Genealogen nr. 2, 2023

Siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), kom i posten en gang i slutten av november 2023, men jeg har ikke hatt så mange anledninger til å skrive om utgaven før nå. Jeg har rett og slett kommet på etterskudd med mine tidsskriftspresentasjoner (en særdeles hektisk høst i Lovdata samt diverse genealogiprosjekter får ta skylden), så egentlig burde Tjukke Slekta (medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag) fra 2023, og Royalty Digest Quarterly nr. 3, 2023 komme først, men ettersom det er NSF jeg jo er mest aktiv i – som redaktør i Slektshistoriewiki (for tiden tatt ned på grunn av sørverbytte og diverse oppdateringer), korrekturleser for og bidragsyter til Genealogen og korrekturleser for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – føles det mest naturlig å ta Genealogen først, så får vi se om jeg får tatt igjen etterslepet i løpet av januar måned. Det å blogge skal uansett ikke føles som en tvangstrøye, jeg skriver når jeg har lyst og har tid og overskudd.

Hvis noen lurer så er bildet av Konsmo i Audnedal i dagens Lyngdal kommune. Originalen finnes på Wikimedia Commons «Kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune i 1966. Bakerst i bildet Konsmo kirke fra 1802. Til høyre for den røde låven foran kirken står i dag Konsmo bedehus».

Innholdsfortegnelse:

• Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde, s. 5–28.
• Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene, s. 29–32.
• Per Otto Ask: Maren Larsdatter Sagen, s. 33–35.
• Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere., s. 36–55.
• NYHET: Norsk Slektshistorisk forening legger om fra et fysisk til et digitalt bibliotek, s. 56.
• Foreningen fyller snart 100 år, s. 57.
• Samlivet i middelalderen, s. 58–60.
• Dag Trygsland Hoelseth: Solid slektsbok om Skågset i Frosta, bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. Slekta fra Skågset i Frosta, Steinkjer: [Privat], s. 61.
• Rune Nedrud: Viktig bok for de som har slekt i Jemtland i norsketiden, bokanmeldelse av Hansson, Georg/Holm, Olof. Gårdar och arrenden. Jämtlands och Härjedalens bygsellängder 1601-1645, Jämtlands läns fornskriftsällskap, 2023, s. 62.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 23. mai 2023, s. 63–64.

I tillegg inneholder bladet redaktør Rune Nedruds lederartikkel s. 3–4 og en arrangementskalender på side 2. Her inviteres det blant annet til foreningens tradisjonsrike Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), som i 2024 går av stabelen den siste helgen i januar (27.–28. januar). 

I denne utgaven har jeg foruten ovennevnte bokanmeldelse bidratt med korrektur på brorparten av artiklene (men ikke alle). Dessuten var jeg som vanlig protokollfører på årsmøtet i mai 2023.

Jeg kommenterer bare et utvalg av artiklene denne gangen. Bjarne Hollunds artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i stod på trykk i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) og har fått nokså hard medfart i den etterfølgende diskusjonen, noe jeg oppsummerte i forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2023). Da skrev jeg etter Hollunds sluttkommentar: «Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.» Så har Lars Løberg levert nok et bidrag til debatten, denne gangen var det kanskje i krasseste laget. Ja, debatt skal vi ha, og kritikk må alle forfattere tåle, men nå føler jeg at selv om Løberg forsøker å ta ballen og ikke mannen, kakker han Hollund unødvendig ofte på leggen. Hollund har da også kommentert dette i Facebook-gruppen Norsk Slektshistorisk Forenings Forum 29. november 2023. Hollund ble for øvrig invitert til å gi et tilsvar på hjemmesiden genealogi.no, men jeg kan ikke se at han har gjort det ennå. Så får vi se om det dukker opp et tilsvar i neste utgave av Genealogen eller ikke. Jeg håper at debatten legges død nå, jeg kan ikke se at de involverte har så mye mer å legge til. De som har lest artiklene og satt seg inn i den etterfølgende debatten har vel for lengst konkludert.

Per Otto Ask skriver om sin oldemor Maren Larsdatter Sagen. Ettersom artikkelens tittel var litt snau så kan jeg jo legge til at Maren var født 24. desember 1844 på småbruket Ner-Sagen i Sørum, som ble besvangret under etter opphold i Kristiania og ble reddet fra skammen det var å få et barn utenfor ekteskap ved å gifte seg med en Lars Larsen Torgunrud fra Skedsmo, f. 1839. Han var altså ikke far til sønnen Ludvig som ble født senhøstes 1870. Maren og Lars fikk 8 barn sammen, deriblant forfatterens bestefar Martin. Forfatteren gjør kort rede for historien videre. Maren døde på Mellom Asak i Skedsmo i 1903.

