Genealogen nr. 2, 2025

Foto: Tormod Kjørstad, Kongsberg Historielag. Originalen er fra 1913.

Årets siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen denne uken. Jeg vet ikke nøyaktig hvilken dag bladet kom, for kulden hadde gjort det umulig å få åpnet postkassen flere dager på rad, så først torsdag fikk jeg fikset problemet ved å legge en pose med varmt vann inntil nøkkelhullet et halvt minutt. Og hvem er det egentlig som får med seg når postleveringene skjer i disse tider? 

Ikke bare er det årets siste utgave, men tidsskriftet legges ned etter 2025. Bladet ble opprettet i 1987 som Medlemsblad og fikk nåværende navn fra 1996. Det er altså snakk om 39 årganger med genealogiske artikler og foreningsstoff. Litt av historien til Genealogen kan du lese i Slektshistoriewiki. Jeg skal sørge for å få lagt inn omslagsbildene som mangler slik at oversikten blir komplett. Men det får bli til neste år en gang!

Styret informerer i herværende utgave om at redaksjonene i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og Genealogen blir slått sammen fra 2026. Foreningen har av ulike årsaker i lengre tid slitt med å få ut NST, og styret håper at en styrket redaksjon skal kunne bøte på problemet. Omleggingen gjør at Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, som første gang ble utgitt i 1927, heretter igjen blir enerådende. NST er et fagfellevurdert tidsskrift, men det vil ikke endre seg. Det «nye» tidsskriftet vil dermed inneholde både fagfellevurderte artikler og artikler «av det lettere slaget» samt foreningsstoff. Formannen uttalte på medlemsmøtet i oktober at antallet utgivelser per år blir kun  2, men at hver utgivelse blir tykkere enn i dag. Og vi får NST med bilde på forsiden, dere! Jeg har for øvrig korrekturartikler til neste utgave av NST, så den siste utgaven «i gammel drakt» er i emning.

Innholdsfortegnelsen i nr. 2, 2025:

• Høsten og vinteren 2025–2026 (lederartikkel ved redaktør Rune Nedrud), s. 2–3.
• Nytt tidsskrift kommer i 2026, s. 4.
• DNA-prosjekt i Gudbrandsdalen, s. 6.
• Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 21. mai 2025, s. 7–8.
• Kristen Rekdal: Nesje-ætta fra Romsdal til Sunnmøre med DNA-testing, s. 9–29.
• Finn Roaas: Slekten Romedal og dens forskjellige forgreininger. Hvorfor har jeg slektninger som har Romedal i navnet sitt?, s. 30–45.
• Odd Arne Helleberg: Evju i Sandsvær og Kopperud på Eiker. Tilfeldig sammentreff eller slektskap?, s. 46–52.
• Ivar Leveraas: Studiekurset Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker, s. 53–54.
• Dag Trygsland Hoelseth: Den første biografiske boken om Smith Petersen-dynastiet, bokanmeldelse av Engevold, Per Ivar Hjeldsbakken/Mindrebø, Frode Eldegard. Smith Petersen-dynastiet, Gjeving, Tvedestrand: 2005, s. 55–56.

Norsk Slektshistorisk Forening flyttet fra Lørenskog til Skedsmokorset i sommer. I oktober ble det invitert til medlemsmøte i lokalene i Vestvollveien 54 - nærmere bestemt forpakterboligen på Skedsmo prestegård. Meningen er at det skal avholdes fysiske medlemsmøter den andre torsdagen hver måned. I tillegg vil skal det avholdes en del digitale møter/foredrag, og hittil høst har det vært avholdt to slike møter. Det er bare å følge med på aktivitetslisten på hjemmesiden. Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere) går av stabelen i Husebylåven på Skedsmokorset lørdag 24. og søndag 25. januar 2026. Det må dere ikke gå glipp av!

Det er nok av lesestoff i Genealogen denne gangen. Kristen Rekdal er en av mange som gjør bruk av DNA-testing for å finne ut av slektsgåter, og artikkelen han har levert er en god og metodisk gjennomgang av hvordan man kan bruke DNA som hjelpemiddel. Noen av illustrasjonene må dessverre leses med lupe, men det er nok ikke forfatterens ansvar. 

