Ari Behn (1972–2019)

 Ari Behn in Stockholm, June 2013. Photo: © 2013 Frankie Fouganthin, Wikimedia Commons (Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license). 

The author and artist Ari Mikael Behn, former husband of Princess Märtha Louise of Norway, died in his home in Lommedalen, Bærum on 25 December 2019. On behalf of Behn's family his manager Geir Håkonsund released the following statement in the evening on Christmas Day:

It is with great sorrow in our hearts that we, the very closest next of kin to Ari Behn, have to announce that he today has taken his own life. We ask for respect for our privacy in the future.

The Norwegian Royal Court released the following statements by the King and Queen and by the Crown Prince and Crown Princess later the same evening (in English):

The death of Ari Behn

In connection with the death of Ari Behn, His Majesty The King and Her Majesty The Queen have issued the following statement:

It is with great sorrow that the Queen and I have learned of the death of Ari Behn. Ari was an important part of our family for many years, and we will bring many warm, good memories  of him forward with us. We are grateful that we had the chance to know him. We grieve for our grandchildren, who have lost their beloved father, and extend our deepest sympathy to his parents and siblings, who have lost a dear son and brother. We ask that respect be shown for the privacy of Ari’s closest family in this difficult time.

His Royal Highness Crown Prince Haakon and Her Royal Highness Crown Prince Mette-Marit issued the following statement:

Ari was a good friend, a much-loved member of the family and a fabulous uncle with whom we shared many of life’s precious moments. It is with great sadness we have learned of his passing. We were all extremely fond of Ari. Our thoughts at this time are with Maud, Leah, Emma, Princess Märtha Louise and Ari’s closest family.

Prime Minister Erna Solberg said among others that «I would like to express my sincere sympathy with Ari Behn's family and bereaved in connection with his tragic death. My thoughts go to everyone who was fond of him». Condolences have also been expressed by the Swedish and Danish royal courts as well as by many of Ari's friends.

The funeral service will take place in Oslo domkirke (Oslo Cathedral) on Friday 3 January 2020 at 1 p.m. The service, which will be open to everyone who wishes to attend, will be officiated by the Bishop of Oslo, Kari Veiteberg.

Ari Mikael Behn, who changed his surname from Bjørshol to Behn in 1996, was born in Århus, Denmark on 30 September 1972 as the eldest son of Olav Bjørshol and Marianne Solberg (who later took the surname Behn). He had two younger siblings. After having lived in among others England and Lavangen, Northern Norway, the family settled in Moss when Ari was 6 years old. Ari attended the Waldorf School (Steinerskolen) in Moss and later took a bachelor’s degree in history and religion from the University of Oslo.

Behn made his break-through as an author in 1999 with his collection of short stories called «Trist som faen» («Sad as hell»), which has sold more than 100 000 copies. He later among others wrote 4 novels and published 2 more collections of short stories as well as a play. While he received great reviews for his first collection, the reviews of his later works were more mixed. In the last years he achived great success with his art.

Ari Behn married Princess Märtha Louise, elder child of King Harald V and Queen Sonja, in the Nidaros Cathedral in Trondheim in 2002. They had 3 children – Maud Angelica (2003), Leah Isadora (2005) and Emma Tallulah (2008). In August 2016 the couple's separation was made public and they got divorced one year later.

Many people have laid flowers and lit candles at the Karl Johan statue in the Palace Square in Oslo following the death of Ari Behn. Photo: © 2019 Dag Trygsland Hoelseth.

Photo: © 2019 Dag Trygsland Hoelseth.

I always thought that Ari Behn and Princess Märtha Louise were wonderful together as a couple, and I was really sad when they left eachother. Behn was a colourful man who brought more life to the royal family. I never met Ari Behn. But everyone I know who met him had only good things to say about him – he was always friendly, warm and generous and included everyone. It is sad to know that he struggled and it is terrible that he felt he couldn't go on anylonger. The many expressions of praise after his death shows that he was loved and will be missed by many, not only by his closest family and friends.

He was often ridiculed because of his big words and «Bohemian style» and was called «dandy» and a bit «self-centred» and other less flattering descriptions. If people could only be more generous to eachother and accept people for the way they are and appreciate their different personalities. I guess I had my reservations about him in the beginning, but over the years I respected him more and more. He might have put up a facade sometimes, but in general he was true to himself and his ideals.

