Showing posts with label Hoelseth. Show all posts
Showing posts with label Hoelseth. Show all posts

10 January 2023

My Genealogical Year of 2022

Last week I wrote an article about my published articles and Slektshistoriewiki contributions in 2022. But of course there is more to a genealogical year than how many articles one has written during a year. One could also mention trips to see places you descend from, churches linked to your own family or other familes you have been researching, family graves, family reunions, genealogy conferences etc. And of course last, but not least, genealogical discoveries! Any brick wall breakings?

So how should I summarize my genealogical year of 2022? The pandemic caused many events to be cancelled or postponed. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) – the Norwegian Genealogical Society in English – traditionally hosts Genea-LAN – LAN-party for genealogists – once a year. The 2021 was called off due to the pandemic, but in March 2022 the situation was much better, so in the weekend of  26–27 March around 30 genealogists gathered in the society's library in Lørenskog just outside Oslo, the capital of Norway. The aim is to do research non-stop from 11 a.m. Saturday morning to around 3 p.m. on Sunday. Many work on their own projects, but also give time to help others solving their challenges. There are lectures, quiz and plenty of time to socialize. The first Genea-LAN party ever took place in 2012, and the event in 2022 was the ninth. Only the events in 2018 and 2021 were called off. It really was a nice weekend, and I look very much forward to the next LAN party, which will take place during the last weekend of January 2023.

The Norwegian Genealogical Society also invites to a genealogy get-together in the library every second Saturday except in the summer months and Easter. I have attended several of these Genealogial Saturdays during 2002, and I also attended the annual meeting on the last day of May. Unfortunately the NSF genealogical conference which was to take place in October was called off.

In May my family had visitors from California – my third cousin once removed Christy and her son Ryan on the Hoelseth side of my family – came to stay with us for almost two weeks. I had not seen them since I visited California in 2000, so it was really lovely to see them again.


On most of the weekdays they toured Oslo on their own, but I took a couple of days off to show them Sandefjord so that they could meet my parents and we also traveled to Åmot where the Holset farm is situated. The photo above shows the remaining buildings at the farm.


Holsethaugen («The Holset Hill») nearby, where there are law-protected graves from Iron Age. After the visit to Holset I also showed some my visitors some other family farms in the area and took them to the family grave at Åmot Cemetery before we traveled to Hafjell for the weekend. Before we returned to Oslo we also spent some time in Lillehammer. Christy and Ryan also celebrated the Norwegian constitutional day – 17th of May – with us.


In June the Norwegian Genealogical Society arranged a guided trip for the members to Finnskogen (literally «Forest of the Finns») on both side of the Norwegian-Swedish boarder, We visited several farms which were cleared and settled by Forest Finns during the late 16th and early-to-mid-17th centuries, and we had lunch at Karmenkynna hembygdsgård (museum) at Lekvattnet in the municipality of Torsby (photo above). To learn more about the Forest Finns, see the Wikipedia article. I don't have Forest Finn ancestry, but I have always been interested in the minorities living in Norway, and I feel I learnt a lot during the Finnskogen tour.


Yours sincerely at the Forest Finn farm of Juhola.


Time for the «genealogical tour of the year»! On 23 June I traveled with three other genealogists up to Sollia Church in the municipality of Stor-Elvdal. The church was built on the land of my 7-x-great-grandfather Engebret Jonsen Sollien (1697–1760). 



Inside the church there is a portrait made of my ancestor in 1745 by the artist Erich Wallin.


The Engebret Jonsen Sollien memorial at the Sollia Cemetery. Not the original grave/headstone, mind you. Vi visited numerous churches during the trip – besides Sollia we photographed the churches of Stor-Elvdal, Atneosen, Øvre Rendal (Rendalen municipality), Ytre Rendal (Rendalen municipality), Sjøli (Rendalen municipality) and Deset in Åmot municipality. I hope to include photos of these churches in a later blog article or at least in articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian genealogy wiki.

We also stopped at several farms, including Deset søndre («Søgarden») in Åmot where the sister of my 4-x-great-grandfather Ole Tollefsen Holset (1789–1840), Ingeborg Tollefsdatter (1802–1860), lived with her husband Otter Knutsen. Ole and Ingeborg were great-grandchildren of Engebret Jonsen Sollien mentioned above. Finally we made a stop at Holset, which means that I managed to visit my ancestral farm twice this year. This time there were sheep grazing on the land. Fortunately of the friendly sort!


In July I made a genealogical discovery which ended in a small article. I wouldn't call it a groundbreaking discovery, but nevertheless great to have found one missing piece in the puzzle. I had known for many years that my great-great grandmother and ancestor no. 23, Johanne Lovise Ragnhildrød (1854–1946) became a widow around 36 years old when her husband, Gustav Anton Hansen (Helgerød), b. in Stokke in Vestfold in 1853, was lost at sea. From time to time I had tried to locate more information about him, but to no avail. The Norwegian National Library have among others scanned newspapers on its website and almost every day new items are added, which means that you have to remember to make new searches for your «brick wall ancestors» now and then. And this is what I did one wonderful summer day in July. This time I found a newspaper article from January 1891, containing extracts of the maritime declaration following the shipwreck of the bark Carricks, and where my great-great-grandfather Gustav was mentioned as one of the 10 seamen who had fallen overboard and drowned during a heavy storm in the Sargasso Sea on 1 December 1890. So now I know exactly what happened as well as the death date. Finally! The article about the bark and the shipwreck can be found here. In connection with this discovery I also found out that Louise and Gustav had a boy, Georg Ludvig, who was born in November 1882 and died in February 1883, 3 months old. Previously I had only registered one son as well as two daughters – my great-grandmother Gunda Helene (1879–1962) and her twin sister Anna Kristine. 