Finn Roaas har skrevet om sin Romedal-slekt med utgangspunkt i tippoldefaren Andreas Halvorsen Hellerud, som ble født på gården Hellerud i gamle (østre) Aker i 1834. Jeg synes det er artig når det kommer artikler som omhandler nærområdet der jeg selv bor.

Odd Arne Hellebergs artikkel er en drøfting av spørsmålet om det er tilfeldigheter eller slektskap som kan forklare gårdpartene, spesielt i Skinnes midtre i Komnes i Sandsvær, i den omtrentlige perioden fra 1600 til 1650 mellom barnebarna til Rasmus Hobbelstad på den ene siden og barna til Peder Toresson, Halvor Toresson og Ragnhild Toresdatter på den andre siden. Nedslagsfeltet for artikkelen er altså Evju i Sandsvær og Kopperud i Eiker (eller «på Eiker», om det skal være «i» eller «på» er en gjenganger i slektsforsker- og lokalhistorikermiljøene, og det gjelder langt fra bare Eiker!). Helleberg har tidligere skrevet om Bjerknes-Evju-slekten fra Sandsvær i Gjallarhorn nr. 34, 35 og 36, mens Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen skrev om Kopperud i Eiker i NST bind XXXI (31). Flere slektstavler presenteres i forbindelse med drøftingen. Gjallarhorn er for øvrig medlemsbladet til Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag.

Ivar Leveraas har vært student ved et nettbasert kurs ved Universitetet i Tromsø med tittelen «Slekta – Den usedvanlige fortellingen om vanlige mennesker». Bidraget er en nyttig anmeldelse av kurset.

Så får jeg selv avslutte den aller siste utgaven av Genealogen med en bokanmeldelse av Smith Petersen-dynastiet utgitt i Gjeving, Tvedestrand i 2025 med Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Frode Eldegard Mindrebø som forfattere. Jeg er i slekt med Frode langt ute – vi stammer begge fra Mindrebø i Bjelland nord for Mandal – og vi har vært Facebook-venner noen år, men jeg møtte ham første gang i forbindelse med boklanseringen i Norsk Maritimt Museum på Bygdøy tirsdag 23. september 2025 (denne datoen «forsvant» ut av artikkelen min, ser jeg nå, og det er ene og alene mitt ansvar). Så jeg mener bestemt at anmeldelsen er «fri og uhildet af et hvert baand» (sitat fra Camilla Colletts Amtmandens Døttre II, jf. NAOB)! Smith Petersen-slekten er for øvrig tysk opprinnelig, men Grimstad er hjemstedet for de tre viktigste generasjonene som boken omhandler. Så håper jeg at jeg får muligheter til å bidra med artikler – og gjerne mer enn bokanmeldelser og årsmøteprotokoller – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i årene fremover.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Genealogen nr. 1, 2025

 © Foto: Leif-Harald Ruud. Creative Commons BY-SA 3.0.

Årets første utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening, kom i postkassen til medlemmene i løpet av den siste uken av mai. På forsiden av tidsskriftet er det et bilde av forpakterboligen på Skedsmo prestegård, der Norsk Slektshistorisk Forening flyttet inn 1. juli 2025.

Innholdsfortegnelsen:

• Klaus Johan Myrvoll: Når tipp-tipp-tipp-oldefar ikkje er den ein trudde. Um bruk av DNA i ættegransking, usætande bygdebøker og svikfulle barnefeder, s. 5–11.
• Jan Ivar Kristiansen: Så lite man vet, s. 12–14.
• Johan Marius Setsaas/Johs. Hansen Hammer: Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 - Men hvilken gård Myklebust, s. 15–20.
• Klaus Johan Myrvoll: Y-DNA-et i Aspa-ætti er fastslege, s. 21–25.
• Robert Stieglitz: Undersøkende genetisk slektsforskning. Sporing av en familiehistorie med hørselstap til Ringebu, Norge, s. 26–32.
• Arnvid Lillehammer: Kristiane Børresdatter. Kvakksalvar og sjølvstendig kvinne, s. 33–40.
• Årsberetning for Norsk Slektshistorisk Forening 2024, s. 41–42.
• Årsregnskap 2024 samt revisjonsberetning, s. 43–44.
• Norsk Slektshistorisk Forening FLYTTER 1. juli 25!, s. 45–46.

