Foto: ©1910 Ernest Rude/Oslo Museum.
Jeg har i mange år forsket på og skrevet om kongelige temaer, men det er faktisk første gangen jeg selv har publisert en rent genealogisk artikkel om den norske kongefamilien. Området er dog langt fra ukjent for meg, for jeg har flere ganger hjulpet andre slektsforskere/slektsbokforfattere med diverse opplysninger om den norske kongefamilien og de inngifte familiene. Men stort sett har det vært snakk om spredte opplysninger, ikke hele kongefamilien samlet, så jeg har aldri systematisk gått igjennom hver genealogisk opplysning for Haakon og Mauds etterkommere og inngifte medlemmer. Nå har jeg laget en arbeidsfil med detaljerte kildeopplysninger – både primære og sekundære – og så vil jeg med arbeidsfilen som grunnlag utarbeide en publikasjonsfil hver gang det blir aktuelt. For jeg har planer om å oppdatere og publisere en ny slektsoversikt i forbindelse med et større kongelig-genealogisk prosjekt en gang i fremtiden. Derfor har jeg allerede oppdatert arbeidsfilen flere ganger etter at artikkelen i Genealogen ble levert, og har nylig fått flere nye opplysninger som snart vil bli lagt inn.
Den viktigste delen av artikkelen er selvsagt etterslektsoversikten. Men artikkelen inneholder også en innledning om hovedpersonene – Haakon VII og Maud – blant annet har jeg skrevet litt om deres fødsler og dåp. Videre har jeg to avsnitt om kilder, både primærkilder og de viktigste sekundærkildene. Jeg har dessuten redegjort for hvordan jeg har valgt å presentere etterslektsoversikten. Naturlig nok har jeg også en takkeliste tilegnet de som på ulik vis direkte eller indirekte har bidratt med opplysninger til artikkelen. En person i takkelisten har ikke bidratt til denne artikkelen spesifikt, men vedkommende ga meg i 2001 opplysninger som jeg ga videre til en annen forfatter, men da noen av disse detaljene ikke ble brukt den gangen, og derfor fant sin naturlige plass i min artikkel, så syntes jeg det var selvsagt å inkludere vedkommende.
Jeg understreker i presentasjonen at etterslektsoversikten langt fra er et resultat av nybrottsarbeid. Jeg har tatt utgangspunkt i slektsbøkene til Marlene Koenig og Ted Rosvall, men jeg har etter beste evne gjennomgått kirkebøker, lysingsprotokoller, dagspresse etc. for å ettergå opplysningene, og har dermed kunnet komme med noen rettelser og tilføyelser. Jeg har også fått med detaljer om fødsler i 2018 og 2019, så noe noe «nytt» har jeg også kunnet bidra med. Så har jeg av forskjellige årsaker ikke kommet helt i mål med alle detaljene jeg har forsøkt å finne innen deadline. En årsak er at jeg kom litt for sent i gang med prosjektet. Jeg foreslo artikkelen for redaktøren allerede i begynnelsen av juni, men likevel kom jeg ikke i gang før i august. I mellomtiden har det vært både travle tider på jobb og utenlandsferie har vært avviklet. I tillegg besøkte jeg for første gang Det kongelige mausoleum i sommer, og det ble det to artikler av på Slektshistoriewiki – Det kongelige mausoleum og Krypten, Akershus slottskirke. Kongelige temaer, om ikke annet.