Min kones farsslekt stammer fra Spangereid i Lindesnes kommune, og jeg har forsket en del på slekten hennes, så Jørn Middelborgs artikkel Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere er absolutt av interesse for egen del. Spørsmålet er jo som alltid om slektskretsen som beskrives kan kobles til fruens aner bare jeg kommer langt nok tilbake i egen forskning. Middelborg skriver: «Jeg har tatt utgangspunkt i arveoppgjøret som er beskrevet i Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 hvor Nils er nevnt, og arvesaken som foregikk i 1663 er beskrevet basert på et skiftebrev etter Nils og Siri fra 1604, som nok er tapt. De viktigste kildene jeg har brukt har vært Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, manntall, skattelister, tingbøker, skifter og bygdebøker.» Middelborgs artikkel viser etterkommere i 2–4 generasjoner etter Nils og Siri. Det er så langt jeg kan se en solid artikkel som vil være av interesse for mange med røtter i området.

NSFs fysiske bibliotek vil etter hvert bli avviklet, fortelles det på side 56. Biblioteket er kostbart å drifte, og ettersom foreningen er landsdekkende er det bare et begrenset antall medlemmer som har adgang til det. Jeg har forståelse for avgjørelsen, selv om det føles sårt. Jeg elsker dette biblioteket og er vel blant dagens medlemmer som bruker det mest. Men det er en tid for alt. Digitaliseringsarbeidet har pågått i flere år og en god del av materialet vil altså bli tilgjengelig digitalt, til glede for alle medlemmene landet over. Dette vil forhåpentligvis føre til flere medlemmer også, for en del av materialet er som det står «helt unikt».

I 2026 fyller foreningen 100 år, så det kommer nok en del artikler i anledning jubileet i forestående utgaver. Herværende artikkel inneholder et utklipp av byåsjef Henrik Beers artikkel om foreningen fra Aftenpostens aftenutgave 17. desember 1926.

Det står for øvrig ikke oppført noen forfatter til artikkelen Samlivet i middelalderen, men jeg mistenker at det er redaktøren som står bak. 

Jeg har lest mange slektsbøker opp gjennom årene – noen gode og andre mindre gode. Arvid Skogseths slektsbok kommer utvilsomt i den første kategorien. Den var en fryd å lese og som jeg skriver avslutningsvis i anmeldelsen, «Kort oppsummert så har Skogseth levert et solid og forbilledlig tilskudd til slektslitteraturen.», selvsagt først og fremst for de med tilknytning til Frosta.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Sist oppdatert søndag 12. mai 2024 kl. 21:10 (tyrkleif rettet opp i siste avsnitt om Skogseths slektsbok).

Genealogen nr. 2, 2022

Genealogen nr. 2, 2022, kom i posten like før jul, og jeg brukte deler av romjulen til å lese. I spalten «Redaktørens hjørne» skriver Rune Nedrud at «Denne gangen er det behov for å varsle leserne om at stofftilgangen til bladet begynner å bli liten. Skal leserne og medlemmene få Genealogen, er vi avhengige av at noen bidrar med stoff. Det burde være en motivasjon til de skrivende medlemmer å få publisert artikkelen sin til alle medlemmer i foreningen helt gratis. Håpet er at vinteren vil gi skribenter litt tid og anledning til å komme på banen med nytt og spennende stoff til glede for alle som ønsker å lese om sin store hobby. Redaksjonen mottar med glede både store og små artikler som kan publiseres. Nyere og eldre oppdagelser av slektskap over hele landet er velkomment stoff, det samme er små og store nyheter fra inn- og utland om verktøy, nettsider og annet som kan hjelpe oss slektsforskere videre i vårt arbeid med egen eller andres slekt.» Denne oppfordringen støtter jeg helhjertet. Jeg tror dessuten at eksempelvis det å skrive litt om egen eller andres slekt vil være til stor fordel for egen forskning – skriveprosessen vil gi en større og bedre oversikt over hvor man står og hva som gjenstår av videre arbeid.

