7 January 2024

Genealogen nr. 2, 2023


Siste utgave av Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), kom i posten en gang i slutten av november 2023, men jeg har ikke hatt så mange anledninger til å skrive om utgaven før nå. Jeg har rett og slett kommet på etterskudd med mine tidsskriftspresentasjoner (en særdeles hektisk høst i Lovdata samt diverse genealogiprosjekter får ta skylden), så egentlig burde Tjukke Slekta (medlemsbladet til Sør-Østerdal Slektshistorielag) fra 2023, og Royalty Digest Quarterly nr. 3, 2023 komme først, men ettersom det er NSF jeg jo er mest aktiv i –
 som redaktør i Slektshistoriewiki (for tiden tatt ned på grunn av sørverbytte og diverse oppdateringer), korrekturleser for og bidragsyter til Genealogen og korrekturleser for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift – føles det mest naturlig å ta Genealogen først, så får vi se om jeg får tatt igjen etterslepet i løpet av januar måned. Det å blogge skal uansett ikke føles som en tvangstrøye, jeg skriver når jeg har lyst og har tid og overskudd.

Hvis noen lurer så er bildet av Konsmo i Audnedal i dagens Lyngdal kommune. Originalen finnes på Wikimedia Commons «Kommunesenteret Konsmo i Audnedal kommune i 1966. Bakerst i bildet Konsmo kirke fra 1802. Til høyre for den røde låven foran kirken står i dag Konsmo bedehus».

Innholdsfortegnelse:

  • Lisbeth Løchen: Bruk av segl og bumerker i slektsforskning: 1500–1700-tallet i Råde, s. 5–28.
  • Lars Løberg: Bjarne Hollunds (mis-)bruk av kildene, s. 29–32.
  • Per Otto Ask: Maren Larsdatter Sagen, s. 33–35.
  • Jørn Middelborg: Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere., s. 36–55.
  • NYHET: Norsk Slektshistorisk forening legger om fra et fysisk til et digitalt bibliotek, s. 56.
  • Foreningen fyller snart 100 år, s. 57.
  • Samlivet i middelalderen, s. 58–60.
  • Dag Trygsland Hoelseth: Solid slektsbok om Skågset i Frosta, bokanmeldelse av Skogseth, Arvid. Slekta fra Skågset i Frosta, Steinkjer: [Privat], s. 61.
  • Rune Nedrud: Viktig bok for de som har slekt i Jemtland i norsketiden, bokanmeldelse av Hansson, Georg/Holm, Olof. Gårdar och arrenden. Jämtlands och Härjedalens bygsellängder 1601-1645, Jämtlands läns fornskriftsällskap, 2023, s. 62.
  • Protokoll fra Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 23. mai 2023, s. 63–64.
I tillegg inneholder bladet redaktør Rune Nedruds lederartikkel s. 3–4 og en arrangementskalender på side 2. Her inviteres det blant annet til foreningens tradisjonsrike Genea-LAN (LAN-party for slektsforskere), som i 2024 går av stabelen den siste helgen i januar (27.–28. januar). 

I denne utgaven har jeg foruten ovennevnte bokanmeldelse bidratt med korrektur på brorparten av artiklene (men ikke alle). Dessuten var jeg som vanlig protokollfører på årsmøtet i mai 2023.

