsette som leietaker i sentrum av Oslo. I Industriveien har foreningen fått store og trivelige lokaler, og det går greit både med kollektiv transport og med egen bil fra der jeg bor i Oslo. Besøktstallene under arrangementene etter flyttingen har vært gode. Nå kommer det også mange besøkende fra Romerike som ikke tok bryet med å rote seg ned i Oslo sentrum.

Av foreningsstoff ellers kan nevnes protokollen fra årsmøtet i mai 2018, avfotograferingen av prost Henrich Holst Neumanns slektstavler fra Toten og informasjon om diverse kurs som foreningen skal holde denne høsten. I bladet finner man også et referat fra Skogfinsk konferanse på Hadeland, som ble arrangert på Lygnasæter Hotell 21. til 23. september 2018.

Hovedartiklene denne gangen:

• «Erika Amundsdatter – en liten kvinne i historien» av Kjersti Aamodt (s. 5–18)
• «Rike kilder – noen kirkebokeksempler og et nytt arkivfunn fra Fredrikstad 1615» av Are S. Gustavsen og Rune Nedrud (s. 19–22)
• «Brobyggeren på Drammensbanene. En kort biografi over Berger Guttormsen (1803–ca. 1875) som blant annet bygde Hvalstadbroen» av Harald Sørgaard Djupvik, leder Hvalstad Vel Historielag (s. 23–30)
• «Gulli nedre i Tuft» av Odd A. Helleberg (s. 31–41)
• «Numedal i 1560» av Odd A. Helleberg (s. 42–52), en kommentar og utfylling av Digitalarkivets register til Norske lensrekneskapsbøker, bind II. Det forbedrede registeret som Helleberg har utarbeidet vil også bli lagt ut på Digitalarkivet.
• «En mann med mange navn» av Erik Lie, Namsos (s. 53–54) gir en nærmere forklaring på forfatterens navneendringer samt en bibliografisk oversikt over arbeidene hans.

I seksjonen «Ny litteratur» er jeg selv førstemann ut med en anmeldelse av Margit Løylands kildeutgivelse Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99, Oslo: Riksarkivet, 2018. Historikere og slektsforskere får her kildene servert på et sølvfat, renskrevet og kommentert. De som jobber med en slekt og/eller er i slekt med de tiltalte og vitnene i Lofthus-opprøret vil finne verdifull personhistorisk informasjon, slik at slektsboken blir til mer enn fødsels- og dødsdatoer.

«En interessant biografisk roman: Murukleiven» er skrevet av Genealogens redaktør Rune Nedrud, og er en anmeldelse av Ove Eriksens historiske roman Murukleiven, Kolofon forlag, 2018.

In English: The article presents the contents of the latest issues of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift and Genealogen, both periodicals published by The Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLV, hefte 2, 2017

Siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som utgis av Norsk Slektshistorisk Forening, havnet i postkassen min tidligere denne uken. Det er snakk om bind XLV (45), hefte 2, utgitt i 2017. Det kom akkurat for sent til trykkeriet til å komme ut på den rette siden av årsskiftet. Men innholdet er det ikke noe å si på!

• Per Ole Sollie: Hans Ovessøn (Rød) – krigeren på Storfosen 1574–1599
• Audun Lem: Magister Peder Lem 1617–1663, hans foreldre og litt om deres etterslekt
• Sten Høyendahl: Glassmesterslekten Post på Ringerike

Redaktører er Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Min eneste befatning med utgaven er korrekturlesing. Får håpe jeg har fått med meg det viktigste! Redaksjonen er ellers 2–3 utgaver på etterskudd, men forhåpentligvis vil den kunne klare å ta igjen noe av etterslepet i 2018. I redaksjonens egen spalte nevnes det at tidsskriftet feiret 90 år i 2017. For noen år siden passerte man 14 000 publiserte sider. Siden har man ikke regnet på det, men en oppdatering av antallet sider kommer forhåpentligvis snart. I løpet av 90 år har om lag 400 forskjellige forfattere bidratt.

Litt historikk om tidsskriftet kan leses på Slektshistoriewiki.

The latest issue of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) (no. 2, vol. XLV) arrived in my mailbox earlier this week. NST, which celebrated its 90th anniversary in 2017, is one of two periodicals published by Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. The other is named Genealogen.

Nye utgaver av NST og Genealogen (new issues of NST and Genealogen)

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og Genealogen, som utgis av Norsk Slektshistorisk Forening, har nettopp kommet ut med nye utgaver (NST bind 44, hefte 1-2 og Genealogen 2/2014). Dere kan lese nærmere om innholdet på NSFs nettside.

Denne gangen har jeg bidratt med to artikler. Først en bokanmeldelse/bokpresentasjon (kall det hva man vil) av en bok fra 2012 om Uelandslekta fra Varhaug, Jæren: Ueland, Tarald. Du skal ikkje forfedrane gløyma. Uelandslekta. Etter Ingeborg Ivarsdatter f. 1850 & Tobias Tollaksen Ueland f. 1831. 1870-2012, Ueland Historiske Forlag, Bergen 2012. ISBN: 978-82-999021-0-6).

Det andre bidraget er en kort notis kalt Ny dødsdato for professor Oluf Rygh, der jeg påpeker at dødsdatoen oppgitt i oppslagsverk som Norsk Biografisk Leksikon er feil - Rygh døde den 20. august 1899, som primærkildene kan bekrefte, og ikke 19. august. Ikke den mest banebrytende avsløringen, men viktig nok. Datoer skal man holde i orden.

Summary in English: The last issues of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (Journal of Norwegian Genealogy) and Genealogen (The Genealogist), which are published by Norsk Slektshistorisk Forening (The Norwegian Genealogical Society), have just been posted to the members and subscribers. Information about the conents can be found at the official website. I have this time made two contributions. First a book review/presentation of a book from 2012 about the Ueland family from Varhaug, Jæren: Ueland, Tarald. Du skal ikkje forfedrane gløyma. Uelandslekta. Etter Ingeborg Ivarsdatter f. 1850 & Tobias Tollaksen Ueland f. 1831. 1870-2012, Ueland Historiske Forlag, Bergen 2012. ISBN: 978-82-999021-0-6).

The second contribution is a short article named Ny dødsdato for professor Oluf Rygh ("New death date for Professor Oluf Rygh") where I point out that the death date stated in encyclopedias like Norsk Biografisk Leksikon ("Norwegian Biographical Enclyclopedia") is wrong - Rygh died on the 20th of August 1899, as the primary sources can confirm, and not the 19th of August. Certainly not the most groundbreaking discovery, but important enough. One should be as thorough as possible about dates, and always back them up with primary sources. Oluf Rygh was a Norwegian historian, name researcher and archaeologist and among Norwegian genealogists known for initiating and writing the first two volumes of the series Norske Gaardnavne ("Norwegian Farm Names").