Men selv om redaksjonen sliter med å få inn bidrag, byr da utgaven på mange og varierte artikler som til sammen gir utbytterik lesning. Av innholdet kan nevnes:

• Dag Trygsland Hoelseth: Det norske kongehuset og dronning Elizabeth II, s. 4–6.
• Redaksjonen: Stor vekst i DNA-testing de siste år, s. 6.
• Ivar Leveraas: Et brent barn som søkte seg til ilden: Cordelia Edvardson (1929–2012), s. 7–10.
• Finn Roaas: Gården Tolfshuus i Tomter, s. 11–24.
• Ole Yttri: Ragnhild Olsdatter Gjøsegården (1760-....) i Vinger, en konstruert person, s. 25–26.
• Rune Nedrud: Dengang offeret fikk skylden – Incest-sak på Toten 1687, s. 27–32.
• Lars Løberg/Johan Marius Setsaas: Benkestokker i hytt og gevær, s. 33–41.
• Arne Mathisen: Registrering av gravminner, s. 42.
• Dag Trygsland Hoelseth: Medlemstur til Finnskogen, s. 43–46.
• Lars Løberg: Odd Handegård klarte det (bokanmeldelse av «Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170–1650.  Appendix om innvandringen til Norden etter siste istid», Tromsø: Vale Forlag, 2022), s. 49–50.
• Are S. Gustavsen: Hurum gårds- og slektshistorie snart i trykken, s. 51.
• Are S. Gustavsen: Lars Erik Øyane (1953–2022): Bygdebokforfatter av stort format og savnet av mange, s. 52–55.

Mine to bidrag var altså en kort artikkel om forbindelsene mellom det norske kongehuset og dronning Elizabeth II i anledning hennes bortgang 8. september 2022, samt en reportasje i ord og bilder fra medlemsturen til Finnskogen 11. juni 2022. I tillegg hadde jeg levert en bokanmeldelse, men den ble det ikke plass til denne gangen. Det aksepterer jeg selvsagt, men jeg håper anmeldelsen kommer med i neste utgave. Min lille artikkel om de kongelige norsk-britiske forbindelsene fikk altså forsidebildet denne gangen. Artikkelen var kanskje ikke så dyptpløyende at den fortjente slik en ære, men jeg skal vel ikke klage. Det var et fint bilde av dronningen. Og det er hyggelig å kunne bidra. I tillegg til de to artiklene stod jeg også for protokollen fra årsmøtet 31. mai 2022. Det begynner å bli en tradisjon ...

Lars Erik Øyane var en stor personlighet og en stor glede å bli kjent med i Digitalarkivets brukerforum. Han er allerede et stort savn i slektsforskermiljøet. Jeg ble svært glad for å lese Gustavsens flotte portrett av ham.

Føljetongen om Benkestokkene fortsetter. Bjarne Hollund hadde på trykk en artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021). I påfølgende utgave, nr. 1/2022, slo Lars Løberg og Johan Marius Setsaas beina under Hollunds hypoteser, og i samme nummer fikk Hollund muligheten til en samtidig imøtegåelse. Tospannet Løberg/Setsaas' bidrag i herværende utgave er altså en kritisk kommentar til Hollunds imøtegåelsesartikkel. Og dermed er kanskje siste ord sagt i saken for en stund?

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 1, 2022

Siste utgave av Genealogen (nr. 1, 2022), medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen for et par uker siden. Denne gangen har jeg bidratt med tre artikler, deriblant to bokanmeldelser, men har ikke hatt korrekturansvar for bladet denne gangen, så mesteparten av innholdet var nytt for meg også. Fra innholdsfortegnelsen:

• Ivar Leveraas: Laura Charlotte f. Tangen (1877–1941). Om henne selv, hennes barn, aner og menn, s. 4–15.
• Trond Øivindsson Lunde: Opphavet til Anders og Mari Iversbråtan i Eidsvoll. Eksempel på kildebruk når kirkebøkene mangler, s. 16–21.
• Lars Løberg/Johan Marius Setsaas: Fantes det Benkestokker i Hordaland?, s. 23–30.
• Bjarne Hollund: Fantes det Benkestokker i Hordaland? – kommentar til Løberg og Setsaas sitt innlegg, s. 31–36.
• Odd Arne Helleberg: Tordenstjernene igjen, s. 37.
• Are S. Gustavsen: Det vanskelige farskap – tro og tvil rundt hustru Ingebjørg Torsteinsdotters opphav, s. 38–45.
• Rune Nedrud: Registrering av gravminner. En fin aktivitet på sommeren, s. 46–49.
• Dag Trygsland Hoelseth: Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970), bokanmeldelse, s. 51–52.
• Dag Trygsland Hoelseth: Slektsbok om to reisende slekter, bokanmeldelse, s. 53–55.
• Rune Nedrud: Årets LAN-party ble avholdt med fullt hus på Lørenskog, s. 55.
• Dag Trygsland Hoelseth: Genealogisk fellesskap på Twitter, s. 56.
• Per Reidar Christiansen: Tilleggsopplysning angående «heksen» Ingeborg Stensdatter (Genealogen 2/21), s. 56.
• Rune Nedrud: Slekten Mylius fra Schleiz i Thüringen – deres slektsbøker gjennom tidene, bokanmeldelse, s. 57–58.