Jeg kommenterer bare et utvalg av artiklene denne gangen. Bjarne Hollunds artikkelserie om mulige  Benkestokker i Hordaland i stod på trykk i Genealogen (nr. 2/2020 og nr. 1 og 2/2021) og har fått nokså hard medfart i den etterfølgende diskusjonen, noe jeg oppsummerte i forrige utgave av Genealogen (nr. 1, 2023). Da skrev jeg etter Hollunds sluttkommentar: «Det gjenstår å se om Løberg og Setsaas føler seg fristet til å svare enda en gang, eller om de føler de har sagt det som bør sies i debatten.» Så har Lars Løberg levert nok et bidrag til debatten, denne gangen var det kanskje i krasseste laget. Ja, debatt skal vi ha, og kritikk må alle forfattere tåle, men nå føler jeg at selv om Løberg forsøker å ta ballen og ikke mannen, kakker han Hollund unødvendig ofte på leggen. Hollund har da også kommentert dette i Facebook-gruppen Norsk Slektshistorisk Forenings Forum 29. november 2023. Hollund ble for øvrig invitert til å gi et tilsvar på hjemmesiden genealogi.no, men jeg kan ikke se at han har gjort det ennå. Så får vi se om det dukker opp et tilsvar i neste utgave av Genealogen eller ikke. Jeg håper at debatten legges død nå, jeg kan ikke se at de involverte har så mye mer å legge til. De som har lest artiklene og satt seg inn i den etterfølgende debatten har vel for lengst konkludert.

Per Otto Ask skriver om sin oldemor Maren Larsdatter Sagen. Ettersom artikkelens tittel var litt snau så kan jeg jo legge til at Maren var født 24. desember 1844 på småbruket Ner-Sagen i Sørum, som ble besvangret under etter opphold i Kristiania og ble reddet fra skammen det var å få et barn utenfor ekteskap ved å gifte seg med en Lars Larsen Torgunrud fra Skedsmo, f. 1839. Han var altså ikke far til sønnen Ludvig som ble født senhøstes 1870. Maren og Lars fikk 8 barn sammen, deriblant forfatterens bestefar Martin. Forfatteren gjør kort rede for historien videre. Maren døde på Mellom Asak i Skedsmo i 1903.

Min kones farsslekt stammer fra Spangereid i Lindesnes kommune, og jeg har forsket en del på slekten hennes, så Jørn Middelborgs artikkel Nils Ånonsson og Siri Hesteland, Spangereid, Vest-Agder og deres etterkommere er absolutt av interesse for egen del. Spørsmålet er jo som alltid om slektskretsen som beskrives kan kobles til fruens aner bare jeg kommer langt nok tilbake i egen forskning. Middelborg skriver: «Jeg har tatt utgangspunkt i arveoppgjøret som er beskrevet i Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 hvor Nils er nevnt, og arvesaken som foregikk i 1663 er beskrevet basert på et skiftebrev etter Nils og Siri fra 1604, som nok er tapt. De viktigste kildene jeg har brukt har vært Agderkilder: Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, manntall, skattelister, tingbøker, skifter og bygdebøker.» Middelborgs artikkel viser etterkommere i 2–4 generasjoner etter Nils og Siri. Det er så langt jeg kan se en solid artikkel som vil være av interesse for mange med røtter i området.

NSFs fysiske bibliotek vil etter hvert bli avviklet, fortelles det på side 56. Biblioteket er kostbart å drifte, og ettersom foreningen er landsdekkende er det bare et begrenset antall medlemmer som har adgang til det. Jeg har forståelse for avgjørelsen, selv om det føles sårt. Jeg elsker dette biblioteket og er vel blant dagens medlemmer som bruker det mest. Men det er en tid for alt. Digitaliseringsarbeidet har pågått i flere år og en god del av materialet vil altså bli tilgjengelig digitalt, til glede for alle medlemmene landet over. Dette vil forhåpentligvis føre til flere medlemmer også, for en del av materialet er som det står «helt unikt».

I 2026 fyller foreningen 100 år, så det kommer nok en del artikler i anledning jubileet i forestående utgaver. Herværende artikkel inneholder et utklipp av byåsjef Henrik Beers artikkel om foreningen fra Aftenpostens aftenutgave 17. desember 1926.

Det står for øvrig ikke oppført noen forfatter til artikkelen Samlivet i middelalderen, men jeg mistenker at det er redaktøren som står bak. 