This summer my wife, daughter and I spent 15 days in France. First a week in La Grand-Motte and the second week in Cannes. The seaside resort of La Grand-Motte was built in the 1960s and early 1970s and many of the buildings are pyramidal in form. During our stay we made trips to Carcassonne, Avignon and Montpellier, but also had a few relaxing days on the beach. But of course I couldn't help myself – there was a cemetery in La Grande-Motte that had to be explored. Most of the headstones were like in other cemeteries in France, but of course some of the urn walls were shaped like a pyramid. Jean Balladur (1924–2002), the architect behind La Grand-Motte's pyramid buildings, is also buried at the cemetery. I might return with an article about  the cemetery later on.


Examples of La Grand-Motte's pyramids.


We spent the last day in Nice before returning to Norway. My wife and daughter went shopping while I went to the cemeteries! There are three cemeteries in the Caucade area in Nice – Cimetière de Saint-Marguerite, Cimetière Municipal de Caucade and Cimetière Orthodoxe Russe – and all within a walking distance from my hotel near the airport. It was a very warm and sunny day, so if you understand enough French to figure out how to get there by bus I would recommend it. I guess I would have figured it out if I really wanted to, but I really needed some exercise! The British Civil  Cemetery of Saint-Marguerite has graves of many British exiles and others. My only goal there was to find the grave of Charles Henry Spencer-Churchill (1828–1877), a grandson of the 5th Duke of Marlborough. The grave was almost hidden by a bigh bush, so someone needs to fix it up, as it wasn't easy to take a good photo of. If anyone wonders, Sir Winston Churchill (1874–1965) was a grandson of the 7th Duke of Marlborough, who again was a grandson of the 5th Duke of Marlborough, so here you roughly have the relationship between Charles Henry and Sir Winston, i.e. 3rd cousins twice removed. I hope I got that right ... There were many interesting graves at the British cemetery, but this will do for now.
 

My main goal for this cemetery excursion was to visit the Russian-Orthodox Cemetery, where quite a few exiled Russian royals and aristocrats are buried. All in all I took 180 photos from my visit there, but I will only publish a few of them. Just look at the view from the cemetery! Just breathtaking!


Grave of Prince Rostislav Alexandrovich of Russia (1902–1978) and his third wife Hedwig-Marie von Chappuis (1905–1997).


Tomb of Princess Catherine Dolgorukova, Princess Yurievskaya (1847–1922), the morganatic wife of Emperor Alexander II of Russia (1818–1881).



Grave of Princess Helen (Jelena) of Russia. née Princess of Serbia (1884–1962) (widow of Prince Ivan of Russia (1886–1918).


Obolensky family grave.



Grave of Prince Michel Obolensky (1912–1977) and Marivonne Obolensky, née Bourgeois-Gavardin (1915–1994).


Grave of Prince Michel Nicolaievitch Obolensky (1943–2009).



Grave of Prince Yaschwill (1931–2017), married to Princess Yaschwill, née Marie-France Dornberger (1939–). It should be possible to find more details about Prince Yaschwill, but that is not really the topic of this blog article. As said, I took 180 photos at the cemetery, but I can't include them all here. So many interesting family names ... 

I also walked through the municipal cemetery at Caucade. Even though I visited the cemetery on a Sunday, the office was open, and I was able to ask about a grave on behalf of a fellow Norwegian genealogist. It turned out that the persons I asked about were not buried there, but in a small town outside of Nice. 


In August I attended Svenska Släktforskardagarna – the Swedish Genealogy Convention – in Skövde. A large number of Swedish genealogical societies had their own stand in the conference hall, and there were many interesting lectures.



In early October my family and I traveled to Oxford, England to visit friends. Oxford deserves several blog articles alone, as there is so much to explore there, but this time I will only mention a visit to the Holy Trinity Church at Headington Quarry outside Oxford. The author  C.S. Lewis (Clive Staples Lewis (1898–1963) is buried at the cemetery there, and inside the church you can see the Narnia window, which features images from C.S. Lewis's Chronicles of Narnia.



All 28 photos: © 2022 Dag Trygsland Hoelseth.

In November my parents celebrated their 80th birthdays together with family and friends, so I was able to see many family members I hadn't seen in a while. Finally, in December my eldest niece, who lives in Toronto, came home to celebrate Christmas and I was thrilled to be able to meet my great-nephew, who was born in July this year, for the first time!

Updated on Wednesday 11 January 2023 at 08:15 ("Norwegian National Archives" replaced by "Norwegian National Library", some missing words in the paragraph about Prince Yaschwill added).

3 January 2023

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2022

We have entered a new year and it's time to look back on my «achievements» as an historian and genealogist in 2022.