The tabloids and many royalty-watchers have described him as a controversial person. He certainly created headlines over the years – his political statements and his comments on a former royal staff member's working conditions come among others to mind – but I have always felt that his «controversial behaviour» has been exaggerated. Granted, I have myself been quoted in the press as saying – with the institution of the royal house in mind – that he sometimes created «a bit too much noise». In general I think the headlines have just been mild ripples on the water, as I have also said earlier. The king and queen welcomed Ari into their arms and have always said how fond they were of him. Naturally they gave him freedom to form his career independent of the royal family. Everyone who knows something about the royal house also know that Ari never spoke on behalf of the institution, only on behalf of himself. Obviously the king and queen and the royal family have been more generous than royalists and the royal-watching community, who tend to be more Catholic than the pope.

Ari Behn left behind his 3 children, his girl-friend Ebba, his parents, two younger siblings, other family members, his former wife Princess Märtha Louise and her family and many, many friends.

Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere (The Descendants of King Haakon VII and Queen Maud)

Foto: ©1910 Ernest Rude/Oslo Museum.

I forrige måned – 26. november nærmere bestemt – var det 150 år siden dronning Maud av Norge, født prinsesse Maud av Wales, ble født. I den anledning har jeg i høstnummeret av Genealogen – nr. 2, 2019 – bidratt med artikkelen Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere.

Jeg har i mange år forsket på og skrevet om kongelige temaer, men det er faktisk første gangen jeg selv har publisert en rent genealogisk artikkel om den norske kongefamilien. Området er dog langt fra ukjent for meg, for jeg har flere ganger hjulpet andre slektsforskere/slektsbokforfattere med diverse opplysninger om den norske kongefamilien og de inngifte familiene. Men stort sett har det vært snakk om spredte opplysninger, ikke hele kongefamilien samlet, så jeg har aldri systematisk gått igjennom hver genealogisk opplysning for Haakon og Mauds etterkommere og inngifte medlemmer. Nå har jeg laget en arbeidsfil med detaljerte kildeopplysninger – både primære og sekundære – og så vil jeg med arbeidsfilen som grunnlag utarbeide en publikasjonsfil hver gang det blir aktuelt. For jeg har planer om å oppdatere og publisere en ny slektsoversikt i forbindelse med et større kongelig-genealogisk prosjekt en gang i fremtiden. Derfor har jeg allerede oppdatert arbeidsfilen flere ganger etter at artikkelen i Genealogen ble levert, og har nylig fått flere nye opplysninger som snart vil bli lagt inn.

Den viktigste delen av artikkelen er selvsagt etterslektsoversikten. Men artikkelen inneholder også en innledning om hovedpersonene – Haakon VII og Maud – blant annet har jeg skrevet litt om deres fødsler og dåp. Videre har jeg to avsnitt om kilder, både primærkilder og de viktigste sekundærkildene. Jeg har dessuten redegjort for hvordan jeg har valgt å presentere etterslektsoversikten. Naturlig nok har jeg også en takkeliste tilegnet de som på ulik vis direkte eller indirekte har bidratt med opplysninger til artikkelen. En person i takkelisten har ikke bidratt til denne artikkelen spesifikt, men vedkommende ga meg i 2001 opplysninger som jeg ga videre til en annen forfatter, men da noen av disse detaljene ikke ble brukt den gangen, og derfor fant sin naturlige plass i min artikkel, så syntes jeg det var selvsagt å inkludere vedkommende.

Jeg understreker i presentasjonen at etterslektsoversikten langt fra er et resultat av nybrottsarbeid. Jeg har tatt utgangspunkt i slektsbøkene til Marlene Koenig og Ted Rosvall, men jeg har etter beste evne gjennomgått kirkebøker, lysingsprotokoller, dagspresse etc. for å ettergå opplysningene, og har dermed kunnet komme med noen rettelser og tilføyelser. Jeg har også fått med detaljer om fødsler i 2018 og 2019, så noe noe «nytt» har jeg også kunnet bidra med. Så har jeg av forskjellige årsaker ikke kommet helt i mål med alle detaljene jeg har forsøkt å finne innen deadline. En årsak er at jeg kom litt for sent i gang med prosjektet. Jeg foreslo artikkelen for redaktøren allerede i begynnelsen av juni, men likevel kom jeg ikke i gang før i august. I mellomtiden har det vært både travle tider på jobb og utenlandsferie har vært avviklet. I tillegg besøkte jeg for første gang Det kongelige mausoleum i sommer, og det ble det to artikler av på Slektshistoriewiki – Det kongelige mausoleum og Krypten, Akershus slottskirke. Kongelige temaer, om ikke annet.

