21 August 2024

Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XLVII, hefte 2


Tidlig i august kom endelig en ny utgave av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i posten. Tidsskriftet har vært svært etterlengtet. Det har gått over 2 1/2 år siden forrige utgave, og det er svært kritikkverdig uansett årsak. Medlemmene har rett og slett ikke fått det de har betalt for. Så er det bare å håpe at redaktørene nå kan få tidsskriftet på rett spor igjen med regulære utgivelser. 

I «Fra redaksjonen» forteller redaktørene litt om årsakene til forsinkelsene, for deretter å fremheve at herværende utgave har 100 % kvinneandel blant forfatterne. Det kommer også litt NST-historikk om de første kvinnelige bidragsyterne til tidsskriftet. Første kvinne ut var for øvrig «frøken» Mathilde Ambjørnsen (1859–1955) som bidro med artikkelen «Hvem var krigsraad Wilhelm Falcks forældre» i NST bind 2, 1930, s. 174. Artikkelen var på kun en halv side, men hun bidro med flere artikler utover 30-tallet. Det var for øvrig en fin artikkel om henne i Tønsbergs Blad i anledning 95-årsdagen i 1954. Ambjørnsen kom opprinnelig fra Melsomvik i Stokke (dagens Sandefjord kommune), bodde flere år i Oslo, men flyttet til Tønsberg i 1943. Hun bør nok bli viet en egen biografisk artikkel i Slektshistoriewiki etter hvert.

NST bind 47 hefte 2 inneholder følgende artikler:
  • Vilborg Auður Ísleifsdóttir: «Otthe norske» og Det nye testamentet, s. 67–86.
  • Cecilie Simon: Offiserslekten Winther – dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, s. 87–144.
Jeg har ikke god nok oversikt over alt som er utgitt i NST tidligere til å si noe sikkert om hvor mange artikler som har omhandlet islandsk genealogi, men det må i hvert fall ha vært en stund siden. Jeg tillater meg å sitere prologen:
«I 1500-tallets historie har det alltid stått en stråleglans – til og med en religiløs glime – av ODD GOTTSKALKSSON († 1556) og hans oversettelse av Det nye testamentet til norrønt språk. Med denne bedriften ble Odd en avgjørende aktør i islandsk historie, ettersom kirken, landets mektigste utdanningsinstitusjon og forlegger, brukte dette språket og har siden banet veien for det som ble det offisielle språk på Island de siste århundrer. I denne artikkelen framsettes det verdslige spørsmål rundt formålet med denne oversettelsen og utgivelsen, fra hvilket miljø den kommer, hvem som kan ha finansiert den og hvem som var dens sannsynlige kjøpere.»
Vi får gjennom dette arbeidet servert genealogiske og personbiografiske detaljer (med forbindelser til Norge, selvsagt) og på side 82 er det også en oversiktstavle, «Biskopene på Hólar og Odd Gottskalksson», som bl.a. oppsummerer Odds norske slekt, og som er basert på forfatterens, Anton Espelands, Marko Lambergs og Jo Rune Ugulens arbeider.

Cecilie Simon bidro med en artikkel også i forrige utgave av NST. Denne gangen skriver hun om offiserslekten Winther. Det er flere Winther-slekter i Norge, og artikkelen omhandler slekten til Aalborg-fødte Lucas Jenssøn Winther (1691–1772), som kom til Norge som kaptein i Det akershusiske infanteriregiment i 1716. Vi blir underveis godt kjent med både Lucas og kona Anna Elisabeth Kock, barn og barnebarn, men også Winther-slekten i Ålborg er godt utredet, med detaljer om søsken, foreldre og besteforeldre og litt om oldeforeldrene, borgermester i Skagen, Niels Jensen (d. 1621/1624) og Karen Lauritsdatter Tversted, n. 1649–1661. Dette er så langt jeg kan se et solid stykke arbeid og en nokså «typisk» genealogisk NST-artikkel.

Jeg har bidratt med korrekturlesing og ser at det står igjen noen (i hvert fall for meg) irriterende småfeil i artikkelen om Odd Gottskalksson. Det skal være usagt om det er jeg som har oversett feilene og/eller om redaktørene har oversett noen av mine rettelser (jeg tar ikke bryderiet med å sjekke det jeg skannet og sendte av gårde). Uansett, det er bare å beklage. Jeg tror uansett ikke at feilene ødelegger lesegleden. Det var to fine artikler som jeg håper at NSTs lesere vil kose seg med, og så håper jeg å få tilsendt mer korrektur senere i høst.

Short English summary: This article covers issue 2, vol. XLVII (47), of Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, the bi-annual periodical of the Norwegian Genealogical Society.