Selv om antallet personer det er snakk om foreløbig er forholdsvis liten, tar det tid å forske og systematisere alle opplysningene. Kvaliteten må være den samme uansett hvor stor eller liten oppgaven er. Jeg sendte mer eller mindre parallelt ut henvendelser til diverse institusjoner (Skatteetaten, Arkivverket, Slottet) og privatpersoner, og fikk svar av mange, men langt fra alle. Noen svar fra Skatteetaten, som bestyrer Folkeregisteret, kom først i desember, etter at bladet hadde gått i trykken. Disse opplysningene var ikke «avgjørende», men viktige nok. Som tidligere nevnt vil de komme til nytte ved en senere anledning. Så må man ellers respektere at ikke alle ønsker å svare. Selv om man kunne tro at også ikke-kongelige etterkommere vil ha interesse av både prosjektet og at opplysningene om dem blir korrekte, så må man ha forståelse for at de av ulike grunner ikke svarer. I så måte er det ikke noe annerledes med dette prosjektet enn med andre jeg har vært involvert i. I 2009 publiserte jeg eksempelvis slektsheftet Slekten Robertsen fra Lillehavn i Lindesnes i forkant av et slektsstevne for min kones farmors slekt, og det var langt fra alle som svarte. Noen av hullene fikk jeg riktignok dekket gjennom andre kilder, men ikke alle hull ble tettet, og de utgjør vel brorparten av «minusene» i slektsheftet. Artikkelen om kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere har ikke tilsvarende mangler, men et og annet fødested skulle gjerne ha vært på plass. I noen tilfeller har jeg jo en anelse om hva svaret vil være, men jeg legger ikke inn slike opplysninger uten kildedekning.
I artikkelen har jeg også skrevet om hva slags detaljer man ev. tar med i en slektsoversikt utover de rent genealogiske. Noen tar også med yrke, utmerkelser, adresse, dødsårsak, gravsted osv. Jeg har valgt å ta med navn på de inngiftes foreldre og hvor de kommer fra, blant annet for å vise hvilken «geografisk spennvidde» etterkommerne og de inngifte representerer, og fordi det kan være til hjelp for de som først og fremst forsker på de inngiftes slekter. Jeg har ellers valgt å standardisere detaljene slik at de som er født inn i familien står oppført med navn og ev. tittel de hadde ved fødselen og med endringer som ikke er ekteskapsrelaterte beskrevet i brødteksten, mens inngifte får oppført navnet de hade ved inngått ekteskap og med fotnote for ev. endringer mellom fødsel og giftermål. Et eksempel her er Johan Martin Ferner, som 4 måneder gammel fikk slektsnavnet Ferner ved bevilling. Ferner-navnet var jo farens fornavn (Ferner Jacobsen).
Jeg har også forsøkt å gjengi stedsnavn og navn på fødselsinstitusjoner slik de lød på hendelsestidspunktet, men her kan jeg ikke garantere at alle opplysningene er korrekte. I noen tilfeller har jeg bare stedsnavn og ikke fødselsinstitusjoner overhodet. Det er mangler de fleste kan leve med, skulle en tro, men de kan jo komme med i en senere oppdatering.
Jeg har også påpekt det faktum at de fleste kongelige genealogiene ikke inkluderer samboerskap hvis det ikke er født barn inn i forholdet. Samboerskap kan jo være utfordrende å tidfeste, med glidende overganger fra første gangen tannbørsten er på plass til ny adresse er folkeregistrert. Det er utfordrende nok å få med seg alle samboerskapene, da ikke alle har nådd offentligheten. Jeg har dog valgt å ta med opplysninger der etterkommerne har hatt samboere i en årrekke og selvsagt må regnes som en del av familien. De har også vært invitert til kongelige evenementer og vært kjent gjennom media også i andre sammenhenger.
En litteraturliste er lagt til etter etterslektsoversikten. I noteapparatet har jeg blant annet av plasshensyn ikke tatt med alle henvisninger til primær- eller sekundærkilder, korrespondanse etc., men stort sett nøyd meg med noter der jeg har følt behov for å forklare nærmere. Øvrige kilder til de enkelte opplysninger kan fås på forespørsel.