I tillegg kommer formannen og redaktørens kombinerte lederartikkel på sidene 1–2. Lederen denne gangen har overskriften DNA. bibliotek og flytting, der bakgrunnen for flyttingen forklares nok en gang, og i tillegg presenteres innholdet i bladet. Redaktøren forklarer mot slutten at «Genealogen er litt mindre omfattende denne gangen, og det handler om at artikler som var ventet inn i tidsskriftet ikke ble ferdig i tide, og dermed oppstod det som for en redaktør er «stoffmangel». Ingen redaktør er glad for stoffmangel og særlig ikke når tidsskriftet skal ut på en noenlunde fast tid. I slike tilfeller må antall sider reduseres noe, men likevel finner forhåpentlig de fleste noe stoff som er interessant».

Dette forklarer altså hvorfor Genealogen bare har 48 sider denne gangen, pluss omslagssider, mens tidsskriftet normalt sett er på 64 sider. Forrige utgave (nr. 2, 2024) var på hele 84 sider, så at det ble litt mindre stoff denne gangen er vel tilgivelig.

Jeg har ikke vært involvert med korrekturlesing denne gangen, noe som først og fremst skyldes at bladet var noe forsinket. Det kom altså i postkassen noen dager etter at årsmøtet ble avviklet 21. mai, men medlemmene fikk innkallingen med årsberetning m.m. per e-post og det ble også lagt ut på foreningens nettside (riktignok først 2 uker før, og ikke 3 uker før årsmøtet, som vedtektene krever, så jeg håper styret får papirene ut tidsnok neste år). Uansett er det bra at årsmøtedokumentene er med i bladet – da er det lettere å finne det igjen ved behov senere – e-poster og nettsideartikler har det med «å fordufte». Notoritet er viktig! Jeg førte protokollen for årsmøtet, og det kommer nok på trykk i neste utgave.

Det er flere DNA-relaterte artikler i denne utgaven, og Klaus Johan Myrvolls bidrag er forbilledlige i måten han presenterer problemstillingene og hvilket utmerket hjelpemiddel DNA kan være for å bekrefte eller avkrefte slektssammenhenger. Den første artikkelen omhandler slekt i Surnadal på Nordmøre, den andre dreier seg altså om Aspa-ætten. Den tredje DNA-relaterte artikkelen er det amerikanske Robert Stieglitz som står får. Han har jobbet med konas slekt der påfallende mange er døve og har forsøkt å koble de døves slektslinjer til et «døvesamfunn» i Ringebu. Konklusjonen var at han ikke lyktes med formålet. Artikkelen bærer dessverre preg av et veldig kunstig (KI-generert oversettelse?) språk og mange tabellillustrasjoner som var vanskelig å lese.

Jan Ivar Kristiansen tar utgangspunkt i sin 3xtippoldemor, Cathrine Christiana Ørum, f. 1733 i Kinn. I artikkelen tenker han seg til hvordan ting ble som de ble, men dessverre er ikke artikkelen av veldig stor slektshistorisk verdi.

Setsaas' og Hammers' artikkel Myklebust i Nordfjord ved et skifte i 1548 er derimot forbilledlig på alle måter. En god drøfting, med utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum, bind XI, Skattematrikkelen 1647, bind XII og annen litteratur, av spørsmålet om hvilken gård Myklebust som er nevnt i skiftet etter foreldrene til herr Sigurd Pederssøn, kannik i Trondheim og sogneprest til Skogn og hans søstre.

Og til slutt: Arnvid Lillehammer, som har spesialisert seg på reisende slekter, leverer alltid. En fin fremstilling av Kristiane Børresdatters liv og familie. Artikkelen omhandler Kristiane Børresdatter (1869–1832) som hadde 8 barn med Elias Johansen Palm (ca. 1765–1824).

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Norway: Princess Ingrid Alexandra to study at the University of Sydney

The Norwegian Royal Court announced yesterday, 26 May 2025, that Princess Ingrid Alexandra, the eldest child of Crown Prince Haakon and Crown Princess Mette-Marit, will begin her studies at the University of Sydney in Australia in August.