I tillegg er det som vanlig en del foreningsstoff, deriblant innkalling til årsmøtet 31. mai 2022, informasjon om Slektsforskerkonferansen 2022 (jeg har allerede meldt meg på!), som skal avholdes 22.–23. oktober i år, informasjon om sommertur til Finnskogen 11. juni 2022 (jeg har selvsagt meldt meg på!), oppdatering om digitaliseringen av biblioteket i regi av FamilySearch, årsregnskap, informasjon om arbeidet med de nye nettsidene (Genealogi.no) og den tradisjonelle bønnen om flere frivillige medarbeidere. Her burde alle bidra med noe, så kan foreningens tilbud bli enda bedre!

Artikkelen om Laura Charlotte Tangen (1877–1941) er egentlig et samarbeid mellom Hans Martin Leveraas og broren Ivar Leveraas, men resultatet av forskningen er ført i pennen av sistnevnte, og det er bare han som står som forfatter. Laura var mormor til Hans Martins ektefelle, og artikkelen omhandler Laura og hennes slektskrets (foreldre, besteforeldre samt hennes syv barn, de fleste født utenfor ekteskap, og deres fedre). Laura var for øvrig født i Bodø og døde i Bergen.  Jeg synes fremstillingen er god og den bygger så langt jeg kan se på et solid stykke forskningsarbeid.

Det er ikke lett å forske på slekter fra Eidsvoll ettersom Eidsvoll prestegård brant ned til grunnen natt til 9. januar 1877, og dermed gikk alle prestegjeldets kirkebøker tapt. Trond Øivindsson Lunde forteller hvordan man kan komme over dette hinderet ved hjelp av andre kilder samt bruk av DNA-testing. Hovedpersonene som er omtalt var Anders Amundsson (Fremmingeie, Langset) (1786–1850) og Mari Larsdatter (1797–1869). I siste del av artikkelen er det en kort oversikt over slektskretsen til de forannevnte.

Jeg skrev i går om en artig replikkutveksling i Tjukke Slekta nr. 3, 2021, men replikkvekslingene i herværende utgave av Genealogen går den nok en høy gang! Bjarne Hollund har i de tre siste utgavene av Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) fått på trykk en artikkelserie om mulige Benkestokker i Hordaland. Nå slår Lars Løberg og Johan Marius Setsaas beina under Hollunds hypoteser. Hollund på sin side får som seg hør og bør muligheten til en samtidig imøtegåelse. Jeg skal ikke gå videre inn på replikkutvekslingen, da jeg ikke har tilstrekkelige kunnskaper om Benkestokkene til å si noe substansielt. Men jeg tar likevel opp følgende interessante kommentarer fra Løberg og Setsaas nederst på side 27: «Et naturlig spørsmål å stille, som også ville vært Hollund til stor hjelp, er jo hvorfor denne artikkelserien har gått i Genealogen, ikke NST. Redaktøren har innført emneknaggen Forskning for Hollunds artikkelserie og noen andre, mindre bidrag, men Genealogen er jo et foreningsblad mens genealogisk forskning presenteres i NST. Det er sjølsagt et skjønnsspørsmål hvor grensen for forskning går og for hva som bare er interessante tilleggsopplysninger. Hollunds arbeide er imidlertid så omfattende og så grundig at det hadde vært verdt en fagfellegjennomgang, som i sin tur enkelt ville ha styrt artikkelene utenom de her påpekte feilidentifiseringene. Vi ville da fått en grundig, kildebasert gjennomgang med mye nyttig informasjon om Heine Jonssons slekt, men altså uten å trekke Benkestokkene så til de grader inn som ansvarlig opphav her.» Til dette svarer Hollund: «Jeg er fornøyd med at denne artikkel-serien er utgitt i Genealogen. Dersom ambisjonen var utgivelse i NST, ville serien nok aldri sett dagens lys.»

