Gjallarhorn nr. 73, desember 2023, kom i posten rett før jul 2023, og nå nærmer jeg meg endelig slutten av tidsskrifter mottatt i fjor og som jeg har planlagt å skrive en kommentar til. Gjallarhorn – tidsskriftet for amatørgenealoger i alle aldre, er felles medlemsblad for både Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. Ettersom jeg har røtter i begge fylker passer det jo godt for meg med et felles tidsskrift. Hvis du lurer på hva som er avbildet på forsiden, så fortelles det på side 3 at bildet er av Lives gravsten, som lenge lå foran hovedinngangen til Efteløt kirke som dørhelle. Samme bilde er avbildet på side 40 i forbindelse med Torbjørn Steen-Karlsens artikkel Gunnes i Sandsvær, og den Live det er snakk om er Live Nilsdatter Skjerven, d. 1661, g1. Halvor Gunnes, g2. Laurits Nielsen Karth, d. 1664, sogneprest til Sandsvær 1642–1664. For øvrig ble gravstenen flyttet inn i kirken i 1905. For ordens skyld, Efteløt kirke fra ca. 1184 ligger i (Ytre) Sandsvær, nå en del av Kongsberg kommune.
Innholdsfortegnelse:
- Innkalling til årsmøte i Vestfold Slektshistorielag, s. 4.
- Innkalling til årsmøte i Buskerud Slektshistorielag, s. 4.
- Svein-Åge Wærhaug-Mathisen: Minneord Gerd Norma Berntsen 18.5.1936 - 19.10.2023, s. 5.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Isak Abrahamsen Nor(d)mand, s. 6–8.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Anund Østensson og Steinor Torsteinsdotter Kimestads etterslekt i Vestfold, s. 8–37.
- Tor Gervin: Lensmannsgården Fagertun, Nøtterøys flotte bygdetun, s. 37–38.
- Torbjørn Steen-Karlsen: Gunnes i Sandsvær, s. 39–45.
- Ketil Firing Hanssen: Opphavet til Salomon Jonsen Nes, s. 46–48.
- Amund Gulsvik: Gårds- og bygdehistorie i Lunder på Ringerike, s. 49.
- Utnevnelse til æresmedlemmer i Buskerud Slektshistorielag, s. 50.
- Referater fra medlemsmøter Buskerud slektshistorielag. Referat fra arrangementer som Buskerud Slektshistorielag har deltatt på, stått som arrangør av høsten 2023, s. 51.
- Eli Ulriksen: Referater fra medlemsmøter Vestfold Slektshistorielag, s, 52-54.
- Eli Ulriksen: Begravelse, jordfestelse, jordpåkastelse - litt om bruk av begrepene, s. 55.
Det er med andre ord et fullpakket blad med både genealogiske artikler, foreningsstoff og annet. Jeg fokuserer som vanlig på de genealogiske artiklene. Den produktive Torbjørn Steen-Karlsen bidrar med tre artikler i dette tidsskriftet. Sjømannen Isak Abrahamsen Nor(d(mand var født i Eiker ca. 1685 og døde i Tønsberg i 1706. I artikkelen får vi først en oversikt over barna i første ekteskap og deretter en oversikt over moren Cathrines Trebsdorf/Trebsdorph-slekt med dennes barn og barnebarn (minus Isaks, som allerede er opplistet innledningsvis) og deretter følger onkelen (?) Hans Ernst Trebsdorph og dennes barn og noen barnebarn og oldebarn. Med forbehold om at jeg har forstått alt riktig. Vi møter på slekts-/adressenavn som Coldevin (Coldevej), Waager, Melcher og Køhler.
Den største artikkelen denne gangen omhandler Kimestad i Vestfold. Gården ligger i dagens Horten kommune like vest for Bakkenteigen, der dagens Universitetet i Sørøst-Norge ligger. Steen-Karlsen forteller at han ved besøk i Riksarkivet i 1999 ble gjort oppmerksom på at det fantes mange dokumenter om Kimestad, og «Ved gjennomgang av denne diplomsamlingen begynte en slekt å tre fram fra det ukjente og det kan bevises at i hvert fall satt samme slekta på gården fra 1575 fram til 1700, og det var grener flere steder i Vestfold. Det er svært gledelig at det endelig er kommet en artikkel med utgangspunkt i dette materialet etter så mange år. Som forfatteren selv skriver så tar han for seg alle eierne og brukerne av Kimestad fra 1503 til etter 1700, presenterer hvem de var og hvor de hørte hjemme, og hvordan slekten fra Gyltesø i Sande giftet seg inn. Han skriver videre: "Godsovergangene ved minst to, kanskje tre arveganger og etterkommere gjennom 1600-tallet og ut på 1700-tallet, der de kan knyttes til bestående bygdebokslitteratur. Og salget av Kimestad ut av slekta. Jeg vil bevise og sansynliggjøre [sic] at det finnes etterkommere flere steder i Vestfold. Likeså en mulig forbindelse bakover på gården Kvån Søndre som kan gå via Steinor Torsteinsdotter.» Som jeg ofte skriver i forbindelse med disse slektsartiklene - klarer man selv å komme tilbake til de personene som er omtalt i artikkelen, kan man få mye gratishjelp til å komme seg enda lenger bakover, kanskje helt tilbake til 1500-tallet. Artikkelen tar leseren blant annet til Tjølling, så det er jo ikke umulig at jeg kan koble meg på jeg også. Men da må jeg få gjort noe seriøst med forskningen på egne aner først.
Artikkelen Gunnes i Sandsvær tar utgangspunkt i Halvor Olsen Gunnes, nevnt 1575, skifte 27. februar 1634. Vi får en oversikt over barna i Halvors to ekteskap og etterkommere, til dels til et stykke ut på 1700-tallet. Det er en del interessante slektskoblinger her, blant annet til presteslekten Friis.
Ketil Firing Hanssens artikkel Opphavet til Salomon Jonsen Nes (1735–1822) er god på flere måter. Ikke bare bringer han ny viten om Salomon Jonsens bakgrunn i Gausdal, men han viser også hvordan han søker i Digitalarkivet og FamilySearch for å komme frem til resultatet. Svært metodisk og lærerikt. For ordens skyld, losoldermannen Salomon Jonsen satte spor etter seg i Borre, Slagen og Nøtterøy, han hadde 13 barn og har sikkert mer enn tusen etterkommere i dag. Ifølge Hanssen er han omtalt i flere tidligere utgaver av Gjallarhorn, senest i nr. 69, desember 2021.
Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).
.jpg)