Selv om antallet personer det er snakk om foreløbig er forholdsvis liten, tar det tid å forske og systematisere alle opplysningene. Kvaliteten må være den samme uansett hvor stor eller liten oppgaven er. Jeg sendte mer eller mindre parallelt ut henvendelser til diverse institusjoner (Skatteetaten, Arkivverket, Slottet) og privatpersoner, og fikk svar av mange, men langt fra alle. Noen svar fra Skatteetaten, som bestyrer Folkeregisteret, kom først i desember, etter at bladet hadde gått i trykken. Disse opplysningene var ikke «avgjørende», men viktige nok. Som tidligere nevnt vil de komme til nytte ved en senere anledning. Så må man ellers respektere at ikke alle ønsker å svare. Selv om man kunne tro at også ikke-kongelige etterkommere vil ha interesse av både prosjektet og at opplysningene om dem blir korrekte, så må man ha forståelse for at de av ulike grunner ikke svarer. I så måte er det ikke noe annerledes med dette prosjektet enn med andre jeg har vært involvert i. I 2009 publiserte jeg eksempelvis slektsheftet Slekten Robertsen fra Lillehavn i Lindesnes i forkant av et slektsstevne for min kones farmors slekt, og det var langt fra alle som svarte. Noen av hullene fikk jeg riktignok dekket gjennom andre kilder, men ikke alle hull ble tettet, og de utgjør vel brorparten av «minusene» i slektsheftet. Artikkelen om kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere har ikke tilsvarende mangler, men et og annet fødested skulle gjerne ha vært på plass. I noen tilfeller har jeg jo en anelse om hva svaret vil være, men jeg legger ikke inn slike opplysninger uten kildedekning.

I artikkelen har jeg også skrevet om hva slags detaljer man ev. tar med i en slektsoversikt utover de rent genealogiske. Noen tar også med yrke, utmerkelser, adresse, dødsårsak, gravsted osv. Jeg har valgt å ta med navn på de inngiftes foreldre og hvor de kommer fra, blant annet for å vise hvilken «geografisk spennvidde» etterkommerne og de inngifte representerer, og fordi det kan være til hjelp for de som først og fremst forsker på de inngiftes slekter. Jeg har ellers valgt å standardisere detaljene slik at de som er født inn i familien står oppført med navn og ev. tittel de hadde ved fødselen og med endringer som ikke er ekteskapsrelaterte beskrevet i brødteksten, mens inngifte får oppført navnet de hade ved inngått ekteskap og med fotnote for ev. endringer mellom fødsel og giftermål. Et eksempel her er Johan Martin Ferner, som 4 måneder gammel fikk slektsnavnet Ferner ved bevilling. Ferner-navnet var jo farens fornavn (Ferner Jacobsen).

Jeg har også forsøkt å gjengi stedsnavn og navn på fødselsinstitusjoner slik de lød på hendelsestidspunktet, men her kan jeg ikke garantere at alle opplysningene er korrekte. I noen tilfeller har jeg bare stedsnavn og ikke fødselsinstitusjoner overhodet. Det er mangler de fleste kan leve med, skulle en tro, men de kan jo komme med i en senere oppdatering.

Jeg har også påpekt det faktum at de fleste kongelige genealogiene ikke inkluderer samboerskap hvis det ikke er født barn inn i forholdet. Samboerskap kan jo være utfordrende å tidfeste, med glidende overganger fra første gangen tannbørsten er på plass til ny adresse er folkeregistrert. Det er utfordrende nok å få med seg alle samboerskapene, da ikke alle har nådd offentligheten. Jeg har dog valgt å ta med opplysninger der etterkommerne har hatt samboere i en årrekke og selvsagt må regnes som en del av familien. De har også vært invitert til kongelige evenementer og vært kjent gjennom media også i andre sammenhenger.