Published articles in 2022

  • «Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970)», book review of Cappelen, Hans Arne K.T. En blid mann og tre dødsdommer. Dixe Cappelen (1900–1970), Byminner 43, Skien: Historielag, 2021, in Genealogen no. 1/2022, pp. 51–52.
  • «Slektsbok om to reisende slekter», book review of Vigardt, Kai-Samuel. En meget tallrik familie. Om slektene Torp og Bodin, Oslo: [Privat], 2019, in Genealogen no. 1/2022, pp. 53–55.
  • «Genealogisk fellesskap på Twitter», Genealogen no. 1/2022, p. 56.
  • «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien del II»  [«Announcing [acts and] regulations during a pandemic part II»], Lovdatas årsmelding 2021 [The Lovdata Foundation's Annual Report 2021], pp. 10–12. Published at Lovdata.no 30 June 2022.
  • «Det norske kongehuset og dronning Elizabeth II» [«The Norwegian Royal House and Queen Elizabeth II»], Genealogen no. 2/2022, pp. 4–6.
  • «Medlemstur til Finnskogen» [«Members' trip to Finnskogen»], Genealogen no. 2/2022, pp. 43–46.
Genealogen is the bi-annual newsletter (periodical) of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. In addition to the above I wrote the minutes of Norsk Slektshistorisk Forening's annual meeting, which was publishd on pp. 47–48 in no. 2/2022.

Slektshistoriewiki

I am the editor and main administrator of Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, and besides fulfilling my duties in those roles, including editing quite a few contributions made by other wiki users, I have also written a few articles – genealogies, biographies and other articles.  Here is a survey of my most important contributions at Slektshistoriewiki during 2022:

Genealogies
Biographies
Others
In 2021 I published a large article about the Lorentzen shipping family of Drammen. In my article summarizing my «achievements» in 2021, I mentioned that I had also made some updates to the article about the Lorentzen family from Holmestrand, «but far more has to be done in 2022». Well, I have done some updates during 2022, something the View history part shows, but obviously it is a long-term project which I doubt will be completed in 2023. But I will make an effort of it. 

In 2022 I started to work on an article about my Hoelseth family, but it is still a lot to cover before I can finish it. Hopefully I will be able to get it published in late 2023 or early 2024. In addition to this I am involved in many genealogy projects, not all of them can be mentioned here as yet. 

I have mentioned the Cappelen project earlier. My contributions in 2020–2022 lead to an updated family tree being printed and published in late 2022. But I will continue to do research on the family and it might end up in a published book some time in the future. Among my other projects is researching and updating genealogy of the Norwegian branch of the Lowzow family, but that is also something which will take some time to finish.

I wrote 48 blog articles during 2022, compared to 41 articles in 2021. I am quite happy with that number. In some parts of 2022 I had little time to make contributions to my blog, while some events just demanded a series of articles, for instance the death of Queen Elizabeth II. I hope to write around 48–50 articles in 2023 as well, but as always I will not make any promises!

23 May 2022

Tjukke Slekta nr. 3, 2021

Tredje og siste utgave av Tjukke Slekta for 2021 kom i postkassen i begynnelsen av mai. Jeg leste artiklene ganske raskt, men har ikke fått anledning til å kommentere utgaven før nå fordi jeg måtte forberede og deretter være vertskap for amerikanske slektninger, som har bodd hos oss et par uker. Men de stammer jo fra Hoelseth-slekten i Åmot i Østerdalen, så årsaken til de forsinkede kommentarene må være unnskyldelige nok. 

Ronny Rismyhr Haugen er først ut med artikkelen «Berger Gulbrandsen fra Brattberget i Elverum, snekkermester, brannoffiser og gårdeier i Kristiania». Vi får vite at Berger (1819–1892) opprinnelig het Berger Knutsen og vi får en presentasjon av hans levnet og slektskretsen. Blant etterkommerne regnes forfatteren Frid Ingulstad. Faren til Berger, Knut Bergersen (1795–1820) var født på Åset i Åmot. Dennes foreldre Berger Knutsen (1765–1817) og Siri Olsdatter (1772–1841) var ved det tredje barnets fødsel i 1799 nevnt som husfolk på Holset i Åmot, mens det i bygdeboken for Åmot, bind 2, s. 651, står at Berger Knutsen kjøpte eiendommen allerede i 1798. Min Hoelseth-slekt fikk tilbake eiendommen i 1800. Bygdeboken forteller videre at Holsetstua gikk inn og ut av slekta flere ganger, men det var Holset-etterkommere på stedet helt frem til 1892 da denne grenen emigrerte til USA. Det er betimelig av artikkelforfatteren å påpeke at bygdeboken har feil når det står at Berger Knutsen døde på Kroken i Stor-Elvdal i 1800. Feilen skyldes sammenblanding med en navnebror. Herværende Berger døde i Elverum 9. april 1817. Jeg bør vel opprette en egen artikkel i «Feil i norske bygdeboker»-kategorien i Slektshistoriewiki ved leilighet. Det kan jo være av interesse for mange. 

Nestemann ut er bygdebokforfatteren Frode Myrheim, som skriver om «Tvo skifte frå Ykset i Elverum i 1625». Disse to skiftene har ifølge forfatteren ikke vært omtalt eller publisert tidligere, og dermed får leserne ny viten.

Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugen fortsetter så artikkelserien ««Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925». Del 3 presenterer fotografene M. Bülow/B.S.G.M. Bülow, (som man ikke har klart å identifisere nærmere, selv om man tror at han hadde dansk tilknytning (det er for øvrig én fotograf Bülow i Danmark i dag som kan ha en tilknytning?), Ingeborg Jakobsdatter Engerdal (1873–1963) og Jakob Jakobsen Engerdal (1862–1952). Ingeborg var en søster av Jakob, og Jakob var altså gift med min tippoldefar Oles søster Valdine Tollefsdatter Hoelseth (1866–1907), noe jeg har skrevet om tidligere. Denne artikkelserien er virkelig god, her får man både lokalhistorie og slektshistorie på en gang.

Naturlig nok må et medlemsblad også inneholde foreningsstoff. I herværende utgave kan man finne referat fra årsmøtene i 2020  og 2021 samt resultatregnskap, balanseregnskap og årsberetning for 2019 og 2020. Så følger en morsom utveksling der Frode Myrheim gir «Ein kommentar til Lars Løbergs artikkel om gamle trysilslekter i Tjukke Slekta nr. 1/2021», med henvisning til noe Ronny Rismyhr Haugen har skrevet (en identifisering av Asbjørn Jensson på Herstad) og som Løberg bygget sitt tillegg på, og deretter følger Haugens «En kommentar til Frode Myrheims kommentar». Dette var jo en fin og konstruktiv replikkveksling som man gjerne kan ha mer av i genealogiske tidsskrifter. Redaktøren i Tjukke Slekta, Trond Bækkevold, skriver på lederplass at «Selv om vi ikke ser så mye av det, er det full anledning til å komme med kommentarer og debattere innlegg i Tjukke Slekta». 

Nå har Sør-Østerdal Slektshistorielag endelig kunnet avslutte 2021-årgangen, og det er bare å se frem til den første utgaven i 2022! 

English summary: This article is about issue no. 3, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. 

Sist oppdatert tirsdag 24. mai 2022 kl. 09.20 (tyrkleif), deretter onsdag 1. juni 2022 kl. 09.05 (rot med navn i andre ledd ryddet opp i).

15 March 2022

Tjukke Slekta nr. 1, 2021

Tjukke Slekta nr. 1. 2021, medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag, kom i postkassen i dag. Dette betyr at slektshistorielaget er noe ute av kurs med utgivelser, siden vi jo allerede er i mars 2022, men forhåpentligvis tas etterslepet igjen etter hvert. Det er uansett ikke noe å si på innholdet. Jeg koser meg alltid når jeg leser bladet, selv om det er sjelden at artiklene berører mine slekter i området. 

Sør-Østerdal Slektshistorielag feiret sitt 30-årsjubileum våren 2021, og dermed har medlemsbladet også et tilsvarende jubileum, ettersom det ble etablert høsten 1991. Herværende utgave er nr. 87 i rekken, og det samlede sidetallet er nå kommet opp i 2946.

Tjukke Slekta nr. 1. 2021 har to artikler denne gangen:

  • Lars Løberg: Gamle trysilslekter – foredrag holdt på slektsforskerdagen i Elverum 2004 med tillegg 2021, s. 5–32.
  • Trond Bækkevold/Ronny Rismyhr Haugen: «Så slo jeg meg på fotografien» – fotografer i Sør-Østerdal, Hamar og Øvre Solør 1858–1925, del 1, s. 33–51.
Første del av Lars Løbergs foredrag ble publisert i Tjukke Slekta nr. 2–3, 2012, men ettersom det er såpass lenge siden og mange nye lesere har kommet til, gjengis nå foredraget i sin helhet, med et tillegg om ny kunnskap som er ervervet etter at foredraget ble holdt. Foredraget er først og fremst en kritisk gjennomgang av Trysilboka og bruken av kilder. Forfatterens hovedinnvending er «bruken, eller snarere misbruken av det kildematerialet som eksisterte og ble brukt»

Trond Bækkevold og Ronny Rismyhr Haugens artikkel om fotografer i Sør-Østerdal og tilstøtende områder i perioden 1858–1925 er den første i en lang serie. Første menn ut til å bli presentert er Ole Juul (1852–1927) og Ivar Odden (18451894).

Før eller siden vil medlemsbladet ganske sikkert presentere Jakob (Jakobsen) Engerdal (1862–1952), som var gift med min tippoldefars søster Valdine Tollefsdatter Hoelseth (18661907). To av hans fotografier er faktisk gjengitt i herværende utgave  et gammelt bilde av Innbygda i Trysil på side 13 og et portrettbilde på side 35, brukt som illustrasjon i forbindelse med innledningen til artikkelserien om fotografene i Sør-Østerdal. I tillegg til å være fotograf var Jakob også lærer. Han virket som fotograf fra 1885 til 1907, og at han sluttet såpass tidlig har nok sammenheng med at kona døde og at han hadde nok å gjøre med å ta seg av tre små barn. Jeg møtte for øvrig det mellomste barnet, Valborg Marie Westby (19041996) i anledning begravelsen til den yngre broren Leiv Engerdal (19061993), og hadde også et par telefonsamtaler og noe korrespondanse med henne før hun ble alderssvekket. I august året etter begravelsen til Leiv dro jeg ens ærend til Hamar for å intervjue Karine Engerdal, f. Reiersen (19131997), enken etter Jakob og Valdines eldste sønn Jakob Torgeir Engerdal (19021981). De tre søsknene hadde ikke barn, så det er ikke så mye jeg vet om denne grenen. Men i oldetante Ingeborg Louise Hoelseths fotoalbum, som jeg har arvet, er det en del bilder fra Trysil og slekten der, så hun var nok den som hadde mest kontakt med den delen av familien. For ordens skyld, min Hoelseth-slekt kommer fra Holset i Åmot, en nabokommune til Trysil.