20 August 2024

Royalty Digest Quarterly no. 2, 2024


The latest issue of Royalty Digest Quarterly - no. 2, 2024 – arrived in my mailbox on 4 July. It has been a busy summer, so I haven't much time to write a commentary until now.

The contents:
  • Olivier Defrance. A Life Without Tenderness. Princess Marie Louise of Bourbon-Parma II, pp. 1–10.
  • Martijn Arts: Sigismund and Charlotte Agnes of Prussia. From Palace to Nature, pp. 11–17.
  • Elisabeth Jane Timms: Losing Ludwig, pp. 18–28.
  • Bearn Bilker: The Princely House zu Wied – A Family Album, pp. 29–49.
  • Coryne Hall: Little-Known ROYALS. Prince Christian of Schaumburg-Lippe, pp. 50–52.
  • Stephen Bunford: The Pursuit of Pleasure - the Georgian Mistresses, pp. 53–62.
  • The World Wide Web of Royalty, p. 64.
The main cover photo is of Schloss Monrepos near Neuwied, one of the palaces of the Wied family, while the inserted photo is of  Princess (Fürstin) Marie, née Princess of  Nassau-Weilberg (1825–1902), who was married to Prince Hermann (1814–1836–1864). They were 4xgreat-grandparents of the current head, Prince Maximilian, b. 1999, if I have done my maths correctly.

Ted Rosvall opens his Editor's Corner this way: "The Duke of Sussex is now definitely "Persona non Grata" within the British Royal Family. This is hardly a secret and every new scandal seems to confirm it. Not to mention his easily hurt, spoiled and scheming duchess. Without being too harsh, one must probably conclude that their place in the cold is more than well deserved."

Well, we certainly agree that the ducal couple are "Persona non Grata". But I don't think it is fair to put all the  blame on them. The king, his brother and the media also have a share in my opinion, even if the couple has made the situation much worse by their TV interview, book publication etc. after moving to the States. It is all a very sad story ...

I feel that I have learned a lot about Princess Marie Louise of the Bulgarians, née Princess of Bourbon-Parma (1870–1899), wife of Prince Ferdinand (1861–1887–1918–1948) by reading Oliever Defrance's article, which was written with the collaboration of Joseph van Loon and Damien Bilteryst. What a sad marriage and what a selfish husband ...

Prince Sigismund (1896–1978), the second son of Prince Heinrich of Prussia (1862–1929) and a nephew of Emperor Wilhelm II, had an interesting life as a farmer in Guatemala and later in Costa Rica, together with his wife Princess Charlotte Agnes, née Princess of Saxe-Altenburg (1899–1989). I have read about them before, but it was a nice "return visit".

The article about king Ludwig II of Bavaria (1845–1886) by Elisabeth Jane Timms is based among others on the diary of Archduchess Marie Valerie (1868–1924), whose mother was Empress Elisabeth "Sissi" of Austria, née Duchess in Bavaria (1837–1898).

The main article of this issue is of course Bearn Bilker's Family Album of the House of Wied. The article follows the same pattern as previous family albums – a short introduction followed by a large collection of photos of various family members and then finally a genealogical table. Bilker could perhaps have mentioned Prince Wilhelm of Wied (1876–1945), who reigned as Prince (Mbret) of Albania for a short period in 1914, but at least it is mentioned in the genealogy (provided by Ted Rosvall, I gather?).

Prince Christian of Schaumburg-Lippe (1898–1974) was certainly not among the best-known members of royal Europe, and you would have to be very interested in royal history to know much about him these days. He was the son of Prince Friedrich (1868–1945), head of the Náchod branch, and Princess Louise of Denmark (1875–1906), the eldest daughter of Crown Prince, later King Frederik VIII) of Denmark (1843–1906–1912). Prince Christian, a first cousin of among others King Frederik IX of Denmark (1899–1947–1972) and King Olav V of Norway (1903–1957–1991), married his first cousin Princess Feodora of Denmark (1910–1975), eldest daughter of Prince Harald (1876–1949). Prince Christian and Princess Feodora's second son was the notorious Prince Waldemar (1940–2020), who caused so headlines of the years for the wrong reasons ...

When Stephen Bunford writes about "the Georgian Mistresses" he refers to the various Kings named George (of Hannover and the United Kingdom), but if you read the headline fast without thinking too much, you could easily wonder if the article was about mistresses from Georgia, and that would have made it more eccentric, wouldn't it?! Bunford doesn't hide the truth about King George IV: "[He] was an egotistical, romantic, dramatic, foolhardy, untruthful, narcistic, self-interested, self-absorbed sybarite." If you want to see the full list of George's over 70 known and alleged mistresses (and children) you should see Anthony Camp's website https://anthonyjcamp.com/pages/anthony-j-camp-nos-1-29.

