Genealogen nr. 2, 2023

Siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), kom i posten en gang i slutten av november 2023, men jeg har ikke hatt så mange anledninger til å skrive om utgaven før nå. Jeg har rett og slett kommet på etterskudd med mine tidsskriftspresentasjoner (en særdeles hektisk høst i Lovdata samt diverse genealogiprosjekter får ta skylden), så egentlig burde Tjukke Slekta (medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag) fra 2023, og Royalty Digest Quarterly nr. 3, 2023 komme først, men ettersom det er NSF jeg jo er mest aktiv i – som redaktør i Slektshistoriewiki (for tiden tatt ned på grunn av sørverbytte og diverse oppdateringer), korrekturleser for og bidragsyter til Genealogen og korrekturleser for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – føles det mest naturlig å ta Genealogen først, så får vi se om jeg får tatt igjen etterslepet i løpet av januar måned. Det å blogge skal uansett ikke føles som en tvangstrøye, jeg skriver når jeg har lyst og har tid og overskudd.

Hvis noen lurer så er bildet av Konsmo i Audnedal i dagens Lyngdal kommune. Originalen finnes på Wikimedia Commons «Kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune i 1966. Bakerst i bildet Konsmo kirke fra 1802. Til høyre for den røde låven foran kirken står i dag Konsmo bedehus».

Innholdsfortegnelse:

• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde, s. 5–28.
• Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene, s. 29–32.
• Per Otto Ask: Maren Larsdatter Sagen, s. 33–35.
• Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere., s. 36–55.
• NYHET: Norsk Slektshistorisk forening legger om fra et fysisk til et digitalt bibliotek, s. 56.
• Foreningen fyller snart 100 år, s. 57.
• Samlivet i middelalderen, s. 58–60.
• Dag Trygsland Hoelseth: Solid slektsbok om Skågset i Frosta, bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. Slekta fra Skågset i Frosta, Steinkjer: [Privat], s. 61.
• Rune Nedrud: Viktig bok for de som har slekt i Jemtland i norsketiden, bokanmeldelse av Hansson, Georg/Holm, Olof. Gårdar och arrenden. Jämtlands och Härjedalens bygsellängder 1601-1645, Jämtlands läns fornskriftsällskap, 2023, s. 62.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 23. mai 2023, s. 63–64.

I tillegg inneholder bladet redaktør Rune Nedruds lederartikkel s. 3–4 og en arrangementskalender på side 2. Her inviteres det blant annet til foreningens tradisjonsrike Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), som i 2024 går av stabelen den siste helgen i januar (27.–28. januar). 

I denne utgaven har jeg foruten ovennevnte bokanmeldelse bidratt med korrektur på brorparten av artiklene (men ikke alle). Dessuten var jeg som vanlig protokollfører på årsmøtet i mai 2023.

Jeg kommenterer bare et utvalg av artiklene denne gangen. Bjarne Hollunds artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i stod på trykk i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) og har fått nokså hard medfart i den etterfølgende diskusjonen, noe jeg oppsummerte i forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2023). Da skrev jeg etter Hollunds sluttkommentar: «Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.» Så har Lars Løberg levert nok et bidrag til debatten, denne gangen var det kanskje i krasseste laget. Ja, debatt skal vi ha, og kritikk må alle forfattere tåle, men nå føler jeg at selv om Løberg forsøker å ta ballen og ikke mannen, kakker han Hollund unødvendig ofte på leggen. Hollund har da også kommentert dette i Facebook-gruppen Norsk Slektshistorisk Forenings Forum 29. november 2023. Hollund ble for øvrig invitert til å gi et tilsvar på hjemmesiden genealogi.no, men jeg kan ikke se at han har gjort det ennå. Så får vi se om det dukker opp et tilsvar i neste utgave av Genealogen eller ikke. Jeg håper at debatten legges død nå, jeg kan ikke se at de involverte har så mye mer å legge til. De som har lest artiklene og satt seg inn i den etterfølgende debatten har vel for lengst konkludert.