Princess Ingrid Alexandra to Study at the University of Sydney

Her Royal Highness Princess Ingrid Alexandra will begin her studies at the University of Sydney in August, enrolling in a Bachelor of Arts program.

She has chosen a three-year degree with a focus on international relations and political economy.

The Princess will be studying full-time and reside in a student residence on campus. Her Royal Highness looks forward to dedicating herself to her studies in the years to come.

The princess finished her military service in April this year. I think it will be good for her to be able to study in a country where she is less likely to get too much media attention and she will thus be able to lead a "normal life" for some time. But obviously, as among others fellow historian Trond Norén Isaksen has pointed out in media and on his Facebook account, her decision to study abroad, and in a country as far away as Australia, means that her number of public engagements will be very limited for quite some time, which will be a challenge to the royal house, which is under-staffed due to age and health issues and due to Princess Märtha Louise being out of the picture. We don't know yet what plans Prince Sverre Magnus has for the near future, but one can only hope that he will step up, even though it has never been the plan that he should have a central role in the future.

Norway: Queen Sonja discharged from hospital

The Royal Court announced at noon today that Queen Sonja had been discharged from hospital and would be on sick leave for the rest of the week. According to the court the medical examination showed that the queen's health situation had been normalised.

The queen was admitted to the National Hospital (Rikshospitalet) yesterday after experiencing shortness of breath/heavy breathing. She was transported by air ambulance from the Princes' Cottage (Prinsehytta, by the court called The Royal Mountain Chalet in English) in Sikkilsdalen. The cottage is is a rather remote place in the mountains, so the air ambulance was obviusly the best way of getting her quickly to hospital. The king and queen had spent the Easter vacation in Sikkilsdalen. 

Genealogen nr. 2, 2024

Jeg har kommet litt på etterskudd i bloggingen om genealogiske tidsskrifter m.m. Jeg får skylde på slektsbokboblen jeg har vært inne i det siste året – og som jeg nok vil være inne i de nærmeste årene, da jeg ikke tror slektsboken jeg jobber med vil komme ut før i 2028 eller så. Jeg må med andre ord bli flinkere til å sette av tid til blogging og andre oppgaver slik at det ikke tar for lang tid å skrive kommentarartikler etter at tidsskriftet har kommet i postkassen, og dessuten sette av tid til å skrive artikler om andre emner slik at det ikke blir for store mellomrom mellom mine publiserte arbeider. Jeg fikk dessverre ingen artikler på trykk i 2024, men jeg leverte en artikkel til Norsk Heraldisk Forenings Våpenbrevet, og den er forhåpentligvis ikke så altfor langt unna.

Hvis jeg hadde fulgt kronologien skulle jeg først ha skrevet om Royalty Digest Quarterly (RDQ) nr. 3, 2024, men den utgaven ble forlagt, så jeg har ennå ikke fått lest den helt ferdig ennå. Jeg tar derfor Genealogen i dag, så får RDQ, Gjallarhorn og Tjukke Slekta komme senere.

Genealogen nr. 2, 2024 kom i postkassen i november en gang. Jeg har som sagt ingen bidrag denne gangen, bortsett fra at jeg førte protokollen fra årsmøtet i mai 2024, og den står på trykk på sidene 78 til 78. Her burde vel tradisjonen tro en skannet versjon med signaturene ha vært tatt inn i stedet for originalen. Ellers så hadde jeg ansvaret for korrekturlesingen av de fleste artiklene, men ikke alt fikk jeg gjennomgått på forhånd. På siste innbrettside er for eksempel ikke styreoversikten oppdatert etter årsmøtet. Det finnes vel verre feil enn dette, men det burde være mulig å ha en huskeliste som man fulgte ved hver utgivelse slik at unødvendige feil som denne kunne lukes ut.