En litteraturliste er lagt til etter etterslektsoversikten. I noteapparatet har jeg blant annet av plasshensyn ikke tatt med alle henvisninger til primær- eller sekundærkilder, korrespondanse etc., men stort sett nøyd meg med noter der jeg har følt behov for å forklare nærmere. Øvrige kilder til de enkelte opplysninger kan fås på forespørsel.

Et tlfelle hvor jeg har gitt mer detaljerte opplysninger gjelder stedet hvor dronning Maud døde i 1938, 18 Bentinck Street i London. Jeg gjengir for ordens skyld noten i sin helhet:

I Morgenbladet 21. november 1938 nr. 320, dagen etter at Maud døde, stod det: «Dronningen avgikk ved døden på The London Clinic, 20 Devonshire Place, W 1, London, den klinikk hvor hun var operert. Dødsfallet kom så plutselig at kongen ikke nådde frem til sykeleiet.» Samme adresse oppgis i andre aviser samme dag, som Adresseavisen med flere, jf. også Møller, Arvid. Dronning Maud. Et portrett, Oslo: Cappelen, 1992, s. 232. Men i Lokalhistoriewikis artikkel om dronningen står det at hun døde på en klinikk i 18 Bentinck Street, en gate som også ligger i Marylebone. Lokalhistoriewikis kilde er Bomann-Larsen, Tor. Æresordet. Haakon & Maud. V, Oslo: Cappelen Damm, 2011, s. 212 og 214ff. Bomann-Larsen på sin side henviser til «KSO/HD» (Det Kongelige Slott/Haakon VIIs dagbøker), jf. notene, s. 583. Videre står det på forsiden i Dagbladet 23. november 1938 og i Aftenposten samme dag, s. 2, et bilde av klinikken med henvisning til adressen «Bentinck Street 18». Tor Bomann-Larsen bekrefter, med henvisning til legepapirene, deriblant dødsattesten, i en e-post 17. november 2017 at dronning Maud ble operert og døde i klinikken i 18 Bentinck Street. Navnet på klinikken er dog ukjent. I dag ligger det en klinikk med navnet Fortius Clinic på samme adresse.

De fleste av opplysningene er også gitt i Glücksburg-artikkelen i Slektshistoriewiki. Årsaken til at jeg har gjort såpass mye ut av dette er at jeg – med utgangspunkt i førstnevnte Morgenblad-oppslag – har kommet i skade for å viderebringe opplysninger som har vist seg å ikke stemme. Disse opplysningene har i minst ett tilfelle endt opp i en trykt publikasjon. Jeg kunne ha unnskyldt meg med at jeg faktisk hadde en kilde, og at jeg på daværende tidspunkt ikke hadde dronning Mauds dødssted som forskningsoppgave, men egentlig hadde andre ærend og derfor tok med meg de opplysningene jeg tilfeldigvis kom over. Men jeg vet at dette ikke holder. Man skal alltid lete etter flere – og helst uavhengige kilder – og i dette tilfellet tok det ikke lang tid etter dødsfallet før avisene viste til korrekt adresse. Det gjaldt bare å søke gjennom flere aviser over et større tidsrom. Det er mange år siden feilen ble begått, og jeg vil tro at jeg er en bedre slektsforsker nå enn den gang, men det må likevel beskrives som et av mine mindre stolte øyeblikk som slektsforsker.

I en slektsartikkel med så mange detaljer er det for øvrig ikke lett å ikke begå feil, samme hvor mye man prøver for å unngå dem. Det skal ikke mer enn et tastetrykk til for at en dato blir feilskrevet. Jeg vil derfor som alltid sette pris på korreksjoner, tilføyelser og andre innspill slik at neste oppdatering forhåpentligvis blir enda bedre.

English summary: This blog article in Norwegian is a presentation of my article Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere («The Descendants of King Haakon VII and Queen Maud»), which was published in the latest issue (no. 2, 2019) of Genealogen, the bi-annual periodical of The Norwegian Genealogical Society, in connection with the 150th anniversary of Queen Maud's birth of 26 November.