Tippoldefars eldste søster Marte Tollefsdatter Hoelseth (1852–1917) slo seg for øvrig også ned i Trysil. Hun giftet seg med Johan Olsen Sletten (18511940). De hadde ingen egne barn, men hadde en fosterdatter, Emma Gustavsdatter Sletten, gift Karlsen (19041928). Emma hadde heller ingen barn, så der stoppet min tilknytning til Trysil. Jeg har bare besøkt Trysil to ganger, sist gang for å fotografere gravstedene til Marte og Valdine med flere på Trysil kirkegård. Dette ble plutselig mye om min slekt i Trysil, men utgangspunktet var altså fotograf Jakob Engerdal. Jeg jobber for tiden med en artikkel om Hoelseth-slekten som jeg håper vil komme på trykk i Tjukke Slekta etter hvert, og da vil jo de to Trysil-grenene komme med. Når det gjelder Jakob Engerdal, så gjenga jeg i en bloggartikkel i 2012 et bilde fra Trysil (fra nevnte oldetante Ingeborgs fotoalbum) som jeg lurer på om Jakob kan ha tatt, men dette blir nok vanskelig å bevise.

English summary: This article is about issue no. 1, 2021 of Tjukke Slekta, the newsletter of Sør-Østerdal Slektshistorielag (Sør-Østerdal Genealogical Society). The society covers the municipalities of Elverum, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot. Because one of the articles is about photographers in Sør-Østerdal, I have written a few words about Jakob Engerdal, who worked as a photographer and teacher in Trysil and who was married to my great-great-grandfather's sister Valdine Tollefsdatter Hoelseth.

16 January 2022

Gjallarhorn nr. 69, desember 2021

Medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag – Gjallarhorn nr. 69, desember 2021  kom i posten like før jull og var et av tidsskriftene jeg tok med meg til julefeiringen i Mandal og som jeg koste meg med innimellom alle familieselskapene! Med 64 A4-sider er det snakk om et tykt hefte med mange interessante artikler. 

Innholdsfortegnelsen:

  • Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Egil Theie, s. 4.
  • VSHL & BSHL: Innkalling til årsmøte, s. 5.
  • Eli Ulriksen: En julehilsen, s. 6.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen, s. 7–14.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Borgerbok for Tønsberg 1661–1734, s. 15–16.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt, s. 17–30.
  • Eli Ulriksen: Peter Wessel Tordenskjolds «etterkomomere» – familiemyte eller fakta?, s. 31–32.
  • Odd Arne Helleberg: «Herra Anders på Skaraberg», s. 33–38.
  • Gerd Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell, s. 39–41.
  • Carl Müller: Salomon Jonsen (ca. 1734–1822), s. 42–43.
  • Torgrim Redalen: Y-Haplogrupper, utbredelse i Europa og Norge, s. 44–51.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Jon Olsen Otterstis etterslekt, s. 52–56.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: En husmann og hans etterslekt, uteglemt i Våle bygdebok, s. 56–57.
  • Borgine Oseth Nilsen: Buskerud Slektshistorielag, Årsberetning for 2020 [inkl. årsregnskap], s. 58–59.
  • Odd Arne Helleberg: Barmen mellom øst og vest, s. 60–62.
Tidsskriftet starter med et minneord for Egil Theie (1953–2021), i mange år leder av Vestfold Slektshistorielag og sist redaktør for Gjallarhorn. Jeg møtte bare Egil et par ganger, så jeg har intet å tilføye de fine ordene om ham. Men det er åpenbart et stort tap for foreningen når en slik ildsjel og «kunnskapsbank» – og en god venn for mange – faller fra i relativt ung alder.

Theies bortgang betyr også at Gjallarhorn for tiden står uten redaktør. Vestfold Slektshistorielags leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har midlertidig tatt på seg oppgaven. Vi får håpe at det snart kommer en løsning.

Jeg kommer ikke til å kommentere alle artiklene i denne utgaven. Den svært så produktive Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt med hele fem artikler denne gangen, og gjennomgående holder de høy kvalitet, men jeg er litt i stuss om den ene burde ha modnet litt mer før publisering. Det skal jeg komme tilbake til snart. 

