Aspholmen, Mandal (gravplass)

Aspholmen er en liten og fredelig øy som ligger på vestsiden av Mannefjorden utenfor Mandal. Om sommeren er øya et populært utfartssted for både lokalbefolkning og sommerturister som ikke ønsker å ligge tett i tett med andre solbadende på de mange strendene. Aspholmen ligger like utenfor Stumpodden på Risøbank og er dermed ikke mer enn noen få svømmetak fra fastland. Hadde bare temperaturen i vannet vært mer forlokkende! De fleste som drar til Aspholmen drar med båt. Der finnes en liten brygge, en badestrand og svaberg, og dessuten en liten skog som man kan utforske. Alt i alt en idyllisk plett utenfor sørlandsbyen.

Men Aspholmen har mer å by på! For de som er interessert i sjøfartshistorie og/eller gravplasser så er øya så absolutt verdt et besøk. I Mandal bys historie bind 2 redigert av Finn-Einar Eliassen kan man i en bildetekst på side 148 lese om sjøfolk som ofte brakte med seg smittsomme sykdommer til Mandal. For at smitten ikke skulle spre seg, ble flere tiltak satt i verk, blant annet ble fartøyer lagt i karantene og sjøfolk som døde, ble begravet utenfor byen. Aspholmen ble flere ganger benyttet som gravplass for folk som man fryktet var døde av pest eller andre sykdommer. Historiebindet har gjennom kirkeboken identifisert følgende personer som ligger gravlagt der ute. I det følgende har jeg lagt til lenker til kirkebokoppføringene og gjort noen mindre rettelser til det som stod i byhistorien:

• Karl Albrecht Wallis, en tysk sjøkaptein som var død av kolera og ble begravet i november 1849. [Halse i Mandal, KLOK nr. B 1F (1846-1849), Døde og begravede 1849, s. 37, nr. 39]
• Jens Bjørn Simonsen, 16 år, fra Rødberg i Sør-Audnedal, som ble begravet i september 1850. Han døde om bord i Mandal-skonnerten «Victoria», som var kommet hjem fra et «Kholera mistenkt Sted». [Halse i Mandal, KLOK nr. B 1G (1850-1853), Døde og begravede 1851, s. 31, nr. 31]
• Styrmann Johan Aamodt (Aamoth), 24 år, fra Flekkefjord, gravlagt oktober 1857. [Halse, MINI nr. A 13 (1847-1859), Døde og begravede 1857, s. 362, uten nr. ml. 80 og 81 og Halse, KLOK nr. B 2 (1854-1868), Døde og begravede 1858, s. 254-255, nr. 40]
• Syvert Olsen fra Bergen, jobbet om bord på skonnerten «Niord» og ble gravlagt i august 1866. [Halse, MINI nr. A 14 (1859-1872), Døde og begravede 1867, s. 480, nr. 186]

Jeg fikk selvsagt lyst til å besøke gravstedet etter å ha lest ovennevnte bildetekst. Tanken på å svømme over til øya fristet ikke (og hvordan skulle jeg holde kameraet tørt?), men heldigvis kom en svoger meg til unnsetning. Han skulle uansett ut for å sjekke krabbetegnene og tok gjerne en stopp på Aspholmen. Den mellomste datteren hans (den gang 3 1/2) var også med. Hun skjønte nok ikke helt poenget med å ta så mange bilder av en gravstein, men var som alltid glad for å komme ut på sjøen.

Gravstenen står i ensom majestet på en liten gresslette i trygg avstand til sjøkanten (se bildet øverst). På dens fremside står en tekst på tysk om den avdøde skipskaptein Wallis (se lenger ned for norsk oversettelse), og ved foten av steinen ligger det en helle der navnene på de øvrige gravlagte er hugget inn.

På gravsteinens bakside står det et tysk minneord (se nedenfor). Opprinnelig var en jernplate festet til gravstenen, men den har ramlet ned.  Her kan man lese følgende inskripsjon (dog ikke alltid lett å skille mellom punktsettingen og rustflekkene, så dere får ha meg unnskyldt for eventuelle feil):

«Aspholmen

I gamle dager ble skip som man trodde hadde pestsyke mennesker ombord lagt i streng karantene og eventuelle døde ble gravlagt utenom de vanlige kirkegårder.

På steinens forside
Her hviler i Guds navn skipskaptein C. A. Wallis født i Barth i Preussen den 31. mai 1813 død i Nordsjøen ombord på sitt fartøy "Louise" den 19. november 1849.

På baksiden av steinen har kapt. Zornow på vegne av avdødes etterlatte sørget for følgende minneskrift: Carl Albrecht Wallis. Vel hviler du fjernt fra dine kjære. Men i deres hjerter er du evig nær.

De lagdes som det står i Ibsens Terje Vigen.
"For solbrand og vindes vift, og derfor blev græsset så stridt og stivt. Men med vilde blomster iblandt."»

Den observante leser vil sikket legge merke til at mens det på gravsteinens forside står at Wallis døde 12. november 1849, så står det 19. november på jernplaten. Ifølge kirkeboken er førstnevnte korrekt.

Alle bildene er tatt 1. august 2014. @ Dag Trygsland Hoelseth.

Jeg fikk tatt bildene jeg ønsket og var godt fornøyd med den lille utflukten. Min svoger kom heller ikke tomhendt fra turen. Det var krabber i tegnene!

Lokalhistoriewiki har for øvrig listet opp flere lignende gravplasser på øyer utenfor kysten: Torsvik i Kristiansand, Lamholmen i Søgne, Aspholmen, Eggholmen og Ramsøy i Mandal, Sutnøy i Lyngdal, Eikvåg, Terøy og Skarvøy i Farsund samt Kollsøyna og Prestøya i Flekkefjord. Disse stedene omtales alle som «gravplass […] for ilanddrevne sjøfolk. Det er ikke helt presist, i hvert fall ikke om Aspholmen, der det ble gravlagt sjøfolk som døde om bord, de ble ikke skylt i land. Men det hadde uansett vært spennende å få dokumentert de som er gravlagt på de andre plassene som er nevnt.