Towards the end of my blog article I mention that I have been unfortunate enough to pass on details about Queen Maud's death place which turned out to be wrong. I have alleged that she died at The London Clinic in 20 Devonshire Place, while she in fact died in a private clinic in 18 Bentinck Street. Not too far from eachother, but still ... The incorrect details have been printed in at least one genealogical work. I could as an excuse stress that the information was based on a trustworthy source, and that I at the time was not searching for Queen Maud's place of death – it was just something I came over when I was working on something else – but I know it is not good enough. One should always look for more – and preferably independent – sources, and in this instance it didn't take too long after the death before the newspapers got the correct address. I should have searched through more newspapers for a longer period. This is all a long time ago, and I like to think that I have become a better genealogist since then, but it has to be said that this can only be described as one of my less proud moments as a genealogist.

Updated last time on Thursday 12 December 2019 at 10.40 (missing word in one sentence inserted).

Genealogen nr. 2, 2019

Siste utgave av Genealogen (nr. 2, 2019), medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom endelig i posten i går. Vanligvis kommer høstnummeret ut i månedsskiftet oktober/november, men denne gangen ble det noe forsinket, blant annet på grunn av utfordringer med stofftilgang. Men den som venter på noe godt ...

Høstnummeret kan by på flere interessante artikler. Min egen artikkel kan jeg selvsagt ikke bedømme selv, men jeg tenker å presentere den i en egen bloggartikkel senere. Uansett, her er innholdsfortegnelsen:

• Ibsen-forskning og genealogi av Leif B. Kristensen
• Kong Haakon VII og dronning Mauds etterkommere av Dag Trygsland Hoelseth
• Kapellan Bersvend Joensen Hexem og hans ukjente hustru av Inge A. Ramberg
• Matrosen fra Bergen. En beretning om Jacob De Lange 1799–1811 av Ingrid B. Nielsen, Jette Bøgvad og Torger Børresen
• Universitetet i Rostock 600 år (1419–2019) av Are S. Gustavsen
• Jakten på Durek David Verretts norske aner av Elin Galtung Lihaug
• RootsTech London 24.–26. oktober 2019 av Gyrid Jørgensen og Grete Singstad Paulsen
• Mysteriet Josefine av David Widerberg Howden
• Renovering av slektstreet av Rune Nedrud
• Slektsforskning med DNA – på norsk med norske eksempler av Are S. Gustavsen (bokanmeldelse av Peter Sjölunds bok Slektsforskning med DNA, oversatt og tilrettelagt av Rune Nedrud og David Widerberg Howden).

I tillegg kan man som vanlig finne medlemssider. Foreningen ønsker blant annet flere frivillige til ulike oppgaver. Leserne får også med seg en aktivitetskalender for perioden november til februar. På grunn av forsinkelsen er det dog bare arrangementene i januar og februar som fortsatt er aktuelle. Men alle disse arrangementene tidligere i høst har jo vært godt markedsført på hjemmeside og Facebook. Foreningen informerer ellers at det tradisjonelle høstmøtet i foreningen ikke lenger vil bli avholdt, blant annet fordi NSF nå har så mange foredrag i løpet av året, i tillegg til blant annet Genea-LAN, kurs m.m., slik at man anser at foreningen har nok av tilbud til medlemmene. På de siste par sidene har også protokollen fra årsmøtet i mai 2019 funnet sin plass.

Ibsen-artikkelen har sin bakgrunn i debatten som fulgte utgivelsen av Sverre Mørkhagens biografi Ibsen ... den mærkelige Mand (Gyldendal 2019), der han ga nytt liv til den gamle påstanden om at Henrik Ibsen som 15-åring hadde satt barn på en 2 år yngre jente. Se også Digitalarkivets brukerforum om dette.

I artikkelen Mysteriet Josefine redegjør David Widerberg Howden om sin slektsforskning og DNA-analyser i forbindelse med TV2-programmet «Åsted Norge» tidligere i høst. Han vil fortelle mer om dette i et foredrag i NSFs regi i februar. Se ellers TV2s pressemelding om programmet samt MyHeritage blog.