Per Otto Ask skriver om sin oldemor Maren Larsdatter Sagen. Ettersom artikkelens tittel var litt snau så kan jeg jo legge til at Maren var født 24. desember 1844 på småbruket Ner-Sagen i Sørum, som ble besvangret under etter opphold i Kristiania og ble reddet fra skammen det var å få et barn utenfor ekteskap ved å gifte seg med en Lars Larsen Torgunrud fra Skedsmo, f. 1839. Han var altså ikke far til sønnen Ludvig som ble født senhøstes 1870. Maren og Lars fikk 8 barn sammen, deriblant forfatterens bestefar Martin. Forfatteren gjør kort rede for historien videre. Maren døde på Mellom Asak i Skedsmo i 1903.

Min kones farsslekt stammer fra Spangereid i Lindesnes kommune, og jeg har forsket en del på slekten hennes, så Jørn Middelborgs artikkel Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere er absolutt av interesse for egen del. Spørsmålet er jo som alltid om slektskretsen som beskrives kan kobles til fruens aner bare jeg kommer langt nok tilbake i egen forskning. Middelborg skriver: «Jeg har tatt utgangspunkt i arveoppgjøret som er beskrevet i Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 hvor Nils er nevnt, og arvesaken som foregikk i 1663 er beskrevet basert på et skiftebrev etter Nils og Siri fra 1604, som nok er tapt. De viktigste kildene jeg har brukt har vært Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, manntall, skattelister, tingbøker, skifter og bygdebøker.» Middelborgs artikkel viser etterkommere i 2–4 generasjoner etter Nils og Siri. Det er så langt jeg kan se en solid artikkel som vil være av interesse for mange med røtter i området.

NSFs fysiske bibliotek vil etter hvert bli avviklet, fortelles det på side 56. Biblioteket er kostbart å drifte, og ettersom foreningen er landsdekkende er det bare et begrenset antall medlemmer som har adgang til det. Jeg har forståelse for avgjørelsen, selv om det føles sårt. Jeg elsker dette biblioteket og er vel blant dagens medlemmer som bruker det mest. Men det er en tid for alt. Digitaliseringsarbeidet har pågått i flere år og en god del av materialet vil altså bli tilgjengelig digitalt, til glede for alle medlemmene landet over. Dette vil forhåpentligvis føre til flere medlemmer også, for en del av materialet er som det står «helt unikt».

I 2026 fyller foreningen 100 år, så det kommer nok en del artikler i anledning jubileet i forestående utgaver. Herværende artikkel inneholder et utklipp av byåsjef Henrik Beers artikkel om foreningen fra Aftenpostens aftenutgave 17. desember 1926.

Det står for øvrig ikke oppført noen forfatter til artikkelen Samlivet i middelalderen, men jeg mistenker at det er redaktøren som står bak. 

Jeg har lest mange slektsbøker opp gjennom årene – noen gode og andre mindre gode. Arvid Skogseths slektsbok kommer utvilsomt i den første kategorien. Den var en fryd å lese og som jeg skriver avslutningsvis i anmeldelsen, «Kort oppsummert så har Skogseth levert et solid og forbilledlig tilskudd til slektslitteraturen.», selvsagt først og fremst for de med tilknytning til Frosta.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Sist oppdatert søndag 12. mai 2024 kl. 21:10 (tyrkleif rettet opp i siste avsnitt om Skogseths slektsbok).

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 1

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII (47), hefte 1, kom i posten forrige uke, og dermed kan Norsk Slektshistorisk Tidsskrift skilte med to utgaver av tidsskriftet i 2021. Herværende utgave inneholder 3 artikler:

• Cecilie Simon: Om Peder Nielssøn Lund, fogd over det rosenkrantzke gods sønnafjells – og litt om oberstløytnant Peder Olssøn Brun, s. 3–44.
• Anders Bjønnes: Seglstampen fra Sørum - et tillegg, s. 47–53.
• Johan Marius Setsaas: Bokmelding: Reformasjon uten folk: det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, s. 55–60.

Hovedartikkelen er altså om fogd Peder Nielssøn Lund (d. 1666) og oberstløytnant Peder Olssøn Brun (d. 1679) og er Cecilie Simons debut i NST. I del 1 argumenterer forfatteren for at det var Peder Nielssøn Lund som var gift med en datter (fornavn ikke kjent) av Laurits Gram og ikke som tidligere antatt Peder Olssøn Brun. Men to av Lunds døtre samt en datterdatter ble gift med sønner av Brun, og dermed er det en stor felles etterslekt etter disse. Forfatteren gir en god oversikt over Lunds 9 kjente barn. I del 2 gjennomgår forfatteren nye funn om Peder Olssøn Bruns familie og gir en kort oversikt over hans liv, hans kone og hans 10 kjente barn.