Jeg har også kommentert tidligere at jeg sjelden opplever at jeg støter på egen slekt i tidsskriftene til de slektshistoriske foreningene jeg er medlem i. Jeg tror ikke jeg har støtt på noe slekt i Gjallarhorn hittil, men så har jeg heller ikke gjennomgått alle utgavene forut for min innmelding. Det er vel slik at man må skrive artikler om egen slekt selv, og jeg har absolutt noen ideer til artikler, men det var det med tiden, da ... en vakker dag ... Uansett, Steen-Karlsens artikkel Fra Prytz på Røros Kobberverk til Pryds på Konnerudverket ved Drammen har i hvert fall en indirekte kobling til min egen Hoelseth-slekt, og det inspirerer til litt forskning og drodling. Artikkelen starter med to stavemåter for slektsnavnet i tittelen, og fortsetter med enda flere eksempler innledningsvis – 28 eksempler, faktisk. Det finnes sikkert flere. Utgangspunktet er Prøiz-slekten på Røros Kobberverk – Jakob Anderssen Prytz, d. 1722 – hvis sønnesønn Jacob Andersen Pryds (ca. 1697–1746) jobbet på Konnerudverket i Skoger og ble begravet fra Prøiserud under Gomperud på Konnerud. Jeg har i det minste aner fra Skoger, dog neppe på Konnerud. Men går vi noen generasjoner fremover finner vi Erland Larsen Prøitz (f. Bragernes 1774), som via Nøtterøy havner på Huvik i Sandeherred (Sandar) i dagens Sandefjord kommune. Han hadde 10 barn, 1 i første og 9 barn i andre ekteskap (det står 12 barn, men det er et par tellefeil her ettersom Word-programmet har gjort kluss – teksten «Barn i andre ekteskap» er kommet som nr. 2 – Inger Lovise Erlandsdatter (f. og d. 1806) var altså barn nr. 2, ikke nr. 3, samt at Elen Andrea Erlandsdatter Røds eie var datter født utenfor ekteskap til nr. 6 (eg. 5), ikke barn nr. 7 til Erland Larsen). Det er nr. 10 (eg. nr. 8) Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900) som er interessant for min del, ettersom han var morfar til Gevalda Helene (1888–1968), og hun var igjen mor til Rudolf (Sørensen) Stenset (1920–1975), fra 1947 gift med min farfars søster Sigrid Hoelseth (1921–1975). Stenset-navnet tok han i 1947 fra bruket Stenseth (gnr. 113, bnr. 73) på Huvik, adressen er i dag Husvikveien 28. Om det er samme bruk som nevnes i artikkelen har jeg ikke undersøkt.

I artikkelen nevnes det at Gevald var gift 1845 med Karen Helene Hansdatter (f. Stokke 1821) og hadde fem barn «med etternavnet Prøitz». De nevnes ikke med navn, men er lett å finne i folketellingen 1865. Det kan ha vært flere barn. Familien bor samme sted i 1875. Uansett, det var den etter alt å dømme yngste datteren til Gevald Erlandsen Prøis og Karen Helene Hansdatter, Sarine Marie, f. Sandar 6. september 1860, som for min del er mest interessant her. For 7. april 1888 fikk hun datteren Gevalda Helene med den angivelig 10 år yngre mekaniske arbeideren Marinius Hansen (presten har rotet litt med fødselsårene, som det skal vise seg). Hva som skjedde så, er ikke helt klarlagt ennå, men i 1891 var hun fosterdatter hos Erland og Charlotte Erlandsen på Gjekstad i Sandar. Ekteparet hadde også datteren Antonie, f. 1875. I 1900 har Charlotte status som enke, men har fortsatt datteren Antonie boende hos seg, i tillegg til pleiedatteren Gevalda. Hvem var så denne Erland og Charlotte? Jo, de giftet seg på sankthansaften i 1874, og der oppgis det at Erland var enkemann og 63 år, mens Charlotte Olafsdatter var 37 og født i Sverige. Faren  til Erland var Erland Erlandsen (?) og så kommer det noe uleselig. Når det er så mange i slektskretsen med navnet Erland så skulle man jo lett kunne tro at fosterfaren også tilhørte Prøis-slekten på en eller annen måte – han var altså 63 år gammel og således født ca. 1811 så kunne han ha passet til Erland Erlandsen Prøitz født 1813 – fødselsår kan jo variere i kildene – men fosterfaren kan etter litt mer søking knyttes til Orerød, så det er neppe noen slektskobling her. Fosterfarens første ekteskap var for øvrig med Anne Helvig Andersdatter i 1834.

Men hva med denne Sarine Marie? Datteren Gevalda var ektefødt, så når ble Sarine gift med Marinius? Når man ikke umiddelbart får treff i Digitalarkivet – det er ikke alltid man bruker de rette søkebegrepene – så er Vestfold-slekt.no vår venn! Her får man nemlig vite at en formann  Emanuel Marinius Hansen, f. Kristiania 8. mai 1849 (altså ikke født i 1860 som oppgitt ved dåpen til Gevalda), giftet seg med Severine Gevaldsd. Preus i 1882. Det er ikke så lett å finne Sarine (eller Severine om du vil) etter dette, men når man søker på «Sarine Marie» i Nettbiblioteket, får man treff i boken Norske gardsbruk : Vestfold fylke, bind 1, fra 1947, der man på s. 623 får vite at bruket Kjøle Lund på Nøtterøy eies av en Adolf Haugheim, f. 1884 og sønn av Emanuel M. og Sarine Marie Hansen. I folketellingen 1910 var Adolf gårdbruker på Haughem i Sandar, i 1920 på Rakås nordre i Sem. Med litt søking i Digitalarkivet, Ancestry.com og FamilySearch kommer jeg frem til følgende barn av Sarine og Emanuel Marinius:
  1. Emilie Marie, f. Sandar 14. november 1882, d. Aberdeen, Washington, USA 28. juni 1951.*
  2. Gustaf Adolf, f. Sandar 28. november 1884, d. Nøtterøy 27. mai 1970.
  3. Anna Cornelia, f. Sandar 23. desember 1886, d. Sandar 28. februar 1887.
  4. Gevalda Helene, f. Sandar 7. april 1888, d. Sandefjord 7. mars 1968.
*Ancestry.com. Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 [database on-line]. 