Løberg og Setsaas har en klar oppfatning av hva Genealogen burde være – et foreningsblad – mens NST presenterer genealogiske forskningsresultater. Dette var vel den opprinnelige tanken bak Genealogen også. Daværende redaktør Terje P. Tellefsen skrev i første utgave av forløperen til Genealogen (Medlemsblad nr. 1, 1987, s. 3):  «Norsk Slektshistorisk Forening ønsker med dette medlemsblad å bedre hyppigheten i kontakten med sine medlemmer. Mange har gitt uttrykk for at 6 måneder er lenge å vente mellom utgivelsene av Tidsskriftet. I første omgang tar vi sikte på at dette medlemsblad skal komme mellom utgivelsene av Tidsskriftet. Medlemsbladet skal heller ikke være en konkurrent til Tidsskriftet, men et supplement. Slektshistoriske artikler, m.m. vil fortsatt være forbeholdt Tidsskriftet. Vi ser imidlertid ikke bort fra at mindre artikler med et visst faglig innhold kan finne en naturlig plass i dette medlemsblad.»

Genealogen er fortsatt et foreningsblad, men har også utviklet seg til å bli en arena for skribenter som synes terskelen for å skrive for NST er blitt vel høy, ev. bruker Genealogen som et godt startsted til å utvikle sine artikkelskriveferdigheter før man prøver seg på NST. Det har vært mange slektshistoriske artikler i Genealogen de siste årene, noen av dem kunne kanskje ha passet bedre i NST. Jeg er medlem både i New England Historic Genealogical Society (NEHGS/American Ancestors) og National Genealogical Society, som begge har slektshistoriske tidsskrifter som ligner på NST i form, men har i tillegg også medlemsblad som er mer av foreningsbladtypen. I sistnevnte kategori er tidsskriftene American Ancestors og NGS Magazine mer tematisk orienterte, spesielt sistnevnte. NGS Magazine er fremragende når det gjelder å presentere og skrive om kilder, eksempelvis om skifter (probates)  i nr. 2/2022 og om folketellingene i USA i de foregående utgavene. Jeg skrev litt om hva jeg tenker et (slektshistorie-)medlemsblad burde inneholde i min kommentarartikkel til Tjukke Slekta nr. 2, 2021: «Så kan man jo fort gå over til en diskusjon om hva et medlemsblad for et slektshistorielag skal inneholde. Foruten nødvendig foreningsstoff  og bokmeldinger så liker jeg både å lese rene slektsartikler eller artikler med kombinasjon av personbiografi og genealogi og artikler der genealogien som presenteres kobles til spesifikke kiler [sic!] og metodiske problemer. Og selvsagt kan man skrive om bare kilder og metode. Andre artikler kan være personbiografiske, som serien om fotografene i slektshistorielagets nedslagsfelt. Tjukke Slekta har opp gjennom hatt artikler innen alle disse kategoriene, og det setter jeg pris på som leser.» Forskjellen her er selvsagt at Sør-Østerdal Slektshistorielag kun har ett tidsskrift, mens Norsk Slektshistorisk Forening har to. Jeg kunne tenke meg at Genealogen burde ha flere artikler som kunne knyttes til spesifikke kilder og metodiske problemer, noe som leserne vil kunne ha stort utbytte av i egne arbeider, og Genealogen har jo hatt noe av dette opp gjennom årene. Men flere slike artikler det vil jo alltid avhenge av bidragsytere.

Tilbake til herværende utgave av Genealogen: Bjørn R. Rosenberger hadde i Genealogen nr. 1, 2021 på trykk to artikler om Tordenstjernene («Tordenstjerne nok en gang» og «Hustru Ingeborg Torsteinsdatter Tordenstjerne») og nå kommer altså Odd Arne Helleberg og Are S. Gustavsen med kommentarer/tilsvar. Disse replikkutvekslingene burde være nyttige og lærerike for mange!

Mine hovedbidrag til Genealogen denne gangen er bokanmeldelser: «Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970)», bokanmeldelse av Cappelen, Hans Arne K.T. En blid mann og tre dødsdommer. Dixe Cappelen (1900–1970), Byminner 43, Skien: Historielag, 2021 og «Slektsbok om to reisende slekter», bokanmeldelse av Vigardt, Kai-Samuel. En meget tallrik familie. Om slektene Torp og Bodin, Oslo: [Privat], 2019. Jeg har kost meg både med lesingen og skrivingen av anmeldelsene, selv om det ble litt kjør med å få dem ferdigskrevet  og levert i tide til deadline (15. mars). Mitt tredje bidrag, «Genealogisk fellesskap på Twitter» var først og fremst ment som hjelp til å tette igjen «hull» i tidsskriftet (en av mine kjepphester!). Når en artikkel avsluttes over midten på en side og resten av siden står tom, passer det godt med en smånotis. Det kan medlemmene gjerne bidra med mer av. Men jeg synes uansett at det lille bidraget står seg uansett – Twitter-fellesskapet Genealogy er verdt å informere om og dernest å slutte seg til.