Jeg har lest mange slektsbøker opp gjennom årene – noen gode og andre mindre gode. Arvid Skogseths slektsbok kommer utvilsomt i den første kategorien. Den var en fryd å lese og som jeg skriver avslutningsvis i anmeldelsen, «Kort oppsummert så har Skogseth levert et solid og forbilledlig tilskudd til slektslitteraturen.», selvsagt først og fremst for de med tilknytning til Frosta.

Short English summary: The article covers the latest issue of Genealogen, the bi-annual newsletter of the Norwegian Genealogical Society. 

Sist oppdatert søndag 12. mai 2024 kl. 21:10 (tyrkleif rettet opp i siste avsnitt om Skogseths slektsbok).

4 January 2024

Denmark: Agenda of Accession Day announced

The Danish Royal Court announced today the agenda of 14 January 2024 when Queen Margrethe II will abdicate the throne and be succeeded by her eldest son, Crown Prince Frederik.

Yesterday we were informed that Crown Prince Frederik will succeed to the throne as King Frederik X the very second the queen has signed the declaration of abdication in the Council of State.

According to today's press release, the Council of State will take place at Christiansborg Palace on 2 p.m. on Sunday 14 January 2024. The proclamation of King Frederik X from the balcony at Christiansborg Palace will take place at 3 p.m., while the transfer of the royal banners from Christian IX's Palace to Frederik VIII's Palace at Amalienborg will start at 5 p.m. Christian IX's Palace is used as Queen Margrethe II's winter residence, while Frederik VIII's Palace is the current Crown Prince couple's private residence.

It goes without saying that it will be the first time a Danish monarch is being proclaimed by a female prime minister. Mette Frederiksen, who has served as Prime Minister since 2019, is the second female Prime Minister of Denmark, the first was Helle Thorning-Schmidt from 2011 to 2015. When Margrethe II was proclaimed as Denmark's new monarch on 14 January 1972, Jens Otto Krag was the prime minister.

When Queen Margrethe II abdicates the throne it also means that all the monarchs of Europe will be male, something we have not experienced since King William IV's of the United Kingdom's death in 1837. But as you all know, the future of monarchical Europe will have a great female influence, as Belgium, the Netherlands, Spain and Sweden all have female heir apparents, while Norway's Princess Ingrid Alexandra is 2nd in line. And of course the second in line to the Swedish throne is Princess Estelle, the eldest daughter of Crown Princess Victoria.

Correction: Obviously I didn't look into the question of when we last time experienced that Europe had no female sovereigns thoroughly enough. The correct answer seems to be 25 February 1730, the day before Empress Anna of Russia's accession. Se the blog The Genealogy Corner 15 January 2024 for more details.

Updated on 31 January 2024 at 08:50 (correction paragraph added).

3 January 2024

Denmark: Background on succession to the throne

When the Danish Royal Court in the early evening of 31 December 2023 announced that Queen Margrethe II had decided to abdicate on 14 January 2024, it promised that it's website www.kongehuset.dk was going to «be updated regularly with information regarding the succession of the throne». Since then four articles/press statements have been published, and I made links to three of them in my article on Queen Margrethe's abdication plans yesterday.

Today, 3 January 2024, the Danish Royal court has published an article called «Background on succession to the throne», which addresses at least one of the questions I asked yesterday:

Background on succession to the throne

Since the 1600s, the Danish monarchy has been a so-called hereditary monarchy, in which the Crown is inherited upon the death of the sovereign.

The Act on Succession to the Throne of the Kingdom of Denmark from 1953 thus stipulates that the Danish throne is inherited within the descendants of Christian 10. and Queen Alexandrine.

Until 1953, only male descendants of the king were able to inherit the throne. That was changed in 1953, when, following a referendum, it was determined that female descendants should also be able to inherit the throne, but in such a way, however, that male descendants should have precedence.

It was the amendment of the rules for succession in 1953 that prepared the way for HM The Queen to be able to assume the throne after the death of her father, Frederik 9., on 14 January 1972.

