Genealogen nr. 2, 2025

Foto: Tormod Kjørstad, Kongsberg Historielag. Originalen er fra 1913.

Årets siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen denne uken. Jeg vet ikke nøyaktig hvilken dag bladet kom, for kulden hadde gjort det umulig å få åpnet postkassen flere dager på rad, så først torsdag fikk jeg fikset problemet ved å legge en pose med varmt vann inntil nøkkelhullet et halvt minutt. Og hvem er det egentlig som får med seg når postleveringene skjer i disse tider? 

Ikke bare er det årets siste utgave, men tidsskriftet legges ned etter 2025. Bladet ble opprettet i 1987 som Medlemsblad og fikk nåværende navn fra 1996. Det er altså snakk om 39 årganger med genealogiske artikler og foreningsstoff. Litt av historien til Genealogen kan du lese i Slektshistoriewiki. Jeg skal sørge for å få lagt inn omslagsbildene som mangler slik at oversikten blir komplett. Men det får bli til neste år en gang!

Styret informerer i herværende utgave om at redaksjonene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og Genealogen blir slått sammen fra 2026. Foreningen har av ulike årsaker i lengre tid slitt med å få ut NST, og styret håper at en styrket redaksjon skal kunne bøte på problemet. Omleggingen gjør at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som første gang ble utgitt i 1927, heretter igjen blir enerådende. NST er et fagfellevurdert tidsskrift, men det vil ikke endre seg. Det «nye» tidsskriftet vil dermed inneholde både fagfellevurderte artikler og artikler «av det lettere slaget» samt foreningsstoff. Formannen uttalte på medlemsmøtet i oktober at antallet utgivelser per år blir kun  2, men at hver utgivelse blir tykkere enn i dag. Og vi får NST med bilde på forsiden, dere! Jeg har for øvrig korrekturartikler til neste utgave av NST, så den siste utgaven «i gammel drakt» er i emning.

Innholdsfortegnelsen i nr. 2, 2025:

• Høsten og vinteren 2025–2026 (lederartikkel ved redaktør Rune Nedrud), s. 2–3.
• Nytt tidsskrift kommer i 2026, s. 4.
• DNA-prosjekt i Gudbrandsdalen, s. 6.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 21. mai 2025, s. 7–8.
• Kristen Rekdal: Nesje-ætta fra Romsdal til Sunnmøre med DNA-testing, s. 9–29.
• Finn Roaas: Slekten Romedal og dens forskjellige forgreininger. Hvorfor har jeg slektninger som har Romedal i navnet sitt?, s. 30–45.
• Odd Arne Helleberg: Evju i Sandsvær og Kopperud på Eiker. Tilfeldig sammentreff eller slektskap?, s. 46–52.
• Ivar Leveraas: Studiekurset Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker, s. 53–54.
• Dag Trygsland Hoelseth: Den første biografiske boken om Smith Petersen-dynastiet, bokanmeldelse av Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken/Mindrebø, Frode Eldegard. Smith Petersen-dynastiet, Gjeving, Tvedestrand: 2005, s. 55–56.

Norsk Slektshistorisk Forening flyttet fra Lørenskog til Skedsmokorset i sommer. I oktober ble det invitert til medlemsmøte i lokalene i Vestvollveien 54 - nærmere bestemt forpakterboligen på Skedsmo prestegård. Meningen er at det skal avholdes fysiske medlemsmøter den andre torsdagen hver måned. I tillegg vil skal det avholdes en del digitale møter/foredrag, og hittil høst har det vært avholdt to slike møter. Det er bare å følge med på aktivitetslisten på hjemmesiden. Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere) går av stabelen i Husebylåven på Skedsmokorset lørdag 24. og søndag 25. januar 2026. Det må dere ikke gå glipp av!

Det er nok av lesestoff i Genealogen denne gangen. Kristen Rekdal er en av mange som gjør bruk av DNA-testing for å finne ut av slektsgåter, og artikkelen han har levert er en god og metodisk gjennomgang av hvordan man kan bruke DNA som hjelpemiddel. Noen av illustrasjonene må dessverre leses med lupe, men det er nok ikke forfatterens ansvar. 

Finn Roaas har skrevet om sin Romedal-slekt med utgangspunkt i tippoldefaren Andreas Halvorsen Hellerud, som ble født på gården Hellerud i gamle (østre) Aker i 1834. Jeg synes det er artig når det kommer artikler som omhandler nærområdet der jeg selv bor.