Jeg fikk intet medlemsblad til korrektur denne gangen. Det skyldes at det tok tid å få inn nok stoff til å fylle utgaven, og da ble det for knapp tid til en ekstern korrekturrunde før bladet måtte gå i trykken av hensyn til fristene for innkallingen til årsmøtet. Jeg bidrar gjerne med korrekturlesing ved neste korsvei, men ser helst at flere korrekturlesere melder seg. Jeg har en viss erfaring med korrekturlesing, men jeg får jo ikke med meg alt, og flere øyne vil gjøre bladet til en enda bedre leseopplevelse. Når jeg leser herværende utgave så blir jeg igjen blitt minnet på hvor vanskelig det kan være å lese korrektur på egne artikler. I min anmeldelse av slektsboken om Torp og Bodin skriver jeg at Arnvid Lillehammer «har skrevet flere artikler blant annet i Norsk Slektshistorisk Forening om reisende og andre omstreifere, [...]». Det skulle selvsagt stått Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. Jeg vet av erfaring at jeg lettere finner feil i eget arbeid når jeg har latt det ligge en stund. Derfor tror jeg at jeg ville ha oppdaget feilen hvis jeg hadde fått anledning til å lese korrektur på hele bladet, fordi jeg gjerne får bladet til gjennomlesing 3-4 uker etter deadline. Feilen er dog til å leve med, selv om den irriterer meg en smule ...

Jeg kunne sikkert ha skrevet enda mer om utgaven, men tror det er best å avslutte her. Kun en oppfordring: Kom med bidrag til Genealogen! Stort eller smått, alle bidrag vil bli verdsatt: Slektshistorie, presentasjon av kilder, metodediskusjon, bokanmeldelser, smånotiser om genealogiske viderverdigheter m.m. Her er mulighetene mange! Ta kontakt med redaktør Rune Nedrud hvis du har en tanke om noe du kan bidra med!

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 2, 2021

Den andre utgaven av Genealogen for 2021 kom i samsending med siste utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (bind 46, hefte 4) like før jul, men for ordens skyld kommenterer jeg utgavene i hver sin artikkel.

Forsiden viser bilder fra slektsforskerkonferansen 2021, som ble avholdt på Thon Hotel Oslo Airport på Gardermoen i Ullensaker kommune lørdag 16. til søndag 17. oktober 2021. På fredagen før selve konferansen ble det arrangert et grunnleggende 6-timers kurs av Peter Sjölund om autosomalt DNA og mer avansert triangulering. Jeg droppet DNA-delen og ankom Gardermoen lørdag morgen. Det ble en utbytterikt helg både faglig og sosialt, og jeg kan bare oppfordre alle som leser disse linjer til å melde seg på når invitasjonen til Slektsforskerkonferansen 2022, som arrangeres samme sted 22. til 23. oktober, en gang kommer.

Genealogen skriver om konferansen 2021 på sidene 53 til 64. Det er kanskje i meste laget, men når man i «Redaktørens hjørne» kan lese at tilfanget av artikler har vært lite, så må man uttrykke en viss forståelse for for omfanget av konferansestoff. Foruten korrekturlesing har jeg ikke bidratt med annet enn protokollen fra årsmøtet 2021 denne gangen, men jeg håper i det minste å få et par bokanmeldelser på trykk i neste utgave.

Fra innholdsfortegnelsen for Genealogen nr. 2, 2021:

• Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – Del 3, s. 5–20.
• Anne Sofie Hval: Min formoders grusomme skjebne, s. 21–35.
• Lars Ove Wangensteen og Trond Øivindsson Lunde: Hvem var far til Loa-Wilhelm?, s. 36–42.
• Inge Armann Ramberg: Angående Tamlaget Smeltehytte Lønningslister, s. 43–47.
• Bjørn J. Rosenberger: Rettelser til artiklene om Tordenstjerne, s. 48.
• Slektsforskerkonferansen 2021, s. 53–64.

I den tredje delen av Benkestokk-artikkelen tar forfatteren for seg Kirstin Trondsdatter Benkestokks datterdatter Elsebe Mogensdatter og mulige etterkommere etter henne. Det gis en fin oppsummering av alle tre delene mot slutten av artikkelen, samt to slektstavler. Alt i alt en god og kritisk gjennomgang av foreliggende kildemateriale og god drøfting.