Ellers er det positivt at det ikke bare er gjengangere blant artikkelforfatterne denne gangen. Både Leif B. Kristensen, David Widerberg Howden og såvidt jeg vet også Inge A. Ramberg samt trekløveret bak Matrosen fra Bergen-artikkelen debuterer med bidrag til Genealogen.

Rojale temaer er faktisk sjelden vare i NSFs medlemsblad. Denne gangen er det to artikler – foruten mitt bidrag så har Elin Galtung Lihaug skrevet om de norske anene til sjamanen Durek Verrett. Han er langt fra rojal, men er godt kjent som kjæresten til prinsesse Märtha Louise. Mye av jakten på de norske anene foregikk for øvrig i Digitalarkivets brukerforum. Lihaug har også holdt foredrag om samme emne i NSFs regi tidligere i høst.

Jeg er vanligvis korrekturleser for medlemsbladet, hvilket betyr at det er lite nytt for meg når bladet endelig kommer i postkassen. Men denne gangen har jeg kun lest igjennom min egen artikkel samt forhåndslest artiklene til Lihaug, Nedrud Jørgensen og Paulsen. Mye reising i oktober er hovedårsaken til at jeg ikke fikk bidra så mye denne gangen. Jeg overser jo skrivefeil etc. jeg også – ingen er ufeilbarlige – men jeg ser jo at enkelte deler kunne ha vært gjennom en korrekturrunde eller to til. Jeg har tidligere bedt om at redaktøren skaffer til veie minst én korrekturleser til, og håper at noen lar seg kalle. At forfatterpresentasjonen i min egen artikkel har falt ut kan jeg kanskje skylde på meg selv for siden jeg ikke la merke til det under den siste gjennomlesingen ...

Men småfeilene forstyrrer etter min mening ikke leseopplevelsen. Alt i alt synes jeg det er mye godt lesestoff denne gangen, og jeg håper øvrige lesere synes det samme. Og kanskje er det flere som kunne tenke seg å bidra med en artikkel eller to i fremtidige utgaver?

Short summary in English: The aticle presents the contents of the latest issue of Genealogen, the bi-annual periodical of The Norwegian Genealogical Society.

Updated last time on Wednesday 11 December 2019 at 23.10 (link added).

Royalty Digest Quarterly no. 3, 2019

The third issue of Royalty Digest Quarterly was posted from Sweden on 25 September and I received it soon after, but I have been busy with travelling in October (Cyprus, Poland and the United Kingdom) and have also been busy with other commitments, including my administration work for Slektshistoriewiki, the Norwegian Genealogy Wiki. In other words, I have not found the time to update my blog for a while, and I am not sure if I will have much time in the nearest future either, so this will be a shorter RDQ commentary than usual.

If you wonder about the cover, it shows a photo from the wedding of Princess Diane of Orleans to Duke Carl of Württemberg in 1960, with all the «children of France», i.e. the children of the then Count of Paris (Henri, 1908–1999) and Isabella, née Princess of Orléans and Braganza (1911–2003): Seated: François, Claude, Thibaut, Diane, Henri, Chantal. Standing: Michel, Hélène, Anne, Prince Michael of Greece (first cousin and foster brother), Isabelle and Jacques.

Contents:

• The Wedding of King Peter II of Yugoslavia and Princess Alexandra of Greece and Denmark by Marlene A. Eilers Koenig
• Princess Maximiliane of Bavaria 1810–1821 by Elizabeth Jane Timms
• 'Utterly Mrs Ronald Greville...' by Coryne Hall
• The Royal Houses of France. A Family ALbum II: The House of Bourbon-Orléans by Charlotte Zeepvat
• The November 1918 Abdications, part IV by Bearn Bilker
• Two Emperors and One King on the Water [part I] by Douglas Scott Brookes
• World Wide Web of Royalty

Marlene Koenig's article describes how the couple met and all the political discussions and quarrels in advance of the wedding. The marriage itself, which she doesn't comment on, was not a success and the couple lived separately for most of their married life. But of course something positive came out of the marriage – Crown Prince Alexander of Yugoslavia (Serbia), one of the most sympathetic royals around.

In Coryne Hall's article we meet Margaret Helen Anderson (1863–1942), who was married in 1891 to Hon. Ronald Greville (d. 1908), eldest son of the 2nd Baron Greville. She inherited her fortune from her father, William McEwan. The article describes among others her friendship with members of the Royal Family, especially King Edward VII and King George VI.