Odd Arne Hellebergs artikkel er en drøfting av spørsmålet om det er tilfeldigheter eller slektskap som kan forklare gårdpartene, spesielt i Skinnes midtre i Komnes i Sandsvær, i den omtrentlige perioden fra 1600 til 1650 mellom barnebarna til Rasmus Hobbelstad på den ene siden og barna til Peder Toresson, Halvor Toresson og Ragnhild Toresdatter på den andre siden. Nedslagsfeltet for artikkelen er altså Evju i Sandsvær og Kopperud i Eiker (eller «på Eiker», om det skal være «i» eller «på» er en gjenganger i slektsforsker- og lokalhistorikermiljøene, og det gjelder langt fra bare Eiker!). Helleberg har tidligere skrevet om Bjerknes-Evju-slekten fra Sandsvær i Gjallarhorn nr. 34, 35 og 36, mens Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen skrev om Kopperud i Eiker i NST bind XXXI (31). Flere slektstavler presenteres i forbindelse med drøftingen. Gjallarhorn er for øvrig medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag.

Ivar Leveraas har vært student ved et nettbasert kurs ved Universitetet i Tromsø med tittelen «Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker». Bidraget er en nyttig anmeldelse av kurset.

Så får jeg selv avslutte den aller siste utgaven av Genealogen med en bokanmeldelse av Smith Petersen-dynastiet utgitt i Gjeving, Tvedestrand i 2025 med Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Frode Eldegard Mindrebø som forfattere. Jeg er i slekt med Frode langt ute – vi stammer begge fra Mindrebø i Bjelland nord for Mandal – og vi har vært Facebook-venner noen år, men jeg møtte ham første gang i forbindelse med boklanseringen i Norsk Maritimt Museum på Bygdøy tirsdag 23. september 2025 (denne datoen «forsvant» ut av artikkelen min, ser jeg nå, og det er ene og alene mitt ansvar). Så jeg mener bestemt at anmeldelsen er «fri og uhildet af et hvert baand» (sitat fra Camilla Colletts Amtmandens Døttre II, jf. NAOB)! Smith Petersen-slekten er for øvrig tysk opprinnelig, men Grimstad er hjemstedet for de tre viktigste generasjonene som boken omhandler. Så håper jeg at jeg får muligheter til å bidra med artikler – og gjerne mer enn bokanmeldelser og årsmøteprotokoller – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i årene fremover.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 1, 2025

 © Foto: Leif-Harald Ruud. Creative Commons BY-SA 3.0.

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen til medlemmene i løpet av den siste uken av mai. På forsiden av tidsskriftet er det et bilde av forpakterboligen på Skedsmo prestegård, der Norsk Slektshistorisk Forening flyttet inn 1. juli 2025.

Innholdsfortegnelsen:

• Klaus Johan Myrvoll: Når tipp-tipp-tipp-oldefar ikkje er den ein trudde. Um bruk av DNA i ættegransking, usætande bygdebøker og svikfulle barnefeder, s. 5–11.
• Jan Ivar Kristiansen: Så lite man vet, s. 12–14.
• Johan Marius Setsaas/Johs. Hansen Hammer: Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 - Men hvilken gård Myklebust, s. 15–20.
• Klaus Johan Myrvoll: Y-DNA-et i Aspa-ætti er fastslege, s. 21–25.
• Robert Stieglitz: Undersøkende genetisk slektsforskning. Sporing av en familiehistorie med hørselstap til Ringebu, Norge, s. 26–32.
• Arnvid Lillehammer: Kristiane Børresdatter. Kvakksalvar og sjølvstendig kvinne, s. 33–40.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2024, s. 41–42.
• Årsregnskap 2024 samt revisjonsberetning, s. 43–44.
• Norsk Slektshistorisk Forening FLYTTER 1. juli 25!, s. 45–46.

I tillegg kommer formannen og redaktørens kombinerte lederartikkel på sidene 1–2. Lederen denne gangen har overskriften DNA. bibliotek og flytting, der bakgrunnen for flyttingen forklares nok en gang, og i tillegg presenteres innholdet i bladet. Redaktøren forklarer mot slutten at «Genealogen er litt mindre omfattende denne gangen, og det handler om at artikler som var ventet inn i tidsskriftet ikke ble ferdig i tide, og dermed oppstod det som for en redaktør er «stoffmangel». Ingen redaktør er glad for stoffmangel og særlig ikke når tidsskriftet skal ut på en noenlunde fast tid. I slike tilfeller må antall sider reduseres noe, men likevel finner forhåpentlig de fleste noe stoff som er interessant».