With the most recent amendment of the Act of Succession in 2009, equality in the succession to the throne was implemented. This means that the throne is now inherited by the sovereign’s oldest child – regardless of gender.

In Denmark, the tradition up to the present has been that the succession to the throne takes place upon the death of the sovereign, as was the case most recently in 1972. In these instances, the succession occurs the moment the sovereign dies.

The upcoming succession to the throne will be different. This time, the succession will first take place during the meeting of the Council of State at the moment The Queen has signed a declaration of her abdication. 

HRH The Crown Prince will thus arrive at Christiansborg Palace as a crown prince and leave it as King. Likewise, HRH The Crown Princess will arrive as a crown princess and depart as Queen. HRH Prince Christian will leave Christiansborg Palace as Crown Prince (heir to the throne). 

Upon the succession to the throne, the new sovereign takes charge of all of the functions which, according to the constitution, are incumbent on the head of state.

From this article we learn that the relevant Danish authorities believe that the abdication will come into force during the meeting of the Council of State the very second the queen has signed a declaration of her abdication. I don't know enough about Danish constitutional law to oppose this view, but it would be interesting to know more about what the view is based on, legally speaking. To me it would be more logic if the said declaration of abdication came into force the second it was announced in Lovtidende (the Danish Legal Gazette) and/or added to the Protocol. Again, as I also wrote yesterday, I hope we are going to get more details on the legal procedure before the Council of State takes place.

2 January 2024

Denmark: Queen Margrethe II to abdicate on 14 January 2024

On Sunday 31 December 2023, Queen Margrethe II announced in her televised new year's speech that she had decided to abdicate on 14 January 2024.

The relevant part of the speech said:

Tonight, I would like to express a very special thank you. Thank you for the warmth and devotion which I and my family have received throughout many, many years. 

In two weeks time I have been Queen of Denmark for 52 years. Such an amount will leave its mark on anybody – also on me! The time takes its toll, and the number of “ailments” increases. One cannot undertake as much as one managed in the past. 

In February this year I underwent extensive back surgery. Everything went well, thanks to the competent health personnel, who took care of me. Inevitably, the operation gave cause to thoughts about the future – whether now would be an appropriate time to pass on the responsibility to the next generation. 

I have decided that now is the right time. On 14th January, 2024 – 52 years after I succeeded my beloved father – I will step down as Queen of Denmark. I will hand over the throne to my son Crown Prince Frederik. 

Tonight, I first and foremost would like to express my thanks. Thank you for the overwhelming warmth and support which I have received during all these years. Thank you to the changing governments with whom the collaboration always has been rewarding, and thank you to The Parliament, who have always vested their confidence in me. 

Thank you to the many, many people who on special occasions and in everyday life have embraced me and my family with kind words and thoughts, turning the years into a string of pearls. 

The support and assistance which I have received throughout the years, have been crucial to the success of my task. It is my hope that the new King and Queen will be met with the same trust and devotion which have fallen to my lot. 

They deserve it! Denmark deserves it!

The Royal Court followed by the issuing the following press statement:

Her Majesty the Queen has tonight, in her New Year's Address, announced that Her Majesty will step down as Queen of Denmark on 14th January, 2024 and will hand over the throne to HRH the Crown Prince. 

The Danish Royal Court’s website www.kongehuset.dk will be updated regularly with information regarding the succession of the throne.

On 1 January 2024 the court gave some historical details on the subject of abdication, and today we learned that there will be changes in the Royal House of Denmark's leadership in connection with the change of monarch. The current Chief of the Court of TRH The Crown Prince and The Crown Princess, Christian Schønau, will assume the position of Lord Chamberlain of The Royal House of Denmark on 14 January, replacing Kim Kristensen, who has served as Lord Chamberlain since 2021.

