Published articles and Slektshistoriewiki contributions, 2022

We have entered a new year and it's time to look back on my «achievements» as an historian and genealogist in 2022.

Published articles in 2022

• «Biografi om Didrik «Dixe» Cappelen (1900–1970)», book review of Cappelen, Hans Arne K.T. En blid mann og tre dødsdommer. Dixe Cappelen (1900–1970), Byminner 43, Skien: Historielag, 2021, in Genealogen no. 1/2022, pp. 51–52.
• «Slektsbok om to reisende slekter», book review of Vigardt, Kai-Samuel. En meget tallrik familie. Om slektene Torp og Bodin, Oslo: [Privat], 2019, in Genealogen no. 1/2022, pp. 53–55.
• «Genealogisk fellesskap på Twitter», Genealogen no. 1/2022, p. 56.
• «Kunngjøring av regelverk i Norsk Lovtidend under pandemien del II»  [«Announcing [acts and] regulations during a pandemic part II»], Lovdatas årsmelding 2021 [The Lovdata Foundation's Annual Report 2021], pp. 10–12. Published at Lovdata.no 30 June 2022.
• «Det norske kongehuset og dronning Elizabeth II» [«The Norwegian Royal House and Queen Elizabeth II»], Genealogen no. 2/2022, pp. 4–6.
• «Medlemstur til Finnskogen» [«Members' trip to Finnskogen»], Genealogen no. 2/2022, pp. 43–46.

Genealogen is the bi-annual newsletter (periodical) of Norsk Slektshistorisk Forening, the Norwegian Genealogical Society. In addition to the above I wrote the minutes of Norsk Slektshistorisk Forening's annual meeting, which was publishd on pp. 47–48 in no. 2/2022.

Slektshistoriewiki

I am the editor and main administrator of Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki, and besides fulfilling my duties in those roles, including editing quite a few contributions made by other wiki users, I have also written a few articles – genealogies, biographies and other articles.  Here is a survey of my most important contributions at Slektshistoriewiki during 2022:

Genealogies

• Major-slekter
• Blom (fra Larvik) (slekt)

Biographies

• Helen Schatvet Ullmann

Others

• Gravplasser – ordforklaringer
• Slektsforskning på Barbados
• Liste over kjente feil og mangler i Løtenboka. Garder og slekter, bind 3
• Flerspråklige fylkes- og kommunenavn
• Liste over kjente feil og mangler i Åmot bygdebok. Garder og slekter, bind II ‎
• Liste over kjente feil og mangler i Åmot bygdebok. Garder og slekter, bind I 
• Fylkesinndeling, fylkesnavn og kommunedelinger fra 2024
• Grensejustering
• Carricks (bark)
• Minnesmerke over skogfinnene, Røgden, Grue Finnskog, Grue kommune
• Slektsforskning på Island

In 2021 I published a large article about the Lorentzen shipping family of Drammen. In my article summarizing my «achievements» in 2021, I mentioned that I had also made some updates to the article about the Lorentzen family from Holmestrand, «but far more has to be done in 2022». Well, I have done some updates during 2022, something the View history part shows, but obviously it is a long-term project which I doubt will be completed in 2023. But I will make an effort of it. 

In 2022 I started to work on an article about my Hoelseth family, but it is still a lot to cover before I can finish it. Hopefully I will be able to get it published in late 2023 or early 2024. In addition to this I am involved in many genealogy projects, not all of them can be mentioned here as yet. 

I have mentioned the Cappelen project earlier. My contributions in 2020–2022 lead to an updated family tree being printed and published in late 2022. But I will continue to do research on the family and it might end up in a published book some time in the future. Among my other projects is researching and updating genealogy of the Norwegian branch of the Lowzow family, but that is also something which will take some time to finish.

I wrote 48 blog articles during 2022, compared to 41 articles in 2021. I am quite happy with that number. In some parts of 2022 I had little time to make contributions to my blog, while some events just demanded a series of articles, for instance the death of Queen Elizabeth II. I hope to write around 48–50 articles in 2023 as well, but as always I will not make any promises!

Prince Gustaf (1827–1852) of Sweden and Norway remembered

Today it is 170 years since Prince Gustaf, second eldest son of King Oscar I (1799–1859) and Queen Josephine, née Duchess of Leuchtenberg (1807–1876), died of typhoid fever at Christiania Palace (The Royal Palace) in Christiania (today Oslo). If it had not been for his death, he would have succeeded his brother Carl XV (IV) in 1872 and the history of the Swedish and Norwegian monarchies would of course have been very different.

Prince Gustaf was known as a composer, having written several well-known songs (in this part of the world), including Studentsången (The Student Song) and Vårsång (Spring Song) and several marches among others.

