Genealogen nr. 1, 2023

På forsiden av Norsk Slektshistorisk Forenings tidsskrift Genealogen nr. 1, 2023, som kom i postkassen tidligere denne uken, kan man se et utsnitt av en illustrasjon med Hjula veveri på Sagene i Christiania i forgrunnen. Illustrasjonen er hentet fra boken Nordiska taflor, 1867, som man kan finne i Nettbiblioteket og som for lengst er «public domain». Bruken av illustrasjonen er knyttet til en av artiklene i herværende utgave. Fra innholdsfortegnelsen kan man lese:

• Arnvid Lillehammer: Simon Jansen knærkar – ein reisande spelemann?, s. 4–10.
• Finn Roaas: Lisa Caisa Larsdotter Örn – ei värmlandsk jente på Hjula veveri og hennes tragiske liv i Kristiania, s. 12–20.
• Per Reidar Christiansen. Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom egder med odel i Åmot i Sokndal, s. 21–39.
• Arvid Skogseth: Frostaslekt med «uekte» opphav i Leksvik, Trondheim og Tylldalen, s. 40–51.
• Robert Stieglitz: Connecting Norwegian Ancestors using DNA, s. 52–58.
• Bjarne Hollund: Benkestokker i Hordaland – sluttkommentar, s. 59-64.
• Dag Trygsland Hoelseth: Bokmeldinger, s. 65–68.
• «Ny bok om familien Salvesen fra Mandal», bokanmeldelse av Aanonsen, Ulf. En norsk klan i Skottland. Familien Salvesen fra Mandal, Mandal: Risøbank Interkommunale Selskap, 2022, s. 65–66.
• «Ny bok om slekt fra Øvre Rise på Hareid», bokanmeldelse av Strand, Geir Liavåg. Magnus og Lisbet Rise frå Øvre Rise på Hareid – deira aner og etterkommarar, Sandane: [Privat], 2022, s. 67–68.

I tillegg er det en del foreningsstoff, blant annet innkalling til årsmøtet tirsdag 23. mai 2023.

Denne gangen har ikke redaktøren hatt problemer med tilfanget av artikler – Rune Nedrud skriver selv i sin spalte at «Min frykt for at skrivelystne medlemmer ikke lenger ville bidra med godt stoff var noe ubegrunnet. Et lite varsko i forrige nummer førte til at vi denne gangen har et velfylt tidsskrift uten at jeg selv måte bidra med fyllstoff.» Faktisk så måtte utgaven utvides fra 64 sider (+ omslagssider) til 72 sider for å få plass til alt. 

Jeg synes utgaven har en god variasjon både tematisk og geografisk. Leserne kommer innom Kristiania (med kobling til Värmland), Agder, Rogaland, Trøndelag, Innlandet (Nord-Østerdalen i gamle Hedmark med Tylldalen), Nordland (DNA-artikkelen, med emigrasjonskobling til USA), Hordaland, Agder igjen og Sunnmøre. Simon Jansen knærkar, som Arnvid Lillehammer skriver om, hadde hollandske aner, slo seg sammen med ei jente av det reisende Vardal-følget. En bror ble stamfar til den velkjente reisende slekten Allting. Det handler mest om Agder i denne artikkelen, men også andre steder er nevnt.

Finn Roaas skriver om sin tippoldemor fra Värmland, Lisa Caisa Larsdotter Örn (1832–1881, som fikk to sønner med en Thorvald Gundersen, og mye av artikkelen går med på å drøfte hvem denne Thorvald kunne ha vært. Det var flere mulige kandidater, og tre av dem blir gjennomgått. I tillegg fortelles det om Lisa Caisas liv og levnet, blant annet ved Hjula veveri på Sagene.

Per Reidar Christiansen bidrar med sin fjerde artikkel i serien Agdernøtter. For ordens skyld lister jeg opp tidligere artikler i serien:

• «Agdernøtter: Forvirring rundt en 1500-talls ættekrets fra Kvåvig i Lyngdal», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 42, 2009, s. 149–158.
• «Agdernøtter 2. Møllsfolket i Holum og odelen i Lia i Fjære», Genealogen nr. 2, 2011, s. 5–11.
• «Agdernøtter 3. Navnetrøbbel i en arvetvisst fra Gyland», Genealogen nr. 2, 2013, s. 5–8.

Forfatteren skriver selv innledningsvis at «Vignetten Agdernøtter rommer kortere bidrag til revisjon av eldre litteratur om slekter i og fra Agder. Meningen er ikke å gå i dybden på hele slektskretser, men å påpeke feilslutninger og sviktende kildegrunnlag av betydning for hvordan enkelte slekters genealogi tidligere er blitt oppfattet. [... ] Et delmål er å vise at jobbing med primærkilder er lønnsomt, og at det er mulig å komme frem til nye resultater selv om en slektskrets synes å være utredet. Mesteparten av stoffet som settes under et kritisk søkelys er tidligere publisert i årsskrifter for Agder Historielag.» Disse kritiske gjennomgangene er viktige og må leses av alle som beskjeftiger seg med slektsforskning i Agder på 1500- og 1600-tallet.