Emilie Marie giftet seg i 1912 med Johannes Mikkelsen fra Hedrum (1885-1934) og de emigrerte senere til USA. 

Litt mer søking og så finner jeg at Sarine Marie døde 15. juli 1888, noe som forklarer hvorfor Gevalda ble oppfostret hos Erland og Charlotte. Det ble nok vel mye for Emanuel å ta seg av et spebarn. De to andre gjenlevende søsknene Emilie Marie og Adolf var for øvrig i forpleining på Haughem og forsørget av Fattigvesenet. Hvor det ble av Emanuel Marinius Hansen må jeg nok bruke litt mer tid til å finne ut av, så jeg lar det ligge her.

For øvrig ser jeg at Gevalda (1888–1968) ved vielsen i 1909 var oppført med navnet Hansen, som søsknene, men da hun fikk det første barnet samme år, ble Erlandsen etter fosterfaren oppgitt. Fosterfaren døde forresten i april 1891, 3 måneder etter at folketellingen 1891 var gjennomført.

Jeg har nok vært borti Preus/Prøitz-slekten i andre sammenhenger også, for jeg mener jeg hadde en lærer med det navnet på ungdomsskolen jeg gikk på i Sandefjord. Kanskje en etterkommer etter ovennevnte Gevald Erlandsen Prøitz (1820–1900)?

Dette ble selvsagt et sidespor til det bloggartikkelen var ment å handle om, nemlig en kommentar til siste utgave av Gjallarhorn, men det er jo et uttrykk for at jeg lot meg inspisere av Steen-Karlsens Preus-artikkel til å gjøre noe forskning på en slekt som jeg kun har jobbet litt med tidligere. Og det er jo et av poengene med publiserte slektsartikkel. Den skal forhåpentligvis bringe ny vitenskap og gjerne lede til ny viten når andre henger seg på senere.

Så tilbake til kommentaren om artikkelen burde ha «modnet seg» litt mer før publisering. Med dette mener jeg at den ville blitt enda bedre hvis det var blitt brukt mer tid på den. Dette er jo et av slektsforskernes dilemmaer. Man kan forske og forske og aldri ha noe å vise til. På et eller annet tidspunkt bør man sette sluttstrek og publisere. Det kan være en vanskelig balansegang. Når jeg ser på mine egne publiserte arbeider, så tenker jeg at jeg burde ha jobbet mer med artikkelen «Brødrene Rosenbaum som tok slektsnavnet Rogg» (Genealogen nr. 1/2017, s. 50–56). Den hadde bl.a. noen hull som kunne vært tettet hvis jeg hadde brukt litt mer tid på kildesøk i inn- og utland. Jeg fant blant annet nye kilder få dager etter at deadline for utgaven. På den annen side så ledet artikkelen til at jeg fikk en del informasjon fra en leser, og denne informasjonen hadde jeg vanskelig kommet over ellers. Så da ble det en artikkel nr. 2 («Mer om Rosenbaum og Rogg», Genealogen nr. 2/2017, s. 47–51). For å konkretisere mine bemerkninger over: At artikkelforfatteren velger å avslutte artikkelen med Erland Larsen Prøitz og dennes barn, men ikke tar med nok en generasjon, er en begrensning jeg har forståelse for. man må gjøre en del slike valg når man publiserer en artikkel i et tidsskrift. Men det mangler bl.a. noen dødsdatoer som kunne ha kommet på plass med litt mer forskning. Min viktigste innvending er dog den avsluttende bemerkningen om kildene der det står at «Diverse nettkilder. Viktig og være kritisk her, for deler av dette er veldig svevende og deler av det er allerede motbevist». Kildene som er oppgitt er debatter i Slekt og Datas slektsforum, Digitalarkivets brukerforum, Geni.com, Myheritage.com, Jeaas.com, en Prytz-oversikt på rugelsjoen.no og en Prytz-artikkel på Wikipedia (noen andre kilder er nevnt forløpende i noter). Jeg vet ikke helt om jeg forstår bemerkningen riktig, men hvis artikkelen delvis bygger på påstander som allerede er motbevist, så hadde det nok vært best å få ryddet opp i dette før publisering. Men jeg er som nevnt over glad for at artikkelen er publisert, selv med et par innvendinger. Og når det står i fotnote 18 at «Fra Erland og Kirsten stammer vårt æresmedlem  [navnet her utelatt] og at alle hennes gamle slektsdatabaser er slettet», så har i hvert fall etterkommerne en artikkel man finne en del god detaljer fra og som kan brukes som ledetråder til videre forskning.

