- Lisbeth Løchen. Havaristene fra «De Zee Ploeg», s. 4–20. Sølvi Løchen har også bidratt til artikkelen.
- Petter Vennemoe. Jakob Andersen Dishington. Del 2. Den eldre slekt Dishington i Skottland/Orknøyene, s. 21–38.
- Are S. Gustavsen. Arlen D. Ness (1939–2019) – selve Gudfaren blant amerikanske motorsykkelbyggere, s. 38–43.
- Dag Trygsland Hoelseth. Bøgh II. Et avsluttet kapittel, s. 44–47.
- Elaine Helgeson Hasleton. Bygdelagenes Fellesraad and Norsk Slektshistorisk Forening Parnership, s. 48–49.
- Rune Nedrud. Nye muligheter innen DNA-testing, s. 50–52. (Oversettelse av artikkel av Robin Wirthlin publisert på nettstedet Familylocket.com.)
- Dag Trygsland Hoelseth. Tom Larsen (1960–2019), s. 57.
Historien om pinkskipet De Zee Ploegs havari ved Herdla i Hordaland i 1817 kan man lese litt om på Slektshistoriewiki. Artikkelen i Genealogen forteller om bakgrunnen til de tyske passasjerene, hvem som ble igjen i Norge og litt om de som enten dro tilbake til Tyskland eller kom seg til USA med nytt skip. Forfatterne har også skrevet av en del lister over passasjerene, bagasje m.m.
Del I av Petter Vennemoes artikkel om den skotske Dishington-slekten med etterkommere i Norge stod på trykk i Genealogen nr. 2, 2017.
Are S. Gustavsen, tidligere redaktør i Genealogen og nå redaktør i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, har skrevet en artig artikkel om Arlen D. Ness (1939–2019), spesielt godt kjent i det amerikanske motorsykkelbyggemiljøet, og med aner fra Nes i Vik sogn (Gaular), Sogn og Fjordane.
Mitt hovedbidrag denne gangen, Bøgh II. Et avsluttet kapittel, har sin bakgrunn i min oppgave som (hoved-)administrator for Slektshistoriewiki. Administratoroppgaven går blant annet med på å lage maler og passe på at nye bidrag sånn noenlunde følger disse malene slik at artiklene får et enhetlig og ryddig inntrykk. Fra tid til annen klikker jeg på «Tilfeldig side»-lenken i venstre marg for å se om det er noe jeg bør rydde opp i. Av og til finner jeg artikler som er litt for knappe og som burde utvides en smule. Artikkelen Bøgh II er en kort summarisk presentasjon av en slektsoversikt i slektskalenderen Norske Slægter fra 1912. Diplomaten Leif Bøgh Henrikssen fikk i 1900 bevilling til å anta sin mors pikenavn som slektsnavn. Både han og datteren er inkludert i en bok om konas Heiberg-slekt utgitt i 1942. Etter det har jeg ikke funnet den lille familien til Leif Bøgh (1871–1945) i trykt litteratur, men det forekommer noen ufullstendige opplysninger på diverse nettsteder. Slektsoversikten fra 1912 inneholdt dessuten en del feil. Min artikkel gir en kort presentasjon av slektskretsen og en overmoden oppdatering og retter samtidig opp noen feil som er kommet på trykk under årenes løp. Artikkelen forteller også hvordan jeg gikk frem for å finne ut hvor det ble av datteren Emmy etter 2. verdenskrig. Artikkelen utgjør nå forskningsstatus for denne kognatiske grenen av Bøgh-slekten. Et lite bidrag i en store sammenhengen, men viktig nok for de som interesserer seg for akkurat denne familien.
Under arbeidet med artikkelen ble selvfølgelig de genealogiske opplysningene for den nærmeste slektskretsen kontrollert opp mot primærkilder. Men den historiske presentasjonen av Bøgh-slekten bygget jeg av tidsmessige grunner kun på trykte kilder. Jeg håper virkelig ikke at jeg da har kommet i skade for å gjenta informasjon som kan vise seg å være feil. Fint hvis leserne sier ifra i tilfelle! I fjor blogget jeg ellers om «slektsvirus» i en artikkel om Vogt som kan være verdt å lese i denne sammenheng.
Bøgh-slekten (Bøgh I) som Leif stammet fra gjennom et kvinneledd hadde for øvrig fortjent en ny gjennomgang og oppdatering. I litteraturen om Leifs farsslekt Henrikssen er det også en del opplysninger som det kan stilles spørsmålstegn ved og således hadde også Henrikssen-slekten fortjent å bli studert nærmere og skrevet om. Noen som føler seg kallet?