Dette forklarer altså hvorfor Genealogen bare har 48 sider denne gangen, pluss omslagssider, mens tidsskriftet normalt sett er på 64 sider. Forrige utgave (nr. 2, 2024) var på hele 84 sider, så at det ble litt mindre stoff denne gangen er vel tilgivelig.

Jeg har ikke vært involvert med korrekturlesing denne gangen, noe som først og fremst skyldes at bladet var noe forsinket. Det kom altså i postkassen noen dager etter at årsmøtet ble avviklet 21. mai, men medlemmene fikk innkallingen med årsberetning m.m. per e-post og det ble også lagt ut på foreningens nettside (riktignok først 2 uker før, og ikke 3 uker før årsmøtet, som vedtektene krever, så jeg håper styret får papirene ut tidsnok neste år). Uansett er det bra at årsmøtedokumentene er med i bladet – da er det lettere å finne det igjen ved behov senere – e-poster og nettsideartikler har det med «å fordufte». Notoritet er viktig! Jeg førte protokollen for årsmøtet, og det kommer nok på trykk i neste utgave.

Det er flere DNA-relaterte artikler i denne utgaven, og Klaus Johan Myrvolls bidrag er forbilledlige i måten han presenterer problemstillingene og hvilket utmerket hjelpemiddel DNA kan være for å bekrefte eller avkrefte slektssammenhenger. Den første artikkelen omhandler slekt i Surnadal på Nordmøre, den andre dreier seg altså om Aspa-ætten. Den tredje DNA-relaterte artikkelen er det amerikanske Robert Stieglitz som står får. Han har jobbet med konas slekt der påfallende mange er døve og har forsøkt å koble de døves slektslinjer til et «døvesamfunn» i Ringebu. Konklusjonen var at han ikke lyktes med formålet. Artikkelen bærer dessverre preg av et veldig kunstig (KI-generert oversettelse?) språk og mange tabellillustrasjoner som var vanskelig å lese.

Jan Ivar Kristiansen tar utgangspunkt i sin 3xtippoldemor, Cathrine Christiana Ørum, f. 1733 i Kinn. I artikkelen tenker han seg til hvordan ting ble som de ble, men dessverre er ikke artikkelen av veldig stor slektshistorisk verdi.

Setsaas' og Hammers' artikkel Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 er derimot forbilledlig på alle måter. En god drøfting, med utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum, bind XI, Skattematrikkelen 1647, bind XII og annen litteratur, av spørsmålet om hvilken gård Myklebust som er nevnt i skiftet etter foreldrene til herr Sigurd Pederssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Skogn og hans søstre.

Og til slutt: Arnvid Lillehammer, som har spesialisert seg på reisende slekter, leverer alltid. En fin fremstilling av Kristiane Børresdatters liv og familie. Artikkelen omhandler Kristiane Børresdatter (1869–1832) som hadde 8 barn med Elias Johansen Palm (ca. 1765–1824).

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 2, 2019

Siste utgave av Genealogen (nr. 2, 2019), medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom endelig i posten i går. Vanligvis kommer høstnummeret ut i månedsskiftet oktober/november, men denne gangen ble det noe forsinket, blant annet på grunn av utfordringer med stofftilgang. Men den som venter på noe godt ...

Høstnummeret kan by på flere interessante artikler. Min egen artikkel kan jeg selvsagt ikke bedømme selv, men jeg tenker å presentere den i en egen bloggartikkel senere. Uansett, her er innholdsfortegnelsen:

• Ibsen-forskning og genealogi av Leif B. Kristensen
• Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere av Dag Trygsland Hoelseth
• Kapellan Bersvend Joensen Hexem og hans ukjente hustru av Inge A. Ramberg
• Matrosen fra Bergen. En beretning om Jacob De Lange 1799–1811 av Ingrid B. Nielsen, Jette Bøgvad og Torger Børresen
• Universitetet i Rostock 600 år (1419–2019) av Are S. Gustavsen
• Jakten på Durek David Verretts norske aner av Elin Galtung Lihaug
• RootsTech London 24.–26. oktober 2019 av Gyrid Jørgensen og Grete Singstad Paulsen
• Mysteriet Josefine av David Widerberg Howden
• Renovering av slektstreet av Rune Nedrud
• Slektsforskning med DNA – på norsk med norske eksempler av Are S. Gustavsen (bokanmeldelse av Peter Sjölunds bok Slektsforskning med DNA, oversatt og tilrettelagt av Rune Nedrud og David Widerberg Howden).