En av den andre artiklene til Torbjørn Steen-Karlsen, «Borgermester i Tønsberg, Gunder Olsens slekt», som er en fortsettelse (del 2) til en artikkel publisert i Gjallarhorn nr. 65 (som jeg ikke har blogget om), har undertittelen «Og slektene Flor, Hvid, Haard, Bennicmann, Torendal, Henne, Gouth, Wulf, Schaar, Hedemark og Hoff etc.». Ingen tvil om at man støter på mange interessante slektsnavn i artikkelen. Flere kan nevnes, som Zeier. Her er det nok mange i de tidligere fylkene Vestfold og Buskerud som kan koble seg på med utgangspunkt i artikkelen.

Alt i alt mange leseverdige artikler i herværende utgave. Kontingenten er fornyet, så det er bare å glede seg til neste utgave.

3 January 2022

Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2021

I open my blog account of 2022 with a short survey of my «accomplishments» as an historian and genealogist in the previous year. 

Published articles in 2021

  • «Praktverk om Heftye-slekten», review  of Heftye, Rolf Erik, Kapitalsterke innvandrere. Christianiaslekten Heftye fra 1769, Bærum: [Private], 2020, in Genealogen no. 1, 2021, pp. 42–43.
  • «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien» [«Announcing [acts and] regulations during a pandemic», Lovdatas årsmelding 2020 [The Lovdata Foundation's Annual Report 2020], published 29 July2021, pp. 8–10.
Genealogen is the bi-annual newsletter (periodical) of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. I didn't make any contributions to Genealogen's second issue in 2021, but I was responsible for the proof-reading as well as writing the minutes of Norsk Slektshistorisk Forening's annual meeting, which was printed on pp. 50–51.

I have also written many new articles at Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, during 2021 – genealogies, biographies and other articles.  Here is a survey of my most important contributions at Slektshistoriewiki during 2021:

Genealogies
Others
I spent a lot of time researching for and writing the Lorentzen article above. I commented on it in a blog article published in November 2021. I have also made some updates to the article about the Lorentzen family from Holmestrand, but far more has to be done in 2022. The number of older articles being updated is in the hundreds. As editor of Slektshistoriewiki, I have also edited contributions made by other wiki users, including helping out with images etc. I have also helped out with genealogical research for a few articles published in Lokalhistoriewiki.

In March 2021 I delivered my work in connection with the Cappelen family project. I have also done more research on the Cappelen genealogy, which I hope will lead to a book, but that is a project that will take years to finish.

I have also worked on several other genealogical projects and plan to at least publish something on the Hoelseth family during 2022.

Concerning the blog, I wrote 41 articles in 2021, which was one less than in the previous year. The blog year started well with 9 articles in January, but I was too busy in November and December to write much. I hope to increase the number of blog articles in 2022, but will not make any promises!

7 February 2017

Stenset grave, Orelund Cemetery, Sandefjord, Norway (Tombstone Tuesday)

 © 2005 Dag Trygsland Hoelseth. 

© 2008 Dag Trygsland Hoelseth. 

The photos show the urn grave of Rudolf Stenset (1920–1975) and Sigrid Stenset, née Hoelseth (1921–1975) at Orelund (Nybo) gravlund (cemetery), Sandefjord, Norway. Their names and dates are inscribed (or rather attached) directly on a natural stone. The lease of the urn grave expired in 2015, I think, so I don't know if anything has happened to the letters and numbers. I will have to check it out next time I visit Sandefjord, the city where I grew up. At least I have several photos of the grave. There are several similar urn graves at Nybo ( as well as ordinary graves), and I might return with a presentation of the cemetery as a whole later on. 

Sigrid was a younger sister of my grandfather Arne Hoelseth (1916–2007).

Updated on Monday 5 June 2017 at 10.10. to reflect that Orelund gravlund (cemetery) seems to be the official name of the cemetery, while many still refer to it as Nybo gravlund, maybe because the old grave chapel had the name Nybo kapell (Nybo Chapel).

11 October 2015

Åmot Church and Cemetery, Norway

My Hoelseth family has its name from the farm Holset in Åmot in Østerdalen, Hedmark fylke (county). All the Hoelseths living today, both the agnatic and the cognatic lines, descend from my great-great-great-grandfather Tollef Olsen Hoelseth (18251876). Buried together with him are his first wife, Valborg Gudmundsdatter, née Waal (Vål) (18231873) and three of his eight children from his first marriage Anne Tollefsdatter Hoelseth (18541883), Helge Tollefsen Hoelseth (18611875) and Thorvald Victor Tollefsen Hoelseth (18631868).

The photos were taken on the last Saturday of September 2015 when my family and I made a short stop on our way up Østerdalen to Trondheim. I have visited the cemetery several times over the years, but this was my first visit after I bought my present digital camera in 2004. Genealogically speaking there are many interesting graves on the cemetery, so I hope to return some time later to take more photos.

The current church building was set up in 1901 and consecrated the year after. Older photos of the church can be found on Wikipedia. According to a brochure which I received on a previous visit, the old church from 1768, situated at the same place, was demolished in 1899 to make room for a bigger one. Two even older churches were situated on a hill south of the pastoral farm in Åmot.

There are several churches in Norway named Åmot kirke (church), by the way. The church mentioned here is situated at Rena in Åmot municipality. The others Åmot churches are in Nordre Land and Modum.

For more details about my Hoelseth family, see my website.