Når det gjelder Slektshistoriewiki-artikkelen om Bøgh II så er den foreløbig ikke oppdatert med de nyen opplysningene gitt i Genealogen-artikkelen. NSFs medlemmer og andre lesere av tidsskriftet må få lov til å lese utgaven først, så tar jeg en summarisk oppdatering senere. I fotnote 15 i artikkelen nevner jeg forresten at man kan finne datteren Emmy i den kommunale folketellingen for Bergen i 1922. Der var navnet transkribert til «Jenny??», noe jeg sendte feilmelding om til Digitalarkivet. Riktignok hadde jeg ikke funnet originalen, men mente det var verdt å få det sjekket opp. Etter at artikkelen min ble sendt til redaktøren har altså Digitalarkivet kontrollert originalen og rettet opp.
Avslutningsvis om artikkelen vil jeg kommentere opplysningene om at Leif Bøgh fra Bergen og Lydia Heiberg fra Kristiania giftet seg i Råde kirke i 1903. Jeg har ennå ikke funnet ut hvorfor vielsen fant sted akkurat der. Men jeg hadde neppe funnet vielsesstedet uten transkripsjonen i Digitalarkivet. En stor takk rettes til de frivillige i gruppen Råde lokalsamling som har stått for arbeidet!
Slektsforskeren Tom Larsen, som var aktiv i Ringerike Slektshistorielag i mange år og som skrev mange artikler for medlemsbladet Hringariki m.m., døde 11. mars i år, 2019. Hans alt for tidlige bortgang er et stort tap for slektsforskermiljøet, ikke bare på Ringerike. Etter at jeg hadde lest Sten Høyendahls nekrolog i Aftenposten 23. mars, gikk jeg i gang med en egen artikkel om Tom i Slektshistoriewiki, og jeg fikk god hjelp av Høyendahl til bibliografien. Ettersom jeg allerede hadde skrevet en presentasjon av Tom på wikien og deadlinen for Genealogen allerede var passert da dødsfallet ble kjent, ble jeg av tidsmessige grunner bedt om å skrive minneordene i Genealogen, selv om det ellers hadde vært mer naturlig om Høyendahl eller andre som kjente Tom hadde fått oppgaven. Minneordene bygger for en stor del på Høyendahls nekrolog, men med noen få tilleggsopplysninger.
Redaktør Rune Nedrud har ellers gjort en del designmessige endringer denne gangen. Svein Becken har gitt seg med design- og layoutoppgaven m.m., og redaktøren har tatt i bruk et nytt redigeringsprogram. Den største endringen innholdsmessig er kanskje at foreningspresentasjonen (adresser m.m.) er plassert på siste innbrettsside i stedet for den første. Det tror jeg de fleste leserne vil venne seg fort til.
Jeg leste som vanlig korrektur på bidragene til herværende utgave av Genealogen, men bare forskningsdelen. Da jeg ble redaksjonsmedlem i Genealogen i 2010 var jeg en av tre korrekturlesere. Nå er det bare jeg igjen. Dette håper jeg det kan bli gjort noe med. Selv om jeg har god erfaring som korrekturleser, blant annet i mitt daglige arbeid som redaksjonskonsulent i Lovdata, herunder utgivelsen av Norsk Lovtidend, så får jeg ikke med meg alt. Jeg håper jeg kan få en ny kollega før arbeidet med neste utgave av Genealogen skal sluttføres. Som korrekturleser ser jeg først og fremst etter ortografiske feil, men sier også ifra hvis setningsoppbygging m.m. kunne vært bedre. Redaktøren er dog opptatt av at den enkelte bidragsyters språkstil skal respekteres, så det er ikke nødvendigvis alt som blir rettet opp.
I forrige utgave av Genealogen (nr. 2, 2018) hadde Kjersti Aamodt på trykk artikkelen Erika Amundsdatter – en liten kvinne i historien. Hun oppholdt seg i Kristiania på 1790-tallet og endte opp i Røyken der hun døde in 1857, 95 år gammel. Av ukjent grunn hadde de fleste fotnotetegnene falt ut av teksten. Leserne kunne lese alle de 38 fotnotene på side 18 bakerst i artikkelen, men kunne ikke se hvor de hørte hjemme i selve brødteksten. Dette var en kjedelig feil som flere av oss, undertegnede inkludert, burde ha oppdaget. Jeg var nok for opptatt av å se etter andre typer feil, men jeg har da oppdaget fotnotefeil tidligere også, så dette var noe jeg burde ha fått med meg. Så vidt jeg vet vil redaktøren sette artikkelen på nytt og gjøre den tilgjengelig på nettsiden Genealogi.no. I forbindelse med nekrologen til Tom Larsen ser jeg for øvrig at navnet på fotografen, Marte Inger Stubberud, hadde falt ut. Det beklager vi.
In English: The article presents the contents of the latest issue of Genealogen, a periodical published by The Norwegian Genealogical Society, as well as some details about my own contributions, including my article on a cognatic branch of the Bøgh family.