As far as I understand The November 1918 Abdications, part IV, was the last part of the series Bearn Bilker has written on the the abdications in Germany in November 1918. I have really enjoyed reading the articles.

The World Wide Web of Royalty column this time takes us to the Imperial, Royal, Princely and/or mediatized houses of Austria-Este (Belgium), Hohenberg, Liechtenstein, Lippe, Netherlands and Prussia.

Information on Royalty Digest Quarterly can be found at its editor's website Royalbooks.se. See earlier presentation of RDQ here. See also its Facebook page.

Updated on Saturday 18 January 2020 at 19.25 (correcting the numeral from V to IV in the reference to Bearn Bilker's series The November 1918 Abdications).

Sweden: Changes to the Royal House

Court decision 7 October 2019. Photos of documents published at the Swedish Royal Court's Facebook page.

The Swedish Royal Court announced on Monday 7 October 2019 that the King had decided to «downsize» the Royal House, which meant that the children of Prince Carl Philip and Princess Sofia and of Princess Madeleine and Christopher O'Neill had ceased to be members of the Royal House and now only were members of the Royal Family. They are also no longer styled Royal Highness. The press release in full said:

His Majesty The King has decided on changes to The Royal House. The purpose of these changes is to establish which members of The Royal Family may be expected to perform official duties incumbent on the Head of State or related to the function of the Head of State.

His Majesty The King has decided that the children of Their Royal Highnesses Prince Carl Philip and Princess Sofia, and the children of Her Royal Highness Princess Madeleine and Mr Christopher O’Neill will no longer be members of The Royal House.

Prince Alexander, Prince Gabriel, Princess Leonore, Prince Nicolas and Princess Adrienne will continue to be members of The Royal Family. However, they will no longer enjoy the style of Royal Highness and, in the future, will not be expected to perform duties incumbent on the Head of State.

Prince Alexander (Duke of Södermanland), Prince Gabriel (Duke of Dalarna), Princess Leonore (Duchess of Gotland), Prince Nicolas (Duke of Ångermanland) and Princess Adrienne (Duchess of Blekinge) will retain their titles of Duke and Duchess previously granted by His Majesty.

His Majesty The King and Her Royal Highness The Crown Princess are, together with Her Majesty The Queen and His Royal Highness Prince Daniel, Sweden’s highest representatives within the Realm and vis-à-vis other States.

Their Royal Highnesses Prince Carl Philip and Princess Sofia, and Her Royal Highness Princess Madeleine will continue their work in the non-profit foundations and organisations which they have founded or in which they are involved. In addition, they will perform official duties to the extent decided by His Majesty.

OFFICE OF THE MARSHAL OF THE REALM

7 October 2019

Fredrik Wersäll
Marshal of the Realm

I was not very surprised by the news – the downsizing was bound to happen some day – but the timing was odd. It had made more sense if the king had clarified the membership prior to the birth of Princess Leonore. As the royal children in question were never expected to take on official engagements, I have earlier on several occasions (see for instance my article of 14 September 2013) said that I would have preferred if they hadn't got any titles at all. Only royals expected to represent the royal house should have titles. The Swedish king has now made a system which somewhat resembles the Norwegian, where those who are styled Majesty or Royal Highness are members of the royal house, while the others are «only» members of the royal family. The only difference is that both children of Crown Princess Victoria and Prince Daniel are styled Royal Highness, while among the Norwegian Crown Prince's children only Princess Ingrid Alexandra has that style. In addition, in the Norwegian Royal Family Prince Sverre Magnus, Princess Märtha Louise and Princess Astrid Mrs. Ferner are styled Highness while abroad (but not in Norway – although the Royal Court has never given a satisfactory explanation to this, I guess the decision was made because titles and styles means more abroad than at home).

In the press conference which followed the announcement, the Marshal of the Realm among others stressed that the prince(ss) and ducal titles for the royal children in question were personal and could
not be transferred to their spouses and children.

King Carl XVI Gustaf's decision does of course not affect the line of succession. However, the question of the upbringing of Princess Madeleine's children outside the realm, cf. the Act of Succession Article 4, remains unsolved. Another question is what would happen if Prince Carl Philip or Princess Madeleine had another child. I expect that the king would make no difference and would settle on the personal title of prince/princess (and ducal title), but of course not give the style Royal Highness.