Anders Bjønnes gir som artikkelnavnet antyder et tillegg til artikkelen Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum? som han publiserte i NST bind 46, hefte 3. Etter innspill fra middelalderhistorikeren Geirr I. Leistad argumenterer Bjønnes for at det er Gjardar Smidssons segl («et avflådd og utbrettet skinn av en ørn og fjær med vinger») som vi finner halvert i sørumstampens ene halvdel. Forfatteren diskuterer hvordan segleieren Guttorm Eiriksson kan være beslektet med Sørum (Sudrheim)-ætta, og artikkelen inkluderer to oversiktstavler.

Redaktør Johan Marius Setsaas' bokmelding er en anmeldelse av Henning Laugeruds bok Reformasjon uten folk. Det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid, Institutt for sammenlignende kulturforskning, Serie B. Skrifter, 172, Oslo: St. Olavs forlag, 2018, ISBN 978-82-7024-351-8.

Som tidligere nevnt: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 1 i hefte XLVII (47). 

Short English summary: This article covers issue 1, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVI, hefte 3

I romjulen 2020 fikk jeg Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), bind XLVI, hefte 3, i posten, og det bare rundt 3 uker etter forrige utgave. Det betyr at Norsk Slektshistorisk Forening i 2020 kom ut med 3 utgaver av tidsskriftet. Det er fortsatt et etterslep på utgivelser, men jeg vet faktisk ikke om etterslepet representerer 1, 2 eller 3 hefter. Problemet med etterslepet startet en god stund før jeg kom inn i styret i 2009, og det var fortsatt ikke løst da jeg gikk ut av styret i 2015. I mellomtiden har to nye redaktører tatt over, Are S. Gustavsen og Johan Marius Setsaas. Forhåpentligvis klarere redaktørene å få ut ytterligere 3 hefter i 2021, men det vet jeg i grunnen lite om. Min rolle i redaksjonen består kun av korrekturlesing og jeg vet sjelden når tidsskriftet er planlagt utgitt.

Etterslep eller ei, det er alltid en glede i foreningen når en ny utgave kommer i posten, og det er sjelden noe å si på innholdet. Hefte 3 kan skilte med følgende artikler:

• Jon Nygaard: Ibsens slekt fra Bergen, s. 159–188.
• Atle Steinar Langekiehl: Strålsund- og Lundeslekten på Kråkerøy, s. 191–229.
• Anders Bjønnes: Et gjenfunnet norsk stormannsegl fra Sørum?, s. 231–236.

Dette er det tredje bidraget som Jon Nygaard har gitt til genealogien om dikteren Henrik Ibsen og hans slekt.  Han skrev i 2013 «... af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien, Acta Ibseniana 8-2013, som ble anmeldt av undertegnede i Genealogen 1/2014, s. 62–63. Hans neste artikkel, «Ibsens slekt på Kongsberg», ble publisert i NST, bind 44, s. 195–227. 

Langekiehl presenterer to jordeiende slekter på 1600-tallet – Strålsund og Lunde – og bruker som sentrale kilder lensregnskapenes opplysninger om gårdens oppsittere og landsskyldforhold, jordebøker og tingbøker.

Anders Bjønnes skriver en interessant artikkel om en seglstamp som ble funnet på et jorde på gården Søndre Sørum i 2016. Bjønnes skriver med utgangspunkt i det inngraverte navnet og det heraldiske innholdet (delt loddrett med nedvendt vinge til venstre og halv rose omgitt av en bølget bord til høyre) at stampen fra Sørum kan ha tilhørt ridderen og sysselmannen i Gudbrandsdalen, Guttorm Eiriksson (d. ca. 1349), men utelukker ikke at stampen kan ha tilhørt en annen, men ikke kjent mann med samme navn, men som nødvendigvis må ha tilhørt samme slektskrets.

For ordens skyld: NST kommer ut med to hefter i året, mens ett bind inneholder 4 hefter. Man opererer altså med en toårssyklus. Herværende hefte er som nevnt innledningsvis nr. 3 i hefte XLVI (46). 

Short English summary: This article covers issue 3, vol. XLVI, of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.