Et tlfelle hvor jeg har gitt mer detaljerte opplysninger gjelder stedet hvor dronning Maud døde i 1938, 18 Bentinck Street i London. Jeg gjengir for ordens skyld noten i sin helhet:
I Morgenbladet 21. november 1938 nr. 320, dagen etter at Maud døde, stod det: «Dronningen avgikk ved døden på The London Clinic, 20 Devonshire Place, W 1, London, den klinikk hvor hun var operert. Dødsfallet kom så plutselig at kongen ikke nådde frem til sykeleiet.» Samme adresse oppgis i andre aviser samme dag, som Adresseavisen med flere, jf. også Møller, Arvid. Dronning Maud. Et portrett, Oslo: Cappelen, 1992, s. 232. Men i Lokalhistoriewikis artikkel om dronningen står det at hun døde på en klinikk i 18 Bentinck Street, en gate som også ligger i Marylebone. Lokalhistoriewikis kilde er Bomann-Larsen, Tor. Æresordet. Haakon & Maud. V, Oslo: Cappelen Damm, 2011, s. 212 og 214ff. Bomann-Larsen på sin side henviser til «KSO/HD» (Det Kongelige Slott/Haakon VIIs dagbøker), jf. notene, s. 583. Videre står det på forsiden i Dagbladet 23. november 1938 og i Aftenposten samme dag, s. 2, et bilde av klinikken med henvisning til adressen «Bentinck Street 18». Tor Bomann-Larsen bekrefter, med henvisning til legepapirene, deriblant dødsattesten, i en e-post 17. november 2017 at dronning Maud ble operert og døde i klinikken i 18 Bentinck Street. Navnet på klinikken er dog ukjent. I dag ligger det en klinikk med navnet Fortius Clinic på samme adresse.De fleste av opplysningene er også gitt i Glücksburg-artikkelen i Slektshistoriewiki. Årsaken til at jeg har gjort såpass mye ut av dette er at jeg – med utgangspunkt i førstnevnte Morgenblad-oppslag – har kommet i skade for å viderebringe opplysninger som har vist seg å ikke stemme. Disse opplysningene har i minst ett tilfelle endt opp i en trykt publikasjon. Jeg kunne ha unnskyldt meg med at jeg faktisk hadde en kilde, og at jeg på daværende tidspunkt ikke hadde dronning Mauds dødssted som forskningsoppgave, men egentlig hadde andre ærend og derfor tok med meg de opplysningene jeg tilfeldigvis kom over. Men jeg vet at dette ikke holder. Man skal alltid lete etter flere – og helst uavhengige kilder – og i dette tilfellet tok det ikke lang tid etter dødsfallet før avisene viste til korrekt adresse. Det gjaldt bare å søke gjennom flere aviser over et større tidsrom. Det er mange år siden feilen ble begått, og jeg vil tro at jeg er en bedre slektsforsker nå enn den gang, men det må likevel beskrives som et av mine mindre stolte øyeblikk som slektsforsker.
I en slektsartikkel med så mange detaljer er det for øvrig ikke lett å ikke begå feil, samme hvor mye man prøver for å unngå dem. Det skal ikke mer enn et tastetrykk til for at en dato blir feilskrevet. Jeg vil derfor som alltid sette pris på korreksjoner, tilføyelser og andre innspill slik at neste oppdatering forhåpentligvis blir enda bedre.
English summary: This blog article in Norwegian is a presentation of my article Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere («The Descendants of King Haakon VII and Queen Maud»), which was published in the latest issue (no. 2, 2019) of Genealogen, the bi-annual periodical of The Norwegian Genealogical Society, in connection with the 150th anniversary of Queen Maud's birth of 26 November.
Towards the end of my blog article I mention that I have been unfortunate enough to pass on details about Queen Maud's death place which turned out to be wrong. I have alleged that she died at The London Clinic in 20 Devonshire Place, while she in fact died in a private clinic in 18 Bentinck Street. Not too far from eachother, but still ... The incorrect details have been printed in at least one genealogical work. I could as an excuse stress that the information was based on a trustworthy source, and that I at the time was not searching for Queen Maud's place of death – it was just something I came over when I was working on something else – but I know it is not good enough. One should always look for more – and preferably independent – sources, and in this instance it didn't take too long after the death before the newspapers got the correct address. I should have searched through more newspapers for a longer period. This is all a long time ago, and I like to think that I have become a better genealogist since then, but it has to be said that this can only be described as one of my less proud moments as a genealogist.
Updated last time on Thursday 12 December 2019 at 10.40 (missing word in one sentence inserted).