We were all very surprised by the abdication news, as the queen on several occasions in the past has ruled out the possibility. Her ailing health made her to change her mind. So on 14 January 2024, on the day 52 years since she succeeded to the throne of Denmark after the death of her father, King Frederik IX, Queen Margrethe II will formally abdicate and be succeeded by her eldest son, Crown Prince Frederik, b. 1968, who will reign under the name Frederik X. His wife, the current Crown Princess Mary, b. 1972, becomes Queen and Prince Christian, b. 2005, becomes Crown Prince. Queen Margrethe will after her abdication continue to be styled Majesty, cf. the press statement from the Prime Minister's Office and of the royal court, but will not be formally titled Her Majesty The Queen anylonger, but «only» HM Queen Margrethe.

The possibility to abdicate the throne, even if it is regulated in the Act of Succession section 6, is not a tradition in Denmark, and we have to go back to 1146 to find the last time someone voluntarily gave up the throne. King Erik III Lam, who decided to become a munk, was allegedly of poor health and died later the same year. Christian II (1481–1559) was deposed in 1523 and was thus the last monarch of Denmark not to have died while reigning.

We will surely learn more about how the abdication is carried out legally in due time. One thing is to announce your intention to abdicate, another is how this intention become law. The Act of Succession Section 6 only says that «The provisions of Sections 2-5 shall apply correspondingly in the case of the abdication of a King.» I gather that Queen Margrethe II in the Council of State on 14 January 2024 will give a written and signed declaration of abdication and that this will be added to the Protocol. While abdication has been unheard of in modern Denmark, we have examples of royal members who have renounced their rights to the throne – Prince Carl in 1905 when he became King of Norway, and Princess Anne-Marie when she was to marry King Constantine II of the Hellenes in 1964. Both renunciations were added to the Protocol. As far as I understand, this is the same protocol that is called «Slegt Register over Fødselen i den Kongelige Familie» («Family Register of the Birth in the Royal Family») and is regulated by royal resolution of 25 February 1779. I have never seen the text of this resolution though, so it is possible that also customary law applies. Again, we will surely get more details soon. 

5 November 2023

Serbia: Royal birth

The Office of Crown Prince Alexander of Serbia announced today the birth of Princess Marija, second child of Prince Philip and Princess Danica:

Belgrade, 5 November 2023 – TRH Crown Prince Alexander and Crown Princess Katherine announce with joy that the Royal Family of Serbia today gained a new member. HRH Princess Danica, the wife of HRH Hereditary Prince Philip, gave birth to daughter Marija, in Belgrade on 5 November at 12:31 PM.

“With great happiness and joy, the entire Royal family of Serbia has received the news that my son, HRH Hereditary Prince Philip, and daughter-in-law, HRH Princess Danica, have became the parents of a beautiful baby girl, Her Royal Highness Princess Marija, my granddaughter. 

Each childbirth brings joy but knowing that Karadjordjevics are again being born in our homeland, it is what brings special happiness to my heart. It is what I had dreamt of during the times of exile. With sincere congratulations and wishes to the parents for good health, I am sharing my great joy of becoming a proud grandfather once again!”, stated HRH Crown Prince Alexnader.

The mother and the baby are doing well. The parents, TRH Prince Philip and Princess Danica, and brother HRH Prince Stefan, warmly thank everyone for their congratulations.

Prince Philip and Princess Danica's eldest child, Prince Stefan, was born in Belgrade on 25 February 2018.

Updated on Wednesday 8 November 2023 at 09:40 (time of birth changed from AM to PM, the press release must have been changed since this blog article was published).


13 September 2023

Norway: Princess Märtha Louise and Durek Verrett to marry in August 2024

It was announced from Princess Märtha Louise of Norway's Instagram account today, 13 September 2023, that she and Durek Verrett will celebrate their wedding at Hotel Union in Geiranger on 31 August 2024.

Their engagement was announced on 7 June 2022.

The King and Queen of Norway as well as the Crown Prince couple have expressed their congratulations in a statement issued by the Royal Palace earlier today:

Congratulations

Her Highness Princess Märtha Louise and Mr Durek Verrett announced today that they will marry in August 2024. Their Majesties The King and Queen, and Their Royal Highnesses The Crown Prince and Crown Princess extend their congratulations.