Innholdsfortegnelsen:

• David Widerberg Howden: Nye DNA-funn avkrefter påstander om Alexander Kiellands «ukjente sønn», s. 3–10.
• Jan H. Nordstrøm: Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903, s. 11–23.
• Ole Arild Vesthagen: Den eldste kjente slekten fra Kråbøl i Gausdal, s. 24–36.
• Jørn Middelborg: Slekter i Spangereid II: Stokke – en adelig setegård i Vest-Agder?, s. 27–44.
• Johs. Hansen Hammer: Del I: Hadde lensmann Peder Jørgensen (f. ca. 1823–d. ca. 1685) etterkommere?, s. 45–76.
• Protokoll fra årsmøtet onsdag 22. mai 2024, s. 77–78.
• Tore S. Falch: Åpent brev til styret i Norsk Slektshistorisk Forening. Om avvikling av foreningens bibliotek, s. 79–81.
• Styret: Svar fra Norsk Slektshistorisk Forening, s. 81–82.
• Styret: Foreningen flytter i 2025, s. 82.
• Jan Myhrvold: Skogfinner på Hadeland, s. 83–84.

Vanligvis er en utgave av Genealogen på 64 sider + omslag og innbrettsider. Det er med andre ord nok av lesestoff denne gangen, inkludert hele 5 forskningsartikler. Det åpnes sterkt med DNA-eksperten Howdens konklusjon om at forfatteren Alexander Lange Kielland umulig kunne ha vært far til Bernhard K. Aarre (1871–1937), slik blant andre Tor Obrestad har hevdet. Et såkalt DNA-bevis, som ble omtalt i Stavanger Aftenblad 9. november 2013, har blitt overtolket. Howden avslutter: «Slik DNA-resultatene ser ut nå, er det liten tvil om at ryktene om Alexanders farskap til Bernhard ikke kan stemme, og at både DNA-resultater og skriftlige kilder har blitt både misbrukt og overtolket av flere. Men flere undersøkelser og dykk i kildene er på vei, så kanskje er det flere rykter som kan avsløres? Det planlegges en artikkel til med fokus på større deler av slekten». Jeg går ikke i detalj her, den som vil vite mer om hvorfor Kielland ikke kan ha vært far til Bernhard må lese artikkelen selv. Det hadde vært interessant om Stavanger Aftenblad hadde fanget opp artikkelen og skrevet noe om det. For det bør avisen så absolutt.

Artikkelforfatteren Jan H. Nordstrøm presenteres ikke med en liten biografi på slutten som de andre artikkelforfatterne. Jeg vet altså ikke så mye om ham og ev. tidligere arbeider, men uansett er artikkelen Eierne av Svanøy birks herligheter 1741–1903 en god debut i Genealogen. Artikkelen handler om forretningsmannen og investoren Jan von der Velde (litt pussig, forresten, at navnet ikke var van der Velde, som høres mer hollandsk ut, men det er en annen sak), død 1755 i Bergen, som hadde etterlatt seg noen offentlige rettigheter i Sunnfjord som han hadde kjøpt av danskekongen. Rettighetene gikk under navnet «Svanøy birks herligheter». I testamentet hadde ha bestemt at bare etterkommere kunne eie andeler i rettigheten. Etter 1814 ble rettighetene etter hvert opphevet eller kjøpt tilbake av staten, og i 1903 ble de siste rettighetene innløst. De etterkommerne som da var andelseiere fikk utbetalt til sammen over 63 000 kroner. Da hadde rettighetene gått i arv blant etterkommerne i fem generasjoner. Gjennomgangen av arvegangen gir altså en god slektsoversikt.

I forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2024) fikk Ole Arild Vesthagen på trykk en utmerket artikkel om Svend Stenersen Vålens foreldre. Artikkelen ryddet opp i feil i tidligere utgitte arbeider om Gausdal-slekten. Konklusjonen var at Stener Olsen var for ung til å ha vært far til Svend Stenersen, og forfatteren mente samtidig at faren må ha vært Stener Einersen, sønn av Einar Vålen. Denne gangen har Vesthagen bidratt med en ny artikkel om samme slektskrets, der han presenterer i fulltekst et dokument fra tidlig på 1800-tallet og som er en avskrift av en slektsoversikt skrevet i 1652 på Sønsteli i Gausdal. Dokumentet gir altså innsikt i de eldste slektsleddene på Kråbøl. Vi blir servert en kort skjematisk oversikt (ved bruk av en variant av d'Aboville-systemet) over de eldste slektsleddene på side 26.