The 170th anniversary of Prince Gustaf's death was marked today in the Palace Chapel in Oslo where there were lectures by Odd Inge Skjævesland, who has written the book Sangerprinsen. Bernadottenes svensk-norske sjarmøretappe (2018), and the architect professor dr.philos. Thomas Thiis-Evensen, who spoke about The Royal Palace as a symbol. Prince Gustaf is one of only two members of the Norwegian Royal House (House of Bernadotte and from 1905 House of Glücksburg) to have died in The Royal Palace. The other was of course King Haakon VII, who died there in 1957. The arrangement in The Palace Chapel started at 11 a.m., which was at the exact time Prince Gustaf died on 24 September 1852.

Kåre Nordstoga and Per Anders Håvelsrud played several pieces by Prince Gustaf on the organ - Mina lefnadstimmar stupa, Sorgmarch – mig sjelf tillegnad [Mourning March – dedicated to myself], Tidens flykt [Flight of time] and Aftonhymn [Evening Song] (the two first by Nordstoga, the other two by Håvelsrud), while an ensemble from the Gudlbergs Akademiske Kor (Guldberg's Academic Choir) sang Morgenhymn, Vårsång and Studentsången. The event was arranged in co-operation with the Church of Sweden.

The event was opened by Sandra Lorentzen, head of curatorial and public engagement at the Royal Collections. She took over the position in June 2022 after having spent 7 years as a curator at the art and industry museum Blaafarveværket. Lorentzen has a Master of Arts in arts history from the University of Oslo and a Bachelor of science in management science from Warwick Business School in Coventry, England. Before Blaafarveværket she has worked at institutions such as Nordnorsk Kunstmuseum in Tromsø and Stenersenmuseet (from 2021 a part of the new Munch Museum in Bjørvika) and The National Theatre in Oslo. I mention all this to stress that she is more than qualified for her position at The Royal Palace, but as I am a genealogist it is interesting to note that she is the daughter of the artists Ida Lorentzen and Ulf Nilsen. Ida is the youngest child of Øivind Lorentzen, jr. (1919–2020) and Evelyn Byrd LaPrade (1921–1972), and Øivind was of course an elder brother of Erling Lorentzen (1923–2021), who was married to Princess Ragnhild of Norway (1930–2012) from 1953 to her death in 2012).

All in all it was an interesting and enjoyable time in the Palace Chapel, and after having heard Skjævesland's lecture his book about Prince Gustaf is added to my reading list.

Gjallarhorn nr. 70, juni 2022

I 2022 er det 35 år siden Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud ble stiftet. I 1997 skilte Vestfold og Buskerud lag og ble selvstendige slektshistorielag, men medlemsbladet Gjallarhorn fortsatte å fungere som et felles slektshistorisk tidsskrift. Redaksjonen markerer det lille jubileet med dobbeltnummer, som kom i posten i midten av juni 2022. Selve stiftelsesdatoen i 1987 var 24. april, men Vestfold Slektshistorielag, som jeg er medlem i, hadde jubileumsfeiring i lokalene på Nauen utenfor Tønsberg onsdag 15. juni. Jeg har faktisk ennå ikke besøkt lokalene og hadde opprinnelig tenkt meg å ta turen, men familielogistikken kom i veien. Jeg får forsøke å ta en tur en gang til høsten i stedet. I mellomtiden skal jeg altså forsøke å kommentere noe av innholdet i jubileumsutgaven. Fra innholdsfortegnelsen kan vi lese: 

Del 1

• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Æresmedlemmer Vestfold, s. 4–5.
• Are S. Gustavsen: En gammel bok om Selvik på Hurum (1902), og noen nye funn om den gamle slekten, s. 6–16.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Tarald Brekke og Tarald Brekke. To forskjellige personer, s. 17–28.
• Erik Borge: Mine Besteforeldre Fra Ramnes, s. 29–40.
• Torbjørn Steen-Karlsen: Dyre Sevaldsens etterkommere i Vestfold, del 3: Mathis Vemundsen Nordre Sørbys etterslekt, s. 41–49.
• Grete Norma Bertsen: Møte med Amerika og Kjell. Tilfeldighetene råder, s. 50–52.
• Kåre Torgersen: Kravik og hendinger både i og utenfor Norge mellom 1066–1550, s. 53–67.
• Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Protokoll fra årsmøtet i Vestfold Slektshistorielag den 10. februar 2022, s. 68
• Borgine Nilsen: Buskerud Slektshistorielag. Referat/protokoll - Årsmøte 09.02.2022 Strømsfjerdingen, s. 69

Del 2

• Torbjørn Steen-Karlsen: Horgen i Slagen, s. 2–12
• Torgrim Redalen: DNA-forskning i regi av Buskerud Slektshistorielag, s. 13–22
• Svein Davidsen: DNA og YDNA-testing. Min Hedrum Hg N-Y17416 slekt, s. 23–33.