13.09.2023

Greetings from The King and Queen

The Queen and I are delighted that Princess Märtha Louise and Durek Verrett have announced their wedding plans today. We are happy to include Durek Verret in our family and look forward to celebrating the big day with them. We wish Märtha and Durek all the best. 

Greetings from The Crown Prince and Crown Princess

We congratulate Princess Märtha and Durek Verrett on their wedding in August next year. We are happy for them and look forward to celebrating with them in Geiranger. We wish Märtha, Durek and the girls all the best for the future.


6 July 2023

Gjallarhorn nr. 72, juni 2023

 

Jeg mottok Gjallarhorn nr. 72, juni 2023, i posten for en liten stund siden og tenkte jeg som vanlig skulle skrive noen ord. Tidsskriftet er som det fremgår av forsiden felles medlemsblad for Vestfold Slektshistorielag, som jeg er medlem av, og Buskerud Slektshistorielag, som jeg kunne ha vært medlem av, ettersom jeg har røtter blant annet i Skoger (men nå var jo Skoger opprinnelig et herred i Vestfold ...) og i Modum.

Innholdsfortegnelse:

  • Protokoll fra årsmøtet i Vestfold Slektshistorielag den 8. februar 2023, s. 4.
  • Referat fra Medlemsmøter. Vestfold Slektshistorielag, s. 5–9.
  • Årsberetning for 2022 Buskerud slektshistorielag, s. 10–11.
  • Protokoll fra årsmøtet i Buskerud Slektshistorielag den 8. februar 2023, s. 12.
  • Referat fra Medlemsmøter. Buskerud slektshistorielag, s. 13.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Nes i Sandeherred & Mannsnavnet Timand, s. 14–24.
  • Torbjørn Steen-Karlsen: Vestre Nes i Sandeherred – Øvre Såtvedt i Sandsvær – Tarandrød i Andeby og Nordre Kverne i Arnadal, s. 24–36.
  • Ketil Firing-Hanssen: Etterkommere av David Sinclair, fogd i Buskerud og Eiker, s. 37–47.
  • Gro Hege Ødegård: Et tidsbilde fra barndom og oppvekst i Tønsberg-distriktet under og etter 2dre verdenskrig, s. 48–50.
  • Eli Ulriksen: En grav i Swakopmund, s. 51–57.
  • Erik Bjune: Hurum gårds- og slektshistorie utgitt i vinter, s. 58.
  • Et lite dykk i Vestfold slektsenters bibliotek, s. 59.
Den første artikkelen til Torbjørn Steen-Karlsen tar utgangspunkt i Østre Nes i Sandeherred (Sandar), og det heter innledningsvis at gården i 1590 ble satt til 9 pund smør, herav 1 1/2 pund for Oksås. Ved et forlik på gården 17. juni 1590 med Jens Brønnum «ble enken Live Nes og hennes (umyndige) barn tilkjent hele denne parten.» Deretter følger en avskrift av forliket hentet fra Sandeherreds prestearkiv. På s. 16 stilles det opp en slektsoversikt over Tor Østre Nes' barn med Live, nemlig e N.N. Torsdatter, som  hadde sønnen Timand og Rolf Jonsen Hørtvedt, og Live (Torsdatter?) n. 1653-1661, som hadde barna Sebjørn og Gryte. Mye av artikkelen omhandler etterslekten til denne Timand. Artikkelforfatteren påstår her at de fleste med navnet Timand på Østlandet har sitt navn fra denne Timand, deriblant mange i USA. Artikkelen handler mye om etterslekt i Sandsvær. Man finner noen av disse Timand'ene (er Timand en versjon av Tidemand, forresten?) i Høeg, Hans. Sandsvær-slekten Bjerknes Evju gjennom 600 år, Høvik, 1953.