Anne Sofie Hval debuterer i Genealogen med en artikkel om hennes 9 x tippoldemor Ingeborg Stensdatter (Kjøsterud) fra Lier utenfor dagens Drammen, som ble brent på bålet for hekseri i 1627. Forfatteren setter hovedpersonen og hekseriet i en historisk sammenheng og gir til slutt en kort presentasjon av koblingen mellom Ingeborg og henne selv. Hovedkilden for historien om Ingeborg er for øvrig lensregnskapet, som forfatteren gir en avskrift av.

Lars Ove Wangensteen holdt en foredraget Kriminalsaker og passprotokoller som kilde på slektsforskerkonferansen, og da ble «Loa-Wilhelm» – Wilhelm Christian Larsen (1856–1932) og født i Veblungnes – brukt som eksempel. Herværende artikkel bygger på foredraget og bruken av DNA-testing for å avklare hvem som var Loa-Wilhelms far. Lunde har bidratt til å å gjennomføre testingen og analysere resultatene.

Inge Armann Rambergs artikkel om listene over arbeidstakerne i Tamlagets smeltehytte (Gaula i dagens Holtålen i Trøndelag) kan ses på som en introduksjon til selve listene som etter det jeg forstår av Rune Nedruds lederartikkel etter hvert vil bli tilgjengelig på foreningens nettside.

Når det gjelder konferansen, så vil opptak av foredragene etter hvert bli lagt ut på NSFs nettside. Foreløbig kan man se og høre Johan Marius Setsaas' foredrag Slektskretsene i middelalderens bispeseter (1 time og 10 minutter langt) og Kilder til slektskap før kirkebøkenes tid (nesten 30 minutter langt) her.

Arrangementskalenderen for 2022 gir bud om mange aktiviteter utover våren, deriblant det planlagte lan-partyet siste helg i januar. Dessverre har smittesituasjonen endret seg drastisk etter deadlinen, så vi får vel nesten bare vente å se hva som faktisk kan bli gjennomført. Mye blir vel avklart – i hvert fall for Genea-LAN sin del – i slutten av inneværende uke når de nåværende covid-19-tiltakene, som ble vedtatt i statsråd 14. desember 2021, ventelig skal justeres.

Lørdag 12. februar arrangeres et seminar om navneskikker og normering av navn – Hva het forfedrene? – med Frode Myrheim, Klaus Johan Myrvoll og Terje Gudbrandson som foredragsholdere. Det tror jeg også blir en spennende dag, hvis smittesituasjonen tillater at seminaret faktisk kan gå av stabelen! 

Lørdag 11. juni er det planlagt sommertur til Finnskogen med foredrag og guiding ved Jan Myhrvold. Det gleder jeg meg også til!

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 1, 2021

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom ut mens jeg var på sommerferie. Nå er det på tide å gi en kort presentasjon av innholdet. 

Utgaven har en god blanding av genealogiske artikler, kildeavskrift, informasjon om genealogiske programmer og medlemsstoff:

• Bjarne Hollund. Benkestoffer i Hordaland – Del 2, s. 4–14
• Bjørn J. Rosenberger. Tordenstjerne nok en gang, s. 15–19.
• Bjørn J. Rosenberger. Hustru Ingeborg Torsteinsdatter Tordenstjerne, s. 20–24.
• Lars Ove Wangensteen. Jon Simensson Kattevøl. Valdres svar på «Don Juan», s. 25–27. Inkluderer en avskrift av Ukeblad for Lovlydighed IV. 1864–1965, s. 255.
• Rune Nedrud. Lensregnskaper Akershus len 1597–1600, s. 28–34.
• Lars Biberg Kristensen. WikiTree – noe for deg?, s. 35–38.
• [Rune Nedrud.] Gramps – arbeidsgruppe starter opp i høst på Lørenskog, s. 39.
• Lars Ove Wangensteen. Passprotokoller som kilde i slektsforskningen, s. 40–41.
• Dag Trygsland Hoelseth. Praktverk om Heftye-slekten, s. 42–43.
• Are S. Gustavsen. Bygdebokforfatter Terje Østro (1949–2020) – ved det endelige punktum, s. 44–47.

Foreningsstoff:

• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening, s. 48–49.
• Innstillinger og forslag til årsmøtet, s. 49–50.
• Årsregnskap 2020, s. 51.
• Revisjonsberetning, s. 52.
• David Widerberg Howden. Hva skjer med foreningens hjemmeside?, s. 53–56.
• Donerte bøker til NSFs bibliotek april 2019–mai 2020.
• Slektsforskerkonferansen 2021. 15.–17. oktober på Gardermoen, s. 62–63, inkl. program s. 63.
• Frivillige ønskes til NSF!, s. 64.