Finally, the column The World Wide Web of Royalty this time brings you genealogical news of Hohenlohe-Öhringen, Lippe-Weissenfels, Schleswig-Holstein, Austria and Bavaria.

Information about Royalty Digest Quarterly can be found at its editor's website Royalbooks.se. See earlier presentations of RDQ here. See also its Facebook page

This article was last time updated on Tuesday 20 August 2024 at 21:20 (a link was corrected).

19 August 2024

Gjallarhorn nr. 74 (juni 2024)


Siste utgave av Gjallarhorn (nr. 74, juni 2024) kom som tittelbladet antyder ut i juni i år, men det har vært en travel sommer, så jeg har ikke fått så mye tid til blogging. Men nå skal jeg i hvert fall forsøke meg på flere artikler i nærmeste fremtid.

Det første som slår meg er tykkelsen på bladet. Sikkert ikke tykkere enn sist, men likevel, det er snakk om 68 A4-sider, og selv om man trekker fra forsiden og baksiden samt innholdsfortegnelse og lagsinformasjon på side 3, er det fortsatt mange sider med genealogiske artikler og medlemsstoff. Her er det valuta for pengene. Medlemskontingent for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag, som sammen utgir medlemsbladet, er på hhv. kr 350 og kr 300. Akkurat denne forskjellen er kanskje litt pussig, men det er jo snakk om to selvstendige slektshistoriske foreninger, og det kan godt hende at utgiftene til slektssenteret på Nauen krever et større budsjett enn for Buskerud. Men akkurat dette har jeg ikke nok kunnskap om.

Uansett, her er innholdsfortegnelsen:
  • Svein Åge Wærhaug-MathisenLeder, s. 2.
  • Siri Lind Johannessen: Ole Christian Olsen Nauen 1939–2024 [nekrolog], s. 4.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Ikke ødelegg eller kast bildene deres, s. 5.
  • Kristina H. Fonn. Tuberkulose – før og nå, s. 6–13.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Davidsen Rakkevikens slekt, s. 14–21.
  • Torgrim Redalen: Sommerhilsen fra Leder i Buskerud Slektshistorielag, s. 21.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Slekten Teesen – Theesen – Tesen – Thesen – Teisen – Theisen, s. 22–31.
    • Slekten Krog i Borre, s. 29–31 [underoverskrift til ovennevnte]
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32–48.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Navnet Jeppe, men ikke på Bjerget, s. 50–51.
  • Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Slekten Brath/Bratt/Bradt/Bratte fra Kongsberg, s. 51–52.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Jon og Ingri på Skog i Våle, bl.a. besteforeldre til Arne Eik og Jørgen Røre i Borre og Jon Bruserød i Nykirke, s. 53–55.
  • Tove Andresen: Peder Amundsen Teye (1786–1839. Historie eller bog om mig selv, s. 56–57.
  • Tove Andresen: Vanlig slektsforskning og DNA-slektsforskning er en god kombinasjon, s. 58–59.
  • Buskerud Slektshistorielag. Årsberetning for 2023, s. 60–61.
  • Buskerud Slektshistorielag. Referat/protokoll – Årsmøte 14.02.2024 Strømsfjerdingen, s. 61
  • Buskerud Slektshistorielag. Protokoll – Ekstraordinært årsmøte 10.04.2024 Strømsfjerdingen, s. 62.
  • Årsberetning for Vestfold Slektshistorielag, s. 63.
  • Protokoll fra årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 64.
  • Møtereferater [Vestfold Slektshistorielag], s. 65–67.
Ole Christian Olsen Nauen, som døde 24. mai 2024, representerte femte generasjon i ledelsen av familiebedriften Olsen Nauen Klokkestøperi AS. Samtidig utviklet han gårdsanlegget og landbruket på Nauen videre. Det er nettopp på Nauen gård hvor Vestfold Slektshistorielags slektssenter holder til. Han mente at «dette hadde vært et meget vellykket etablissement for begge parter».

Torbjørn Steen-Karlsen har som vanlig vært en særdeles produktiv bidragsyter til bladet, denne gangen kan han skilte med hele  6 artikler. Felles for de fleste artiklene er at de dekker slektshistorie fra 1600- og 1700-tallet, og dermed vil bidragene være til god hjelp for de som ikke klarer å ta slekten lenger tilbake enn begynnelsen av 1800-tallet. Jeg har i flere kommentarartikler tidligere påpekt at slektsoversiktene kunne være litt bedre organisert slik at man lettere kunne følge generasjonene. Dette har Torbjørn sagt seg uenig i, men det er vel en uenighet vi begge kan leve med. En del kilder, som for eksempel pantebøker og skifteprotokoller er nevnt, men kirkebøker etc. listes så å si aldri opp blant kildene. Dette har jeg også påpekt tidligere. Hvilke kirkebøker det dreier seg om er for så vidt ikke vanskelig å utrede, men de burde uansett ha vært listet opp slik at leserne lettere kan etterprøve opplysningene. Når det er sagt – du verden for et verdifullt arbeid Torbjørn legger ned! 