Torbjørn Steen-Karlsens neste artikkel tar utgangspunkt i Vestre Nes i Sandeherred (Sandar), med slektslinjer til Øvre Såtvedt i Sandsvær, Tarandrød i Andebu og Nordre Kverne i Arnadal. Som vanlig er det 1600- og 1700-talls materiale Steen-Karlsen jobber med, og kommer man seg tilbake til slektene som han tar for seg kan man få litt ekstra hjelp på veien. I artikkelen kommer man for øvrig innom slekts-/tilnavnene Pestel (Pestell, Pestil) i Holmestrand og Nibe (Niibe).

Ketil Firing Hanssens artikkel omhandler David Sinclair, som var fogd over Buskerud fogderi fra rundt 1652 til 1663. Hanssen skriver: «David Sinclair oppgis å være 46 år gammel i 1665, og dermed født ca. 1619. Hans etterslekt er beskrevet av E.A. Thomle i Personalhistorisk Tidsskrift i 1893, men denne framstillingen er mangelfull. 130 år senere kommer altså en oppdatering, men siste ord er nok ennå ikke skrevet. Selv om denne artikkelen inneholder en omfattende oversikt over etterkommere i 3–4 generasjoner, er det nok mangler i barneflokkene og mangelfulle opplysninger om flere av etterkommerne.» Thomles artikkel fra 1893 het for øvrig «Hans Jenssøn Grønbechs Slægtebok» (Personalhistorisk Tidsskrift, 3. rekke, 2. bind, s. 277–279). Det er mange (eldre) artikler i Personalhistorisk Tidsskrift, Norsk Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som fortjener en ny gjennomgang og oppdatering, og Hanssen har gitt et verdifullt bidrag i så måte. Det er en del interessante navn i slektsoversikten, blant annet støter vi på slektsnavn som Finne, Faye, Blom, Moestue og Bjørn.

Det er positivt at tidsskriftet dekker flere tidsperioder og ikke bare omhandler rene slektsartikler, men også selvbiografisk stoff. Mange i min foreldres generasjon har vært flinke til å skrive ned minner som vil være av interesse også for andre enn den nærmeste slekts- og vennekretsen. Tidsbildet fra Tønsberg-distriktet under og etter 2. verdenskrig er Gro Hege Ødegårds bearbeidede manuskript ført i pennen av søsteren Tove Gunn Gulliksen (1942–2021). Vi kan være glade for at Tove fikk skrevet ned sine minner fra barndommen før hun så brått gikk bort i september 2021.

Artikkelen «En grav i Swakopmund» av Eli Ulriksen forteller historien til sjømannen og hvalfangeren  Alf Sverre Fredriksen (1883–1925), som var bestefar til artikkelforfatterens ektemann. Fredriksen døde av tyfoidfeber i Swakopmund i dagens Namibia. Ulriksen har gjort en solid innsats med å finne frem til informasjon om Fredriksen gjennom sjømannsruller, kontakt med museet i Swakopmund m.m., og det var en god avslutning på artikkelen å få vite at graven fortsatt eksisterer og at gravstenen er i god stand.

I våres ble endelig de to første bindene av Hurums gårds- og slektshistorie lansert. Dette er et prosjekt i Hurum historielag som har pågått i 17 år og med Torunn Haug, Svein Becken, Tale Eriksen, Håvard Kilhavn og Erik Bjune i redaksjonen. De to første bindene dekker 57 gårdsnumre i gamle Hurum kommune, mens det tredje bindet vil komme ut i løpet av 2024 og vil inneholde de eldste tettstedene (Rødtangen, Holmsbu, Verket/Bogen og Filtvet) samt utfyllende navne- og stedsregistre. Jeg gleder meg til å se nærmere på utgavene når jeg får anledning!

Short English summary: This article is about the latest issue of Gjallarhorn, the newsletter of Vestfold Slektshistorielag and Buskerud Slektshistorielag (Vestfold Genealogical Society and Buskerud Genealogical Society).