Jeg stod for korrekturen, så det er lite nytt stoff for min del. Ser at jeg har oversett en apostrof i artikkelen om Valdres' svar på «Don Juan» ... Man kan jo ikke få med seg alt, men denne burde jeg ha sett.

Mitt bidrag denne gangen var bokanmeldelsen av Rolf Erik Heftyes slektshefte Kapitalsterke innvandrere. Christianiaslekten Heftye fra 1769, utgitt privat i 2020. All ære til forfatter og medhjelpere som står bak praktverket. Dette var tredje utgave av slektsheftet. Jeg er blitt fortalt at utgaven ble tidlig utsolgt, slik at det kom ut en fjerde utgave i 2021. Bare smårusk var endret sammenlignet med den tredje utgaven. Mer informasjon om slektsheftet finner man på nettsiden heftyeslekten.no.

Jeg kommer ikke til å gå så detaljert inn på de genealogiske artiklene denne gangen, men må si at jeg ser frem til tredje del av Bjarne Hollunds artikkel om Benkestokkene. Og jeg håper at så mange som mulig kjenner sin besøkelsestid og melder seg på Slektskonferansen i oktober. Dette tror jeg blir en spennende og hyggelig helg både faglig og sosialt.

Selv om jeg kun er korrekturansvarlig for heftet og ikke har noen innflytelse på innholdet ellers, foruten mitt eget bidrag, så føler jeg det ikke som passende å kritisere arbeidet som utføres i særlig grad så lenge man er en del av redaksjonen. Men jeg drister meg likevel til å påpeke at det er vel mye luft i avslutningen av enkelte artikler, og da tenker jeg spesielt på sidene 24, 47, 61 og kanskje også side 56. Det burde vel være mulig å fylle ut sidene med smånotiser, genealogiske nyheter fra inn- og utland osv. Jeg forstår jo at redaktøren til tider sliter med stofftilgang, og noen må jo også bidra med å skrive slike smånotiser, men det hadde gitt utgaven et løft. 

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 2, 2020

Genealogen nr. 2, 2020 kom i posten i begynnelsen av desember 2020, men da hadde jeg ingen mulighet til å skrive noen linjer om utgaven. Genealogen kom i samme sending som Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 46, hefte 2, men det får jeg presentere i en egen artikkel.

Jeg har allerede nevnt i en tidligere bloggartikkel i år at jeg ikke hadde muligheten til å bidra med artikler i Genealogen denne gangen heller. Men jeg bidro med 6 bilder til utgaven, deriblant forsidebildet, som viser tidligere formann i Norsk Slektshistorisk Forening, Rune Nedrud, samt den nye formannen, Grete Singstad Paulsen (hun har siden droppet Paulsen som etternavn), under årsmøtet i NSF i august 2020. Forresten, jeg bidro også med protokollen fra årsmøtet ... dessuten  var jeg som vanlig korrekturleser.

Her er innholdsfortegnelsen:

• Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – Del 1, s. 6-24
• Finn Roaas: Hvordan var forholdene på farfars arbeidsplass? Del 2, s. 25–36
• Leif Biberg Kristensen: En snekkerfamilie i Skien, s. 37–40
• Rune Nedrud: Metodisk forskning og leting i rettskildene, s. 41–46
• Arnvid Lillehammer: Anna Helene Olsdatter. Ei brikke i puslespelet - genealogen som detektiv, s. 47–49
• Odd Arne Helleberg: Jordebokverket fra 1624, s. 50–51
• Frode Myrheim: I gamle Daagaa – Forteljingo og BygdaMinne fraa Vaagaa, bokanmeldelse av Kleiven, Ivar. I gamle daagaa. Forteljingo og bygda-minne fraa Vaagaa, nyutgivelse ved Gudmund Harildstad og Kristoffer Kruken, Novus Forlag, 2020, s. 56–57.

I tillegg inneholder utgaven foreningsstoff, deriblant protokollen fra årsmøtet 2020, samt presentasjon av Slektsforskerkonferansen 2021, som var ment å gå av stabelen 5. til 7. februar 2021. Nylig ble det bestemt at konferansen er blitt utsatt enda en gang på grunn av den pågående pandemien, men forhåpentligvis vil det la seg gjøre å arrangere konferansen til høsten en gang i stedet. Det er et flott initiativ som jeg håper lar seg gjennomføre.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society.