I sin artikkelserie om slekter i Spangereid har Jørn Middelborg kommet til gården Stokke. Artikkelen handler blant annet om Asgaut Steinnes artikler i Ætt og Heim (1965) og Årsskrift for Agder Historielag (1964) der han argumenterer for sin hypotese om at Peder Claussøn Friis' farsslekt kanskje kom fra Stokke. Artikkelforfatteren har gransket dokumenter fra Stokkes gårdsarkiv i Statsarkivet i Kristiansand og har ikke funnet en eneste referanse til Friis «som på noen som helst måte kan tolkes som at Peder C. Friis var en del av familien på Stokke». Han konkluderer derfor med at Friis ikke var av Stokke-slekt.

Johs. Hansen Hammers artikkel er som Middelborg omfattende, grundig og godt kildebasert. Som svar på spørsmålet i artikkeltittelen om lensmannen på Skrova, Peder Jørgensen (f. ca. 1623, d. ca. 1685) hadde etterkommere velger jeg å sitere ingressen: «Høsten 2016 skrev Lars Østensen i Debattforumet på Digitalarkivet at lensmann i Skrova, Peder Jørgensen hadde hatt etterkommere. I min omtale av Peder i artikkelen om Skagstad-Lund-slekta fra Steigen skrev jeg «Etter det jeg kjenner til, var han uten livsarvinger». Opplysninger som ble lagt fram i debatten, sammen med andre opplysninger, gir et godt belegg for å hevde at Peder Jørgensen virkelig etterlot seg livsarvinger. Pga. de for tiden store begrensninger i kapasiteten til redaksjonen i NST, har jeg tilbudt Genealogen å publisere suppleringen, i stedet for NST, som ellers ville vært det naturlige valg for et supplement.» Forholdet mellom NST og Genealogen og hva som mer naturlig hørte hjemme hvor kommenterte jeg i forbindelse med forrige utgave av Genealogen. Det er kjedelig at foreningen fortsatt sliter med å få ut NST (i 2024 kom det kun én utgave, etter 2 1/2 års «pause»).

Norsk Slektshistorisk Forening sliter med økonomien – antallet medlemmer går stort sett ned år for år – og foreningen kan ikke lenger ta seg råd til å ha et så stort lokale med bibliotek som det nå har i Lørenskog. Til sommeren er foreningen på flyttefot igjen, denne gangen til Skedsmokorset. Jeg siterer fra protokollen: «I forbindelse med gjennomgangen av regnskapet holdt formannen en generell orientering om foreningens økonomiske tilstand. Det ble fremholdt at det ikke var økonomisk grunnlag for å beholde et så stort lokale og bibliotek pga. høy husleie og at man tok sikte på å finne nye og mindre lokaler. Man ønsket derfor å avhende størsteparten av boksamlingen og fortsette digitaliseringsarbeidet slik at kildesamlinger og utvalgte bøker kunne bli tilgjengelig for alle medlemmene. Det ble bemerket at spørsmålet om boksamlingen, som representerer store verdier, burde vært tatt opp som egen sak på årsmøtet slik at foreningen kunne ta stilling til det og gi styret ryggdekning for ev. avhending. Da årsmøtet ikke hadde fått forelagt spørsmålet om lokaler og boksamling som sak til behandling, besluttet årsmøtet å be styret om å gi en nærmere orientering om lokalene og boksamlingen i kommende periode.»