I artikkelen om Isak Davidsen Rakkeviken er utgangspunktet David Rakkevik (n. ca. 1620–1645). Her møter vi slektsnavn som Zimmerstrøm, Juel, Schaar, Mørch, Album, Kirsebom mfl. Når det gjelder sistnevnte, så står det at Kirsten Isaksdatter (Vogn)  (1740–1773) og Thomas Jensen Kirsebom (døpt 1741) ikke hadde barn. Men i Kielland, Axel. Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents, Kristiania: Jacob Dybwad, 1897, s. 201 står det faktisk at paret hadde datteren Inger Johanne, døpt i Tønsberg 16. november 1772. Det må legges til at Kielland tillegger Kirsten farsnavnet Jacobsdatter og ikke Isaksdatter. Kirkeboken bekrefter dåpen, men også at Isaksdatter er korrekt. Det virker kanskje urettferdig å trekke frem én mangel som dette når så mye annet åpenbart er på plass, men jeg gjør det for å minne om at litteratursøk kan hjelpe til med å tette igjen hull som dette når man  jobber med en slektsartikkel og dermed gjøre den enda bedre. Uansett så er artikkelen der Kirsten Isaksdatter opptrer svært nyttig for meg, da jeg nå har kunnet rette opp Slektshistoriewiki-artikkelen om Kirsebom-slekten. Det må her legges til at Kirsebom-artikkelen er veldig uferdig – i prosjektbeskrivelsen står det per dags dato at «Slektsoversikten tar utgangspunkt i Axel Kiellands slektsbøker Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier fra 1878 og Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents fra 1897 og må derfor leses med et kritisk blikk. Tanken er, som med flere andre slektsoversikter i Slektshistoriewiki, at oversikten skal bygges ut med henvisninger til primær- og sekundærkilder og føres frem til siste generasjon før vår tid.»

Utgangspunktet for Teisen-slekten (og mange andre stavemåter) er en Tees Lauridsen, begravet ca. 1654/55 fra St. Laurenti kirkesogn i Tønsberg. Også her støter man på mange interessante adressenavn og slektsnavn, deriblant Krog, Duus, von Rothe, Bull, Wessel mfl.

Innledningen til artkikkelen Torp-Stålerød i Andebu del 1, s. 32, er litt festlig. Steen-Karlsen skriver at han har forsøkt å bevise sammenhengen mellom middelalderens kilder og 1600-tallet og skriver videre:
«Are Gustavsen har allerede behandlet denne slekts kretsen [sic!], både med tanke på Andebugrenen og grenen som går til Sande gjennom Gjest Sebjørnson.[1] Jeg har sakset en del stoff derfra av praktiske grunner. Hans artikkel er utfyllende og har mange spennende vinklinger. Dog har jeg gått bort fra Ares mulige forklaring på hvem stamfaren Sebjørn var, og foreslått en annen kandidat. Mye i artikkelen min er sannsynliggjort innenfor den grad av mulig løsning jeg kan finne, og videre forskning vil vise om jeg hadde rett eller om flere versjoner finnes. Noen reagerer kanskje, men jeg har tatt meg den historiske frihet og bruke det gamle navnet på Ødegården, der det står i kirkeboka som var Kuken/Kucken/Kugen/kuggen.[2] Det er historisk riktig og har ikke noe å gjøre med de assosiasjoner vi får. Kan kirkeboka skrive det, så kan jeg. Uansett finnes Pisserød både i Andebu og Ramnes. Tidligere bygdebokforfattere har elegant valgt det vekk.»
Jeg overlater ellers til andre å vurdere Steen-Karlsens hypoteser.

Wærhaug-Mathisens slektsartikler omhandler gruvearbeiderslekten Bratt (Brath/Bradt/Bratte) fra Kongsberg, der utgangspunktet er Lars Brath født ca. 1647. Navnet går igjen både i agnatiske og kognatiske linjer. Det står i artikkelen at han «[k]an ha ryddet gården Bratt som ligger mellom Saggrenda og Meheia under gården Hedenstad i Hedenstad sogn.»

Tove Andresens artikkel omhandler utgivelsen Peder Amundsen Teye: Historie eller Bog om mig selv : dagboksopptegnelser og erindringer om livet som lærer og klokker i Fiskum og Vestfossen 1786-1819, utgitt i serien «Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt» ved Nasjonalbiblioteket i 2021.

Alt i alt er det mye verdifullt lesestoff i denne utgaven! Det er bare å melde seg inn i et av slektshistorielagene eller finne veien til nærmeste bibliotek.

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).