I tillegg kan man som vanlig finne medlemssider. Foreningen ønsker blant annet flere frivillige til ulike oppgaver. Leserne får også med seg en aktivitetskalender for perioden november til februar. På grunn av forsinkelsen er det dog bare arrangementene i januar og februar som fortsatt er aktuelle. Men alle disse arrangementene tidligere i høst har jo vært godt markedsført på hjemmeside og Facebook. Foreningen informerer ellers at det tradisjonelle høstmøtet i foreningen ikke lenger vil bli avholdt, blant annet fordi NSF nå har så mange foredrag i løpet av året, i tillegg til blant annet Genea-LAN, kurs m.m., slik at man anser at foreningen har nok av tilbud til medlemmene. På de siste par sidene har også protokollen fra årsmøtet i mai 2019 funnet sin plass.

Ibsen-artikkelen har sin bakgrunn i debatten som fulgte utgivelsen av Sverre Mørkhagens biografi Ibsen ... den mærkelige Mand (Gyldendal 2019), der han ga nytt liv til den gamle påstanden om at Henrik Ibsen som 15-åring hadde satt barn på en 2 år yngre jente. Se også Digitalarkivets brukerforum om dette.

I artikkelen Mysteriet Josefine redegjør David Widerberg Howden om sin slektsforskning og DNA-analyser i forbindelse med TV2-programmet «Åsted Norge» tidligere i høst. Han vil fortelle mer om dette i et foredrag i NSFs regi i februar. Se ellers TV2s pressemelding om programmet samt MyHeritage blog.

Ellers er det positivt at det ikke bare er gjengangere blant artikkelforfatterne denne gangen. Både Leif B. Kristensen, David Widerberg Howden og såvidt jeg vet også Inge A. Ramberg samt trekløveret bak Matrosen fra Bergen-artikkelen debuterer med bidrag til Genealogen.

Rojale temaer er faktisk sjelden vare i NSFs medlemsblad. Denne gangen er det to artikler – foruten mitt bidrag så har Elin Galtung Lihaug skrevet om de norske anene til sjamanen Durek Verrett. Han er langt fra rojal, men er godt kjent som kjæresten til prinsesse Märtha Louise. Mye av jakten på de norske anene foregikk for øvrig i Digitalarkivets brukerforum. Lihaug har også holdt foredrag om samme emne i NSFs regi tidligere i høst.

Jeg er vanligvis korrekturleser for medlemsbladet, hvilket betyr at det er lite nytt for meg når bladet endelig kommer i postkassen. Men denne gangen har jeg kun lest igjennom min egen artikkel samt forhåndslest artiklene til Lihaug, Nedrud Jørgensen og Paulsen. Mye reising i oktober er hovedårsaken til at jeg ikke fikk bidra så mye denne gangen. Jeg overser jo skrivefeil etc. jeg også – ingen er ufeilbarlige – men jeg ser jo at enkelte deler kunne ha vært gjennom en korrekturrunde eller to til. Jeg har tidligere bedt om at redaktøren skaffer til veie minst én korrekturleser til, og håper at noen lar seg kalle. At forfatterpresentasjonen i min egen artikkel har falt ut kan jeg kanskje skylde på meg selv for siden jeg ikke la merke til det under den siste gjennomlesingen ...

Men småfeilene forstyrrer etter min mening ikke leseopplevelsen. Alt i alt synes jeg det er mye godt lesestoff denne gangen, og jeg håper øvrige lesere synes det samme. Og kanskje er det flere som kunne tenke seg å bidra med en artikkel eller to i fremtidige utgaver?

Short summary in English: The aticle presents the contents of the latest issue of Genealogen, the bi-annual periodical of The Norwegian Genealogical Society.

Updated last time on Wednesday 11 December 2019 at 23.10 (link added).