Det er mange i Vestfold Slektshistorielag som fortjener honnør for innsatsen, så en oversikt over æresmedlemmene er på sin plass. Laget må dog passe seg for at det ikke går inflasjon i utnevning av æresmedlemmer – 14 på 35 år er kanskje vel mange. Litt morsomt at lagets leder Svein-Åge Wærhaug-Mathisen har skrevet alle presentasjonene av æresmedlemmene, tilsynelatende også det lille stykket om seg selv. For balansens skyld burde det vel vært en tilsvarende artikkel for Buskerud Slektshistorielag, men det er mulig at laget ikke har æresmedlemmer?

Are S. Gustavsen, en av de mer eller mindre faste bidragsyterne i Gjallarhorn, skriver om sin egen slekt fra Selvik i Hurum. Han tar utgangspunkt i Haagen Krog Steffens' slektsbok Selvig i Hurum fra 1902 og både korrigerer og bringer ny viten til torgs, deriblant flere nye funn til ukjente kvinnelinjer med utgangspunkt i Selvig. En nokså typisk – og fremfor alt grundig – Gustavsen-artikkel, dette.

En annen fast bidragsyter er Torbjørn Steen-Karlsen, som har tre artikler denne gangen, fordelt på de to heftene. Han har skrevet mange artikler opp gjennom årene og burde vel få en egen bibliografi på Slektshistoriewiki snart. Tarald Brekke x 2-artikkelen tar utgangspunkt i Vestre Brekke i Sem. Det er vel nr. 2 som var bruker fra 1633 artikkelen først og fremst handler om. Den første Tarald døde ca. 1629–1630. Nummereringssystemet i artikkelen er ikke helt lett å holde oversikt over, her kunne det vært alternert litt mellom bokstaver og tall for å gjøre det lettere for leserne å følge med. Eller kanskje det bare er problematisk for undertegnede. Ikke alle setninger er fullstendig her, det står blant annet på side 19 for nr. 5 Peder Hansen Berg i Ramnes «Vi vet at alle disse fire» og så kommer det ikke noe mer. Så kommer det for nr. 6 Halvor Hansen Langemyr i Ramnes «Er barn av Hans», men det er ikke godt å si hvem denne Hans var. Det er åpenbart mange slektsforbindelser mellom de ulike brukerne. Men Tarald Brekke nr. 2 hadde sønnen Jørgen Taraldsen som i det minste hadde to sønner og tre døtre. Tarald hadde (side 20) sønn nr. 2 Kristoffer Taraldsen Haugtuft (stadig hvis jeg forstår sammenhengene her), født ca. 1614, og dennes barn nr. 2, Berte Kristoffersdatter, død 1725, 73 år gammel, var gift med kappelan Mads Nielsen Worm i Sem, født ca. 1654 og død 1717. Sønnen Daniel Madsen Worm hadde blant annet datteren Anna Margreta Danielsdatter Worm (1715–1739), som var gift med Hans Lorentzen (1703–1741) i Holmestrand. Og da snakker vi altså om Lorentzen-slekten som Erling (1923–2021) var medlem av. Så nå kan jeg legge inn litteraturhenvisning i Lorentzsen-artikkelen til Tarald x 2. Alt i alt så kommer Steen-Karlsen innom mange gårder og slekter over hele Vestfold i sine artikler. Han tar først og fremst for seg 1600- og 1700-tallet, så hvis man har Vestfold-aner og kan komme tilbake til 1700-tallet vil man ofte ha nytte av hans artikler.

Erik Borges artikkel om besteforeldrene og deres slektskrets var fin. Her var det mye Stokke-slekt med koblinger til Sandefjord. Historien om forliset med skuta Errol ved Middleton Reef omkring 300 nautiske mil sørøst for Brisbane i Queensland var sterk lesing.

Middelaldergenealogi er ikke min sterkeste side, så jeg kommer ikke til å skrive så mye om artikkelen om Kravik, men jeg tillater meg å si at jeg ikke er helt overbevist om at artikkelen bringer så mye ny viten og om den egentlig hører hjemme i et slektstidsskrift som Gjallarhorn. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift hadde kanskje vært et mer passende sted, men ville den passert fagfellevurderingen?

Kort oppsummert: Redaktøren kunne nok ha spandert mer tid på korrekturlesing, men alt i alt inneholder heftene mange slektsartikler som er verdt å lese. Jeg har som nevnt noen ganger tidligere i bloggen mye Vestfold-slekt (og også slekt fra Buskerud) og har flere ideer til artikler med utgangspunkt i Stokke. Men minst én annen slektsartikkel knyttet til Østerdalen må komme først i køen.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).