Bygdebokforfatteren Arvid Skogseth bidrar med en artikkel om egen slekt på Frosta, og forteller blant annet om enkemannen Otte Hallsteinson (1772–1841) fra Tylldalen som havnet på Frosta og fikk barn der med Serina Johannesdatter Hojemsaunet (1771–1842). Artikkelen er grundig, med en grundig kildegjennomgang og interessante historier. Ja, folk beveget seg over større avstander den gangen også, men det er likevel fascinerende at en fra de indre bygder i Nord-Østerdalen havnet på Frosta ved Trondheimsfjorden 250 km unna.

Robert Stieglitz har jobbet med å finne konas slekt i Norge ved bruk av DNA. Man får et praktisk eksempel på genetisk genealogi, altså kombinasjon av DNA-testing med tradisjonell slektsforskning, eller «papirforskning» som vi ofte kaller det. Redaktøren oppfordrer til flere slike bidrag, og minner også om boken NSF ga ut i 2019, Slektsforskning med DNA, som kan være et nyttig hjelpemiddel til genetisk slektsforskning.

I min kommentarartikkel om Genealogen nr. 2, 2022, skrev jeg om serien med Benkestokk-artikler av Bjarne Hollund:

Føljetongen om Benkestokkene fortsetter. Bjarne Hollund hadde på trykk en artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021). I påfølgende utgave, nr. 1/2022, slo Lars Løberg og Johan Marius Setsaas beina under Hollunds hypoteser, og i samme nummer fikk Hollund muligheten til en samtidig imøtegåelse. Tospannet Løberg/Setsaas' bidrag i herværende utgave er altså en kritisk kommentar til Hollunds imøtegåelsesartikkel. Og dermed er kanskje siste ord sagt i saken for en stund?

Jeg har en viss forståelse for at Bjarne Hollund, som har fått hard medfart for sin artikkelserie, følte behovet for en oppfølgingskommentar, noe han nå har gitt gjennom artikkelen Benkestokker i Hordaland – sluttkommentar. Han mener fortsatt at konklusjonene i artiklene står seg godt. Det er selvsagt nyttig med slike diskusjoner, men jeg lurer på om man nå har kommet til veis ende i utvekslingen. Selv har jeg falt av for lengst (det forteller kanskje mest om meg?), det er nesten slik at jeg ønsker meg en oppsummeringsartikkel. Men bare nesten. Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.

Jeg har bidratt med både korrekturlesing og to bokanmeldelser i herværende utgave. Da jeg startet som korrekturleser for mange, mange år siden var vi tre som leste korrektur. Nå har jeg vært alene om jobben en stund. Jeg skulle ønske jeg hadde selskap av i hvert fall én person til, for selv om jeg har en viss erfaring som korrekturleser også i jobbsammenheng, er jeg jo langt fra ufeilbarlig. Jeg får ikke med meg alt. Et par øyne til vil gjøre bladet enda bedre. Når det gjelder Genealogen nr. 1, 2023, så har jeg ikke lest korrektur på alle deler av bladet. Mine to bokanmeldelser kom til etterpå. Det er nesten så jeg ikke tør å lese gjennom anmeldelsene nå når de står på trykk av frykt for skrivefeil, for det er jo som kjent lettere å se andres feil enn sine egne. De to bokanmeldelsene kan tyde på at jeg mangler litt fantasi, for titlene starter jo begge med «Ny bok om ...». Nå var egentlig anmeldelsen av Salvesen-boken ment for forrige utgave, men jeg hadde kanskje justert den ene tittelen hvis jeg hadde sett på artiklene én gang til. Men så veldig viktig er det kanskje ikke. 

I seksjonen foreningsstoff får leserne denne gangen – foruten årsmøteinnkallingen – årsregnskapet for 2022, tilhørende revisjonsberetning samt referater fra foreningens møter i 2023. Det betyr at årsberetningen ikke er inkludert og ventelig vil bli sendt medlemmene per e-post en gang før årsmøtet, akkurat som i fjor. Det viktigste er jo at man får tilgang til årsberetningen før årsmøtet, men av notoritetshensyn hadde jeg sett fordelen av at årsberetningen også kom på trykk, i dette tilfellet i neste utgave. E-poster varer ikke nødvendigvis evig – tenk bare på alle som har opplevd at mange år med e-postarkiv har forduftet etter at Telenor nylig gjorde en «oppgradering». Når årsberetningen kommer på trykk er det lettere å finne tilbake til den i ettertid.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert fredag 26. mai 2023 kl. 11.15 (tyrkleif i siste avsnitt rettet opp).