Bakgrunnen her var en e-post tidligere NSF-formann Tore S. Falch i januar 2024 hadde sendt til foreningen angående den planlagte avviklingen av biblioteket, der han hevdet at styret ikke hadde fullmakter fra medlemmene «til å foreta slike drastiske og irreversible skritt» og at «Boksamlingen utgjør en stor del av foreningens verdier, og dersom Styret ønsker å foreta seg noe med den, MÅ de ha ryggdekning fra medlemmene». Han foreslo at spørsmålet ble godt utredet og tatt opp som egen sak på årsmøtet. Dessverre fikk han ikke noe svar før årsmøtet, og hans ønske om biblioteket som egen sak på årsmøtet ble altså ikke etterkommet. Falch har fulgt opp dette i det åpne brevet, og foreningen har svart. Det er jo en diskusjon for seg om hvordan vedtektene skal tolkes med tanke på biblioteket, men jeg er ikke enig med styret i at boksamlingen ikke er en årsmøtesak. Rettere sagt, jeg tolker ikke vedtektene dithen at spørsmål om avviklingen av boksamlingen må årsmøtebehandles (§ 8 gjelder ved ev. avvikling av foreningen), men vedtektene gir ingen begrensninger i så måte heller. Jeg synes nok at styret kunne ha håndtert denne saken bedre. Biblioteket utgjør såpass store verdier at det burde vært behandlet på årsmøtet. Men konklusjonen ville uansett blitt, uansett hvor sårt det føles, at biblioteket må nedskaleres. Foreningen har ikke råd, og det er en dårlig prioritering av midlene at så få medlemmer har muligheten til å benytte det. Og det er få av disse igjen som faktisk bruker boksamlingen. Da er det bedre at foreningen fremover prioriterer digitaliseringsarbeidet til nytte for alle medlemmene uansett hvor de er bosatt.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Oppdatert 16. februar 2024 kl. 19:15 (liten feil i siste avsnitt).

Sweden: Princess Ines Marie Lilian Silvia, Duchess of Västerbotten

In the Council of State at Stockholm Palace yesterday, King Carl Gustaf announced that his granddaughter had received the names Ines Marie Lilian Silvia and had also been granted the dynastic title Duchess of Västerbotten:

10 February 2025

Princess Ines Marie Lilian Silvia, Duchess of Västerbotten

On Monday 10 February, a Council of State was held at the Royal Palace on the occasion of the birth of TRH Prince Carl Philip and Princess Sofia’s fourth child.

At the Council of State, HM The King informed the Government that the Princess, who is eigth in line to the Throne, will be named Ines Marie Lilian Silvia and known as Princess Ines.

Princess Ines has been granted the Duchy of Västerbotten.

In accordance with His Majesty The King’s decision of 7 October 2019 regarding changes in The Royal House, Princess Ines is a member of the Royal Family but not of The Royal House. The Princess will therefore not enjoy the style of Royal Highness.

There was some confusion at first, because the king pronounced the calling name Inse and also mixed up the order of the names. The announcement from the Royal Court soon put the confusion to rest. After the Te Deum (the thanksgiving service), a photo of the princess taken by her mother Princess Sofia was released by the court.

As I commented last Friday, it was difficult to guess what name the princess would get. Ines is a nice name, but it is not a common name in Sweden and certainly not in the Swedish royal family. Her other names are more traditional. Marie comes from Princess Sofia's mother Marie Britt, née Rotman. Prince Carl Philip's beloved great aunt Lilian was married to Prince Bertil of Sweden and Silvia is of course the name of Princess Ines' grandmother Queen Silvia. 

The last prince to carry the ducal title of Västerbotten was the king's father Prince Gustaf Adolf (1906–1947). 

The updated line of succession to the Swedish throne, now with the name of Princess Ines included:

1. HRH Crown Princess Victoria (b. 1977)
2. HRH Princess Estelle (b. 2012)
3. HRH Prince Oscar (b. 2016)
4. HRH Prince Carl Philip (b. 1979)
5. Prince Alexander (b. 2016)
6. Prince Gabriel (b. 2017)
7. Prince Julian (b. 2021)
8. Princess Ines (b. 2025)
9. HRH Princess Madeleine (b. 1982)
10. Princess Leonore (b. 2014)
11. Prince Nicolas (b. 2015)
12. Princess Adrienne (b. 2018)

Sweden: Council of State to take place on Monday 10 February 2025

The Council of State, in which the name and ducal title of the nwborn daughter of Prince Carl Philip and Princess Sofia will be announced, will take place on Monday 10 February 2025 at 11:15 a.m.

At 12:15 the same day there will be a Te Deum in the Royal Palace Church to mark the birth of the princess. At noon a salute of 21 shots will also be fired to mark the birth from the salute stations at Skeppsholmen in Stockholm, Boden, Härnösand, Karlskrona and Gothenburg.