Members of the Royal House

• HM King Carl XVI Gustaf (b. 1946)
• HM Queen Silvia (b. 1943)
• HRH Crown Princess Victoria (b. 1977)
• HRH Prince Daniel (b. 1973)
• HRH Princess Estelle (b. 2012)
• HRH Prince Oscar (b. 2016)
• HRH Prince Carl Philip (b. 1979)
• HRH Princess Sofia (b. 1984)
• HRH Princess Madeleine (b. 1982)
• HRH Princess Birgitta (b. 1937)

Members of the Royal Family

The Royal Family consists of the members of the Royal House as well as the King's other grandchildren and sisters as well as the widow of the King's Uncle Count Sigvard of Bernadotte.

• Prince Alexander (b. 2016)
• Prince Gabriel (b. 2017)
• Princess Leonore (b. 2014)
• Prince Nicolas (b. 2015)
• Princess Adrienne (b. 2018)
• Princess Margaretha, Mrs. Ambler (b. 1934)
• Princess Désirée, Baroness Silfverschiöld (b. 1938)
• Princess Christina, Mrs. Magnuson (b. 1943)
• Countess Marianne Bernadotte of Wisborg (b. 1924)

The Line of Succession to the Swedish Throne

As said, the line of succession remains unchanged:

1. HRH Crown Princess Victoria (b. 1977)
2. HRH Princess Estelle (b. 2012)
3. HRH Prince Oscar (b. 2016)
4. HRH Prince Carl Philip (b. 1979)
5. Prince Alexander (b. 2016) 
6. Prince Gabriel (b. 2017)
7. HRH Princess Madeleine (b. 1982)
8. Princess Leonore (b. 2014)
9. Prince Nicolas (b. 2015)
10. Princess Adrienne (b. 2018) 

Updated on Thursday 10 October 2019 at 21:05 (minor spelling mistake corrected, last time on Sunday 1 December 2019 at 13.30 (grammatical error corrected).

Belgium: Son of Prince Amadeo and Princess Elisabetta named Maximilian

The Belgian Royal Court announced on Thursday 12 September 2019 that Prince Amadeo and Princess Elisabetta's son, who was born on 6 September 2019, has been named Maximilian. Then announcement doesn't say if the baby boy has received more than one name. His sister Anna Astrid was born in 2016.

Archduke Maximilian of Austria(-Este) is no. 8 in the line of succession to the Belgian throne:

1. Princess Elisabeth, Duchess of Brabant (2001)
2. Prince Gabriel (2003)
3. Prince Emmanuel (2005)
4. Princess Eléonore (2008)
5. Princess Astrid (1962)
6. Prince Amadeo, Archuke of Austria(-Este) (1986)
7. Archduchess Anna of Austria(-Este) (2016)
8. Archduke Maximilian of Austria(-Este) (2019)
9. Princess Maria, Archduchess of Austria(-Este) (1988)
10. Prince Joachim, Archduke of Austria(-Este) (1991)
11. Princess Luisa, Archduchess of Austria(-Este) (1995)
12. Princess Laetitia, Archduchess of Austria(-Este) (2003)
13. Prince Laurent (1963)
14. Princess Louise (2004)
15. Prince Nicolas (2005, twin)
16. Prince Aymeric (2005, twin)

Royal birth in Belgium

The Belgian Royal Court announced on Saturday 7 September 2019 that Prince Amadeo and Princess Elisabetta the previous night – 6 September 2019 – had become parents to their second child and first son.

The baby boy was born at the UMC Sint-Pieter Ziekenhuis (Saint-Pierre University Hospital) in Brussels on 9.05 p.m., 6 September 2019. He weighed 3,3 kilo and was 50 cm long. The prince is titled Archduke of Austria-Este. The name has not yet been released.

The couple's first child, Archduchess Anna Astrid, was born in Brussels on 17 May 2016. Prince Amadeo of Belgium, Archduke of Austria-Este, is the eldest son of Princess Astrid and Prince Lorenz of Belgium, and thus a nephew of King Philippe of the Belgians.